Left sa for 15år siden:

Overskriften sier jo det meste.

Sitron sa for 15år siden:

Selvsagt. Det er best.

Miromurr sa for 15år siden:

Nei, jeg blir så kvalm av det.

Heiko sa for 15år siden:

Nei, egentlig ikke. Det var vondt og styrete. Jeg vil aldri mer være gravid. Tanken på at det var et lite barn der inne var flott, altså, men alle de fysiske vondtene var ille.

Anne C sa for 15år siden:

Første gang JA! Andre gang NEI!

Divine sa for 15år siden:

Ja, jeg trivdes veldig godt som gravid begge gangene.

Bluen sa for 15år siden:

Nja. Jeg var uendelig takknemlig over å bli gravid, men gikk gjennom svangerskapene med litt blandede følelser. De første månedene var jeg livredd pga lang prøvetid og masse småblødninger, og med andremann var jeg en del kvalm og sliten. I 2. og 3. trimester var jeg i god fysisk form begge gangene og slapp unna de verste plagene. Jeg hadde imidlertid vondt for å avfinne meg med kroppens forandringer - sikkert delvis en reaksjon på all misunnelse og vonde følelser jeg hadde hatt overfor gravide mager.

I ettertid skulle jeg ønske at jeg hadde greid å kose meg mer, å trives med magen (som tross alt satt på en slank og frisk gravidkropp) og bekymre meg litt mindre både for at noe skulle gå galt og at jeg skulle pådra meg åreknuter, strekkmerker og sånt. :himle:

Left sa for 15år siden:

Her er jeg også. Jeg kunne gjerne hatt mange flere barn, om jeg slapp å bære dem frem selv. Det var grusomt. Jeg følte meg på tullete vis litt invadert.

Esme sa for 15år siden:

Absolutt ikke. Jeg kunne ikke fordra det. Kroppslig sett at jeg ble tung og ikke kunne bevege meg raskere enn en KOLS-er, at søvnen ble dårlig, at gud og hvermann skulle diskutere graviditet og kropp og kommentere gjorde meg sur. Folk som klappet meg på magen. At personen forsvant bak "den gravide dama", at jobben ble svintung (på den tiden jobbet jeg mest med ryggoperasjoner som kunne pågå i 5-6 timer) etc etc. Jeg likte faktisk ingen aspekter av å være gravid, bortsett fra at det er den måten man får baby på.

Jeg drømmer om et samfunn med tilbud om kunstige livmorer sånn at kvinner kan springe rundt mens barnet klekkes.

Slettet bruker sa for 15år siden:

Nei.

annemede sa for 15år siden:

Hvorfor legger man ikke egg ja, så kan man bytte på å ruge dem ut.

Blondie sa for 15år siden:

Nei, jeg likte det overhodet ikke. For meg har det bare vært et nødvendig onde for å kunne få barn enklest mulig. Vi har fremdeles adopsjonsbrosjyrer i skuffen.

Stine-mor sa for 15år siden:

Ja, til tross for hyperemesis i tre hele svangerskap + et 13 ukers hyperemesissvangerskap, så likte jeg å gå gravid.
Siste svangerskapet forløp normalt, og det var veldig kos.
[font=Comic Sans MS][/font]
Jeg liker å føde også da. :sparke:

HSJ73 sa for 15år siden:

Jeg svarte ja, men det stemmer bare for første og andre svangerskap. Siste svangerskap var mer slitsomt.

Veronal sa for 15år siden:

Greit nok. Jeg hadde ingen spesielle plager bortsett fra en blodpropp i første svangerskapet (og kvalme i første halvdel av andre svangerskap som jeg tydeligvis allerede har fortrengt), men jeg savner overhode ikke det å være gravid.

Honda sa for 15år siden:

:nemlig:

Kunne ha tenkt meg en til unge men da bør den leveres på døra ferdig påkledd :fnis:

Bluen sa for 15år siden:

Jeg synes Hasselnøtt sa det godt en gang: Det er tross alt en god del bedre å ikke være gravid enn å være det. :nemlig:

Miromurr sa for 15år siden:

Jeg liker å føde da, andre fødselen min var kjempefin! :jupp:

Sitron sa for 15år siden:

Jeg vet ikke om jeg er helt enig.

