Det hender Kløver etterlyser synging før maten, men da går det i sanger ala Ormen den lange (strengt tatt ingen sang), og "Gutter og jenter, sitter og venter". :fnise:
Vi synger ikke for maten, og det gjorde vi aldri da jeg vokste opp heller. De familiene jeg kjenner til som har gjort det, har vært "aktivt religiøse" (ikke nødvendigvis pinsevenner eller annet utagerende).
Det gjør vi, og vi er kristne. Iallfall ved middagsbordet, det blir fort glemt bort når vi spiser frokost og kveldsmat. Men når alle er samlet rundt samme bordet, da synger vi. :)
Nei, det gjør vi ikke. Ingen av oss har noen gang vært vant med det. Jeg forbinder også det med "aktivt religiøs", men det er jo mange andre sanger man kan synge også.
Vi synger ikke og er ikke kristne. Besteforeldrene mine sang for maten, og da var vi med på det.
Ungene synger før maten i barnehagen, men da en helt vanlig sang. Jeg tror det er for å skape felles fokus på at "nå skal det spises" og så kommer alle seg på plass siden det er stas å synge. Så egentlig er jo synging for maten noe vi burde ha gjennomført hjemme også. :i tenkeboksen nå:
Nei, det gjør vi ikke. Det hender poden synger, men det prøver vi å få slutt på. :knegg:
Men jeg kan mange synge-for-maten-sanger. Kanskje jeg skal innføre det? Da blir nok min mann veldig glad. :moahaha:
Mandag: Kua mi, vi takker deg ...
Tirsdag: O Gud som metter liten fugl ...
Onsdag: I want to thank you ...
Torsdag: Eh, jeg kan da flere? Vi legger inn en av der der dekke-bordet-salmene som blir brukt i nattverd resten av uken. :nemlig:
Vi synger ikke for maten, mend et hender Propellen vil at vi skal ta "Når Skipper'n skal ha seg mat". Da synger vi for fulle mugger og ler oss ihjel etterpå.
I Podens gamle barnehage lærte de en "matsang" av en svenske som jobbet der en periode - en "matsang" som jeg i sin tid lærte som drikkevise, og som enkelt og greit går slik: "Int' nu - men nu!". Det var en av de mest populære matsangene blant ungene. :humre:
Vi synger ikke for maten hjemme hos oss, annet enn når ungene ber om at vi skal gjøre det (pun not intended).
Både jeg og HP er vokst opp med sang for maten, - han i en aktivt kristen familie, og jeg i en familie som ikke var aktivt kristne, bordvers og kirken på julaften var det det strakk seg til hos oss.
Jeg har ikke stemt, for det var ikke noe som passet. Min mann kommer fra en særs kristen familie der det synges for maten, så vi synger for maten når vi er på middag hos svigermor - eller nå som vi midlertidig bor der. Ungene er vant med dette, de er også med på søndagsskole en gang innimellom. Hjemme hos oss derimot og i min familie, har vi aldri hatt noen slike tradisjoner - vi er kristne som sådan, men overhode ikke særlig utøvende.
Så er det jordbær sangen.
Herre din jord bærer mat nok til alle,
takk for den delen du vil vi skal ha.
Lær oss å dekke et langbord i verden
som alle kan reise seg mette fra.
Vi synger ikke før maten hjemme. Selv har jeg bare vært med på det i skolesammenheng. Jeg har vokst opp semikristent, men å synge før maten har jeg egentlig aldri skjønt helt poenget med. Annet enn at det er hyggelig å synge da. Vi synger mye ellers, men når det er mat er vi sultne og vil spise. :nemlig:
Vi synger, og vi er kristne. Hjemme hos opphavet leste vi, men det innebar bare at vi sa det samme bordverset som vi nå synger. Det er begge deler en bønn og en takk for maten.
Vi synger på julaften :nikker:
Ellers er det dårlig med sang, men jeg kjenner jeg ble litt inspirert av denne tråden.
