Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Det handler mest om ikt i skolen, men jeg minner om at 22 % av barna våre går ut av skolen uten å kunne LESE skikkelig. Dette ser ikke ut til å affisere regjeringspartiene det minste? Er dette god sosialpolitikk, altså? Å sende horder av unge ut i verden uten de mest basale ferdigheter for å klare seg?
Og Paul Chaffey om IT - han er vel bare ute etter å mele sin egen/abelias kake. :hehehe:
For øvrig leste jeg en sak om at flinke lærere brukte mindre IKT i undervisningen og endte opp med mer kunnskap hos elevene ... IKT i skolen er bortkastet om man ikke har en plan med det.
Denne slenger jeg meg på, selv om jeg har barn som kan lese og vel så det. Problemet her er nok utfordringer i skolen.
Men jeg har fått merke hvordan helsetilbudet har blitt dårligere og dårligere med dagens regjering. Den var velfungerende før dagens regjering overtok. Jeg har hjertesykdom og det har vært skremmende å oppleve hvordan helsetilbudet har blitt ødelagt. Hvorfor de endret noe som fungerte strålende fatter jeg ikke.
Det var mer et hjertesukk enn retorikk, egentlig. Det gjør meg trist, sint, skuffet, rasende og mange flere adjektiver at dette kan fortsette og fortsette. Og at det ikke virker som om noen syns det er viktig eller et problem?
Selvfølgelig syns man at det er et problem. :himle: Men at Høyre/frp har den O' Store Løsningen, det tror jeg virkelig ikke. For nei, det blir ikke venstre. Og jeg er ingen svoren tilhenger av rød/grønn-skolepolitikk, bare så det er sagt.
Det er det da ingen som har sagt. Mange har derimot foreslått økt lærertetthet, heldagsskole osv. Høyre har bare foreslått bedre lærere, som jo er et bra mål, men et nokså ullent et.
Eh, ja? Det er kanskje derfor de påpeker at det ikke virker særlig smart at man har pøst ut penger på utstyr, men ikke har kommet noen vei på bruk og kompetanse?
Eg kan i allefall garantere at desse elevane ikkje blir meir kompetente av ein Høgre-konkurranseskule der rangering skal stimulere (den ytre) motivasjonen. Det dei treng er tilpassa opplæring, større lærartettleik og betre pedagogar i skulen.
Nå øker vel helsekøene fordi flere ønsker å bli behandlet. Og de jeg kjenner som driver i bransjen sier at de bruker enormt mye tid på å gjøre annen- og tredjegangsundersøkelser, fordi dagens pasienter er en mye mer krevende gruppe enn pasienter for 25 år siden. De skal ha second opinions og mer service enn i gamle dager. Da kreves det mer av helsevesenet.
En god fellesskole er et mål innen rekkevidde. det krever gode barnehager for alle, slik at ungene har godt grunnlag for læring når de begynner på skolen. det krever et godt barnevern, fordi unger med mange psykososiale problemer sliter med læring. De blå-grå er ikke noe gode på dette med barnevern, de mener at alt med barn skal være opptil foreldrene, og ikke alle foreldre er i stand til å ta gode valg for sine barn eller behandle dem godt. det må vi ikke la gå ut over disse ungene, vi som et anstendig samfunn gi dem en sjans til å stille på startstreken med de andre. Ikke ti meter bak.
Skattelette på 33 kroner i uken er ikke nok til å veie opp for hva dyrere barnehage, dyrere SFO eller dyrere kulturskole vil få av konsekvenser for småbarnsfamiliene.
Det valget handler om i dag er rett og slett et valg om velferdsstaten. Vil vi ha utjevning og tilgang til velferd for alle, eller vil vi ha større forskjeller? Vil vi ha en langsiktig miljøsatsing der klimaproblemene blir tatt på alvor, eller er det tut og kjør med sprit på bensinstasjonene?
Det er dette jeg syns er paradoksalt. ALLTID når det er snakk om kvalitet i skolen, så er det om å gjøre å øke lærertettheten, og bedre utdanningen til lærerne. Kurs må de også få reise på, selvsagt. Er det virkelig noen som tror at "to lærere er dobbelt så bra som en lærer"? Blir resultatene proporsjonalt bedre når antallet lærere øker? Neppe! Det handler vel også om HVORDAN man underviser. Hvordan skolene er organisert. Hvordan den enkelte lærer organiserer sin klasse og undervisning. Hvordan lærerne greier å samarbeide seg i mellom. Hvordan de greier å samarbeide med foreldrene. Og jeg tror også det handler om hvorvidt den enkelte lærer er i stand til å se sine egne begrensninger, og se når et barn trenger noe annet enn det man gir til alle de andre.
Jeg tror ikke svaret på alle spørsmålene er "flere lærere". Jeg tror heller ikke at ungene lærer mer jo flere timer de er på skolen.
OK, hva mener du da? Du gir jo ingen svar. Du kritiserer politikere for å tro at det å sende lærere på kurs skal løse problemene, samtidig som du selv mener at man må kunne organisere undervisningen bedre? Selvsagt har lærertetthet noe å si. Hvordan skal du klare å følge med på at alle elevene faktisk får med seg den kunnskapen de trenger, hvis du har veldig mange elever å holde styr på? Lærertetthet kan også gå på tetthet av ekstra ressurser, slik at barn med krav på tilrettelagt undervisning får det de har krav på.