United sa for 15år siden:

Følte meg litt invadert jeg også. Og det var ekkelt å bøye meg. Lite vesen som ble skvist, føltes det som. Husker det var trangt for lungene. Tungt å puste. Dårlig søvn. Kynnere og bekkenløsning. Noen ganger tenker jeg det ville vært litt fint med søsken. Men når jeg ser gravide mister jeg lysten.

shute sa for 15år siden:

Nei, nei og atter nei.
(Nå har jeg ikke fått premien ennå heller, så jeg er sikkert ekstra subjektiv).

Jeg feiler stort sett alt man kan feile, i tillegg til å være langt over snittet nevrotisk i forhold til graviditeten. Jeg har aldri vært så grinete på høyresida for manglende adopsjonsmuligheter som nå.

Hermine sa for 15år siden:

Første og andre gang var greit, men tredje gang fikk jeg bekkenløsning og det var ikke morsomt.

allium sa for 15år siden:

Men det er vel ikke så lenge igjen nå? Jeg så det uttrykt så godt en gang: Den siste tiden er så tung som den er, fordi man skal være klar til å gjennomgå hva som helst for å få en slutt på det.

Jeg koste meg den siste gangen, til tross for bekkenløsningssmertene. Men tre svangerskap med bekkenløsning lærte meg noe om hva det gjør med en å gå med smerter absolutt hele tiden.

mina sa for 15år siden:

Til tross for ganske kraftig bekkenløsning to av gangene: JA!

kokosbolle sa for 15år siden:

Jeg synes det var fint, med enkelte unntak. Kvalmen var ganske ille, men heldigvis kun fra uke 7 til 15. Etter det var jeg like sprek som en ugravid frem til uke 33, da jeg ble sykemeldt pga truende prematur fødsel. Da ble det 4 kjedelige uker på sofaen. Fra uke 37 og til fødsel fikk jeg lov til å bevege meg igjen, og det hjalp på humøret. Så av 40 svangerskapsuker hadde jeg 29 veldig gode uker, og 11 litt verre. Alt i alt likte jeg det! :jupp:

Kirsebær sa for 15år siden:

Jeg likte å gå gravid. Frisk og rask gjennom hele svangerskapet. Og jeg følte meg fin selv om jeg var gedigen (!).
Men jeg syntes det var litt surrealistisk. Et menneske inni kroppen min, liksom. :skeptisk:

Ole Brumm sa for 15år siden:

Ja, førts svangerskap var bare lykke.
Andre var ikke fult så bra pga kvalme og bekkenløsning, men jeg likte det jo.
Fødsel derimot. :iiik:

shute sa for 15år siden:

Akkurat nå fremstår fire uker som temmelig lenge. :nikker:

Jeg ser forsåvidt logikken i at seigpininga skal få en til å tolerere føding (skjønt jeg er nok ikke helt der, etter å ha overhørt sluttfasen på en fødsel mens jeg satt på CTG i går kveld, hehe). Men jeg har syntes hele greia har vært horribelt; IVF-hormonene var fæle, første trimester utelukkende angstpreget, andre trimester sykmeldt-men-tolerabelt og tredje trimester sengeliggende 90% av tiden. Sikkert verdt det, for all del, men jeg hadde gjerne valgt å adoptere neste gang om det var en mulighet.

Pebbles sa for 15år siden:

Ja!
Hadde litt kvalme og endel bekkenløsning - men det er jo fantastisk å gå rundt med et lite barn in the making i magen!

Maverick sa for 15år siden:

Njah. Det var ingen lek rent fysisk, men jeg var generelt rimelig satt ut og fascinert over magien i det hele.

Dog er det først nå, når det nærmer seg fire år etter at sistemann dukket opp, at jeg klarer å se for meg at jeg kanskje vil være gravid igjen en gang uten å tenke "uuurrrkkk" om graviditet og fødsel.

safran sa for 15år siden:

NEI! Jeg var syk mesteparten av tiden. Jeg virkelig HATER å være gravid. Aldri mer.

Trulte sa for 15år siden:

jeg svarte ikke i pollen, for jeg har tre forskjellige svar.

Første gang: JA!
Andre gang: Greit nok.
Tredje gang: NEI!

Jeg må forøvrig si at alle tre er planlagt og veldig veldig ønsket, men selve graviditeten denne gangen er bare noe jeg må forholde meg til å gå igjennom. Selv om jeg ikke kan fordra det (alle plagene, alle blikkene, alle kommentarene...) er jeg kjempeglad for at det er en baby der inne. Men fy søren å jeg gleder meg til de neste åtte ukene er tilbakelagt.

Tjorven sa for 15år siden:

Det er både helt for jævlig og helt fantastisk for meg å gå gravid.

