Leser denne nå, den skal være ferdig til ondag eller torsdag, ikke sikker. Jeg sliter med å lese den boken. Jeg sipper for annenhver side og nå måtte jeg bare legge den fra meg. Lille Eugene er akkurat begravet og Frankie og Malachay har lagt seg i sengen hans, Frankie lurer på om han er kald i kisten.
Hva pokker er vitsen med å ha slike bøker i pensum da? Nå får jeg ikke sove i natt, helt sikkert. :sur:
Uff ja, den er skrekkelig trist. Og det blir liksom bare verre og verre. Den eneste trøsten er jo at man vet det går relativt bra til slutt, i og med at den er selvbiografisk... Men ja, jeg slet også et stykke der... Vet ikke om jeg hadde fiksa det hvis jeg hadde lest den etter at jeg ble mamma selv. Når griner jeg jo av BarneTV... :flau:
Jeg har lest oppfølgerne også, han skriver på en åpen og engasjerende måte. Og etterhvert blir det litt humoristisk også.
Uff, ja. Jeg ser for meg de ungene stabbe rundt der, alltid sultne, drikkende på sukkervann, døende uten at de engang blir tatt til lege før det er altfor sent.
Det er noen år siden jeg leste den, men jeg husker også at den var forbløffende morsom til å være så trist og tragisk, så du får holde ut til de blir litt eldre, så blir det litt bedre. :)
Jeg kom over boka i en tråd her inne og det er sjelden en bok har grepet meg så mye som den! Det er helt utrolig at han kunne overleve. Jeg kan ikke skjønne annet enn at helsen han må ha vært påvirket av det.
Herlig bok! Både forferdelig og deilig. Både trist og morsom. Akkurat som livet selv. Sorry, sitron, den boka har du bare godt av lese, flott av den er på pensum. :) :misjonerer for bøker:
Hvis de var på linje med Angela's Ashes håper jeg du deler tittlene med meg. :D Jeg liker forresten slike grinebøker. En periode leste jeg ganske mange. Siste jeg leste var: Ingen ingensteds. Mener det var etter tips fra Skilpadda. Gråte, gråte, gråte.