Må være en kjempekoselig start på et feløles måltid, kristen eller ikke :)
Vi synger for maten, og pollen bekrefter at det er vi temmelig alene om. :knegg:
Vi synger ikke-religiøse sanger, da. "Gutter og jenter sitter og venter", "Det var mat på bordet da vi kom OLE BRUMM da vi gikk TIGERGUTT var det tomt NASSE NØFF!"
Det er en hyggelig måte å samle oss og trekke pusten før vi hiver oss over mat og servering. Jeg tenker at det er vel ikke uten grunn at de gjør det i barnehagen også.
Jeg er oppvokst med sang for maten, forresten, så for meg er det helt naturlig. Da vi ble store så sluttet vi å synge, men "sang inni oss", altså hadde noen sekunder med hendene i fanget og stillhet. En fin start på et måltid, syns jeg.
Nei, vi gjør ikke det, men det er jo egentlig litt hyggelig tenker jeg. I barnehagen gjør de det jo for å få rettet oppmerksomheten til måltidet og det kunne visst vi ha trengt hjemme også noen ganger.
Vi synger ikke før maten, men det hender det blir litt gauling underveis. :humre:
Vi er ikke kristne, hverken mannen min eller jeg - og oppdrar dermed ikke barna våre i den kristne tro, eller noe annet religiøst forankret livssyn for den saks skyld.
Hun er kanskje en sånn en som ikke synger drikkeviser, eller i dusjen heller ... :skeptisk:
Det er i grunnen ganske koselig å synge for maten. Vi har noen venner som leser for maten før den starter, og så har vi noen venner som starter måltidet med at alle holder hverandre i hendene og sier: Gud velsigne denne deilige maten, og la den gjøre godt i kroppene våre". Det synes jeg er veldig koselig i grunnen. Sang er mer høytid, selv om jeg er oppvokst med det daglig.
Men når det er sagt, trenger jo ikke matsynging henge sammen med kristendom. Jeg kan minst ti bordvers som ikke har kristent innhold. Vi bruker dem på jobben hver dag.
For oss er det likevel ikke naturlig å synge for maten.
Ikke hjemme, men når man er mange som skal spise på en gang, særlig små barn, kanskje, er det praktisk. Man markerer at måltidet starter når man er ferdig å synge, det er et rituale, en rutine, en markering. Og en enkel måte å få ro på.
Nix. Vi har hatt et par tilfeller av ormen den lange når eldstemann gikk i barnehage, og yngstemann har hatt en engelsk variant i ny og ne, men ellers er det særdeles lite synging eller bordvers ved bordet.
Eldstemann, som er selverklært kristen lurte en gang på om vi ikke skulle synge bordvers, og jeg sa at det måtte hun gjerne gjøre, men at jeg ikke kom til å synge med. Og da gadd ikke hun heller.
Vi sang forresten alltid O du som metter liten fugl hos farmor og farfar, husker jeg.
Gutter og jenter,
sitter og venter,
magen er sulten og halsen er tørst.
Nå skal vi spise,
men vi må vise,
at vi kan synge ut verset vårt først.
:deler:
Vi synger ikke, utenom på restaurant, da, og på McDonalds. Jepp, jeg hadde en tøff barndom og fikk et slag i bakhodet ved den minste note, for "VI SYNGER IKKE VED MATBORDET!!"
Vi synger som regel for maten, og er en familie med blandet livssyn. Jeg er kristen, mannen ikke, og ungene bestemmer selv hva de vil tro. Ofte går det i O, du som metter - i ørti ulike varianter. Eller Gledens herre, Thank you Lord, Gutter og jenter, Kua mi, Melkeku e.l. Vi synger ikke så mye for å "være kristne", men mer for at det er en koselig måte å markere at vi samles i fellesskap rundt måltidet.
Men jeg husker en gang da jeg var liten, og var med en gutt jeg kjente hjem. Da vi skulle spise, måtte vi synge for maten først. Jeg syntes det var en veldig, veldig rar ting å gjøre, men jeg sa ikke'no da. :knegg:
Nei, ikke her hjemme. Svigers gjør det, så når vi er der synger vi med. Holdt på å tisse på meg første gangen jeg var med min kjære hjem da, han hadde glemt å informere meg om det der. :knegg:
Vi synger for maten, O du som metter. Vi er statskirkekristne. Og alle tre holder hverandre i hendene. Det markerer at vi er en familie og et lite fellesskap liksom.