Det positive er den fantastiske følelsen det er å kjenne noen som lever i magen og glede seg til å bli kjent. Jeg føler meg ekstremt kvinnelig når jeg går gravid. I tillegg så er det litt godt å være så ekstremt fokusert (noen vil si jeg er det for mye).

Men å gå gravid er tøft rent fysisk. Kvalme, bekkenløsning og tung kropp sliter. Noe helt innmari!

Jeg skal ikke ha flere barn, men jeg blir litt trist ved tanken på at jeg ikke skal få gå gravid og ikke minst føde igjen. Jeg er rar; jeg synes det er helt fantastisk å føde ... enda så vondt det er.

Canisa sa for 15år siden:

Første og andre gang; JA, men siste gang, med bekkenløsning; tja ...

nolo sa for 15år siden:

Jeg trivdes ikke som gravid. Jeg var redd, tung og sur.

Maverick sa for 15år siden:

Mine er ikke planlagt i det hele tatt, men de ble ønsket velkommen allikevel, altså. :jupp:

Karima sa for 15år siden:

Jeg liker å være gravid. Og jeg nærer en totalt irrasjonell misunnelse overfor alle gravide jeg ser. For jeg er jo veldig glad for at det ikke er meg som snart skal få barn. :knegg:

Betty sa for 15år siden:

Jeg stemte nei. Første svangerskap ble jeg gravid etter ICSI-forsøk. Begynte å blø ganske tidlig og fortsatte med blødninger av forskjellig grad gjennom hele svangerskapet. Hadde også forliggende morkake og påvist GBS i urin. Lå inn for truende fødsel i uke 30 og ble tilslutt hastesnitt i uke 36 pga rier. Med andre ord et svangerskap preget med masse redsel for at det skulle gå bra. Trodde det ikke før jeg hadde jenta i armene. Klarte ikke å fokusere på det at jeg skulle bli mamma i det hele tatt.

Andre svangerskap begynte likedan med blødninger, men de stoppet opp i 2.trimester. Dette svangerskapet ble jeg mest slått ut av fødselsangsten min. De siste månedene sov jeg minimalt og jeg var dausliten tilslutt.

6 uker etter fødsel var det meste derimot nesten glemt begge gangene, så nå har jeg lyst på en til. :dåne:

Che sa for 15år siden:

Sånn alt i alt så synes jeg ikke det å være gravid er noe særlig. Jeg hadde ingen plager what so ever (utenom at jeg ikke klarte å sove på ryggen den siste mnd), men jeg var bekymret og greide ikke å få et forhold til puddingen i magen - og i tillegg forventet jo alle at jeg skulle synes det var så fantastisk.

Grei skuring, men jeg vil nok aldri savne det å være gravid. Ikke å føde heller, for den saks skyld (og jeg har lette fødsler også - så jeg er kanskje bare vanskelig)

MokkMokk sa for 15år siden:

Med storesøster: Koste meg glugg i hjel som gravid, til tross for heftig bekkenløsning utover i svangerskapet.
Med tvillingene: Et sant helvete, som vaksinerte meg grundig mot å noensinne ønske å gå gravid på igjen.

morgana sa for 15år siden:

Niks! Kun ute etter det ferdige produktet.

Mamarazzi sa for 15år siden:

JA! Jeg stortrivdes som gravid :jupp:.

Jeg var heldigvis forskånet for kvalme, men hadde lettere bekkenløsning samt ødem 2/3 på slutten - da var jeg stoooor...

Skulle gjerne ha gått gravid igjen, men det skjer nok ikke.

Amic@ sa for 15år siden:

Enig med Blondie, kun ett nødvendig onde....

Marlen sa for 15år siden:

Ja, jeg likte det! Hadde ingen kvalme eller ubehag noen av gangene, hadde jeg hatt det ville kansje svaret mitt vert litt annerledes.

Pingis sa for 15år siden:

Jeg henger meg på flertallet, jeg synes ikke det er særlig stas. Jeg har ingen voldsomme plager, jeg er bare innmari trøtt og giddalaus. Dessuten liker jeg ikke å gå opp i vekt. Men altså, greit nok er det jo saktens, men jeg er godt fornøyd med at dette er siste gangen.

gullet sa for 15år siden:

Nei, syk og vondt og redd.
Nei, nei!

iana sa for 15år siden:

Absolutt ikke. Jeg likte ikke noe ved det å gå gravid.