Heldagsskolen handler ikke nødvendigvis om at man skal sitte på skolebenken og lære hele tiden, eller bruke flere timer på å lræe det samme som i dag. Men at man får mer innslag av fysisk aktivitet, og kvalifisert hjelp til lekser slik at man slipper å være prisgitt de foreldreressursene man har til å hjelpe seg hjemme.
Det er då vel openbart at fleire lærarar og fleire ressursar (timar til rådigheit til før og etterarbeid) gjer det enklare å tilrettelegge undervisninga. Sjølvsagt krevst det meir enn det (t.d. evne og vilje hos læraren til å tilrettelegge), men i dag sluttar mange av dei mest idealistiske lærarane i skulen fordi dei ikkje har rammevilkår til å gjere ein god jobb for elevane sine.
Min drømmeskole har større lærertetthet, mindre klasser, ordentlig utdannede lærere som får skikkelig betalt, flere ressurser og ikke en ny reform å forholde seg til annethvert år.
En god heldagsskole med mye fysisk aktivitet vil jeg også ha.
Jeg er glad jeg ikke er lærer og blir utsatt for all den kunnskapsløse hetsen som kommer fra høyresiden. Jeg er dypt imponert over møtet med skolen. Undervisning på hver enkelts nivå, individuell oppfølging og opplegg, masse masse læring, og vekt på trivsel og samhandling.
Det som forundrer meg aller mest er at Høyresiden nekter å innse at det er en sammenheng med arbeidsmiljøets kvalitet og hvor mye som presteres. Hvem i alle dager kan prestere når arbeidsmiljøet er dårlig, man blir utsatt for mobbing, rangering og uthenging? Det er brutalt og kunnskapsløst.
Og når man sier at man mener trivsel er viktig for læring, så avfeies det som en MOTSATS til kunnskap og læring og får den nedlatende skoledebattantmerklappen "lekeskole".
Jeg løper litt rundt meg selv i dag. Det er valgdag, og jeg er fortsatt ikke helt sikker.
Jeg tenker at en stemme til Venstre vil være en viktig motvekt om vi får regjeringsskifte. Samtidig er jeg ikke sikker på om jeg ønsker et regjeringsskifte, og kanskje jeg da burde stemme AP? Venstre vil vel uansett spille en viktig rolle i opposisjon?
Jo mer kunnskap jeg innhenter, jo mer usikker blir jeg.
Helt egoistisk så er jeg veldig redd for regjeringsskifte. Jeg er redd for å miste de gode velferdsorningene i forbindelse med barn og sykdom, for sykelønnsordninger, permisjonsrettigheter, at kontantstøtten skal øke igjen, at barnehagene skal bli dyrere og dårligere, at SFO skal bli dyr, at skatteletter skal bli svaret på alt uansett og at renta går i været, at vi må selge huset og mister jobben og at vi ikke har råd til å sende ungene på kulturskole. det skremmer meg virkelig. Som småbarnsmor i etableringsfase er jeg HELT avhengig av en god velferdsstat.
Sant nok, jeg avsluttet innlegget før jeg egentlig var ferdig.
Det jeg mener: skolene er utsatt for konstante forandringer. Læreplanen endres hele tiden. Lærerutdanningen endres. Men på den enkelte skole henger ikke lærerne med. Og vi foreldre er helt utspilt, vi aner ikke hvordan dagens skole er MENT å fungere en gang. Skolen er gjenstand for valgkamp hver eneste gang. Her skal det satses, røskes opp i alt mulig, og starte med blanke ark. Men så glemmer man at LÆRERE er også MENNESKER. Og den ene liker kaffe og den andre liker te. Den ene liker den ene modellen de lærte om på lærerhøgskolen, den andre liker den teorien som de fikk høre om på kurset i vår, den tredje syns at "sunn fornuft" er veien å gå...
Når det snakkes om ENHETSSKOLEN glemmer man at det er ingenting enhetlig over den. Selv innad i samme kommune kjører de forskellige skolene med forskjellig læreverk, og helt forskjellige regler. Og innad på en og samme skole kan ulike lærere kjøre helt forskjellig opplegg. Fra en lærer som liker base-skole-prinsipper og lar elevene ligge under pulten å jobbe, til en annen lærer som krever disiplin og "absolut tyssssstnad".
Disse lærerne underviser elever, som OGSÅ er forskjellige. Men den enkelte elev vil gjennom sine år på skolen oppleve mange lærer-typer, mange lære-planer, og mange kjepphester.
Det er DETTE jeg syns man burde snakke om. Det nytter ikke å doble lærertettheten, hvis lærerne fortsatt skal få lov til å gjøre som de vil, hver og en lager sitt eget opplegg. For DET fører til konflikter mellom lærerne, og i den gråsonen som da oppstår er det elevene som tar kontrollen. Hvordan skal to lærere jobbe sammen med en gruppe elever, når de har fundamentalt ulikt syn på hvordan undervisningen skal foregå?
Jeg tror at vi ikke bare kan snakke om gruppestørrelser og lengden på lærerutdanningen, på lærertettheten og hyppighet av kurs og etterutdanning. Det er på tide å stille krav til selve jobben lærerne gjør.
I de aller fleste andre bransjer er det krav til RESULTATET man leverer. For lærere er det ikke krav om resultat, kun om input. Lærerne stiller krav, og får det innfridd. Men hva må de levere tilbake? Det er heller uklart.
