Velkommen, Gjest.

< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?

Valget og barn med funksjonshemming

#1

kie sa for siden:

Hvilket parti sin politikk mener du vil bidra til en bedre hverdag for familier der man har barn med særskilte omsorgsbehov, og hvorfor?


#2

Nessie sa for siden:

Jeg tipper alle parti vil påstå at de gjør det. :knegg:
På hver sin måte. Jeg har ikke satt meg inn i om noen sier noe konkret om barn med spesielle behov/særskilt omsorgsbehov, men jeg vil tro at det grunnleggende forskjellene vil være gjeldende her og?

Ift at om man ligger mot Høyre/Frp og mye privatisering, så kan man sikkert få god hverdag, om man har råd til å kjøpe seg de tjenestene man trenger. Om man ser på partiene rundt Sv/Ap så er jo tanken om at alle skal få det de trenger, uansett økonomi og livssituasjon. Så kan man jo alltids være uenig om dette fungerer, og det avhenger nok (dessverre) også litt om hvor man bor i landet.


#3

MokkMokk sa for siden:

:abonnerer:



#5

kie sa for siden:

Det er nettopp det, ja. Spesielt omsorgslønn er veldig avhengig av hvor man bor. Og som regel er den av mer symbolsk art.


#6

kie sa for siden:

Jeg synes AP, i det jeg har klart å grave frem, er mest opptatt av å tilby tjenester. Men hva når det at omsorgsgiverne i størst mulig grad er foreldrene er viktig i forhold til f.eks. barnets diagnose og behov?


#7

Slettet bruker sa for siden:

Jeg tipper Høyre. Fordi de gjennom å senke skatter og avgifter vil sørge for at næringslivet blomstrer sånn at det blir mer penger til dette formålet.

Eller frp som vil sørge for at med færre asylsøkere og raskere behandling av asylsaker (det tar ikke lang tid når du bare har ett stempel og på det står det "Glem det") kommer til å sørge for at Norge ikke invaderes av folk som skal snylte på oss.
(Det er ikke tilfeldig at det ikke er noen relevans til spørsmålet i utgreiningen her).

Jeg ville nok stemt et av de røde tror jeg. Men jeg vet ikke for jeg kjenner ikke programmene på akkurat dette punktet.


#8

kie sa for siden:

Denne hadde jeg litt sansen for.

www.venstre.no/vestfold/artikkel/7942


#9

DM sa for siden:

Venstre sier de vil "Utvide støtteordningene for familier med tunge omsorgsoppgaver".

Hentet her.

#10

Koma sa for siden:

Privatisering handler vel nødvendigvis ikke om at brukerne må betale for tjenestene. Det handler vel primært om staten/kommunene skal stå for drift av alle helsetjenester, eller om det skal settes ut på anbud.

Retten til Borgerstyrt Pernsonlig Assistanse (BPA-ordningen), hvor de funksjonshemmede selv ansetter og styrer hjelpen, er det vel feks. de borgerlige partiene som har vært mest positive til, og AP negativ.



#12

kie sa for siden:

Den linken var jo genial!
Tusen takk!


#13

Hasselnøtt sa for siden:

Det er helt sant. Her vi bor, f.eks, finnes et privateid firma som tilbyr bl.a. røntgenundersøkelser. Man betaler bare egenandelen selv, som ellers. Imidlertid er situasjonen nå slik at alle skal henvendes til sykehus, med det resultat at det blir lenger ventetid for undersøkelsene, og dette firmaet har ledig kapasitet. Det er medaljens bakside når det gjelder anti-privatisering. :gal:


#14

Kanina sa for siden:

Det jeg misliker med privatisering, er at private firmaer kan tjene penger på tjenester som skattebetalerne finansierer. Når tjenester settes ut på anbud, må jo de private tjene penger, ellers gidder de jo ikke bidra. Det overskuddet de får, kommer i hovedsak fra oss skattebetalere. Dette gjelder både sykehjem, barnehager, barnevernsinstitusjoner, etc. Hvis det er greit at skattepengene våre går til private aktører, hvorfor kan ikke heller overskuddet beholdes av offentlige aktører?
Jeg synes Venstre har mange gode enkeltsaker, men jeg har ikke helt skjønt hvordan de ønsker å finansiere det.