Polyanna sa for 15år siden:

Den burde vært flervalgs: for meg:

Første: Ja! Jippi! Livet er deilig, jeg er VAKKER og GRAVID og BÆRER FREM ET BARN og SE de vakre sommerfuglene! :lykkelig:
Andre: Å, dette er fint. Jeg tror ikke jeg klarer å se for meg at dette skal være siste gangen
Tredje gang: Urk. Urk. Skal det gå over snart?!?

Bluen sa for 15år siden:

Ah, da var du akkurat den typen gravid jeg fryktet mest. :fnise:

C3PO sa for 15år siden:

Ja. Bortsett fra daglige sprøyter i magen, gikk svangerskapene veldig greit.

Polyanna sa for 15år siden:

Ja, jeg tror jeg var et skikkelig SKREKKeksemplar. :fnise:

Teofelia sa for 15år siden:

Magnolia sa for 15år siden:

Jeg har trivdes greit nok med å gå gravid. Jeg har hatt greie svangerskap med bare litt kvalme og ingen bekkenløsning. Selv om alt ble tungt på slutten begge gangene, har jeg nok fortrengt mesteparten av det nå. :råsa briller:

Polyanna sa for 15år siden:

Jeg må si at personlig ville jeg heller hatt et til av det første den siste gangen, selv om det kan ifrågasettast hva som var best og verst for omgivelsene...

Teofelia sa for 15år siden:

GydaG sa for 15år siden:

Egentlig burde jeg nok ha svart NEI! men greia er at til tross for at jeg blir puttet inn i "risikosvangerskapsbåsen" og fulgt opp i alle bauger og kanter, og sneier innom det meste av komplikasjoner og må utredes så kan jeg ikke si annet enn at jeg faktisk elsker å være gravid. Innimellom, når jeg glemmer alle bekymringene og at jeg har utrolig kjipt bekken sitter jeg med hånden på magen og ser akkurat sånn klissete lykkelig ut.
Og akkurat nå sparker lille nurk, og da går det ikke an å være annet enn lykkelig :D

Dronningen sa for 15år siden:

Jeg likte det innimellom. Jeg var veldig forventningsfull, selv om kvalmen var fæl. Jeg likte å kjenne liv i magen, selv om jeg fikk svangerskapskløe og bekkenløsning. Jeg likte å være så heldig at jeg kunne vente på noen. Men jeg liker kroppen min best når jeg ikke er gravid.

Teofelia sa for 15år siden:

Jeg syntes det var skikkelig kjipt første gang, mens andre gang syntes jeg det var riktig hyggelig. Og det på tross av at jeg var i bedre form første gang.

Maverick sa for 15år siden:

Jupp, sånn var jeg også. Første gangen var så ufattelig skummel også. Andre gangen visste jeg hva som kom ut, lissom. :knegg: Og at det bare var å gi opp å unngå å få flekker på magen. Uansett. Tannkrem, saus, whatever.

Moonlight sa for 15år siden:

Kunne gått gravid 365 dager i året jeg tror jeg... er ikke en periode i livet ellers som jeg føler meg så bra, og sexy som når jeg gravid :flau:

vekten går nedover, kroppen er sunn og frisk, humøret ofte mer stabilt enn ellers og ja... joda jeg liker det veldig godt.
Men, jeg kunne godt bare vært gravid sånn i kroppen da, uten magen som vokste og alle vontene som kommer med tiden.. Å gå slik som nå i 9 mnd tror jeg jeg hadde klikket av :knegg:

Hilsen termin om 32 dager

Fruktflua sa for 15år siden:

Det er bare EN ting som er bra med å gå gravid : Resultatet. Alt annet er bare tungt, kvalmt og fysisk belastende. For ikke å nevne hormonhelvetet.

Fersken sa for 15år siden:

Jeg er nok i JA!-gjengen. Selv om det er plagsomt med bekkenløsning, så liker jeg kroppen min mye bedre når den har en hard kul midt på. Jeg føler meg så mye strammere og nettere. :knegg:

Michelle sa for 15år siden:

Ja utrolig nok så var jeg i følge de rundt meg verdens gladeste. Taklet det meste av utfordringer og har vel aldri følt meg så sterk psykisk noen gang.
Jeg fikk i begge svangerskapene tidlig kraftig bekkenløsning som medførte at jeg sov svært lite og hadde store smerter. Høyt blodtrykk fra dag 1 (Normalt hadde jeg lavt blodtrykk) Og det endte begge ganger også med preeklampsi. I det første var jeg svært plaget med kvalme. Og i det siste svangerskapet fikk jeg også svangerskaps diabetes.
Dessverre så er jeg ikke blitt bra etter dette.

