Velkommen, Gjest.

< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?

Hva ville vi fått om høyresiden hadde vunnet valget?

#1

Nessie sa for siden:

Kan noen (helt objektivt selvsagt :nemlig:) si meg hva hovedforskjellene ville ha vært? Om vi istedet for 4 nye år med Jens & co, hadde fått en blå styring? :undrer:

Både positive og negative sider, så klart.
Antar folk ser dette litt ulikt.. :knegg:

Opplys meg! :vilha:


#2

Floksa sa for siden:

Vi ville fått færre og større enheter, og mer sentrert matproduksjon.
Med de ulemper det ville medført for (det bannlyste :knegg: ) distriktsnorge
og med de ulemper en sentraløisert, fabrikkpreget matproduskjon medfører for de som bor i nærheten og for dyra produktene lages av.


#3

katj sa for siden:

Tror forskjellen ikke hadde blitt så stor. Litt strengere innvandrings politikk litt privatisering. Derimot den største endringen ville ha skjedd med NRk lisensen som de ville ha fjernet. I tillegg ville vi ha fått færre aviser, fordi de ville ha fjernet presse støtten.


#4

Candy Darling sa for siden:

Hvilken borgerlig konstellasjon tenker du på? For det er reelle forskjeller på en H/FrP-regjering og en V/H/KrF-regjering, og det vil også være en viktig faktor at det i realiteten ville vært en mindretallsregjering (hvis ikke det gudforby skulle ha blitt en majoritets-H/KrF/FrP-regjering).

Noen ting som ville ha vært felles for begge alternativene, er at formueskatten hadde blitt fjernet, først av arbeidende kapital. Det betyr at småbedriftseiere ikke trenger å betale skatt av firmaet sitt i seg selv, bare det de tar ut i inntekter (og noe skatt på aksjeutbytte fremdeles, vel?). Det ville øket soliditeten til små firmaer som akkurat nå er helt på grensen til at det går rundt, og kunne betydd forskjellen på sikre arbeidsplasser eller ikke. I tillegg vil det kunne øke såkalt risikovillig kapital, altså at De Fæle Rikingene investerer i prosjekter som har en viss risiko og en potensiell avkastning, og dermed kan være fødselshjelp for spennende, nyskapende firma.

Alt dette ville fått hjulene til å gå fortere rundt og økt verdiskapningen i samfunnet vårt. Disse arbeidstakerne hadde betalt skatt i stedet for å bli arbeidsledige, det hadde blitt solgt flere varer som hadde generert moms og folk hadde hatt bedre kjøpekraft. Flere penger å fordele til fellesgodene. (Et veldig godt eksempel er da Halvorsen spurte Stordalen om han ikke hadde synes det var urettferdig om han ikke også skulle betale skatt, gjennom formueskatten, der han sier at selskapet hans betaler 9 mill, så litt bidrar han jo til felleskapet. Dette genererer uendelig mye mer inntekt enn det De Rike salter ned.)

En annen åpenbar vridning ville vært at offentlige tjenester kunne konkurranseutsettes der det var hensiktsmessig. Det vil si at et privat firma som leverer hjemmehjelp kan få kontrakter (under offentlig tilsyn), så fremt de kan levere en bedre eller rimeligere tjeneste. På den måten kan man få både et bedre og mer effektivt offentlig tilbud, mener jeg. Et godt eksempel er veibygging, der man har vist langt raskere og også rimeligere private prosjekter enn de tilsvarende offentlige.

Jeg må innrømme at jeg skulle ønske jeg kunne ringe til en Sjef og sørge for at de elendige hjemmehjelpene som servet svigerfar kunne få en ripe i lakken og trekk i bonus. Makan til elendig tilbud. :gaah:


#5

daffy sa for siden:

Permisjonsordningen hadde forblitt slik den er i dag. Nå blir det sikkert tvungen tredeling i løpet av perioden.


#6

sykkelpappa sa for siden:

Jeg har alltid lurt på hvorfor vi ikke kan ha et system med rimelig stor grad a statlig kontroll (for å forhindre altfor stort profittjag), samtidig som statlige foretak faktisk var finansielt levedyktige... Tenk et sykehus som fungerte etter samme prinsipp som et privat sykehus med krav til effektivitet, service-nivå og lønnsomhet, bare uten å måtte tenke på overskudd og utbytte til aksjonærer... Jeg misser åpenbart et eller annet kritisk poeng her siden jeg ikke skjønner hvorfor ikke dette blir gjort over alt. Nettoeffekten, sånn jeg ser det, burde jo vært at det statlige tilbudet var bedre enn det private siden ingen kuttet konstant på all utgifter for å øke profitten...

:confused:


#7

Slettet bruker sa for siden:

Vi hadde fått to statsministere. Det er ganske annerledes. For jeg kan ikke se for meg at Erna og Siv hadde blitt enige om at en av dem trakk seg.


#8

rine sa for siden:

Offentlige hjemmehjelper har vel neppe bonus. :humre: Trekk i grunnlønn, ville det vel da være snakk om. :vetikke:
I stedet for å ønske trekk i lønn til de som jobber i det offentlige, tror jeg det ville vært smartere å øke lønningene og dermed statusen til yrket. Det ville ført til flere hjemmehjelper og mindre slitasje på de få som er det. Stadig nye vikarer og dårlig tid, gjør jo helt klart at tilbudet blir elendig. Innføring av private tjenester, gjør at de som har råd til det, får det OK, mens de andre må slite med det samme crappy tilbudet som før. Ikke riktig, synes jeg.


#9

Slettet bruker sa for siden:

:nemlig:


#10

Che sa for siden:

Færre kommuner og salg av flere e-verk + andre statlige bedrifter (som tjener penger) - Det har de sikkert rukket på 4 år vil jeg tro.

Ellers har de nok tillatt mange fler privatskoler - som igjen kanskje har svekket den offentlige skolen

Og Har siv vært ved roret, så har man kanskje slurpet litt ut av oljefondet også.


#11

bønna sa for siden:

Det er ikke sånn jeg har oppfattet det, det er staten som betaler uansett, er det ikke?
Det er jo litt sånn i dag også, man kan få behandling ved private klinikker, uten at det koster noe mer.
Men det er det offentlige som henviser. Flott system :)


#12

bønna sa for siden:

Og angående innvandring, så lurer jeg på om Ap/SV/SP kommer til å føre en strammere politikk enn hva enn H/Krf/V regjering ville gjordt.

Ap har tatt betydelig etter Frp, og blitt strengere enn Høyre, som måtte ha samarbeidet med Venstre som er det mest liberale partiet.
Det kommer an på hvor mye Sv får å si i regjering med Ap, men Sv er betydelig svekket nå.

En borgerlig regjering med Frp med ville være den strengeste av alle når det gjelder dette, selvfølgelig.


#13

Polyanna sa for siden:

Fordi konkurranse fremmer prestasjon. Sånn har det alltid vært og vil alltid være. Det er en helt grunnleggende menneskelig egenskap.

Jeg fikk noen aha-opplevelser da jeg tidlig på 90-tallet besøkte en del kjemiske fabrikker i øst- og vesttyskland. De produserte jevnt over det samme, men de som da var statlig styrt og eid (i øst-tyskland) hadde aldri hatt insentiver til å drive mer effektivt. De fikk solgt varene sine til fast pris uansett, og fikk sin faste lønn og hadde sin sikre arbeidsplass. Så det var ingen grunn til å legge hodene i bløt og bruke masse engineering-krefter på å knekke nøtter og finne ut av de aller, aller, aller beste tekniske løsningene. Resultatene viste i hele anleggene, fra innerst til ytterst, men var synligst på de laaaaange rørene som gikk alle veier. Man hadde ikke brukt krefter på å designe anlegget med kortest mulig transport av varme væsker, og fikk dermed enorme varmetap på transporten. Energisluk av en annen verden.

