Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Jeg vet at mange ikke liker at skolene går i kirken til jul. Her ser jeg at en del får fullstendig fnatt ved at det synges en muslimsk sang i barnehagen også. Går da ut fra at julekveldsvisa og dens lignende er en parallell til dette.
Jeg er litt nysgjerrig.
Hvorfor er det så dumt at det synges og feires litt id og jul og påske og sånt?
Jeg er ateist selv, men jeg synes ikke det er noe problem at ungene deltar i religionsundervisning. Det er helt greit med en årlig tur i kirka, det er nada problem å synge en salme eller en muslimsk sang (muslimsk salme? :gruble:). Jeg har fortalt mine barn bestandig at det er forskjellig hva man tror på. Noen tror at det finnes en Gud som er snill og ligner på julenissen. Noen tror at det finnes en slags snill kraft som de kaller Gud. Noen tror at kraften heller skal hete Allah, noen tror det ikke er noen kraft noe sted. Noen tror på jedier og noen på nissen. Og etterhvert som de vokser opp så vil de nok gjøre seg sine egne tanker og finne ut hva som kjennes mest riktig ut for dem.
Dermed mener jeg de er tilstrekkelig beskyttet mot den tross alt ganske lette indoktrinering som kommer gjennom skole og barnehage i 2009. (Ja, det hadde vært noe annet om en svovelpredikant hadde tordnet over dem fire timer hver dag.)
Så ser jeg at det dukker opp en sånn sak som jeg linker til i neste innlegg. Og lurer på hva som er saken? Er saken at det er en muslimsk sang og ikke en kristen? Er det like puk med kristne sanger? Hva er man redd for egentlig? At ungene skal kunne andre sanger enn oss? At de skal komme hjem og erklære seg konvertert? At de skal få en annen tro enn vi har selv? Skal de ikke være frie til å ta den troen de vil uansett?
Jeg syns iallefall at den godeste Amundsen overdriver voldsomt når han kaller dette snikislamifisering, men det er jo valgkamp og da gjelder det å holde Islam-faren varm for den delen av velgerskaren som mener at Norge hvert øyeblikk blir et muslimsk land hvis vi ikke hiver ut Mullah Krekar og gjengen.
Til det du spør om, som jeg egentlig ikke tror interesserer Amundsen noe større, så ville jeg helst sett at statskirken forsvant, at religionsundervisningen ikke lenger var forkynnende, at skoler og barnehager unngikk kirkebesøk og religiøse sanger og at vi kunne føre tradisjonene videre hjemme om vi ønsket.
Også tror jeg selvsagt ikke at barn blir kristne eller muslimske av å synge sanger, be bordbønn eller besøke religiøse bygninger. Det er flere faktorer som avgjør livssyn og det man får med hjemmefra er ofte avgjørende.
Personlig så ser jeg ikke problemet. MEN - det er sikkert fordi jeg har et avslappet forhold til religion, og har aldri følt at jeg eller mine barn har blitt utsatt for indoktrinering. MEN - jeg prøver å sette meg inn i andres ståsted. Hva om de som klager over dette, har et like anstrengt forhold til religion som jeg har til Herbalife, f.eks? Jeg hadde nemlig selv satt himmel og jord i bevegelse hadde poden kommet hjem og nynnet på en Herbalife-sang (noe jeg for øvrig inderlig håper ikke finnes :skremt: ). Nå virker det kanskje som jeg flåser, men jeg synes sammenligningen er relevant. Nå kan man jo stille seg de spørsmålene du stiller, smilefjes, om det rett og slett er redsel som ligger bak, at man er redd for at barna skal tro på noe man selv tar avstand fra. Det er godt mulig. Jeg er ikke redd for at barna mine skal bli kristne/muslimer, jeg aner derimot ikke hvordan jeg ville taklet det om de ble hektet på Herbalife. Dette er jo egentlig MITT problem, så i prinsippet synes jeg at barna har godt av innsikt i andre verdier, det være seg kristne, muslimske eller Herbalife-ske. Men i praksis ...