#15

DM sa for siden:

Dette synes jeg blir en litt bakvendt tankegang. Man skaper arbeidsplasser, betaler arbeidsgiveravgift, de som får arbeidsplassene betaler sin skatt til fellesskapet, vi får ned helsekøer. Overskudd? Nja ... det skal vel godt gjøres å drive et helseforetak med et stort overskudd, og slik det er i dag, så er det vel slik at diverse private aktører faktisk får støtte gjennom stiftelser for å klare å fungere i det hele tatt. Det som driver dem er ofte VERDIER, ikke penger. La oss ta Montessoriskolen feks. Der ligger det andre verdier enn grunnskolen til grunn. Samt at de faktisk får mindre penger pr elev enn det barn i offentlige skoler får, så faktisk så lønner det seg for staten å ha flere private skoler. Røde Kors sykehjem, Hospitalet Betanien, Haraldsplass sykehus ... alle er eid av stiftelser (dvs privat ikke statlig). Det finnes masse av disse. De går virkelig ikke med overskudd, og de får støtte til drift gjennom stiftelsene for å overleve.

Og når ingenting kan være privat: Hvordan skal det da gå med friheten til å velge? Når alt skal være likt og offentlig? Hva med alle som vi må ofre for på likhetens alter? Alle som har spesialbehov og ikke er helt A4 og passer inn i midt-medianen som alt er lagt opp etter?


#16

Irma sa for siden:

Enig med deg.


#17

Kanina sa for siden:

Ja, jeg tenkte ikke på veldedige organisasjoner og ildsjeler innenfor f.eks. skole og barnehage. Jeg tenkte mest på firmaer som tjener penger på drift av sykehjem (og som utkonkurrerer Kirkens Bymisjon o.l. i anbudsrunder) og videregående skoler, uten andre motiv enn å tjene penger. Arbeidsplassene hadde det uansett vært behov for om det var det offentlige som drev det, hadde det ikke? Og de ansatte hadde betalt skatt der også.


#18

Kanina sa for siden:

Og ang. friheten til å velge: når det er kommunen som velger sykehjemsleverandør på bakgrunn av det billigste tilbudet, hvem er det da som har friheten til å velge? De eldre som mister et godt tilbud til fordel for en privat aktør? Og hvordan skal det være grunnlag for valgfrihet når det i prinsippet ikke er noe markedsgrunnlag? F.eks. ute i distriktene, hvor mange firmaer gidder å konkurrere om de eldre? Og i forhold til barnehageplasser: det er alltid flere "kjøpere" enn tjenesteytere i det markedet, hvordan skal da markedet føre til billigere og bedre tjenester for brukerne? Det er det offentlige som står for det meste av kjøpekraften i slike markeder, og de har som kjent svært begrensede ressurser.

For å utdype: jeg kan aldri i mine villeste fantasier tenke meg en situasjon der det finnes to sykehjem ved siden av hverandre, med ledige plasser, som de eldre kan velge og vrake blant. Ei heller sitter det to hjemmehjelper et sted ute i en eller annen småkommune og konkurrerer om å få telefonen fra Olga som trenger hjelp hjemme. Når begge er finansiert av det offentlige.


#19

DM sa for siden:

Men om det offentlige ikke har penger til å bygge det, og køene bare vokser og vokser, så må man jo ta i mot hjelp. Dessuten, så har vi jo KOSTRA som kvalitetssikrer tilbudene, og de som ikke leverer det de skal, - de kan man si opp kontrakter med, og kreve at skal bli bedre. Det kan man ikke i det offentlige.