Det nærmeste vi kommer er "Lære-plakaten" og lignende. Men den enkelte lærer får lov til å tolke dette. Tilpasset opplæring, jo det tolker vi fritt. Noen mener at det betyr at hver elev må få en lærebok som fungerer for akkurat den eleven. Noen mener det betyr at alle skal skrive like fort og ha samme bok, men de får lov til å puste i utakt mens de jobber. (Satt på spissen).
Inntil man begynner å stille krav til LÆRERNE og hva de skal "levere" så kan jeg ikke forstå at man skal fortsette å pøse på med flere lærere, mer undervisningstid og alt det andre som vi vet ikke fungerer. Jeg skrev i en annen tråd i forrige uke, hvorfor kjører vi på med mer av samme medisin når vi ser at det ikke virker? Hvorfor flere lærere og mer undervisning, når elevene blir dårligere og dårligere i basisfagene?
Samtidig mener jeg som jeg skrev innledningsvis at skolen snart må få RO. Ikke lage nye læreplaner og ideer hele tiden. Men bestemme seg for at "lære-plakaten" gjelder, og hvordan skal vi definere ting ut i fra dette. Klargjøre hva som er lærerens rolle. Og hva som er foreldrenes rolle.
I dag har vi også det merkelige og diffuse at det i lovverket er klargjort at det er vi foreldre som har hovedansvaret for barnas opplæring. Så når ting ikke fungerer kan læreren trekke på skuldrene, gjemme seg bak loven og skyve ansvaret over på oss.
Så hvis jeg skal bli spesifikk mener jeg at man snarest bør lage mål for hva elevene skal lære, hvilke metoder lærerne skal bruke, og hvilke resultater som kreves av LÆREREN. Jeg er ikke tilhenger av å måle elevene hele tiden, men lærerne burde måles, slik de fleste andre yrkesgrupper blir.
Og jeg er dypt skuffet over møtet med skolen, nettopp på grunn av mangel på tilpasning, mangel på det å møte eleven på dens nivå, og ingen fokus på trivsel.
bina: du har nok ein del rett i mange av analysene dine, MEN (det er eit stort men her) ...
det er her du trår grundig feil. Ein kan ikkje planfeste metodikk - enkelt og greitt fordi metoden skal utgå av enkelteleven og gruppa sine behov. Å planfeste metodikk på ein slik måte vil vere som å planfeste at alle pasientar med vondt i mangen skal gjennomgå ein blindtarmoperasjon ...
Det som må til er ei tøffare skuleleiing som torer å ta grep i situasjonar der læraren ikkje fungerer.
Men burde man ikke uansett stille krav til LÆRERNE også? Som yrkesgruppe?
For å sammenligne, hvis du jobber i kassa på Rema, så stilles det krav til at du er høflig mot kundene, ser folk i øynene, hilser og smiler. Det stilles krav til at varene skal slås inn effektivt og korrekt. Du må også kunne håndtere kunder som mener at noe er blitt feil, som kommer med kassalappen og forteller at de pølsene der var på tilbud.. og så videre.
Men hvis man skulle overført skole-diskusjonen til Rema så kunne man sagt at ja, her har vi en masse supermarkeder hvor kundene klager, for prisene varierer avhengig av hvem som sitter i kassa. Om du klager blir du av noen møtt positivt og får hele kurven gratis, mens andre tar til tårene og løper ut av butikken, og atter andre gir deg huden full av kjeft. Hva er da løsningen? Skole-løsningen er selvsagt at de ansatte må bli dobbelt så mange...??
:applaus:
Dette synes jeg er på høy tid. Lærere er en yrkesgruppe som er litt vel beskyttet mange ganger. Det er alltid barnas feil men desverre er det de voksne svært ofte som ikke holder mål.
Men hvordan skal lærerne kunne yte godt eller utvikle seg profesjonelt uten tid og ressurser? Når store deler av tida utenom undervisning går med til vurdering, dokumentering og annet papirarbeid, når skal man kunne planlegge de knakende gode timene?
Du sier mye fornuftig der, bina. Men jeg forstår fortsatt ikke hva dette har med valget å gjøre, i dine øyne.
Du er misfornøyd med hvordan hver lærer kan seile sin egen sjø, men du er samtidig mot flere reformer. :confused:
Men tilbake til dette med endringer som politikerne kan bidra med: flere lærer-ressurser, heldagsskole, etterutdanning etc. Dette kan jo godt gjennomføres uten noen form for innblanding i dagens pedagogiske situasjon. Flere lærere = f.eks. mindre klasser. Heldagsskole = norsktimen flyttes en time, mens barna har utegym eller tur i skogen. Etterutdanning = akkurat like mye forvirring som nå (hvis det virkelig er et problem at folk får mer utdanning, da).
Jeg tror at vi skal ha mer tillit til pedagogene, la ekspertene på området få mer innflytelse over undervisningsopplegget. Jeg har ingen tro på at politiske partier skal detaljestyre undervisningsformen. Men altså, hvis du vil at lærerne skal være mer samkjørte og kvalitetssikret, trengs det vel da en reform av noe slag. Kanskje det hjelper å ikke kalle den en reform? Ja takk til både flere ressurser og heldagsskole, og bedre kvalitetssikring i skolen.