En annen grunn: Staten er ikke god på ALT. Å drive næringsvirksomhet og industri krever temmelig spesialisert kompetanse. Å være en god eier for disse også. Staten har ikke historie for å være en særlig god eier.

Et annet eksempel: Se hvor mye dårligere det offentlige er som eier av infrastruktur enn det private eiere er! Ingen eiendomsinvestor med vett i skallen ville latt bygninger forfalle slik det offentlige gjør. Fordi man forstår at det forringer verdiene.

Enda en grunn: Sammenblanding av roller: Staten skal regulere næringslivet gjennom en masse lover. For eksempel konkurranselovgivning som sikrer fair konkurranse og et best mulig tilbud til forbrukere. At det ikke danner seg mektige monopoler. Det blir bukken og havresekken når staten både eier og regulerer samme næring. Denne sammenblandingen viste jo utrolig godt igjen i hele Aker-smørja. (At ikke bare DEN saken var nok til å felle de inkompetente idiotene er BEYOND ME!! :gaah: )


#14

sykkelpappa sa for siden:

Jeg føler litt at dette blir en avskyning av hele karakter-debatten i skolen; må vi ha utvendig målbare faktorer (karakterer/kvartalsrapporter) for å yte vårt beste? Hvorfor kan ikke en indre motivasjon som et genuint ønske om å lære, eller god gammeldags yrkesstolthet være motivasjon nok til å yte sitt beste?

Du har vel igrunnen rett, og statlig monopol er jeg ikke tilhenger av. Jeg skulle bare så inderlig ønske at statlige bedrifter kunne klare å drive effektivt. Hvis det er noen enkelt grunn til at Norge (AS) ikke utnytter de enorme ressursene vi har, er det fordi vi forvalter vekk pengene vi har.


#15

Candy Darling sa for siden:

Da snakker vi om helt forskjellige ting (ikke at det er helt uvanlig). Jeg snakker om at et privat selskap leies inn av kommunen til å gjøre hjemmehjelpstjenesten. Da kan det stilles klare krav til kvalitet og effektivitet fra det offentlige, og det er det privates ansvar å lønne folk slik at dette oppfylles.

Og bonuspoenget mitt var selvsagt at hvis det var snakk om en privat bedrift, ville f.eks. klager fra pårørende være et bonusmål. Det var faktisk hele poenget, jeg beklager hvis det ble for subtilt.


#16

Nessie sa for siden:

Det jeg er litt redd for da, er at med en blå regjering vil det med tid og stunder bli mye privatisering. Det vil bli litt sånn at de som har gode med penger og kan prioritere det beste, velger gode skoler, barnehager, sykehjem, pleiehjem etc etc. Og om de private da har godt med penger (driver bra, investorer etc) - så er jeg redd for at de også får den beste komptansen, og at dette vil være med på å skape store klasseskiller i samfunnet vårt. Etter hvert. Det er min redsel. :nemlig:


#17

Candy Darling sa for siden:

Kompetanseflukt er min største frykt angående privatisering også. Det er derfor jeg mener det må være strenge offentlige krav og kontroll. Men jeg er mye, mye mer bekymret for den nokså labre kvaliteten og effektiviten vi har på en rekke offentlige tilbud i dag.


#18

Candy Darling sa for siden:

Også ER det jo sånn også, at hvis jeg kan kjøpe meg til en kneoperasjon på Aleris, blir det ett hakk lenger frem i køen for Olgas hofteoperasjon. Selv om jeg blir ferdig før Klara som hadde plass foran meg i køen. Det er også med på å øke effektiviteten, gitt at det ikke er legekompetanse som er den begrensende faktoren. Jeg ser urettferdighetsprinsippet også, men det er jo ikke et nullsumspill.