Å kalle det snikislamisering blir feil. Barna blir vel ikke mer islamisert av å synge et par muslimske sanger enn de blir kristne av å bli med barnehagen i kirken før jul. Likevel skjønner jeg at folk reagerer, når innholdet i sangene er såpass forkynnende at de oppfordrer til å be fem ganger daglig og å jage bort den islamske djevelen. Da er man på nivå med "vokt deg lille øye hva du ser", og den sangen hadde jeg også reagert sterkt på om barna kom hjem og nynnet på. Det er opp et nivå i forhold til julekveldsvisa og o du som metter liten fugl. Jeg synes vel i grunnen at foreldre som har valgt vanlige barnehager og skoler skal slippe denne typen problemstillinger uansett religion, i hvertfall når det ikke er satt inn i en undervisningssammenheng.Jeg hadde nok begynt å lure på hva annet de drev med om barna kom hjem og sang disse sangene. Om sangene kom i islam-delen av religionsundervisningen som eksempel på muslimske barnesanger hadde det vært noe annet.
Men jeg tror ikke at et par sanger vil endre barnas religiøse ståsted.
Det stemmer. Da min lille fireåring kom hjem og hadde lært å synge at hans lille hjerte skulle vokte seg for hva det følte i barnehagen så klikket det for mor.
Dog - da jeg tok opp grisevisa (min tittel) med barnehagen, fikk jeg beskjed om at det var nedfelt en kristen formålsparagraf i loven og at sånn var det med den saken.
Men om de skal ferie jul så bør de jo feire id også?
Og hvordan gjøres dette i praksis? Deltar de muslimske barna i julekalender, julesanger, kakebakst og sånt før jul?
Religion har ingenting i barnehagen å gjøre. Eller skolen. Verken kristendom eller andre. Men; om det er tillatt å synge kristne sanger, syns jeg det er helt kurant å synge andre også. Likhet er fine greier.
Jul er da nødvendigvis ikke en religiøs høytid med mindre man gjør den slik. Finnes ytterst, ytterst få religiøse elementer i min jul iallfall. Dvs at jeg har noen engler her og der, fordi de er fine.
Jul er ikke religiøst her heller. Ikke en engel noe sted. Eller - ok - det er stjerne i juletreet. Men ellers er det rensket. Likevel kommer jeg jo ikke fra at jula er kuppet av kristendommen. Jeg kan kalle det midtvintersblot og mene det så mye jeg vil - alle vil oppleve det som om jeg deltar i deres kristne høytid. :sukk:
Jeg kjennner at jeg er veldig enig med Divine. Jeg ser virkelig ikke poenget med å lage oppstyr omkring en religiøs sang eller et kirkebesøk. Divine får meg til å innnse at det er fordi jeg har et veldig avslappet forhold til religion og ikke frykter at mine barn blir påvirket av litt kjennskap til religion, kirka, osv. Men i motsetning til Divine frykter jeg heller ikke Herbalife.
Jeg har ikke problemer med markering av høytider. Ei heller andre religioner enn min egen.
Jeg reagerer ikke om barna lærer julekveldsvisa og glade jul, men jeg hadde nok reagert på type "bedehussanger" som er langt mere religiøse.
Heller ikke sanger som Jesus elsker alle barna ser jeg på som passende (Nå har jeg en datter som mottok 4 årsboka og fant ut at "high kicks" av showgirltypen passet til Jesus elsker alle barna oppe ved alteret.)
Religiøse høytider handler ikke bare om religion men om kultur og kulturhistorie.
Bytt ut religion med livssyn og jeg er helt enig med deg. Ulike livssyn er jo utrolig relevant for hvordan verden fungerer og ikke fungerer i dag. Jeg ser på dette som kjempeviktig samfunnslære. Hvordan skal barn og unge forstå samfunnet hvis de ikke får kunnskap om ulike livssyn?
Amundsen har ett poeng, og det er at lista man legger for hva slangs sanger som synges bør være omlag lik for alle religioner. Men jeg for at man markerer de høytidene som er viktige for barna, så de bør inkludere høytider fra de tradisjonene som er representert i barnehagen i alle fall.
Men man bør gjøre det på en måte som ikke indoktrinerer barna. Og da er vi ved det opprinnelige spørsmålet: Det jeg tror har en reell virkning på hva et barn tror på eller ikke er hva barnet føler at de voksne virkelig tror på og behandler som sannheter som barnet forventes å akseptere. med andre ord er "fremføringen" og rammene rundt viktigere enn akkurat ordlyd osv. i sanger og om det er nek eller stjerne i juletreet.
Har bare lest første innlegget og saken i Nettavisen, og jeg skulle gjerne ha prikket deg for det innlegget, Smilefjes.
Jeg er selv agnostiker, og ikke livredd religion. Jeg har til og med en datter som definerer seg som kristen, og de ideene kom nok etter at hun hadde en ganske heftig religiøs pedagogisk leder i barnehagen (offentlig barnehage) Bestevenninnen som satt ved siden av henne så ikke lyset på samme måte. Barn er forskjellige :) På tross av at min datter nok dels fant sin barnetro i barnehagen har jeg null problemer med verken muslimske sanger eller kristne sanger i barnehagen (herregud, vi snakker om TO sanger i forbindelse med feiring av Id! Når ble det "snikislamifisering"??).
Jeg tror at tro ikke er noe man velger, men noe som skjer. Og jeg tror ikke at man nødvendigvis blir religiøs av å få formidlet religion. I så tilfelle burde jo jeg være kristen, som er vokst opp i et kristen hjem, med kirke i jula og besteforeldre som ba bordbønn. Men jeg kan aldri huske at jeg har trodd på Gud. Husker til og med at jeg ikke ville gå i speideren som 8-åring fordi de krevde at jeg avga speiderløftet, og jeg kunne ikke lyve :knegg:
Jeg tror noen er mottakelige for religion, andre ikke. Og sånn sett kan man jo argumentere for å holde det utenfor skole og barnehage, for å skåne de som er mottakelige. Men da forutsetter man at religion er skadelig? Jeg tror ikke religion er skadelig (men jeg tror fantatisme er det). Det gjør meg ingenting at min datter sier hun tror på Gud. Tro er personlig, ikke noe andre kan styre og bestemme over. Like lite som folk kan tvinge meg til å tro, kan jeg tvinge andre til å ikke gjøre det. Jeg har mange kristne venner, til og med en som er prest. Jeg kan undre meg over at de klarer å tro, for meg er det jo åpenbart at de tar feil, men jeg går jo ikke rundt og mener at de er dumme som tror likevel. Det gir en mening til livet deres, det gjør dem lykkelig, så hva er da problemet. Og jeg vet jo ikke om de tar feil. Jeg bare tror de gjør det ;) Det er vel det som skiller meg fra en ateist.
Og selv om man kan lese i Dagbladet at muslimer er livredde for å bli påvirket av kristendom, så finnes det muslimer (som jeg kjenner personlig) som både lar ungene feire bursdager, synge julesanger og gå i kirka. Fyren stemmer Krf også, og sier at det er det faktisk mange av muslimene som gjør det. Mange av de samme verdiene sier han.
Men hva skal til for å rokke ved et barns tro eller mangel på det? Jeg tror at evnen til å kunne tro ligger i en, som en del av personligheten. Og at selv om en tro til en viss grad kan arves eller påvirkes, så er det også et personlig aspekt der som gjør at man kan vokse opp i et religiøst hjem og likevel ikke tro, på samme måte som man kan vokse opp i et ikke-religiøst hjem og bli en søkende sjel på jakt etter noe å tro på. Og da tror jeg ikke det spiller noen trille om man går i kirka i julen eller får sunget en muslimsk sang eller to rundt Id. Som foreldre kan man ønske at barna skal være kristne eller ateister, men til syvende og sist så tror jeg ikke våre ønsker betyr noe for om våre barn ender opp som troende eller ei.
Og så bare en liten kommentar. Her i USA er folk veldig religiøse. Spesielt i den delen av landet vi bor i. Stort sett alle jeg kjenner her tilhører en eller annen kirke, og går i kirka hver søndag. Men religion er bannlyst fra skolen. De har ingen fridager knyttet til religion, man underviser ikke i religion i det hele tatt. Det er til og med en mor som har gått til sak mot skolen da ungene hadde som oppgave å ta med den boka de likte best for å lese fra den. Hun tok med bibelen, men ble nektet å lese fra den :rolleyes:. Jeg kjenner at jeg synes det er fjollete. Så det må jo bety at jeg synes at det er ok at ungene lærer om religion, synger en sang i ny og ne, og leser i religiøse bøker. Det amerikanerne bedriver når de holder religion ute av skolen blir for meg fanatisme motsatt vei
Hmmm, men er det rett å sammenlikne religion og herbalife, eller religion og anti-likestilling? Ok, i sine mest ekstreme former kan jo religion gi utslag i både det ene og det andre, men de fleste religiøse jeg kjenner - både kristne og muslimer - er egentlig helt normale mennesker som kun skiller seg fra meg i den forstand at de tror på en Gud, mens jeg ikke gjør det. Det er vel fanatisme som er problemet, ikke religion i seg selv?
Jeg hadde IKKE likt om man på skolen underviste i at homofili er synd, at ikke-troende kommer til helvete osv, men undervisning om selve religionen, uten forkynnelse er i mine øyne helt ok. At de viser hvordan man feirer ulike høytider likeså.
Jeg kan ikke ha lest godt nok hvis det var sånn at disse to muslimske sangene dukket opp i forbindelse med et opplegg rundt id. Da synes jeg egentlig det er helt greit på samme måte som jeg synes det er greit å fortelle hvorfor vi feirer jul. Eller hvorfor noen av de andre barnas familier i barnehagen feirer en annen religiøs høytid og komme med eksempler på sanger derfra.
Hvis denne typen sanger inngikk i det daglige sangreportoaret hadde jeg imidlertid syntes det var ugreit. Det gjelder for øvrig også Jesus elsker alle barna og tilsvarende sanger. Eller internasjonalen :knegg:.
Jeg synes ikke det er så vesentlig hva som skal til for å rokke et barns tro. Altså, jeg tror ikke at noen blir dypt religiøs om de får en litt forkvaklet krl-lærer (faget heter fremdeles krl?) eller må synge bordbønn i barnehagen. Det gjør det ikke greit med forkynning i den "offentlige oppdragelsen" (skole/barnehage) av den grunn.
Det har jo langt mer med prinsipper å gjøre enn en reell frykt for at noen skal gakke hen og kristne ungen min, liksom.
For meg som ateist er problemet ikke hvor mye de måtte lære av de enkelte religionene, for meg er problemet at religion i seg selv blir fremstilt som noen sannhet.
Ettersom det er flere og flere elever med annen religiøs bakgrunn i skolene lærer barna også mer om andre religioner enn sin egen, noe som selvsagt er positiv. Jeg savner likevel nøytraliteten overfor de ikke-troende i slik opplæring. Jeg stiller meg ytterst kritisk til at det ofte formidles som en sannhet at "det finnes en gud- det er bare mange forskjellige navn for den".
For meg finnes det hverken en gud, en gudommelig spirituell kraft eller noe annet i den gaten, og akkurat det synes jeg det er veldig få skoler og barnehager som formidler. Det blir tatt for gitt at det finnes "en tro", og at den er forskjellig fra barn til barn og derfor lærer man om mange forskjellige.
Det blir tatt for gitt at man feirer en eller annen religiøs høytid.
Jeg liker ikke at religion blir fremstilt som sannhet- og det gjelder helt uavhengig hvilken religion det måtte være. Jeg mener ikke at det skal læres bort at det ikke er en sannhet, men at man formidler i mye større grad at det å være religiøs faktisk er et valg man tar selv.
Jeg kjenner jeg blir trist med tanken om å ikke få kunne synge Glade Jul, hellige jul, eller Ett barn er født i Betlehem i julen. Disse julesangene er så fine og gir meg så herlig julefred og julestemning at jeg blir helt salig. :hjerter:
Hvis islam eller jødene har like fine julesanger så bring it on, men jeg heller til de vanlige julesangene.
Jeg bryr meg katten om noen sier til mine unger at det finnes en gud og sånn er det bare. For jeg anser det som en sentral del i det jeg ønsker å lære ungene mine at man har forskjellige meninger, og at det skal man ha respekt for. Hvis man har respekt for at en annens sannhet for denne er den hele og fulle sannheten så kan man behandle denne på en ryddig måte - og det fordrer slettes ikke at man må dele denne sannhetsoppfatningen selv. Det er ikke vanskelig å forklare at når en tror på Jesus, en annen på Allah og en tredje på Mammon så må noen ta feil siden disse utelukker hverandre på en del områder. Men at man må altså ha respekt for at de man er i kontakt med akkurat der og da altså ikke engang vurderer at de kan være totalt på jordet og at for dem er det kun deres oppfatning som er aktuell.
Da er de rimelig godt beskyttet mot den mest innbitte kristendomslærer.
Mener du virkelig det i forhold til skolen?! Jeg er oppriktig sjokkert.
For meg er det en grunnleggende forskjell hva jeg forventer at en lærer forteller barna i undervisningsøyemed og hva folk måtte dele av sine private meninger og oppfatninger. Jeg godtar da virkelig ikke at lærere kommer med en eller annen påstand og selger den som sannhet til elevene?! Og det gjelder uansett skolefag. Jeg godtar heller ikke kreasjonistiske naturfaglærere som sier at "jorda er 6000 år gammel og sånn er det bare" eller samfunnsfagslærere som overfører sine egne politiske meninger til elevene som det eneste rette.
Hva andre mennesker måtte ha for private meninger kan de selvsagt fortelle om og tro på så mye de vil.