Metodikken BURDE utgå fra enkelteleven og gruppa, men i PRAKSIS utgår den oftest fra læreren. Når læreren har lest ett eller annet spennende i et fagtidsskrift, eller vært på kurs, så kommer hun eller han tilbake og vil prøve det ut. For dette hørtes spennende ut.
Det man glemmer er at hvis metodikken utgikk fra enkelteleven, så burde i teorien alle lærere bruke samme metodikk overfor den enkelte elev, eller overfor akkurat den gruppa. Og DET ville vært bra! Men den enkelte lærer avgjør selv, og elevene utsettes for varierende metoder og varierende ideer fra de ulike lærerne.
For å ta blindtarmanalogien din så burde det være sånn at ALLE pasienter med blindtarmbetennelse burde bil operert. Men i skoleverket ville noen lærere ment at blindtarmbetennelsen sikkert ikke var SÅ alvorlig, og kunne sikkert kureres hvis bare foreldrene sendte med sunnere matpakker... og så ville noen ment at mageknip burde opereres for sikkerhets skyld. Det er dette jeg mener med at metodikk burde være lik mellom lærerne. Ikke mellom elevene.
Lærarar er vel også den gruppa som oftast blir utsette for kollektiv straff. Evaluering, rangering, stadig meir bunden arbeidstid når resten av arbeidslivet strebar mot flexitid ... Alt for å kvitte seg med dei få lærarane som ikkje fungerer.
Nei, men da er jo alt fint og flott, da. :blond: Så lenge du og dine møter en god skole der i din (Høyredrevne, btw) kommune, så pytt-pytt at TJUETO PROSENT går ut uten nødvendige leseferdigheter!!
Det er dette jeg som oftest blir redd og sur og sint for når de rødgrønne snakker om skole. Det er litt sånn "neida, vi syns alt er fint og de blir da dugandes mennesker og lærer å jobbe i grupper og det er jo fint og flott og trallala", når det jo er KRISE der ute!! SELVSAGT er et godt læremiljø viktig! Blant annet skal ungene slippe å slite med støy-hodepine og den slags. Jeg er ikke pedagog og har ikke svarene. Jeg tror Venstres resept på flere lærere, mer utdanning, høyere lærertetthet, mer og kontinuerlig videreutdanning er inne på noe. Det er i det minste ikke helt :lalala:
SFO er dritdyrt allerede. Tviler på at det blir verre med en annen farge på regjeringen.
Det finnes ressurser som lærerene ikke vil ha, det er etterutdanningsmidler som ikke blir brukt fordi lærerne ikke ønsker å bruke midlene. Dagens lærerstand er i utskiftning og det er sikkert en god ting. Ellers i arbeidslivet må man takle omstillinger og omstruktureringer som er langt større enn de man har sett i skoleverket.
Det er her evaluering av enkeltlæreren kommer inn; Alfa. Da kan man rett og slett ha en mulighet til å gjøre noe med de lærerne som ikke fungerer fremfor å la samtlige lærere ta støyten. Det mener jeg er en god ting. Vi har ikke den verste arbeidstiden, Alfa, jeg har aldri jobbet så lite i mitt yrkesaktive liv som jeg gjør som lærer.
Eg er einig med Poly og bina i at skulen ikkje er god nok i dag. Langt derifrå. Men kvifor i pokker er det ingen som gjer som i arbeidslivet elles: stiller krav til skuleleiinga? Skuleeigar og skuleleiar (kommuner, fylkeskommuner og rektorar) sit med langt meir makt enn dei nokon gong har gjort. Lærarar mister stadig meir handlingsrom, og har i tillegg snart ikkje tidsressursar att til å drive undervisning.
Er det berre i læraryrket ein skal bruke evalueringar for å finne dei få som ikkje fungerer, eller skal ein gjere det i helsesektoren, omsorgssektoren, hos kommunebyråkratar også?
Jeg kunne tenkt meg det flere steder, men jeg har ikke inngående kjennskap til hvordan forholdene er der. Selv om jeg har gjort meg noen tanker når det kommer til ledelsen i Nav og dere håndtering av saker og ting.
Jeg syns generelt evalueringer er finfint, for alle. :ja:
Jeg har aldri lært så mye og utviklet meg så intenst (om enn til tider svært ubehagelig) som den gangen jeg ble evaluert på alt jeg gjorde, hele tiden. Av de under meg, over meg og på siden.
Det er ikke for å finne ut hvem som fungerer, men for å utvikle seg og lære. Eller, det OGSÅ.
Godt poeng. Men fra helsesektoren kan man jo adoptere ordningen med pasientskadeerstatning og pasientombud. Hvis eleven ikke har lært grunnleggende ferdigheter etter endt grunnskole, kan skolen stilles til ansvar og erstatning evt utbetales (ikke fra den enkelte skolen), dersom man konkluderer med at skolen ikke gjorde det de kunne og skulle for at kunnskapen ble lært. Eller finnes det allerede noe slikt for skolen?
Man kan vel gå til sivilt søksmål mot kommunen som er den rette instans i så måte. Hvorvidt man vinner frem er vel en annen historie. Det er mange elever som går ut av grunnskolen uten de kunnskapene de skal ha og det er ikke alltid at det er hverken eleven eller foreldrenes feil.
Så Mim skal stå til ansvar for hele den rød-grønne regjeringen? :knegg:
Siden du trakk fra Bergen som en høyrestyrt by som Mim var fornøyd med skoleverket i, så kan vi jo trekke frem den høyrestyrte byen vi bor i, hvor det absolutt ikke er bra.