#19

Nessie sa for siden:

Jeg kaster jo litt stein i glasshus, som selv kjøper meg operasjon på Aleris nå, fordi jeg ikke orker stå i kø offentlig. :sparke:


#20

Kråka sa for siden:

Vi ville nok fått det litt bedre, litt mindre avgifter og vi hadde sluppet å betale bompenger. De vant også med 50 000 stemmer, men det skal jo ikke telle det. :skuffa:


#21

Polyanna sa for siden:

Seriøst, Kråka, mener du at "mindre avgifter og ikke bompenger" er å "få det bedre"?!?! :sletter nedsettende karakteristikker:


#22

Slettet bruker sa for siden:

Takker, Polly. Jeg slapp å skrive selv.


#23

Candy Darling sa for siden:

Polly? :sprutele:

"Jeg er en papegøye fra Amerika ..." - driver du hersketeknikk igjen, Smiley?


#24

Adrienne sa for siden:

Eller Polly pocket, kanskje hun tror Poly er like dollete som det? :knegg:

Eller kanskje bare hun refererer til den ekte Pollyanna?


#25

Slettet bruker sa for siden:

Øhm. det kan hende jeg skrev litt feil nå gitt. :løper og gjemmer meg for Toffen:


#26

Dronningen sa for siden:

Tror mange tenker som deg - og da på mange måter har misforstått dette. Å privatisere en del tjenester handler ikke om at de med mest penger skal få det bedre, men at man skal ha flere tilbud å velge fra. Eks. sykehjem. De som bor på sykehjem betaler jo for plassen sin i dag. Eller hjemmehjelp. Man betaler jo for det også. Barnehager, et.c. Når det blir privat og det økonomiske blir "nærere", så blir gjerne også det å skulle gjøre det bra og gi en god tjeneste mer i fokus. Man burde ikke bare måtte ta til takke med dårlige tilbud, men kunne få lov til å velge bedre alternativ. I tillegg ville dette gjøre at det offentlige måtte fokusere på bedre tjenester de også. Litt konkurranse er bra. DESSUTEN ville det kunne ta bort en del køer, ventelister, og overtallighet, og gjøre at samfunnet i større grad gikk rundt. Hvis noen betaler for en operasjon et sted som gjør at jeg raskere får min ved et vanlig sykehus, så er det jo bare bra for meg.

Om private barnehager

At noe er privat handler jo bare om at det økonomiske ansvaret er hos en nærere aktør.


#27

bønna sa for siden:

[quote=Polyanna;1830575]Seriøst, Kråka, mener du at "mindre avgifter og ikke bompenger" er å "få det bedre"?!?! :sletter nedsettende karakteristikker:[/quote

Hvis man bor f.eks. i Minnesund og jobber på Jessheim (noe sånt, ihvertfall) så må man etterhvert nå betale oppimot 20 000 i året ekstra i bompenger for å komme til jobb. Kollektivtilbudet er en vits.
Jeg kan godt forstå at disse sier de vil få det bedre med ikke bompenger.

De sier spleiselag, men 70/30 på hhvis bilister og stat er drøyt.


#28

bina sa for siden:

Det er ikke mulig å gi noen objektiv vurdering av dette. Mest av alt fordi vi strengt tatt ikke vet hva vi får nå heller, selv om vi har hatt rødgrønn regjering i 4 år. Valgløfter og virkelighet er to forskjellige ting. De rødgrønne har jo nå begynt å krangle om posisjoner og hvem som har fått flest stemmer, og de har ikke utarbeidet noen felles plattform ennå. (Som de gjorde med Soria Moria-erklæringen, som i praksis heller ikke ble fulgt til punkt og prikke).

Jeg tror at uansett regjering tar det minst 2 år før vi ser hva vi har fått.


#29

bina sa for siden:

Godt sagt.

Jeg tror det ville krevd ganske mange år med ganske blå regjeringer før vi ville endt med "alt" privatisert og det offentlige "rasert".