Kun en ting var negativt og det var fødslene som ikke heller gikk etter "boka" men siste gang fikk jeg verdens skjønneste jordmor som var god å ha.

Jeg ble frarådd flere barn etter første gang, men etter som årene gikk så var savnet så sårt at vi tok sjansen. Jeg er så usigelig glad for at vi har begge jentene våre:hjerter:

Erica sa for 15år siden:

Jeg syns det er kjempefint å gå gravid. Jeg har hatt mye kvalme de første 3 månedene, men når det er over har jeg elsket det! Det er så fint med magen som vokser og å kjenne hvordan kroppen endrer seg, gjør seg klar til å føde et barn. Det er nesten så jeg vil kalle det magisk.

De to siste fødselene mine har også vært veldig veldig fine. Korte og intense, men typen naturlig, så jeg kunne egentlig fint forestilt meg å føde dem hjemme. Jeg ønsker ikke flere barn, men innrømmer gjerne at jeg kunne gjerne bært frem og født flere. (svogeren min kalte meg en fødemaskin for noen år siden...)

Nessie sa for 15år siden:

Ikke så mye som jeg hadde trodd. Det var mye mer "rundt" det å gå gravid enn jeg trodde. :sukk:

Guttemammis sa for 15år siden:

Jeg hadde en helt forjæv... kvalme de 14 første ukene,
men etter det var det helt fantastisk!
Skulle gjerne ønsket å oppleve et svangerskap til, det er noe av det
fineste jeg har opplevd...spark, hjertelyd, ulrtalyd og min siste fødsel
som gikk så bra(første fikk jeg fødselsangst av og gikk til samtaler på Ullevål).

Niobe sa for 15år siden:

Jeg gledet meg veldig over å være gravid, men det var veldig tungt og tøft.

Hyperemesis, bekkenløsning, tidlige kynnere, halsbrann, ekstreme ødemer og PUPPP. Tanken på utslettet og kløen som fulgte med PUPPP får det enda til å gå kaldt nedover ryggen på meg, og alle snev av kvalme får meg til å tenke på hvordan det ville være å gå slik i 9 måneder en gang til...

Joika sa for 15år siden:

Nei.

Tallulah sa for 15år siden:

Niks. Jeg hatet at jeg som person forsvant bak en stor mage, og det eneste alle var interessert i å snakke med meg om var det å være gravid. Folk klager over at gravide og småbarnsmødre bare snakker om seg og sitt, men det er jo fordi hver eneste dust man møter spør og spør og spør.

Jeg hatet å være redd for at noe var galt, både når jeg begynte å blø og når jeg fikk så kraftige kynnere at jeg ble innlagt en uke med sengeleie og lungemodninsprøyter. Jeg hatet å bli lenket til hjemmet på slutten på grunn av svangerskapsforgiftning.
Allikevel så tror jeg ikke at jeg hadde et svangerskap som var så mye verre enn gjennomsnittet.

Jeg syns faktisk det var flaut å være gravid, uten at jeg helt greier å forklare det.

Men premien man får er intet annet enn fantastisk. :hjerter:

DM sa for 15år siden:

Svaret er både ja og nei, derfor stemte jeg dustepoll. (Ikke fordi det var en dustepoll, men fordi jeg ikke kunne krysse av på noe av det andre.)

Ja, fordi jeg likte å ha en baby der, som jeg koste meg med, som jeg hadde kontakt med, som jeg ruget på, og pratet med, og drømte om, og tenkte på osv. Det er noe eget å bære en liten baby i magen, glede seg til personen kommer ut, til å se personligheten som en allerede i magen aner konturene av. Jeg synes det er flott med gravidemager, - om jeg hadde kunnet, så hadde jeg kunnet kost med dem så mye jeg kunne.

Nei, fordi det var helt forferdelig å spy seg gjennom mange måneder, ikke tåle lukter, ikke kunne bevege meg rundt pga smerter, og alle smertene! Hadde jeg ikke hatt smerter og ikke hyperemesis, så kunne jeg hatt lyst på flere. Men nå? NO WAY! :skremt:

rine sa for 15år siden:

Bortsett fra 1.-4. mnd, der jeg spydde i ett sett, og siste mnd, der jeg bare var svær, oppblåst og sur, var det ganske OK. Jeg likte det altså omtrent halvparten av tiden.