Du må huske at det er forskjell på politikken som drives av de som sitter i regjering, og de som gjerne vil i regjering. De som sitter vil i stor grad forsvare de tingene de har fått til, og de som vil i regjering vil selvsagt angripe det de mener er feil. Det samme skjedde med skolepolitikken etter forrige borgerlige regjering, de mente da at alt var peachy, selv om det ikke var det, langt der i fra.
Det er ikke det samme som at de som sitter i regjering mener at alt er supertdupert og at jobben er gjort. Det er alltid man får gjort masse på fire år, ofte går mye av tiden med å å rydde opp i forrige regjerings feilgrep.
Jeg syns for øvrig at Venstre er et helt OK parti som jeg er enig med i mye, men de er ikke akkurat i regjeringsposisjon, og skulle de komme i det, vil de vel være mindre enn SV har vært i regjeringen nå? Jeg vil mye heller ha en rødgrønn regjering som kan få fortsette arbeidet de har begynt på, enn Høyre + Frp, som da er det mest realistiske alternativet.
Er det forresten noen som så det programmet på TVNorge i går, med de middelhavsfarerelevene som hadde falt helt av? Og som kommer seg på rett kjøl på 6 uker? Er det noe man kan lære av slike prosjekter, mon tro?
Evalueringer er vanlig i de fleste yrkesgrupper, men tradisjonelt sett har offentlig ansatte så sterkt stillingsvern, og fagforeningene en så sterk posisjon, at jeg tror i praksis mange offentlige arbeidsgivere heller lar det skure og gå enn å ta opp kampen.
Jeg tror til og med at de fleste arbeidstakere setter pris på tilbakemeldinger om jobben de gjør. Og for yrkesGRUPPER tror jeg det er en stor fordel at de som ikke egner seg i jobben lukes ut. Dessuten skal vi ikke glemme at HOVEDMÅLET med evalueringer er jo ikke å si opp folk, men å lære folk hvordan de utfører jobben sin bedre. Dette tror jeg det er mye større kultur for i mange andre bransjer, også i offentlig virksomhet, enn hos lærere.
He he, nå går du fra enkeltsak til enkeltsak, skjønner jeg. Jeg er ikke særlig begeistret for verken oljesand, eller investeringer i skumle og slemme bedrifter rundt omkring. Det håper jeg de slutter med. Men jeg gjør altså ikke vurderingen min på bakgrunn av enkeltsaker. Sett mer helhetlig, har jeg større tro på en rødgrønn regjering med tanke på miljøet, enn en H/FrP regjering. Akkurat det kan vel selv ikke du bestride. Jeg tok Aftenpostens valgomat forleden, og endte opp med Venstre. Antakelig basert på enkeltsaker om miljø, så det var ingen bombe. Det valgomaten ikke tar hensyn til, er den overordnede fordelingspolitikken.
@glitter: Osloskolen er jo egentlig veldig bra, i en nasjonal målestokk. Man har en del intergreringsutfordringer, men også en del av de "97% minoriteter"-skolene er skoler med veldig høy kvalitet. Det er egentlig påfallende at osloskolen scorer så bra som den gjør, spesielt på leseferdigheter, utfordringene tatt i betraktning.
Blanke ark du siktar til? Ja, ein lærer at med kompetente pedagogar som har tid og ressursar til å lytte, tilrettelegge og kreve innsats frå elevane så kan alle klare å prestere. Eg vil ha ein slik skule, eg. :nemlig:
Lærerne har tradisjon for å være en svært fristilt yrkesgruppe, og det tror jeg er ett av problemene for denne yrkesgruppen i dag. For ja, det strebes mot fleksibilitet i yrkeslivet, men for lærerne er den fleksibiliteten vi andre streber i mot som en tvangstrøye i forhold til hva de har hatt før.
Jeg har savnet skolepolitikken i valgkampen, og synes det er synd at det er media som skal sette dagsorden på hva som skal debatteres. Valgkampen blir et sirkus hvor de mest tabloide sakene dyttes fram, og selv om vi i år har vært spart for de verste person-sakene, så har mye av tiden gått til Siv-Erna-konflikter.
Jeg håper virkelig at vi fortsatt har et rød/grønt flertall når stemmene er talt opp. For meg handler dette valget om hvilket samfunn vi ønsker, og hvilke verdier det skal være tuftet på. Høyre og FrP befinner seg langt unna mine grunnverdier. Og selv om jeg kan være enig med borgelig side i flere enkeltsaker (bla. Venstre når det kommer til miljø), så ligger grunnverdiene mine godt forankret på venstresida.
Det er vel forresten få skolepolitikere som har vært så upopulær i skolen som det Kristin Clemet var ...
Eg hadde satt stor pris på å få ei grungdig og god tilbakemelding om korleis eg fungerer som lærar og kvar eg kan bli betre. Dei fleste lærarar gjennomfører slike evalueringar sjølv. Men når byråkratiet, som ikkje kjenner verken studieprogramma sine særtilhøve eller metodiske utfordringar, skal overta så blir det eit skudd i blinde. Ei reell undervisningsevaluering vil verte ekstremt dyr og ressurskrevjande om den skal kunne brukast til noko anna enn å luke ut dei som overhodet ikkje fungerer.
