Esme sa for 15år siden:

Jeg tror jeg elsker ham litt mer enn Vetinari. Det har noe med at jeg tror at jeg hadde hatt litt mer sjans, for å være litt realistisk oppe i det hele. Selv om han er opptatt nå da. :leppe:

Toffskij sa for 15år siden:

Hey, jeg trodde en av fordelene med forelskelser i fiktive personer var at man da står fritt til å anta at man ville hatt sjans uansett? Jeg er f.eks. sikker på at Lord Peter Wimsey nok ville foretrukket meg framfor Harriet Vane om han bare hadde vært så heldig å møte meg. :overlegen:

Esme sa for 15år siden:

Vil det si at jeg kan drite i at Aragorn er opptatt også? :hyper: Jeg har nemlig alltid holdt meg på matta sånn sett overfor ham.

Men jeg tror ikke jeg har fantasikrefter nok til å tro at jeg kan utkonkurrere Arwen, det blir som Anne fra Bjørkely og det røde håret.

(Oh, det var da hyggelig med en jentenerdeprat FP-style på formiddagen!)

Didjeridust sa for 15år siden:

Det har du heilt rett i. I stand corrected. :riktig:

Toffskij sa for 15år siden:

Klart Aragorn heller ville hatt deg enn den småteite Arwen. Han har jo bare ikke klart å krysse fiksjonsbarrieren. :nemlig:

Esme sa for 15år siden:

Hun er jo også mye eldre enn meg. :jupp:

De alvene er faktisk litt oppskrytte de, en venninne av meg var så forelsket i Legolas inntil jeg påpekte at han var 2035 år og fortsatt bodde hjemme hos foreldrene sine. :himle:

Toffskij sa for 15år siden:

:rofl:

Enig. FP-jenteprat er noe for seg selv.

Maverick sa for 15år siden:

:grineler:

Maverick sa for 15år siden:

Forresten er hjernen min dypt og inderlig betatt av Vetinari, personligheten min forguder Vimes, og kroppen min er mest keen på Aragorn. :hjerter:

Strå sa for 15år siden:

Når jeg leser dialogene mellom Vimes og Vetineri får jeg en sånn følelse av å høre stemmer i hodet :skremt:. Stemmene tilhører Cleese og en av de andre fra Monty Python, tatt fra noen av de meningsløse og hysteriske samtalesketsjene fra TV-seriene :riktig:. Da koser jeg meg glugg i hjel.

Maverick sa for 15år siden:

... og så vil jeg informere om at jeg faktisk begynte med "Colour of Magic", og det gikk bra med meg. Fnys.

Skilpadda sa for 15år siden:

Jeg begynte også med den, altså. Men vi er jo ikke helt som alle andre, vet du. :jupp:

nolo sa for 15år siden:

Jeg og begynte med den, og jeg trodde jeg var som alle andre. Eller, jeg er faktsik llitt betatt av DEATH.

Kanina sa for 15år siden:

OK, OK, alt dette gnålet har fått meg til å hente fram min hittill eneste Terry Pratchett-bok, som jeg fikk i gave av noen for 10 år siden. På den tiden leste jeg "bare" tegneserier, samt fagstoff. :himle:
Boka heter Johnny and the bomb, og jeg må si at den er både morsom og lettlest. Og jeg er stor fan av tidsreiser, såh. Men hører denne med i noen "serie"? Eller er den frittstående?

Skilpadda sa for 15år siden:

Johnny and the Bomb er ikke en del av Discworld-serien, men den tredje boken om Johnny (den første er Only You Can Save Mankind), iflg. lspace.org. Jeg har ikke lest noen av dem, men de er sikkert morsomme. :)

Didjeridust sa for 15år siden:

Den boka er ikkje ein del av Discworld-serien.
I Wikipedia sin Pratchett-bibliografi er ho lista opp under "Children's Novels".

Medan eg er her og skriv vil eg få seia at eg og byrja med "Coulor of Magic" og vil personleg tilrå å starta med den av di ho gjer ei grei oppstarts-innsikt i fenomenet "Discworld".

Elles er Night Watch og Vimes-bøkene mine absolutte favorittar.

Kjøkkenskriveren sa for 15år siden:

De er knall. Skrevet for et litt yngre publikum.

Kanina sa for 15år siden:

Altså akkurat midt i blinken for meg! :stolt: :bare barnet:

Ru sa for 15år siden:

Jeg begynte også med den. :kry:

Det som er så deilig med Discworld, er at det rett som det er hender at jeg ler høyt.

Didjeridust sa for 15år siden:

Trur enno eg har til gode å lesa ei side i ei Discworld-bok utan å ha opplevd minimum lett humring minst ein gong.*

• Og fotnotene er ofte dei mest morosame.

Ulvefar sa for 15år siden:

Noen ganger sier Wikipedia noe som er like åpenbart som interessant: