Var innom hovedstaden i helgen for et besøk. Når vi passerte Drammen så måtte jeg tisse, men køen stod bom. I en sneglefart frammover kom vi nå endelig til Oslo. Nøden som jeg er så hopper jeg ut av bilen og stikker innom nærmeste kafe, mens han som kjørte parkerte bilen. Kafeen var stengt så jeg tok nærmest bar. Ned en trapp og til min store forundring bare mannfolk så langt øyet kunne se. Ringer og sier ifra til de andre at jeg er på London pub.........Need I say more. :flau: Det kom til og med en mann inn på jentedoen. :skremt:
Jaja, de tenkte vel bare at det var en turist som hadde forvirret seg.
aC - det er en sånn som meg. :stolt:
Det er på homsebar man kan få de legendariske komplimentene - de man husker.
Som han med lekebutikkparykken og lebestift som sto og holdt i håret mitt og gråt fordi jeg var så heldig som var kvinne på ekte.
Og lykken hans da jeg sa at han var utrolig flott med de fargene han hadde på seg. :nemlig:
Ja du så jo at jeg ikke tok toget. Det er noe bare en jeg kjenner som klarer, altså meg. Av absolott ALLE steder i Oslo hvor jeg måtte finne på å tisse, så var det da altså en homsebar.
Men dere kan tro jeg ble beglodd ja. Har alldri noen sinne fått så mange blikk på en gang. :knegg:
Men hvis det var en homsebar hvorfor kom det en inn på jentedoen da? Det måtte da være mer...interessant... på guttedoen? :gudsordfra landet prøver å forstå den moderne verden:
Nå har jeg ikke vært på dette stedet, langt mindre besøkt det. Men svarene kan jo være mindre kø, eller det kan være vedkommende ønsket å unngå gloryholes eller annen spenning.
Det er da ganske så vanlig at homser går på jentedoen! Iallfall på homsesteder... Nesten flere menn som gikk på jentedoen enn guttedoen da jeg i min tid var en del på byen med en homsekamerat.
Det er UTROLIG mye rart der ute av homofile menn, det kan jeg virkelig bekrefte, men ikke alle er sååå spezielle at de bruker parykk og lebestift...
Ble med en kompis både på Castro og på London - den gang han var singel og jeg bodde i Oslo. Jeg har never-ever følt meg så til de grader... oversett. Nei, ikke engang oversett kan beskrive det - det var som om jeg ikke eksisterte. Det har sikkert sammenheng med at kameraten min hadde draget og alle blikk skled av meg som teflon og festet seg på han i stedet. :knegg:
Hehe - jeg har motsatt erfaring av Bobbelur. Jeg får en voldsom oppmerksomhet på både lesbe og homsebarer. Jeg vet hvorfor også. Det ser ut til å være stor interesse for høye damer med langt hår, og blant gutta vil jeg tro jeg er høy nok til at jeg kan passere som en meget dyktig (håper jeg) transe eller noe.
Jeg er ikke høy og lys, og tror ikke noen ville ta meg som transe, men likevel har jeg aldri følt meg oversett på slike steder.
Jeg har derimot fått litt uønsket oppmerksomhet enkelte ganger på blandete steder. Men det er jo ikke noe problem å takke for et komplement, ikke vanskeligere enn å si nei til uønsket oppmerksomhet fra menn. Det er litt lettere for kvinner er stort sett bedre på å tolke signaler.
Eneste problemet er at det kan bli ganske utagerende flørting med homser. Fordi det jo er i kortene at dette bare er tull og ufarlig. Det kan gjøre en vant til en litt uvanlig dialog som menn lett kan mistolke. I mine yngere damer bommet jeg litt der med gifte menn, som jeg trodde var like ufarlige som homser.....
Nåja, homser har vel ikke akkurat eneretten på å være UTROLIG rare. Jeg regner med at at forholdet rare homser er omtrent det samme som rare heterofile.
Jeg kjenner gaaanske mange heterofile som jeg tror mange vil si er rare. :gruble:
Maz - vi sier det sånn. Det er mye hyggeligere å bli utsatt for oppmerksomhet fra homofile menn fordi man er kvinne enn fordi de tror jeg er mann. :nemlig:
Nei, ikke helt. Det er litt tryggere å flørte og tulle med en litt eksentrisk homse enn en rar hetrofil mann. Det er litt mere avklart på en måte.