Mjau sa for 15år siden:

Jeg liker ikke å være gravid.
Alle (nesten i alle fall) forteller meg at jeg kommer til å glemme hvordan det er og ønske meg flere barn om noen år. Hvordan kan de vite det? De har ikke vært igjennom det vi har vært igjennom. Og jeg kjenner jeg blir provosert over at folk allerede nå begynner å mase om nestemann når jeg enda ikke har klart å få til en en gang.
Jeg føler også at jeg kun er interessant pga magen, og at det forventes at man skal være så fordømt lykkelig hele tiden. Og ha glød. :himle: Og så skal jeg selvfølgelig ikke være farget av det som skjedde sist, men være lykkelig og tro på at det garantert går bra denne gangen. Det er det faktisk ingen som kan vite, og det gjør meg redd. og så er jeg selvfølgelig kjemperar som ikke har begynt å hamstre inn til nurket enda. For jeg er jo over tolv uker og da går det alltid bra.

Syns ikke det er noe stas jeg, gleder meg til det er over og jeg heller kan nyte en sprell levende liten baby, forhåpentligvis.

Nora H sa for 15år siden:

NEI!

Blødninger, hodepine, lavt blodtrykk, svangerskapskløe, bekkenløsning, hovne ben og støttestrømper. Det verste av alt var frykten for at noe skulle gå galt, jeg klarte ikke la være å lese alle skrekkhistoriene på internett. Jeg var kronisk nervøs og anspent i ni måneder. Grusomt!

Men resultatet var vel verdt det! :nikker:

Det eneste som jeg av og til kan savne er det å kjenne de små føttene og de små hendene romstere inni der. :rørt:

Macky sa for 15år siden:

Ja og nei. Jeg synes det er koselig i andre trimester, men i første har jeg vært veldig engestelig begge gangene, og i det siste trimesteret føler jeg meg bare stor og tung og gleder meg til å bli ferdig.

Odelia sa for 15år siden:

Jeg syns det var helt fantastisk! :jupp: Vi hadde strevd en god del (prøverør) før det endelig skjedde så jeg var ganske nervøs de første ukene. Og vanvittig kvalm frem til uke 27 (dehydrert), trøtt, fikk noen blodpropper, måtte sette daglige sprøyter fra før jeg ble gravid til flere uker etter fødsel, hadde ganske store plager med bekkenløsning (dog i ryggen), mye kynnere, mye sliten, halsbrann hele døgnet hele svangerskapet, svangerskapskolestase (farlig svangerskapskløe) og sengeleie fra uke 27 pga truende fødsel og et par sykehusopphold som følge av sistnevnte + blodproppene. Av disse tingene var det desidert verst med kløen, men jeg trivdes veldig med å gå gravid lell. Hadde også en fantastisk fødsel så jeg kan ikke klage. Lysten på enda et barn var tilstede to uker etter fødselen.

Skremmern sa for 15år siden:

Veldig vanskelig spørsmål. Første gangen var virkelig helt magisk. Jeg dullet mye med magen, smurte den inn i alle mulige antistrekkmerkekremer, tok lange dusjer hvor jeg innimellom sang litt. Ingen plager bortsett fra halsbrann mot slutten (men hva er nå det). Andre gangen var jeg kvalm og hadde bekkenløsning, i tillegg til et barn på utsiden som krevde sitt. Ble ikke så mye magi da, nei, men bare tanken på babyen inni der, de små sparkene og spenningen (hvem er du, da? Ligner du på den andre?) var nok til at jeg ikke kan svare nei på spørsmålet nå heller. Så ja, jeg liker å gå gravid. :konkluderer: Denne gangen har plagene vært fraværende, men psyken har vært svingende og kroppen er tung. Jeg har lagt på meg MYE og føler meg litt fremmed i kroppen min. Jeg gleder meg bare til å bli ferdig så jeg kan hilse på den lille, men kjenner jeg meg selv rett kommer jeg til å savne alt likevel.

Tito sa for 15år siden:

Vet ikke helt hva jeg skal svare, så det ble njaei. Det var jo selvsagt herlig å ha et liv som vokste i magen, forventningene, gledene med små spark og sånt. Men kroppen min duger ikke til å være gravid. Sist graviditet var den mest ekstreme med kvalme hele svangerskapet og oppkast halve, kraftig bekkenløsning, svangerskapsdiabetes, og svangerskapskløe med forhøyete leververdier som måtte medisineres. Men jeg hadde ikke valgt annerledes hadde jeg kunne valgt på ny. Det er en så god belønning man får at det er verdt strevet. Derfor velger jeg heller å fokusere på de positive sidene ved å være gravid, samtidig som jeg ikke vil bli være det en gang til noen gang. :glis:

Isolde sa for 15år siden:

Egentlig ikke. Likte at det var en baby der, likte å glede meg. Men alle plagene gjorde at det ikke var særlig trivelig. Bekkenløsningen gikk aldri over heller.