Olympia - det er en nyanseforskjell her da. Jeg godtar ikke om noen preker svovel med tordenrøst til ungene mine og skremmer dem inn i rekken av fromme lam. Men om en lærer bommer med en halv fotbredde på hva som er livssyn og hva som er forkynnelse så greier jeg ikke å ta helt av nei. Ungene mine har ikke på langt nær nok respekt for autoriteter til at de blankt godtar en forsiktig henstilling om at det nok er litt mer sannsynlig at Jesus fins enn Allah.
Altså - jeg mener at det er å trå over med en halv fotbredde om en lærer sier at det finnes en gud. Men om en lærer sier at alle som ikke er enig med denne i at det finnes en gud kommer til helvete ganske snart og der er det sånn og sånn - så er det et godt stykke forbi greit.
Jeg leste artikkelen tidligere i dag, og måtte le godt. Det var virkelig den rette ræva som feis:
Det er ikke så fryktelig lenge siden Frp var helt fra seg i diskusjonen vedrørende kristne bordvers i barnehagen. Avkristning av barnehage- og skole- og land ville man ha seg frabedt. :nemlig:
Men det er kristne vers, vet du - noe helt annet enn snikislamifisering. På lik linje som vi fint vil godta kristne privatskoler, mens muslimske er fy-fy.
Ja ja - en ting er kjekt med FrP - de er dønn åpne på at de diskriminerer over en lav fot. :knegg:
All den tid hverken jøder eller muslimer feirer jul, tror jeg du skal vente deg ganske blå før du får de julesangene. :humre:
Jeg fniser litt av at dette blir kalt snikislamifisering, og at to muslimske sanger ved ID-feiring skal gjøre islam dominerende. Når det er sagt, så hadde jeg ikke vært så glad for at disse sangene ble sunget, hvis det ble fremlagt i en sånn-er-det-setting.
På avdelingen til Glitterbarnet går det for øyeblikket 9 barn med bakgrunn fra ulike muslimske land, og 5 barn med bakgrunn fra vestlige land. Da syns det er helt naturlig at Id-feiringen er synlig i barnehagen, og at barna lærer om bakgrunnen til dette.
Det jeg syns barnehagen kunne bli bedre på er å også ha en naturlig distanse til kristendommen. Når de snakker om islam og andre religioner kommer det veldig tydelig frem at dette er det noen tror på, men når det er snakk om kristendom gjøres ikke denne presiseringen i like stor grad.
Som ateist så tror ikke jeg at barnet mitt blir kristen av å gå i kirken eller synge religiøse sanger, og jeg syns det er en litt misforstått kritikk av dem som ikke ønsker religion som en aktiv del av barnehage- og skoleliv.
Jeg ønsker at mine barn skal lære om religion, etikk, livssyn, kultur, samfunnsfag, politikk, biologi osv. Det kan ikke bli slik at religion og livssyn skal være et ikke-tema i skole og barnehage. Forkynnelse i skolen er ikke lov. Det kan være at noen lærer gjør det, men jeg håper virkelig at de snart ikke er i skolen lengre. De bryter i så fall det som ligger i RLE-faget.
Jeg er en troende. Jeg vil ikke settes i en bås der jeg er kristen, muslim eller noe annet. Jeg er ganske enkelt en troende. Mine barn vet at jeg tror, samtidig snakker vi om andres tro eller mangel på tro. Jeg fordømmer ingen for hva de tror eller ikke tror. Om barna mine blir troende eller ikke vet jeg ikke. Det er deres valg. De tror litt, så tror de ikke osv. Det er helt greit. Dette må de finne ut av selv.
Minstejenta kom hjem gledesstrålende denne uka. I grendehuset ved siden av skolen har de "klubb" hver 14. dag. Det er et kristent opplegg, men barna hadde fått beskjed om at om de ikke ønsket å høre bibelfortellinger så var det helt greit. Datteren min ønsket å høre på det. Hun var mest opptatt av at de hadde singstar der, og at hun fikk møte vennene etter skolen, og ikke minst at hun slapp SFO. Hun fikk også mat for 20,- kr. der. Hun har også sunget i et kristent kor i kirka og trivdes med det. Dette har hun valgt selv, fordi hun er glad i å synge og det har vært det tilbudet hun har hatt for å få synge i kor. Da jeg var liten deltok jeg i ulike kristne tilbud. Det var både hobbyklubb, kor osv. Det var ikke det som gjorde meg troende. Det var i voksen alder jeg ble troende etter noen opplevelser jeg hadde.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