Og for ordens skuld: lærarar blir i likheit med andre evaluerte av personalansvarleg på medarbeidarsamtale.
Mine barn vil kanskje ha godt av regjeringsskifte, for i så fall kan de gå på en god privatskole i nærheten. Det har vi råd til.
Men jeg vil ha en skole hvor man kan få lov til å gå og få den undervisningen man trenger uansett om foreldrene dine har råd til å betale for grunnskoleutdanningen eller ikke. Jeg ser ikke helt at høyresiden bidrar noe mer enn regjeringspartiene på dette.
Nei, det trenger man ikke være enige om. Det har vært to programmer i denne serien så langt, og jeg har sett begge. Programmet handler om 9. klassinger som har falt av lasset rent faglig allerede tidlig på barneskolen. De sliter med basisfagene, lesing, skriving og matematikk.
Utgangspunktet, som var forrige program, krever ressurser. For det var en omfattende kartlegging av kunnskapsnivået til disse barna. I teorien burde ikke den skolen elevene går på ha behov for dette, de burde kjenne barna. Men nå er elevene tilbake til sine faste skoler, og i programmet i går ble elever og lærere bevisstgjort i forhold til at elever lærer på forskjellig måte. Noen lærer best når de for sitte alene ved veggen, noen lærer best når de kan samarbeide to og to, og noen fungerer best i gruppe. Dette krever ikke andre ressurser enn at man flytter om på pultene...
Og ja, så hadde de noen fancy interaktive skjermer og sånt, men det er jo et sponset program, selvsagt. Mye av metodene var enkle. I stedet for å sitte ved pulten og jobbe med staving av ord kunne man bruke kort på en snor, to elever jobber sammen, og den som "taper" må løpe en tur rundt skolen... dette krever ikke ressurser, annet enn litt fantasi, et hyssing-nøste og noen ark.
Men det krever at læreren har oversikt, kjenner elevene, og tør "forskjellsbehandle" slik at elevene får et opplegg som fungerer for akkurat seg. Ja, og så hadde de "konkreter" å jobbe med når de skulle regne brøk. Det kan jeg huske vi hadde da jeg gikk på skolen også. Plastklosser.
Men det krever selvsagt mye å få de enkeltelevene på rett kurs igjen. Jeg tror derimot det minst ressurskrevende hadde vært å hjelpe den jenta med lesinga da hun gikk i 2. eller 3. klasse, og hatt ekstra øye på gutten både i norsk og matte helt fra starten.
Jeg kan ikke uttale meg om metodene, jeg vet ikke om de virker. Men ut i fra programmet å dømme skrøt flere av elevene av at det ble morsommere når de gjorde det sånn. Mange av dem sa at det var bedre å lære når de ikke måtte sitte i ro og se i en bok hele tiden.
Og nå skal jeg bli litt dyp, for jeg tror litt av problemet ligger i at lærere ikke alltid er like gode ledere. De er pedagoger, men glemmer hva som ligger i klasseledelse. Jeg vet at lærerne på vår skole har hatt kurs i klasseledelse, men i hverdagen merkes det lite. De må administrere og organisere klassen, det gjør seg ikke av seg selv.
Man kan ikke måle dagens rød-grønne skole før de som går der nå går ut. Når vi har sett effekten av full barnehagedekning over tid, av lærere med mer etterutdanning og et mer individuelt opplegg. Dagens skole har tatt innover seg mye av det som er bra med Montesorriskolen, bla.
Jeg er ikke naiv i fht at skolen sliter på en del punkter en del steder. men det som er problemet er feks at unger kommer fra så ulike hjem med ulike ressurser. Forskjellene blir ikke mindre av at vi måler dem mer. Forskjellene blir mindre, dersom vi utjevner mer. Viktige elementer er gratis kjernetid, så innvandrerungene kan mer norsk når de begynner på skolen. At barnevern og PPT kommer tidligere inn og kan støtte familiene. At man tar tak i vold i nære relasjoner og hjelper barn og kvinner som lever med voldelige menn. At man slutter med lekser, der bare de ressurssterke familiene kan hjelpe. At man sørger for at ungene får mat og fysisk aktivitet.
At vår skole er kjempebra er fordi skolekretsen består av ressurssterke hvite med forholdsvis høy utdanning. Lærerne kan bruke tid på LÆRING, de slipper å bruke tid på disiplin og sosialarbeid. Når tingene rundt ungene fungerer, så blir det mer læring, og den blågrå siden ser ikke disse sammenhengene og tenker at mer måling er svaret.
Og at det er gått bra med deg, betyr ikke at måling og evaluering er bra for alle. Konkurranse er vel bare gøy, dersom man vinner en gang i blant?
Jeg regner ikke medarbeidersamtale som en evaluering av den typen jeg snakker om.
Jeg husker fra min tidlige studietid... den gang da... mellom øl og nachspiel hendte det jeg deltok på forelesninger. :knegg:
Det interesserte meg å lese om styringsformer i samfunnet. Teknokrati, byråkrati, demokrati. Hvorfor vil vi ikke ha et teknokratisk samfunn? Hvorfor vil vi ikke la alle yrkesgrupper styre seg selv, og bare kutte ut politikerne? De er jo fagfolk, så de vet best. Lærere, for eksempel. Eller ingeniører. Hvorfor skal politikerne blande seg borti hvis fagfolkene vil bygge en ny vei, en jernbane eller et industriområde? De er jo ikke kvalifisert?
