Jeg var hos frisøren i dag, og siden dette ble bråbestemt var det ikke mulig å få time hos noen av de frisørene jeg har brukt tidligere. Så det ble en kjent salong, men ukjent menneske. Og jeg skulle egentlig ikke gjøre så mye, bare stusse og klippe opp bobben min slik at den ble litt freshere.
Og hun gjorde altså så masse rart, f.eks stæsje opp håret før hun var ferdig å klippe. Greit nok å gjøre det om hun har slettet det for da er det lettere å se, men hun gjorde sitt beste for å få frem krøllene for deretter å gre de ut for å få sjekket lengden... Jeg så vel litt sånn her ut :skeptisk: men hun holdte på, og jeg sa to ganger at det kanskje var best å slette det for å få lengdene rett... Men det nådde ikke inn, for jeg hadde asså såååå fine krøller og de måtte bestemme :blablabla:
Det ser greit ut, men jeg er bekymret for hvordan det vil være om jeg glatter det ut...
Så hvordan er det med dere? Fornøyd umiddelbart eller litt skeptisk?
Sist var jeg ikke fornøyd da jeg tok etterveksten. Man skal ta en cm fra hodebunnen, men jeg syns det var like mørkt da jeg gikk. Ja jeg burde klaget, men har ikke hatt ork i det siste.
En annen gang brant de opp håret mitt med permanent. :dåne:
Jeg er stort sett alltid fornøyd. Har vært ordentlig misfornøyd bare et par ganger, men det er veldig lenge siden, så jeg har fortrengt det etter beste evne.
Tja, hvis det blir stylet i tillegg kanskje. Men jeg vet jo at så fort jeg vasker det, grer det eller sover så ramler det sammen og blir like kjedelig som vanlig. :sukk:
Ehh, nei. Ikke alltid fornøyd, men det er lenge siden jeg har vært skikkelig misfornøyd. Det har vel skjedd to ganger, den ene gangen total bom på farge som ble verre og verre jo mer det ble forsøkt rettet opp. Den andre gang en klipp som ikke så ut, skikkelig skjevt, hakkete osv og da måtte jeg bare stoppe henne.
Ellers synes jeg stort sett det er greit, men den stylingen skjønner jeg virkelig ikke noe av, og undrer meg over hva de tenker på når de sender meg ut derfra. De ser jo hvilken stil jeg har når jeg kommer inn, liksom.
Jeg kan ikke huske at jeg har blitt ordentlig misfornøyd, i hvert fall ikke i voksen alder, men jeg synes ofte det er vanskelig å få dem til å klippe det så kort som jeg vil ha det. Av og til virker det som om de ser på gulvet i stedet for på hodet mitt for å bedømme om de har tatt nok, liksom. (Ja, jeg har masse hår.)
Jeg er aldri fornøyd med sveisen, eller stylingen, for frisøren min og jeg har ulikt syn på hva som er kult og fint lissom. Men hun er fantastisk til å klippe håret mitt, og jeg vet at hun klipper så bra at jeg uten vansker får det som jeg vil ha det i lang tid fremover. Og det er mye viktigere.
Jeg er sjelden fornøyd hos frisøren. Det ligger nok mer i autisttendensene i meg som ikke liker forandring på håret. Frisøren min er flink, sånn egentlig.
Jeg må helst ha gått til samme frisøren flere ganger før vi er helt samstemte om hvrdan jeg vi ha håret og hvilken farge jeg vil ha. Første gangen er ofte ikke så veldig bra og jeg går ut og er ganske skeptisk.
Jeg har nesten bestandig hatt langt hår og har aldri vært fast hos frisøren. Men de gangene jeg har klippet opp håret i en frisyre eller i skulderlengde har jeg alltid med et bilde av hvordan jeg vil ha det. Og har vært fornøyd.
Merker at jeg har klippet det kortere og kortere de siste gangene så kanskje jeg bør finne en fast salong snart..
Jeg er alltid fornøyd, nå. Vet stort sett hva jeg liker og kler, etter mange år med nesten like mange ulike frisyrer. Har hatt alt fra den kortkorte sveisen til Sitron, til superlangt hår.