Veldig mange oppgaver har "fra gammelt av" vært offentlige. Jeg kan nevne Televerket og Norske Meierier som eksempler. Er det noen som helst som er i tvil om at konkurranse har vært bra på disse områdene? Telefoni er jo et prakteksempel, egentlig. Det er åpenbart for de fleste at private aktører også kan drifte telenett, og at konkurranse har ført til både lavere priser og ikke minst en rivende utvikling på området. Så lenge staten skal drifte telefoni blir det en standard, felles minimumsløsning for alle. En solid telefon som kan brukes til å ringe med. Når andre overtar er det plutselig slik at vi kan betale for tilleggstjenester. Vi kan laste ned musikk på mobilen, surfe på nettet, og kan ha mobilt bredbånd. Men ja, det er nok litt urettferdig at kanskje ikke alle har råd til dette.

Det finnes mange områder i samfunnet som fortsatt kan privatiseres. Sykehjem er et godt eksempel. Det offentlige driver ikke alltid verken godt eller lønnsomt. Og beboerne på sykehjem betaler for seg uansett, og det er dessuten tilskudd osv. Klart at også andre kan drive sykehjem.


#30

Divine sa for siden:

Hvis Frp hadde sittet med makta alene og hadde fått styrt som de ville, hvilke positive ting ville det ha ført med seg for samfunnet? NOE må det vel være? Altså hvis man legger godviljen til og prøver å fortstå og sympatisere, vel og merke. Jeg kan ikke komme på én eneste ting, men nå har jeg litt problemer med den godviljen da.


#31

bina sa for siden:

Igjen vil jeg si at det kan vi ikke si før etterpå.. Men ut i fra hva Frp selv sier, så ville vi fått lavere skatter og avgifter, dvs mer penger å rutte med for den enkelte, som igjen ville ført til økt forbruk av varer og tjenester, derav økning for privat næringsliv, økt sysselsetting og verdiskapning, som igjen ville ført til penger i statskassa.


#32

Pepper Lemon sa for siden:

:knegg: Den ble presentert som en rimelig uangripelig kjede av sammenhenger. Økt kjøpekraft er ikke alltid av det gode altså, ref finanskriser og dets like.


#33

Pepper Lemon sa for siden:

Kanskje FrP ville hatt noe for seg hva gjelder bekjempelse av kriminalitet? :vetikke: Jeg er ikke stødig på FrP-politikk, så jeg vet ikke hva det er av konkrete tanker de har gjort seg om det, men de er vel tilhengere av økte bevilgninger til politiet? Eller er det bare tøffere straffer de er for?


#34

Alfa sa for siden:

Det er eg ikkje nødvendigvis einig med deg i. Det spørs kva ein legg i "effektivitet" og kven konkurransen skal omfatte. Der er vi jo t.d. tilbake til indre vs. ytre stimuli/motivasjon.

Eg er ikkje usamd i at konkurranse kan fremje prestasjon, men å setje likheitsteikn mellom konkurranse og prestasjon vert for enkelt. Det ser ein jo t.d. i mange offentlege verksemder som er utsette for kvasimarknader i dag (og ikkje minst når det gjeld elevar i skulen).


#35

Polyanna sa for siden:

De er jo veldig profilerte på mer politi og økte straffer. De andre partiene derimot, jobber med litt mer gørre temaer som å øke kapasiteten på politiutdanningen og å øke fengselskapasiteten. :snill:


#36

Polyanna sa for siden:

Det meste av konkurranseutsetting har vært svært effektivitetsfremmende. Som kollektivtransport. Noen ganger har konkurranseutsetting gjort at de manglene som lå i de som "eier" tjenestene har blitt synliggjort så til de grader. Slik at det som før bare viste på stor pengebruk, sykefravær og lite gode tjenester, blir skandaler.


#37

Slettet bruker sa for siden:

Lille venn - hvor fant du dette tallet?

#38

bønna sa for siden:

???

Jeg snakket med en kollega hvis barn opplever det. "barna" er småbarnsfamilier. Montro hvor mye det hjelper med redusert barnehagepriser når man legger på 35000,- for å komme seg til og fra jobb (begge foreldre)

Mener du det ikke er sant?