Jo, for dette er basisen i demokratiet. For selv om man rent teknisk sett kan si at det er ypperlig å bygge et industriområde akkurat der, så kan det hende at det finnes andre samfunnsinteresser som taler i mot. Miljøvern, turområde, verdifull vegetasjon, for eksempel. Og akkurat det samme mener jeg gjelder i forhold til alle andre yrkesgrupper. Vi burde ikke, som samfunn, gi slipp på kontrollen og la fagfolkene styre. Vi burde som demokratisk samfunn sørge for demokratisk styring av fagfolkene, ikke motsatt.
Ja, lærere er fagpersoner, og de har masse å bidra med. Men likevel mener jeg at det er noen ANDRE som skal ha rett til å bestemme hvordan skolen skal fungere. Dette bør de selvsagt gjøre i medvirkning med pedagogene, fagpersonene, men til syvende og sist kan det hende at fagfolkenes oppfatninger ikke er helt i tråd med samfunnets interesser.
Det er i fagfolkenes interesse å få bestemme selv. Men det kan være i samfunnets interesse å si noe om hva elevene skal lære, hva lærerne skal prestere. Det er samfunnet, vi, skattebetalere, osv, som lønner lærerne, og betaler for skolene. Selvsagt skal vi ha noe å si om utbyttet av dette.
For å ta et eksempel som jeg ikke aner hvor relevant det eventuelt er, dette med spesialundervisning. Før i tiden var det spesialskoler som gjaldt. Ja, og så var det en del elever som man ikke gadd bruke ressurser på, for han eller hun kom det jo aldri til å bli noe av likevel. Men så bestemte noen at man skulle prøve å tilrettelegge for alle elever i den offentlige skolen. Det kan godt hende at noen pedagoger ville ment det ene eller det andre om denne saken som prinsipp. Skal elever med ekstra utfordringer tas vare på av offentlig skole, eller bør vi ha spesialskoler / spesialklasser? Hvilke elever skal det være rom for i offentlig skole? Men ER dette noe som pedagogene burde få bestemme? Dette har samfunnsmessige konsekvenser, også i dag! Det burde være demokratiske prinsipper som gjelder her. Altså at man vurderer hva som er i samfunnets interesse, også om dette skulle være i strid med fagfolkenes oppfatninger.
De fleste lærere er gode på undervisningsdelen av jobben sin. Men samtidig er det mange av dem som ikke er så gode på det å lede klassen. Få dem til å høre etter. Få elevenes respekt. Pedagogikk er så vidt jeg vet ikke psykologi. Pedagogikk er hvordan man skal lære. Det er vidt forskjellig å undervise og å lede.
Hvis du underviser for en fullsatt forelesningssal på universitetet, med 200 studenter i salen og mikrofon på jakken, så underviser du, du leder ikke. Men som lærer i barne- og ungdomsskolen må du også LEDE. Administrere, organisere, avklare hvem som lærer best slik og hvem som lærer best sånn. Organisere klasserommet, for eksempel. Alle lærere gjør det, men få tenker over at det har betydning for undervisningen.
Lærarar har heilt klare rammer for kva dei skal drive med. Om du trur vi ikkje har det så bør du lese læreplanane (både dei fagspesifikke og den generelle) og opplæringslova. Når det gjeld dei ytre rammene for skule o.l. er det heller ikkje her lærarane som bestemmer. Det er politisk styrt kva for skular vi har.
bina: du har rett i at samfunnets interesser må styre hvilke rammebetingelser skolen skal ha. Hvor mye de har å lære bort for, og hvilke fag som er av interesse for samfunnet, bl.a. Men jeg mener likefullt at det er lurt å lytte mest til pedagogene når selve innholdet og metodene i undervisningen skal bestemmes. Akkurat som at jeg mener at det er leger som er best egnet til å bestemme om en type benbrudd bør opereres eller bare gipses, eller om en sykdom bør behandles med den ene eller den andre metoden. Derimot bestemmer samfunnet en del om prioriteringer. En del behandligner blir (dessverre) ikke gitt, fordi de er for dyre, eller fordi de strider mot samfunnets overbevisninger (f.eks. en del fertilitetsbehandlinger). Jeg har ikke noen mindre tro på pedagoger innenfor sitt felt, enn jeg har på leger innenfor sitt felt.
Vel, eg har temmeleg mange vekttal både i ped og i org. psyk og leiing, og er fullstendig usamd med deg i at det er vidt forskjellig å undervise og å leie.
Dette er jo heilt sentralt i ped. undervisninga. Sjå t.d. den didaktiske relasjonsmodellen.
Køene øker fordi man behandler langt flere mennesker enn før. Det som jo er verdt å se på, er at ventelistetidene ikke har økt noe særlig.
Dessuten er statistikken over køene relativt ubrukelig - den teller antall henvendelser og ikke personer. Om du er henvist til flere forskjellige ting, så teller hver henvisning for en kø-plass.
:værsågod:
Jeg deltar egentlig ikke i denne tråden, men dette må jeg kommentere, helt uavhengig av politisk ståsted. Hvordan i all verden vet du det? Jeg vil da anta at de aller aller fleste tenker over det? Det er som Alfa sier sentralt i didaktisk relasjonsmodell og har en sentral plass slik jeg har opplevd det ift praksis i PPUstudiet og også i studielitteratur.