Vi synger ikke bare for å takke for maten, men mest fordi det markerer for oss at nå starter måltidet, og det gir en fin ramme rundt det.
Etter at jeg tidligere i dag hadde krysset av for at vi ikke synger ved matbordet, kom jammen fireåringen og forlangte sang før middagen i dag ;) Ja, så her ble det Pulverheksa Abelone OG Ormen lange før vi kunne begynne å spise i dag :nemlig:
Det hender seg at storesøster insisterer på at vi skal holde hendene i fanget og høre henne synge "Kua mi jeg takker deg" som de gjør i barnehagen. Vi holder det nok på det nivået tenker jeg. :knegg:
Det er dårlig med sang her også før maten.
Det kunne nok hende at vi sang en sang innimellom når ungene gikk i barnehagen, men ikke noe jeg akkurat kan huske.
Vi synger ikke for maten nei :nemlig: Ikke er vi kristne heller. Jeg har aldri opplevd å spise sammen med noen som synger for maten, hadde nok blitt litt himmelfallen da. Min meget kristne mormor sier dog bordbønn...
Jeg har skikkelig fæl fobi mot slanger/orm, og kjenner at bare tanken på at diktet om ormen lange skulle bli sagt eller sunget før jeg skal spise ville fjerne alt som lignet matlyst hos meg.:skremt:
Skipper'n kan også være med på å fjerne matlysten min. Etter at en gutt i en barnehage hvor jeg jobbet skulle lære meg en ny vri på den sangen, greier jeg ikke la være å tenke på den nye varianten når det skal synges om Skipper'n;
Når skipper'n skal ha seg mat tut, tut
Så vil han ha servelat tut, tut
Da drar han fram k*ken
og legger'n på duken
Når Skipper'n skal ha seg mat tut, tut
Ingen synging her, jeg er ikke kristen, gubben er ikke kristen og poden er ikke helt sikker på hva han vil være. Han er heldigvis ferdig med å være morsom etter maten...
Takk for maten
den var go'
om en time eller to
ligger den i do
Da ungne gikk i barnehagen hendet det vi sang "Gutter og jenter sitter og venter", men det var kun fordi de gjorde det i bhg og de syntes det var sta å synge hjemme også.
Det hendte at eldstedattera mi gaula på Pulverheksa Abelone da hun var barnehagejente:
Pulverheksa, abelone,
spiser uten takt og tone.
sim, sam,
sim, sam,
velbekomme bom-bom-bom.
Men ellers tror jeg at jeg hadde dånt litt (inni meg, i hvert fall) om jeg hadde spist hos noen der det skulle bes eller synges før maten.
Husker da jeg var liten og skulle sove hos en klassevenninne første gang. Jeg ble litt skremt av bordbønn, folda hender og sang før kveldsmaten. Men da det ble forventa kneling ved senga og aftenbønn, løp jeg skremt hjem til mitt hedenske hjem :knegg:
Har det noe å si at andre synes det er rart? Dere synes det er hyggelig og sånn er det med den saken.
Jeg synes forresten ikke det er rart at andre gjør det. Har egentlig aldri tenkt over at det er noe man gjør hjemme. Forbinder det med skole, barnehage og slikt.
Tja, mente mest når vi har besøk. Vil ikke skremme folk heller. Men det var mest tøys. Var bare litt overrasket over at folk får så fullstendig hetta over noe ungene jo gjør hver dag i barnehagen.
Skjønte det egentlig. :nikker: Men, hvis dere bruker å synge til maten så synes jeg faktisk ikke at dere skal droppe det ved besøk, bare fordi det ikke er vanlig å gjøre. Er det ikke herlig å kunne skille seg positivt ut fra de fleste andre?
Det hender jeg synger ved kjøkkenbenken mens jeg lager mat, men det regnes vel ikke som å synge for maten? ;) Men type bordvers driver ikke vi med, er praktiserende ateist :)