Polyanna sa for 15år siden:

Jeg syns jeg hører mye ymse om norsk skole. At den ikke er som i min tid, har jeg i hvert fall forstått.:p

I den store kameltråden leser jeg at det er masse autoritetsproblemer i skolen, med barn som ikke har respekt for lærerne, men også at noen lærere påstår at deres timer går 100% uten dødtid, med intens læring hvert minutt. :vetikke:

I Osloskolen er det store utfordringer med at enkelte skoler nesten ikke har "etnisk norske" barn, men flere av disse skolene er visstnok veldig gode rent faglig. :vetikke:

Man hører mye om at skolen bruker mye tid på sosialisering, samspill, etc. Ser man effekter av det? På hvilken måte jobber man med det?

Noen steder ser det ut til at man klarer å møte hvert enkelt barn på det nivået det er, og sørge for at hver enkelt får de utfordringene de trenger for å strekke seg. Andre barn får med melding hjem om de gjør for mange oppgaver i heftet sitt. :vetikke:

Hva er bedre enn før?

Hva er verre?

Kort sagt, hvordan står det til, egentlig?

Katta sa for 15år siden:

Hvis jeg sammenligner mine barns skole med den jeg gikk på, er det store forskjeller. På godt og vondt. Skolene er like store, ca 300 elever, stort sett 2 paralleller. Men der stopper likhetene.

Hos oss var det jo seks timer daglig, tre ganger i uka. Gym og svømming ukentlig fra første trinn. Tre kvarter time og så friminutt. Klasseromsundervisning med stoler og pulter som ble utmålt nøye til hver enkelt, man skulle jo sitte der mye. Relativt lite lekser, og tilpasning for de sterke elevene bestod av mengdetrening på ting man allerede kunne. I hvertfall til en viss grad. Ingen SFO, de som ikke hadde hjemmeværende mødre hadde et problem. Foreldrene var i liten grad involvert i skolearbeidet, det begrenset seg til hjelp ved behov og underskrift på penskriftleksa. Ingen evaluering av nivået på skolen.

Nå går de på skolen hver dag. SFO for de fleste elevene før og etter fører til en slags heldagsskole, men uten at leksene er gjort når de kommer hjem mellom 16 og 17. Undervisningen er mer komprimert og variert. De har lange bolker og lange bolker fysisk aktivitet/utetid. Men svømminga er nærmest borte. Positivt er at de i det minste prøver å nivådele/tilrettelegge undervisningen. Så kanskje barna lærer å lære før de går ut av grunnskolen. Positivt er også stasjonsundervisning, der de har raske skifter i arbeidsmåte som holder dem konsentrert når de lærer nye ting. Jeg er usikker på om jeg synes kravet til foreldrene i lekselesinga er positivt eller negativt. Hos oss fungerer det bra, men jeg tenker mange ganger at dette må være kroken på døra for likhetsskolen, det må være en gedigen ulempe å ha foreldre som av en eller annen grunn ikke følger opp. Det jeg imidlertid synes er en fordel i så måte er at lærerne og foreldrene samarbeider mer enn før. I hvertfall tror jeg det er sånn.

Røverdatter sa for 15år siden:

Katta: Her i kommunen har det blitt besluttet å legge svømmeopplæring til 2. klasseundervisning og med oppfølging i 3. klasse. Veslas klasse er delt i to der den ene delen har svømmeundervisning før jul og den andre delen etter jul. Dette er visstnok et prosjekt flere kommuner ser på og er interessert i. Jeg bor i en kystby der det er vanlig at alle kan svømme.

Det jeg tror om skolen i dag er at elevene er veldig prisgitt den enkelte skole/rektor og lærerne de får. Skolen vår har nettopp gjennomført et stor generasjonsskifte og til sommerferien sluttet to lærere som hadde vært ved skolen i 40 år. Sånn har det vært over lang tid nå, og sakte, men sikkert er en gammel, slitt lærerstab byttet ut med yngre krefter. Da rektoren endelig gikk av med pensjon for noen år siden var det et positivt tak for hele skolen. Han var nok lei av jobben sin han som gikk av.

Skolen vi har møtt med Vesla som begynte i 1. klasse i fjor kontra den skolen jeg gikk i kan ikke sammenlignes. Fra første dag har vi vært imponert over hvor mye skolen får til for ungene, hvor mye Vesla har lært og hvor utrolig godt hun trives på skolen. Vår skole har ekstra satsing i første og andre klasse og legger mye ressurser her for å skape et godt klassemiljø fra dag 1. Og det har de virkelig fått til hittil.

Mulig jeg fortsatt er så imponert at jeg glorifiserer litt altså, men jeg har virkelig ingenting å utsette på skolen etter å ha hatt skolebarn i ett drøyt år. Lærerne er imøtekommende og har et høyt servicenivå, det finnes ingenting de uvillige til å hjelpe til med å løse, de møter barna på en utrolig flott måte og setter samarbeid med foreldrene høyt.

Etter å ha lest så mye om hvor dårlig det står til i norsk skole, hvor lite kompetente lærerne er og hvor alvorlig det er med den manglende disiplinen, så priser jeg meg lykkelig over den flotte skolen vår.

him sa for 15år siden:

Jeg tror at undervisning først og fremst er en menneskelig kvalitet i den forstand at veldig mye i skolen er personifisert. Spesielt på barnetrinnet. Generelt sett opplever jeg dårligere økonomi i skolen fra da jeg var barn, men jeg er usikker på om det skyldes at jeg som barn hadde null fokus på økonomi, at barna min blir å gå på skole i en annen kommune enn jeg vokste opp, at dette har noe med denne spesifikke komuneøkonomien å gjøre etc. Jeg synes også at undervisningen er blitt anderledes i og med at jeg vet at barna får velge mellom flere ulike læringsstrategier, jeg kan ikke huske noe slikt i alle fall.

Katta sa for 15år siden:

Ja, vi er også veldig positivt overrasket. Jeg sjekket diverse private alternativer i forkant av skolestart for eldstemann i fjor, men sjekket også den lokale skolen. Og jeg kan ikke se at det kunne vært så mye bedre.

Go\jenta sa for 15år siden:

Jeg har hatt barn i skolen i litt over 4 år, der det har vært mye utskiftning
av lærere, og klassestrukturen har vært ulik.

Min erfaring er at ståa i klassene og skolene er SVÆRT læreravhengige. På samme skole er jeg i dag svært fornøyd med lærerne, informasjon, hvordan de legger opp undervisning osv. på trinnet til min yngste elev. Jeg kan faktisk ikke få rost de nok..

På min eldstes trinn opplever jeg lærere som prøver å glatte over problemer i klassen, og fremstå som om alt er greit, hvor man ett år etterpå får høre at det har vært store problemer i klassen, og hvor man må gå via ledelsen for å få tatt skikkelig tak i problemene.