Sykehjemsdrift er vel ikke akkurat en bransje der profittmengdene blir store. Jeg tror vi mye heller vil få flere aktører som har en visjon om å gi de eldre noe mer og bedre enn det det offentlige gjør. De som vil tjene store penger satser nok på andre områder tenker jeg. Selv om det selvsagt sikkert blir noen tullinger som vil prøve seg på å utnytte systemet. Men man kan jo ikke la seg stoppe av det. På samme måte som man ikke kan la være å gi trygd til syke fordi det forekommer missbruk. Det er fordeler og bakdeler med alt, og her mener jeg at på nåværende tidspunkt, så er fordelene klart størst.

Blir de mer restriktive på private aktører, så går det jo også ut over de veledige organisasjonene.


#20

Kanina sa for siden:

Det er ikke inntrykket man sitter igjen med her i Oslo, i alle fall, hva angår sykehjem.

Det finnes f.eks. en herlig snutt med Siv som besøker et sykehjem i Oslo i valgkampen, og får høre av en av beboerne hvor dårlig det er der. "Men nå er jo ikke dette et kommunalt sykehjem", hadde hun svart. Nei, nettopp.

Jeg trenger tydeligvis å opplyses bedre om dette med anbudssystemet. F.eks. skulle T-bane-verkstedet i Oslo legges ut på anbud. Antakeligvis ville man bruke de samme maskinene, og de samme ansatte, i.o.m. at dette er et nokså spesialisert felt, samt at det ikke akkurat er et stort marked for t-banereparasjoner for andre enn sporveiene. Anbudsstillerne måtte jo da konkurrere med hverandre om hvem som tror de kan fikse t-banene best/billigst, siden de ikke har noen erfaring fra før. Hva er egentlig realistisk å tro på? De som har drevet verkstedet i alle år, eller de som kommer opp med en finurlig kostnadskutt ingen vet konsekvensen av?

Og hvis man først skal benytte seg av anbud: er det bare pris som er avgjørende? Kan man legge andre kvalitetskrav til grunn? Evt velge en aktør som baserer seg på mindre overskudd? Som virker som noen som ikke kommer til å gå konkurs med det første? Noen de eldre selv ville foretrukket at drev sykehjemmet deres?


#21

Hasselnøtt sa for siden:

Jeg har ingen problemer med at staten betaler seg fri fra slike tjenester når de ikke klarer å dekke dem selv, men jeg skjønner også at staten prioriterer å bruke sine egne tjenester først. Det jeg derimot har problemer med, er at det skal være så vanskelig å bruke private tjenester av prinsipp at folk må stå i offentlig kø når det er kapasitet i det private. Det er jo da man får situasjonen der folk med penger kan kjøpe seg frem i køen.


#22

Harriet Vane sa for siden:

Et poeng som jeg ikke synes kommer godt nok frem her er at vi kan ha den regjeringen vi vil, og den rødgrønne regjeringen fører en nasjonalt sett ganske god politikk for denne gruppen. Men: så har du ulike politiske styrer i kommunene som prioriterer på sitt vis og du har ulik kommuneøkonomi. Feks kan du ha en kommune med rød-grønt styre som ønsker å gjøre alskens, men det er en bunnskrapt kommunekasse...Eller du kan- som i Bergen- risikere at når kommunene endelig får noen ekstra midler, så går de til eiendomsskattelette (600 000 til Herman Friele alene) i stedet for til grupper med ekstra behov. Jeg kan love at SV i bergen hadde en ganske god og lang liste over tiltak de ønsket å bruke de friske midlene på. :sukk:


#23

Harriet Vane sa for siden:

Et MEGET viktig poeng i fht hvem som skal gjøre ulike oppgaver: Jeg har jobbet mye med barnevernet i Norge, der man historisk sett lot frivillige gjøre mye av jobben. dette var menighetsråd, kristne eller ideelle stiftelser eller organisasjoner, legater eller lignende. Og så var det de offentlige.