#39

Alfa sa for siden:

Men det går eit grovt, og ikkje så reint lite betydingsfullt, skilje mellom verksemder som driv rein "produksjon" og (offentlege) verksemder som forvaltar menneske, verdiar og etikk, der effektivitet ikkje er eit statisk omgrep som kan målast i tal.


#40

Dronningen sa for siden:

Dette minner meg om et foredrag jeg var på en gang, av en dame som hadde skrevet en mastergradsavhandling om arbeidsglede. Det å fremme glede på en arbeidsplass ved å gjøre ting andre mente man ikke skulle, og jobbe mot negativitet og pessimisme rundt endring. Hun var sykepleier, og var for en periode leder av et sykehjem. Hun sa da at de skulle "late som de var et privat sykehjem", for da ville de i større grad kunne levere et tilbud som passet de beboende. De kunne f.eks. stå opp og legge seg når de ville selv, spise når de ville selv, de hadde noen høner i et bur på utsiden som de fikk være med å stelle, fleksible dager, de fikk ha en katt på besøk i ny og ne, og de ansatte skulle ta seg tid til å sette seg ned og prate og være tilstede for beboerne. Dette kom fra en som hadde jobbet lenge i bransjen, og ofte jobbet mot rigide og trangsynte systemer der de gamle bare glir inn i en arbeidsdag bygd på rutiner. Det var mye motstand, mange innvendinger, men hun fikk det til.

Hvorfor er ikke en slik behandling en selvfølge?

Alle må ikke ha det likt. Alle vil ikke ha det likt. Det er ikke et likeverdig tilbud å ikke kunne diffensiere behandling. Det er ikke et godt nok tilbud om man ikke kan få påvirke sitt eget liv og egen hverdag. Jeg godtar ikke alt når jeg er 32, og heller ikke når jeg er 82. Man kommer til å stå ovenfor en eldrebølge om noen år som man ikke har kapasitet til å håndtere. Generasjonene som kommer er mye mer krevende i dag. Man vil dusje hver dag, leve som man vil, bli stelt som man vil, og ha de goder man er vant med. Kan man håndtere dette?


#41

bina sa for siden:

Det er jo akkurat derfor jeg mener at vi ikke ville sett resultatene før etter noen år. Det er jo forøvrig anerkjente økonomiske teorier, da.


#42

bina sa for siden:

Tja. Jeg så et glimt av programmet "lærerne" i går. Der var det snakk om nasjonale prøver. Da det viste seg at 5. trinnet på den skolen lå under snittet på lesing, så satte rektor inn ekstra ressurs for å få opp lesingen. Dette rett og slett som følge av at prøvene viste at de scoret lavere enn andre, og lavere enn seg selv året før. Klart at dette har noe med "konkurranse" å gjøre. Uten "konkurransen" ville kanskje ikke skolen oppdaget dette i det hele tatt, langt mindre gjort noe med det.


#43

Slettet bruker sa for siden:

Det jeg vil frem til er rett og slett at tallene er feil. Dessuten har du ikke noen kollega hvis barn opplever dette all den tid disse bommene ikke er i drift enda. De har nok ikke satt seg godt nok inn i tallgrunnlaget før de uttaler seg.


#44

bina sa for siden:

Godt innlegg!

Litt av forskjellen tror jeg vi alle egentlig kjenner på i det daglige. Det ER forskjell på "mitt" og "kommunens" / "statens". Jobber du som ansatt på et kommunalt drevet sykehjem har du ikke noe ansvar for verken å forbedre, finne på nye ting, eller noen ansvarsfølelse for pengene som brukes. Du ser ikke pengene, og slett ikke regningene. Noen sitter selvsagt og håndterer regningene, men det er ikke de samme som har bestilt varen eller vurdert behovet. I vår egen privatøkonomi derimot føler vi et ansvar for pengene, for det er oss selv det "går ut over" hvis vi bruker mer enn vi har.