Che sa for 15år siden:

Du, det følte jeg litt på også. Begge gangene greide jeg ikke å fortelle det til kollegaene mine (ja, sånn utenom sjefen altså) før noen spurte direkte om jeg var gravid. Merkelige greier.

(kanskje for at noen skal forstå at jeg har hatt sex :knegg: )

jane sa for 15år siden:

Jeg hadde i grunn to veldig lette og greie svangerskap, men jeg likte IKKE å være gravid. Absolutt ikke.

Isprinsessen sa for 15år siden:

NEI! Fikk en forferdelig svangerskaps depresjon som nesten tok livet av meg. Ønsket bare at enten jeg eller fosteret skulle dø under hele graviditeten bortsett fra de første 8 ukene.
Heldigvis hadde jeg en magisk fødsel, når babyen kom ut var det bare gode følelser.

Flubby sa for 15år siden:

Tja, graviditeten hadde jo sine magiske øyeblikk, men jeg foretrekker absolutt å ha ungen på utsida kroppen.

Tallulah sa for 15år siden:

:fnise:

Det greide min lokale bartender å "avsløre". Etter å ikke ha vært der på en stund kom jeg inn høygravid en lørdags ettermiddag omtrent hele rocke-oslo var der og spiste hang over-frokost og han brølte "NÆMMEN GLITTER, HARRU P***!? :glis:"

Marit K sa for 15år siden:

Jeg har noe blandede følelser rundt dette å gå gravid. På den ene siden så storkoste jeg meg med den voksende magen, det å kjenne liv, og hele følelsen av det å bære på nytt liv. Den mindre trivelige delen av det var at jeg ikke kunne røre meg noe særlig uten å ha store smerter fra ryggen og ned i bena (isjas), kvalme, og redsel for prematurfødsel.

Jeg er faktisk temmelig glad for at jeg aldri skal være gravid igjen. Det plager meg ikke det minste å vite at jeg ikke skal ha flere barn.

Irma sa for 15år siden:

De to svangeskapene jeg har vært igjennom har vært de to verste periodene i mitt liv. Fylt av kvalme, angst og et smertehelvete uten like. Så et klart og rungende nei fra meg. Det ble fine unger ut av det da, det er bra. Men aldri mer.

carmenzita sa for 15år siden:

Ja,jeg likte å gå gravid,men så hadde jeg ingen plager i svangerskapet.
Hadde heller ingen overivringe mageklappere rundt meg heller,og det er jeg takknemmeligfor.

Bille sa for 15år siden:

Ja. Selve graviditeten likte jeg veldig godt. Det jeg derimot ikke likte var at jeg nesten ikke hadde immunforsvar og var sykmeldt 1 uke i slengen hver måned omtrent.

apan sa for 15år siden:

Jeg stemte "Greit nok det ja". Jeg likte veldig mye med å være gravid, faktisk alt annet enn at jeg ble så sliten av å være det og å jobbe fullt samtidig.

Agurke sa for 15år siden:

Jeg trives stort sett å gå gravid. Dersom man ser bort i fra kvalmen i første trimester, samt litt pust og pes i tredje.
Jeg merker forskjell på svangerskapene da, og følte meg mer fin og var mer stolt de to første gangene. Nå blir jeg bare sur og grinete av alle tafserne. :gaah:

isola sa for 15år siden:

Njaei. Jeg syntes igrunn' det var litt kjedelig.. :sparke: Det tok jo en evighet, ingen ville snakke om NOE annet, og så fikk jeg ikke til noen ting. Jeg hadde ikke mange plager, men de jeg hadde (ble sliten av ingenting + hormonell hodepine) var hemmende nok. Ikke fikk jeg føde heller, så jeg er litt snurt.. Og jordmora jeg gikk til var en kronidiot. NÅ, derimot, tenker jeg tilbake og får helt stjerner i øynene. :snill:

Hasselnøtt sa for 15år siden:

Ja, det er jo det: Kroppen fungerer min fungerer langt bedre og lettere uten en gravidmage enn med, selv om jeg har hatt enkle graviditeter.

Jeg kjenner meg så igjen, altså. :klemme: Jeg var veldig mye redd og bekymret i første svangerskap pga historien, i hvert fall første halvdel. Det ble litt lettere når jeg kjente det sparket hver dag og sånn sett følte jeg hadde litt kontroll.

Merkelig nok, i retrospekt vil jeg si at det å gå gravid har vært en positiv opplevelse, sånn alt i alt. Jeg har nok i stor grad glemt det som var slitsomt (mer psykisk enn fysisk), og klarer å huske det som en flott reise somo tross alt er nokså kort. Som gravid for tredje gang har jeg følt et litt slitsomt første trimester på kroppen, jeg gleder meg til ukene mellom 18-30 og gruer meg til de ti siste.

Noba sa for 15år siden:

Både og. Jeg var UFBer og det satte veldig preg på psyken. Det og mye annet styr fra leger og jordmødre fordi jeg ble satt i risikopasientbåsen. Men det var samtidig helt fantastisk å få oppleve det. Fortsatt savner jeg følelsen av å kjenne ungen bevege seg inne i magen, og jeg savner også det at det endelig var greit å ha en stor mage. Med minsten hadde jeg en veldig fødselsangt og truende prematur fødsel, så de siste ukene med han var vonde.

IOA sa for 15år siden:

Tja. Den første graviditeten var helt fantastisk, har aldri følt meg bedre. Andre gangen var slitsom, og helt annerledes enn første gang.

Appelsin sa for 15år siden:

Med Maja var det NEI NEI NEI fram til uke 34. Etter det var det mer type: Likte og likte...

Med Leonard var det NEI NEI NEI fra uke 5 - uke 42.

(og jeg befinner meg i prøver-gjengen ja :rolleyes: )

Appelsin sa for 15år siden:

Men jeg likte å kjenne livet inni der. Og å glede meg til det var over.

Røverdatter sa for 15år siden:

Jeg likte det da jeg gikk med Vesla for syv år siden, men nå hater jeg det.

Dette svangerskapet begynte med fæl kvalme, utmattende trøtthet og en forkjølelse som aldri gikk over, eskalerte videre til hodepine, tildels smertefulle kynnere, økende blodtrykk, helt og delvis sykmelding siden uke 22, videre kom halsbrann, forstoppelse, bekkensmerter og nå de siste ukene stadig hovnere ankler og en vekt som fyker i været for hver dag. Nei, fy f*** så godt det skal bli å bli ferdig. Jeg aner ikke hvordan jeg skal holde ut syv uker til, men tenker at nå kan det da umulig finnes noen flere svangerskapsplager jeg kan få?

Unnskyld sytingen, men dette var godt å få ut altså. :jupp:

Mams sa for 15år siden:

Nei. Det å være gravid er oppskrytt synes jeg.
Man får en fin premie og det oppveier alt.

tink sa for 15år siden:

Jeg har noen forferdelige rååsa briller på når det gjelder graviditet. Jeg er ikke særlig romantisk anlagt, men er nok svært gravidromantisk. Samtidig så har jeg mine normale svangerskapsplager.

Første trimester med kvalme med førstemann og et 3-trimester som aldri ble fullført på grunn av preeklampsi og hastesnitt. Andre svangerskap var jeg ikke kvalm, men mye trøtt og sliten. Fra uke 26-33 brukte jeg mye energi på å frykte en gjentakelse av sist svangerskap med prematur barseltid. Litt ekstra styr på slutten med snuing av tverrleiebaby som likevel snudde seg tilbake til setestilling.

Tror egentlig ikke jeg er av de strålende sommerfugl-gravide som polyanna beskriver, men i ettertid så synes jeg det var ei fin tid. Og kan godt tenke meg å bli gravid en gang igjen om ikke så alt for lenge.

Tuppen sa for 15år siden:

Jeg likte veldig godt å være gravid, og kunne gjerne vært gravid flere ganger om vi skulle hatt flere barn. Nå skal det sies at minstemann blitt over 4 år, så jeg tror nok jeg har fortrengt både bekkenløsning, leggkramper og halsbrann. :knegg:

Éowyn sa for 15år siden:

Ja. Jeg likte det aller best første gangen. Den to andre gangene og, men jeg var mer utålmodig fordi jeg visste hva som ventet meg. (Jeg liker å føde og.) En stor grunn til at jeg liker å gå gravid er at det er de eneste gangene jeg er fornøyd med hvordan jeg ser ut. Og så har jeg vært i god form alle tre svangerskapene. Jeg kunne fortsatt løpe til bussen, om enn saktere etter hvert som jeg fikk større mage.