Men jeg husker godt engang i tenårene, som jeg var alt annet enn fornøyd. Og sjenert som jeg var så turte jeg ikke klage på sveisen og be frisøren fikse den så jeg ble fornøyd. Jeg skulle ta bussen hjem, men snek meg til nærmeste telefonkiosk (før mobilens tid) for å ringe mor og tryglet henne om å hente meg. Noe hun gjorde, for hun hørte nok på stemmen min at jeg var ganske fortvilet. :humre:
Jeg er mildt sagt DRITTLEI av å høre frisøren oje seg over: Å DET var en TJUKT hår!!! OJ OJ OJ O J OJO JO JOJOJ
Dessuten så jeg ut som en tiger engang med tre fire forskjellige stripefarger som skulle være så kult (NOT!).
Og for å ikke snakke om den gangen frisørlærlingen skulle tynne dette TJUKKE håret så det la seg bedre. Det som ikke de skjønner er at hvis man tynner så er det tjukt i bunnet og utover blir det pistrete. Så ikke ut og brukte tre fire mnd for å bli normal igjen. Gikk med hårbånd og tutt i nakken hele veien.
Så nå gjelder følgende retningslinjer for mitt tykke hår. Ikke skjær (håret blir seende slitt ut), KUN saks som KLIPPER, og ikke dra den gjennom håret. Klipp håret heller litt opp, men for all del IKKE tynn det ut. Det blir ikke bra!
Når jeg har tatt overstående til etterretning, og forteller dette til frisøren hver gang: Ja, da er jeg alltid fornøyd. Jeg har sluttet å la frisøren bestemme. Mitt hår har vist seg for vanskelig for dem alle..
Jeg svarte bestandig fornøyd, for det er jeg stort sett. Jeg har funnet drømmefrisøren, det som er synd er at hun holder til på hjemplassen min 50 mil unna og det er jo litt langt å dra kun for å dra til frisøren. De gangene hun har klippet meg har jeg vært superfornøyd :)
Jeg er alltid fornøyd, men det er fordi det er en kollega (frisørlærer) som klipper meg. Hun har designet frisyren jeg har nå og vet åssen jeg vil ha det, selv om jeg varierer litt på lengden og hvordan jeg har luggen. En annen ting er at det byr meg voldsomt i mot å betale i dyre dommer for en tjeneste jeg kanskje blir misfornøyd med.
Ja, jeg er alltid fornøyd. Når jeg ikke er fornøyd så gir jeg beskjed, og de fikser til jeg er fornøyd. Men da har jeg jo på forhånd sagt hvordan jeg skal ha det, og om det da ikke blir slik så gir jeg beskjed og de får gjøre det på nytt. Enten det er farge, striper eller klipp som er blitt feil.
Er som regel greit fornøyd når jeg får kommet hjem og ordnet det selv. Men nå har jeg kort hår, ikke alle frisører klipper kort hår pent. Og ikke alle skjønner at om man har verver som vokser mot hverandre bak i nakken, så de seg ikke pent andre veien, selv om jeg har på voks. Frisøren ønsket nemlig at jeg kunne vippe det fremover, altså stikk motsatt vei av hvordan verven vokser.
Samme her. Jeg føler meg alltid litt rar når jeg har vært hos frisøren og foretrekker som oftest klippen etter at jeg har ordnet det selv etter en natts søvn eller en dusj :humre:
Klipper meg nok alt for sjeldent, men har enda ikke funnet en frisør som klarer klippe håret slik jeg vil etter at vi flyttet. I sommer klipte søskenbarnet mitt meg, hun har vært min faste frisør i 8 år tidligere, og jeg ble knallfornøyd igjen :) Så hun skal nok få fortsette, selv om det er litt vanskelig å ha en frisør som bor 2,5 t kjøring herfra.
Ja, jeg er alltid fornøyd. Søstera mi er frisør og klipper meg alltid slik jeg vil ha det, og det blir alltid bra.