Nå liker jeg litt spesielle folk uansett legning jeg, men blandt mange homofile venner er jo det å utleve sin litt "skrullete" side blitt en image. Heldigvis er det ofte en fase. Uansett er det for meg snakk om å le med ikke le av.
De fleste transene jeg har kjent har ikke vært homofile heller forresten. De som har vært transeksuelle og skiftet kjønn har også variert. Jeg husker jeg møtte mange av mine egene fordommer der. Spesielt når en kvinne skifter kjønn til mann, trodde jeg at hun i utgangspunktet var tiltrukket av kvinner og således ble "heterofil". Det viste seg å være en forhastet slutning.
Homofile, heterofile bifile, transseksuell eller andre slaks filer og seksuelle. De er vel først og fremst individer.
Ja, den kan jeg skjønne... Jeg har nesten dratt samme konklusjon, bortsett fra at jeg visste ikke at vedkommende hadde vært kvinne - jeg bare trodde hin var homse med hang til lær og... Vi snakket lenge sammen, og det var ikke før vedkommende var gått bort at jeg fikk høre sammenhengen.
Det er jo mye rart blandt alle folk, men i enkelte homofile miljø dyrkes det litt og det blir en litt selvforfyllende profesi.
Det virker noen ganger som seksualiteten ofte kan bli det mest definerende. Ikke så rart når en har slitt litt med seg selv og identitet.
Jeg var derfor veldig positiv i helgen etter en artikkel i adresseavisen i helgen der det var et intervju med et par. Det var forfriskende at det overhode ikke var hovedsaken hvilken kjønn de hadde. Selv om det var en artikkel om et homofilt par. Vanskelig å beskrive hva jeg mener.
Ofte er det to homofile som var et par. I denne artikkelen var det et par som var homofile. For meg var det en herlig forskjell.
Tja, bortsett fra de stedene med mørke rom er det vel ikke så mye rart? Det er riktignok lenge siden jeg var en ung clubber som ofte hang på Castro. Men jeg nekter å tro at det er prosentvis flere rare homser enn raringer ellers i befolkningen.
Jeg er overbevist om at mange homser synes det er deilig befriende å leve ut skrullesiden når de endelig har muligheten til det. Jeg har mange homsevenner, og de aller fleste (kanskje tilogmed med bare ett unntak) er ganske outrerte i sin væremåte.
Jeg har forøvrig nogenlunde samme inntrykk som Bobbelur fra homsebar. Jeg var så uheldig å skumpe borti øllen til en som sto i tett passiar ved baren på Castro, og selv om jeg prøvde meg på den sedvanlige oida, ups ynnsjyll :blond: var det null tilgivelse å spore i blikket til vedkommende. Uvant, gitt.
Han var forøvrig forlover da jeg giftet meg en gang i tiden. Og jeg giftet meg i kirke. I en menighet med en svovel-homohater-prest og en gladkristen en. Da jeg skulle bestille prest var det dermed et poeng å unngå svovelmannen. Så følgende samtale fant sted per telefon:
SF: Jeg lurte på hva slags holdninger prestene her har til homofile?
Kirken: Det er ikke et homofilt bryllup? :skeptisk:
SF: Neida. :følte ikke for å forklare mer:
Kirken: Hvorfor lurer du på det da?
SF: Fordi en av forloverne er homofil og jeg ønsker ikke å bruke en prest som har problemer med homofile.
Kirken: Hvem sin forlover er det som er homofil da?
SF: ???
SF: Det er min.
Kirken: Så bruden har en lesbisk forlover? : prøver å høres moderne ut, sliter med dette:
SF: Nei. Han er homofil. Det er en mann.
Kirken: Så bruden har en homofil mannlig forlover? :sjokk:/:dannet skingrestemme:
SF: Ja. :tålmodig:
Kirken: Jammen det blir jo sånn cirka riktig det da. :grineler:
:grineler:
Jeg har også noen homsevenner. Jeg prøver å være politisk korrekt i min omtale av enkelte andre homofile som har en litt "spesiell klesstil". Men mine homsevenner er ikke like politisk korrekte i sine uttalelser, for å si det sånn. :rolleyes:
Castro.. :rørt:
Det var tider det, morsomste utestedet i Oslo ever!
Bartendere med bare rumper og englevinger på ryggen... :knegg: Genial stemning og fantastisk musikk!