Et gjennomgående trekk var at de private/frivillige barnehjemmene var verre enn de offentlige. Og det som var ille med dem, som nesten samtlige av de som hadde vært der klaget over var veldedigheten. Det er utrolig fornedrende å bli utsatt for veldedighet. Det er utrolig ydmykende å være en vare, der man stykkprisfinansieres og alt handler om å skape et økonomisk overkudd av omsorg.

Velferd ut i fra prinsippet Yte etter evne, få etter behov skal ikke handle om profitt, Det skal ikke være opp til stadig skiftende ildsjeler. Velferd og veldedighet har et ganske ulikt utgangspunkt i fht hvordan amns er på den som har behov for omsorg. Velferd, i den sosilistiske og sosialdemokratiske modellen, handler om at noen har et behov, og skal få det de trenger. Den som gir og den som får omsorgen er likeverdige. Veldedighet forskyver dette og likeverdigheten forsvinner.


#24

DM sa for siden:

Jeg ser absolutt denne problemstillingen når du peker på den. Men samtidig er ikke verden helt den samme nå som for 50 år siden heldigvis. I dag har vi til og med lover som beskytter mot at barn blir slått osv.

Det er godt mulig det kan være forskjell på forskjellige områder. Jeg har jobbet på kommunalt sykehjem, og på sykehjem drevet gjennom stiftelser, og det jeg så på Betanien som er drevet gjennom en stiftelse var: Bedre belegg med ansatte, og mer tilbud til pasientene (de fikk fysioterapi, og svømmetrening og aktivisering, og kulturtilbud osv. ) noe jeg ikke har sett noe til i kommunehelsetjenesten i de to kommunene jeg har jobbet i. Men så er det forskjell innen stiftelsesdrevne sykehjem også, for på feks. Røde Kors var det mindre belegg og flere sykemeldte, men også her mer tilbud til pasientene enn jeg har sett andre steder i kommunehelsetjenesten der det å komme seg gjennom dagen og rekke å få stelt alle var alt man hadde mulighet og råd til å ha fokus på.


#25

kie sa for siden:

Men hva med annen "privatisering", da?

Jeg ønsker meg et politisk parti som tar høyde for forskjeller og ikke ensidig fokuserer på verken tjenester eller økonomiske ytelser.


#26

Che sa for siden:

Jeg er jo også en "motstander" av privatisering - spesielt av omsorgstjenester. Omsorg vil aldri kunne bli verdiøkning og investering (slik begrepet brukes av økonomer iallefall) - man vil aldri tjene penger på omsorg. Det er et gode - og jeg tror at om man i tillegg skal tjene penger på omsorgstjenester, så vil det ikke bli bedre enn idag. Om noen i det private næringsliv starter omsorgstjenester uten som mål å tjene penger, så blir jeg overrasket.

Men altså: Det partiet som kanskje har familien og barna mest i fokuse, er kanskje KrF? - Ellers så er både AP og Rødt egentlig veldig fokusert på de svake i samfunnet.

Man må være glade for de velferdsgodene vi har her i dette langstrakte land. Det skal fryktelig mye billig sprit og bensin til for å veie opp for andre alternativ spør du meg...


#27

Harriet Vane sa for siden:

I forhold til barnehager i Bergen, er de kommunale underlagt krav om ansatte pr. barn og utdanning av ansatte på en helt annen måte enn de som driver etter profitt. Når en barnehageeier kan ta ut millioner i overskudd, mens det er 18 barn på en ufaglært anstt fordi de ikke setter inn vikarer, så blir jeg meget bekymret. :glad vi har kommunal plass:


#28

Harriet Vane sa for siden:

DM: Igjen: Bergen er en Høyrestyrt by. her vil de kommunale tjenestene være dårligere enn dersom byen ble drevet annerledes.

SV i Bergen foreslo at de 160 millionene som kom fra regjeringen kunne vært brukt slik:
Tiltak 1
Økt sosialhjelp
25 mill

         Tiltak 2
     Kollektivtiltak (lyskryssprioritering,   kollektivfelt, trolleybusslinje

til Paradis) for kollektivtrafikk og kollektivfelt
21 mill

         Tiltak 3
     Økt lærertetthet i skolene
     20 mill

         Tiltak 4
     Økt utskiftingstempo vann og avløp
     15 mill

         Tiltak 5
     Hele vaktmesterstillinger på alle skoler
     13,2 mill

         Tiltak 6
     Innfartsparkering
     13 mill

         Tiltak 7
     Reversering av byrådets kutt i barnehagebudsjettet
     10,5 mill

         Tiltak 8
     Tilbakeføring av produksjonskjøkken på sykehjem
     10 mill

         Tiltak 9
     Vedlikehold og etablering av turstier
     5 mill

         Tiltak 10
     Byrådets tiltak 15 (redusert etterslep kommunale   planer)
     5 mill

         Tiltak 11
     Ekstra stillinger barnevern
     5 mill

         Tiltak 12
     Anlegg for sykkelparkering
     4 mill

         Tiltak 13
     Flere lærlingeplasser
     3,2 mill

         Tiltak 14
     Forlenging av 6-timersdagsforsøket i   hjemmetjenestene
     3 mill

         Tiltak 15
     Garderobeanlegg Nesttun idrettspark
     2 mill

         Tiltak 16
     Byrådets tiltak 6 (tilretteleggingsarbeid), 7   (veiledningstjeneste)

og 12 (planhjelp)
1,85 mill

         Tiltak 17
     Prosjekt- og kulturmidler til bydelene
     1,6 mill

         Tiltak 18
     Museumshall Veterantoget Garnes – Midttun
     1 mill

         Tiltak 19
     Økt tilskudd til Vestnorsk Filmsenter
     0,5 mill

    <strong><u>                                                                                                          Sum 159,85 mill</u></strong>

Mens byrådet (H, FrP, Krf) altså brukte dem på eiendomsskattelette. Vi fikk skattelette på noen ynkelige tusenlapper, mens de rikeste fikk mange hundre tusen. Poenget er at kjøpekraften min økte minimalt, mens jeg heller skulle ønske vi hadde fått til den satsingen som er listet opp overfor.
[u][/u]


#29

Polyanna sa for siden:

Desembermamma forklarer bra hvorfor konkurranseutsetting fungerer bra. Og barnevernsektoren er jo en sektor der private aktører virkelig bidrar på en god måte, tilbyr tjenester til en god pris, og gir et gjennomgående godt tilbud. Sa en barnevernsbyråkratdame jeg hørte på radioen.

Et annet eksempel er bussdrift. Det er ikke lenge siden forskning viser at å sette ut bussruter på anbud har gitt billigere OG bedre tilbud, OG bedre lønnsbetingelser for de ansatte. Faktisk. Tross alle skriveriene om det motsatte. Det er meget, meget, meget mulig å drive bedre enn en stivbeint gammal monopolbedrift som for eksempel Tide, med en utrolig dårlig organisering og for eksempel verkstedsstruktur.


#30

Polyanna sa for siden:

Og vi har et supert privat barnehagetilbud der det alltid er vikarer, alltid kompetente folk og alltid nok folk. Så vidt jeg har fått med meg irl og her inne så er det liten sammenheng mellom kvalitet og om tilbudet er offentlig eller privat.

Men utsetting til private aktører vil ofte synliggjøre dårlig bestillerkompetanse hos stat eller kommune. Er man dårlig til å formulere hva slags tjenester man vil ha, hva de skal koste, hvilke kvalitetskrav som skal gjelde, så vil det, uten konkurranseutsetting "bare" medføre et svært lite effektivt og ofte varierende eller dårlig tilbud. Konkurranseutsetting uten god bestillerkompetanse ender i skandaler, avisskriverier og (forhåpentligvis) opprydding.


#31

Kanina sa for siden:

Det er absolutt ikke det intrykket jeg sitter igjen med, etter å ha lest saker om private barnevernsinstitusjoner i media. Ustabilitet for brukere, stadige konkurser og overtakelser.

#32

Harriet Vane sa for siden:

Jeg har snakket med en del barnevernsbarn som ligger våken om natten, bekymret for at deres trygge havn skal gå konkurs. Det er IKKE en god løsning.


#33

Nessie sa for siden:

Men det er nå sånn at noen private barnehager faktisk tjener ganske bra på å drive privat, uten at jeg helt skjønner hvor de får pengene fra. Og så skal de også ha statstilskudd for å drive. Og da blir det litt feil i mine ører.


#34

Polyanna sa for siden:

De aller, aller færreste barnehageeiere tjener mer enn det som minst er ansvarlig avkastning på investert kapital. Skal man sette pengene sine inn i noe som faktisk har en viss risiko for å gå ad undas så må man kunne forvente å få littegrann mer igjen enn om man hadde satt pengene i banken. Holder man på lenge, pløyer eventuelle overskudd tilbake i driften, utvider og blir større, driver godt og solid, så vil man godt, etter mange år, kunne få ut en ok avkastning. Gudsjelov. Ellers hadde vi jo aldri hatt noe i nærheten av full barnehagedekning! Vår barnehage har mindre enn 5 % i driftsmargin, hvis jeg husker riktig, men det blir jo noen kroner av det. Fordi eierne i mer enn 15 år har bygd stein på stein og dermed omsetter for en del millioner. Og har skapt gode, trygge barnehageplasser for MANGE barn.


#35

kie sa for siden:

Når det gjelder min kommune er den best for familier med funksjonshemmede barn når den er rød. I alle fall målt opp mot da den var en Høyrekommune. Jeg har beskrevet litt om forskjellen her og det kan godt være at dette er personavhengig, altså. At de røde partiene i kommunen min rett og slett har flinkere folk.

Men ellers så er jeg litt usikker og etter å ha gjort litt research på stortinget.no og sett hvem som har fremmet hvilke forslag og hvordan man har stemt etc. så landet jeg på Venstre nå. Selv om biten med midlertidige ansettelser var en guffen kamel å svelge.

Jeg håper jeg ikke kommer til å angre på det.

Og så stemte jeg ved kirkevalget også mens jeg allikevel var der. For det meste unge kvinner som ønsker at kirken skal være til for alle uansett legning etc. Når jeg først kunne påvirke litt, liksom.


#36

Susse sa for siden:

Det var et godt valg Kie !


#37

Hasselnøtt sa for siden:

Det synes jeg er pussig. Har man ikke en barnehagelov som regulerer sånt? I flg barnehageloven §8 er det kommunen sin oppgave å påse at barnehagene drives ihht forskrifter, inkl de private.

:har aldri vært underbemanning i vår private:


#38

Nessie sa for siden:

Dessverre er dette litt dårlig formulert i loven. Og antall er knyttet opp mot pedagogisk leder. Private barnehager som feks ikke har tariffavtale bryter nok dette i litt for høy grad.

§ 18. Barnehagens øvrige personale
Bemanningen må være tilstrekkelig til at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet.

Det skal være minimum én pedagogisk leder per 14-18 barn når barna er over tre år og én pedagogisk leder per 7-9 barn når barna er under tre år og barnas daglige oppholdstid er over seks timer. I barnehager der barna har kortere oppholdstid per dag, kan barnetallet økes noe per pedagogisk leder.


#39

Ru sa for siden:

Man kan spare hinsides mye penger på å ikke sette inn vikarer før sykefraværet bikker de berømte 14 dagene. Først da får de penger fra Nav, så da setter de inn vikarer. Det er fullt lovlig. Og går på bekostning av barna og de stakkars ansatte som er igjen.
:værsågod:
Dessuten er det vel bare krav til at man skal ha ped.leder med pedagogisk utdannelse. Man kan spare mye på å bare ha ufaglærte assistenter, i stedet for faglærte.


#40

Hasselnøtt sa for siden:

Jeg vet at det ikke er spesifisert mer enn det, men det gjelder jo også for de kommunale. Regelverket er jo det samme. Grunnen til at jeg spør, er fordi sist jeg hørte om barnehager som ikke klarte å dekke opp med pedagoger her, var to kommunale barnehager (det var ingen søkere til stillingene).

For meg blir det litt ensidig å antyde at dette er et problem som oppstår bare i de private barnehagene, når de har den samme loven å forholde seg til (uansett hva loven sier).

Og igjen, det gjelder var både private og kommunale ...


#41

Nessie sa for siden:

Jeg påstår ikke at det kun er i private. Men om det er sånn at folk driver barnehage, og har en plan om å tjene litt på det, så må de nok i større grad tenke økonomi på en annen måte enn kanskje de kommunale må gjøre. Feks ved å droppe vikar de første to ukene. :nikker: Vikarbruk er et stort sluk økonomisk for barnehagene.

Kommuner kan også lage egne retningslinjer på antall, som feks min kommune, som (heldigvis!) fortsatt har det sånn at det skal være 3 x 100 % pr avdeling i de kommunale barnehagene. Og det er over det mange har. Ofte er det 2,75 %.


#42

Hasselnøtt sa for siden:

For all del, jeg mener ikke at privatisering er nøkkelen til alt godt. Det jeg vil til livs, er idéen om at alle som driver en privat barnehage gjør det fordi de er noen grådige hunder som tar ut millioner i overskudd. Vår private barnehage drives og eies av førskolelærere, som selvsagt skal leve av det, men som primært er glade for å ha en barnehage, tilby plasser og arbeidsplasser, og ikke minst å få til noe.
De har alltid vikarer ved sykdom, de er overdekket med pedagoger (riktignok ikke mer enn 40 % eller noe sånt, men dog). Det er ikke alt som er privat som stinker kapitalisme. Jeg vil ha nyanse og litt nøkternhet i debatten om privatisering, ikke skremselspropaganda. (Som ikke kom fra deg, men fra Mim).


#43

kie sa for siden:

Men er det ikke også slik at de aller fleste bedrifter som skal klare seg og tjene penger er avhengige av fornøyde kunder? Altså at det også kan virke skjerpende?


#44

Hasselnøtt sa for siden:

Nettopp. Det er jo det man tror her jeg bor når det gjelder f.eks barnehager. Vi har full dekning i kommunen og noen ledige plasser, hvilket betyr at ingen har råd til å suse bort de barna man har på dårlig opplegg eller bemanning.


#45

DM sa for siden:

Nettopp!


#46

Callisto sa for siden:

Jeg må jo bare snike hodet inn her siden Mim er så glad hun har kommunal bhg i Bergen.
Vi er sjeleglade for at vi har privat bhg i Bergen og ikke kommunal!
Ingen av de kommunale når vår private opp til knærne hva angår kvalitet.


#47

Polyanna sa for siden:

Som sagt, å tjene, si en million i året, dersom ivestert kapital over mange år har bikket over ti millioner, det er IKKE utnytting eller noe sugerør inn i statskassa eller noe, altså! Det er en ansvarlig avkastning på investert kapital.


#48

Harriet Vane sa for siden:

Det kan virke som anbudets pris og ikke anbudets innhold er det viktigste. :sukk:

#49

Polyanna sa for siden:

Det BLIR veldig interessan å se hvordan det spiller ut nå som man er nr full dekning. Det betyr at de fleste barnehager vil ha perioder med ledige plasser, må ha et attraktivt og godt tilbud, OG, siden personell er mangelvare, så vil man også måtte konkurrere med gode vilkår for ansatte, gode vikarordninger, etc.

Det blir bra for barna, tror jeg.


Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.