En gang ble jeg missførnøyd, det var da søstera mi var lærling, og eieren av frisørkjeden hun jobbet i begynte å blande seg i hvordan hun klippet og tok over for at jeg skulle få en klipp som kledde meg. Jah, sier jeg bare. Følte meg som en eldre dame. Klippen var sikkert fin den ... til mamma. :rolleyes:
Jeg er hjemme igjen! :hjerter: Gjennom 7 år lette jeg i Oslo etter FrisørenTM og kysset frisørfrosker. Hadde en ganske bra på John Colletts plass, men han var litt ensformig, så etterhvert måtte jeg finne noe annet. Jeg prøvde meg innimellom på Gunnhilds på Ullevål stadion, der var de jevnt over flinke, men Den Flinkeste sluttet seff etter to ganger for å bli stylist. Jeg prøvde meg på Mo Lounge på Grünerløkka, har aldri gått så stilig ut av frisøren og aldri har håret funket så dårlig med en gang det ble vasket. 1500 for å irritere seg, ikke få til håret ordentlig og måtte bruke 5 stylingprodukter for å få det til å funke? :gaah: Og ellers litt rundt i Oslo, her og der, mer eller mindre fornøyd.
Men nå er jeg altså hjemme igjen hos samme frisør, får gode råd, fin klipp, ikke blir påprakket ting jeg ikke trenger og blir pjusket med. Jeg kan når som helst komme inn og fikse pannelugg, vi kan sammen legge langtidsplaner for farge, sparing og klipp osv. I love it!
Veldig delt, egentlig. Har vært ordentlig misfornøyd noen ganger. De siste årene har jeg flyttet mye både utenlands og innenlands, så jeg bytter frisør ofte. Forrige stedet jeg bodde var jeg såååå fornøyd med frisøren min, men nå må jeg på utkikk etter ny igjen. :sukk: Etterveksten begynner å bli rimelig lang nå.
Fint fornøyd i et par år nå (Studentfrisøren på Blindern). Ingen tidsbestilling, ikke alt for dyrt, forskjellig frisør hver gang men alltid helt OK (halvlangt hår, med et par litt kortere lengder). Og så gir de hodebunnsmassasje og har massasjestol. :jupp:
Setter ekstra pris på dem etter å ha hatt FrisørSkrekk i en årrekke.
Jeg mener selv at jeg lider av frisørkommunikasjonssvikt. Jeg klarer visstnok aldri å formidle til frisøren hvordan jeg vil ha håret mitt. Det ser ut til at jeg er dømt til å se ut som en gammel tante på håret. Jeg prøver å si noe sånt som: "jeg vet at jeg ikke ser så fresh ut, men jeg ønsker å være freshere på håret enn både klærne og kroppen tilsier. Vær så snill å gjør meg litt stilig." Tantete blir jeg allikevel.
Jeg syns egentlig det største problemet med frisører i Oslo er at de bytter jobb hele tiden, og hvis man er så uheldig å ikke ha time i jobbskiftet, så får man ikke med seg hvor de drar...
Nå har jeg frisør på Majorstuen, bor i Nittedal og jobber på Gardemoen, så det er ikke akkurat i nabolaget. :knegg:
Jeg kan huske at jeg var skikkelig misfornøyd en gang.
En gang på slutten av 80-tallet, jeg var ca 13 år, skulle jeg få permanent. Det var "belønning" etter ei uke med utredninger på skykehus. Masse fæle undersøkelser, narkose osv.
Jeg hadde langt stritt hår og tenkte at jeg skulle få litt bølger i håret. Jeg skjønte ikke tegninga da dama begynte å klippe opp håret, og da jeg var ferdig kunne jeg ha grått! Det gjorde jeg forresten da jeg kom heim.
Jeg ligna aldri så lite på min bestemor!! Ganske korte krøller ved ørene og på toppen, og skikkelig hockey-krøllesveis bak. :( Jeg var så sjenert at jeg ikke turte si at jeg var misfornnøyd heller.
En sønn av mamma og pappas venner kikka sjokkert på meg da jeg møtte han noen dager etterpå. *mina!!! Har du på deg parykk???"
Jeg har også lært meg noen regler for håret mitt; ikke for mye oppklipping, ALDRI skjære blant annet. Nå har jeg en frisør jeg liker veldig godt, og - som Mim gjør med sin - som jeg legger fremtidsplaner for håret mitt med. :knegg:
Jeg er spesielt fornøyd med at hun/vi nå har oppdaget at ved å presofte håret før farging oppnår at fargen sitter bedre, og at jeg ikke trenger å farge så ofte (tips til andre med noen få, grå hår).
Du ble veldig stilig sist, så da synes jeg du skal holde fast ved den frisøren du var hos da! :jupp:
Stemte bestandig fornøyd jeg... det er fordi jeg har en enormt dyktig frisør som hører etter når jeg sier hvordan jeg vil ha ting, og hun kjenner meg.