Jeg så et glimt av dette "lærerne"-programmet, og så han stakkars, unge fyren som ikke så ut til å ha erfaring nok til å kunne mestre klasserommet - det var bare larm og kaos - og som var så inderlig fortvilet over å ikke få det til. Det var i hvert fall ikke tvil om at han syns det var VIKTIG. Han fikk det bare ikke til, om det nå var egenskaper eller trening eller verktøy eller ressurser som manglet.
Tro meg, jeg har lest flere læreplaner, og store deler av opplæringslova. Lære-plakaten kan jeg nesten på rams..
Men LIKEVEL påstår jeg at det er IKKE klare rammer for lærernes undervisning. Dette fordi jeg ser med mine helt egne øyne at lærerne gjør svært ulikt. Jeg hører også med mine egne ører at lærere kan være uenige seg i mellom om hvilken metode som er best til slik og sånn. Dette hører jeg til og med på skolen hvor jeg har mine barn. Hvorfor er det sånn at med lik input blir output ulik? Fordi folk er forskjellige. Og fordi lærere får lov til å ha pedagogisk frihet. Det var i alle fall det rektor på vår skole kalte det når jeg stilte spørsmålstegn ved hvorfor to lærere får lov til å kjøre helt forskjellig opplegg på de samme elevene. Pedagogisk frihet.
Og hvis det var sånn at plasseringen i klasserommet var så gjennomtenkt, hvorfor ender da forskjellige lærere med forskjellige prinsipper der også? Hvorfor er det noen som foretrekker hestesko, noen som foretrekker grupper, noen som foretrekker to og to, noen som foretrekker "bussrekker"? Hvorfor, hvis dette er begrunnet i en læringsmodell, blir ikke konklusjonene like? Eller sagt på en annen måte, hvorfor vil ikke 10 lærere konkludere likt om samme gruppe av elever? Hvorfor vil en hevde at noe fungerer, og en annen hevde noe annet?
Fordi de har pedgogisk frihet, og ikke "tar ordre". Fordi de selv får tolke "bibelen" (opplæringslova), og gjennomføre undervisningen slik det passer DEM. I vår kontakt med skolen opplever jeg også at "jeg-argumentasjonen" går igjen. På spørsmål om hvorfor slik og hvorfor sånn så svarer lærerne oftest at "for jeg syns det fungerer best..." eller lignende. Og så kan man snakke med en annen lærer, på samme skole, som underviser samme gruppe, som rister på hodet over det som den andre læreren syns er best, og sier at "hadde det vært opp til meg, så...".
Jeg tror ikke noe på at lærernes arbeidsdag er så styrt som du later som.
Jeg klarer ikke ta deg seriøst, Bina. Dette har ingenting med det opprinnelig temaet i tråden å gjøre, derfor dropper jeg å svare. Jeg skjønner ikke at jeg gidder bli provosert en gang, jeg har knapt lest noe mer sprøyt enn det siste innlegget ditt.
Har ikke lest hele tråden. :innrømmer:
Vil likevel minne om en liten ting :Kristin Clemet ( hun fra Høyre, ja, that`s right) ga nådesstøtet til norsk skole da hun overlot forhandlingsansvaret for skolene fra stat til kommune. En helt fabelaktig handling fra "kunnskapspartiet" Høyre. :rolleyes: Det har gått downhill fra den gang, så det funker ikke å bare skylde på de rødgrønne for dårlige skoleresultater i Norge. Men klart, vil man at noen elever i Norge skal gå ut av skolen med toppresultater, mens mesteparten ikke gjør det; da vet man jo hvilket parti man skal stemme på i dag.
Jeg håper dypt og inderlig at vi ikke får regjeringsskifte i dag.
OK, jeg modererer meg, jeg ser at formuleringen ble i overkant spiss. Det jeg mener er at til tross for relasjonsmodell og teorier så ender lærerne med å konkludere ulikt i forhold til organisering av klasserommet. Selv med samme gruppe.
De har kanskje TENKT, men det er ingen klare retningslinjer for hva som egner seg, så i praksis velger den enkelte lærer det som passer han / henne. Og kanskje er det også sånn at noen lærere velger det som passer for SEG over det som passer for elevene.
Jeg er prinsippielt HELT uenig. Skolene drives, og lærerne lønnes, over kommunebudsjettet. SELVSAGT er det kommunene som skal sitte som forhandlingspart i forhold til lønn.
PÅ samme måte som lærere er forskjellige, så er elever forskjellige også. Jeg tror ikke det går an å strømlinjeforme skolen slik du mener er best, Bina, og komme ut med et godt resultat. Undervisning handler mye om relasjoner, og at ulike lærere plasserer elevene ulikt og mener det er best, betyr ikke at noen av dem tar feil. Det kan passe best i faget, i temaet, i måten elevene og læreren samhandler på og what not.
Selvfølgelig er det lærere som ikke fikser jobben, akkurat som andre i sine yrker. Det betyr ikke at alle gjør det feil, slik du påstår.
Da går jeg ut fra at du synes det er helt OK at skolebarn i Jondal får et mye dårligere tilbud enn skolebarn i Levanger? :tenkt eksempel:
Du trenger ikke svare, det var er retorisk spørsmål. Stemmer man Høyre, eller FrP, synes man selvsagt at slikt er helt OK. :rolleyes:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