Har til nå bare opplevd EN gang å være litt skeptisk når jeg gikk ut døren der, og det var sist da hun skulle stripe meg lys.. og jeg syntes det ble litt i overkant mye.. men hun sverget på at jeg etter ett par dager ville bli vant til det.. og rett hadde hun i det ;)
Jeg er ikke så ofte hos frisøren.
Men det hender at jeg er misfornøyd. Klipper for mye selv om jeg sier at jeg ikke vil at hun skal klippe så mye. :rolleyes:
Er ofte litt skeptisk når jeg forlater frisøren. Men det er verdt det hvis de har klart å klippe meg slik at håret mitt ser bra ut når jeg vasker det selv. Har typisk nordisk hår og det ser fort tynt og u-volumninøst ut.... Vil gjerne ha en frisør som kan klippe det tykt.... :rolleyes:
Jeg har endelig funnet min frisør :hjerter:. Prisen er grei, og jeg er knallfornøyd med resultatet de fire gangene jeg har vært der. Det eneste jeg har å "utsette" på behandlingen er at hun holder på med 2-3 kunder samtidig, slik at en vanlig klipp kan ta opptil 1 time. Jeg må altså beregne god tid når jeg er der... :nemlig:
Jeg har veldig glatt hår som lett sklir unna - i tillegg til et par morsomme verver. Håret mitt må gjerne "skjæres".
Jeg sliter med håret mitt, og kan derfor ofte være skeptisk etter frisørbesøk. Jeg har alltid litt håp om at nettopp denne frisøren skal kunne gjøre underverker med håret mitt, men har ikke funnet den perfekte match ennå.
Jeg har tynt, stritt hår og synes selv jeg har en lite flatterende hodefasong. Dette kolliderer også litt med det faktum at jeg ikke liker å bruke så mye tid på styling. Aller helst ville jeg hatt en wash_and_go-frisyre som alltid så like fin ut.
Kravstor, jeg?
Nope. I dag blei jeg ikke fornøyd. Alt for dyrt for lite igjen spør du meg. Fikk stuss og hårfarge (farge i ettervekst+minicolor i resten) til 1700 kr! Hos Lærling! Det er hårreisende mye penger. Ikke ble jeg fornøyd med luggen heller. Har vært kunde hos den salongen i flere år nå og sjelden vært misfornøyd. Nå er jeg det. Sur.
Skal ikke lærlingene ha en frisør som følger de opp? I dag var det nemlig ingen frisører tilstede.
Ja, alltid fornøyd - har en fast frisør som jeg har fulgt etter når hun har byttet jobb. :knegg:
Hun er den aller beste, og jeg fikk såå utrolig flott behandling da jeg var hos henne før begravelsen til mamman min nå nettopp. Hun stripet håret, klippet det, masserte inn silkeolje i ansiktet mitt, masserte inn silkeskrubb på hendene mine, farget brynene mine, nappet dem osv... og da jeg skulle gå derfra (etter å ha betalt ganske lite i forhold til mengde arbeid) fikk jeg en nydelig bukett med langstilkede hvite roser av henne - som trøst. :hjerter:
Er vel sjeldent fornøyd, men det er håret mitt sin feil. For å si det slik, så pleier frisøren å si noe slikt ; Det er det tykkeste håret jeg har sett! Her var det mye hår gitt osv. :rolleyes:
Liiiitt lei av den, og dermed av frisyrer som krever mer stylingprodukter enn håret takler, det blir bare tungt og flatt av det. Har veldig tynne, fine og glatte hårstrå, så her er også skjæring og tynning totalt uaktuelt.
Nå er jeg kjempefornøyd, har funnet Min Frisør og går så ofte som hun bestemmer at jeg bør (selv om lommeboken min klager litt). Har aldri fått skryt for håret før, nå får jeg det jevnlig, fordi klippen er god og holder slik at jeg får den til selv og varer en stund. Det krever dog at jeg blåser det tørt, litt plagsomt når jeg har vært på trening, men tar ikke mer enn seks-sju minutter.
Er som regel alltid fornøyd, men nå har jeg trent opp frisøren min til å klippe så jeg blir fornøyd. Jeg har masse hår, og ber henne tynne til hun blir flau, får vondt i magen og så litt til :knegg:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.