Jeg jobbet før i en kommune, og der er det en spesiell episode som har brent seg inn i hukommelsen. Det var et par ledere som snakket om økonomi og budsjett. Den ene var veldig bastant. Nei, hun så ingen grunn til å "spinke og spare", for hun mente at jo mer hun kuttet og drev etter budsjett, jo mindre budsjett kom hun til å få året etter, og dessuten så hun jo at andre deler av kommunen hadde overforbruk. Så hvorfor skulle HUN spare?

Hvis hun på noen måte hadde hatt fortjeneste av å spare, ville hun gjort det. Men hun så ikke det. Hun så en stor sekk som het kommunekassa, og fra hennes ståsted var den nærmest utømmelig, og i den grad den IKKE var det, så hun det snarere som sin oppgave å skaffe mest mulig penger til SIN avdeling, enn å spare for fellesskapet.

Dermed oppnår man det motsatte av effektivitet. Man oppnår "karre til seg" i stedet for "dele". For ved å "karre til seg" kunne hun og hennes avdeling oppnå goder. Hvis de fikk et godt budsjett kunne avdelingen spandere på seg kurs, julelunsj og pizza på personalmøtene. Fikk de et dårlig budsjet (var flinke til å spare) så fikk de ingenting. Hvor er da motivasjonen for å spare?

Men snur man på flisa og lar noen private drive et sykehjem, så er det ingen som ville vurdert å bruke opp alt av penger i redsel for at noen andre skulle få det overført på slutten av året.

Huff, nå kom jeg på et eksempel til, riktignok ikke fra en kommune, men fra Forsvaret. Der var det i en avdeling tidligere kultur for å svi av alt av penger, og gjerne litt til, for det var "standard" at de fikk tilsvarende til det de hadde brukt. Penger som sto igjen ved årets slutt, men som de visste de kunne fått bruk for i januar, var det om å gjøre å bruke opp, ellers ville de både bli fratatt pengene, og få lavere budsjett året etter.


#45

Pepper Lemon sa for siden:

Nei, økonomisk teori trekker inn blant annet inflasjon. At å øke folks disponible inntekt nødvendigvis vil føre til økonomisk vekst er ikke skrevet i stein. Det blir vel direkte feil også, når jeg tenker meg om.


#46

bønna sa for siden:

[quote=bønna;1830810Hvis man bor f.eks. i Minnesund og jobber på Jessheim (noe sånt, ihvertfall) så må man etterhvert nå betale oppimot 20 000 i året ekstra i bompenger for å komme til jobb. Kollektivtilbudet er en vits.
Jeg kan godt forstå at disse sier de vil få det bedre med ikke bompenger.

.[/quote]

Bare for å flisespikke smilefjes; jeg sa dette. Jeg påstod aldri at bommene var i drift per i dag.

ups... der ble visst quoten litt dårlig. :flau:

Vel, de jobber ihvertfall for å få pendler-opplegg som gjør det billigere, men ettersom det jeg hørte var det visst ikke noen lett greie.


#47

Slettet bruker sa for siden:

Men beløpet er fremdeles feil, det var jo hovedpoenget.

Dette beløpet stammer fra en avisartikkel i forkant av valget som hadde regnet seg frem til en kostnad på 20k per år - som siden er tilbakevist som feil. Det er vesentlig rimeligere når man regner inn rabattordningene som ligger i systemet som er vedtatt.


#48

bønna sa for siden:

La oss si at det blir mellom 12 og 15 000, da. Og for begge foreldre; den ene henter, den andre leverer, derfor må de ha to biler.
Da blir det over 25 000 i ekstra kostnad. I tillegg til bildriften, som er dyr nok fra før.
Og husk på at kollektivtilbud ikke er noe alternativ.

Jeg synes ikke det er noe rart om de ville sagt at lavere bompenger ville gjøre det lettere i livet.
Disse klager ikke, det er ikke det.
Men jeg hadde forstått det om de hadde gjordt det.


#49

Jessica sa for siden:

Dette er egentlig en egen debatt, men nasjonale prøver har både positive og negative sider. Skolene har mange "verktøy" for å kartlegge elevenes leseferdigheter og ferdigheter i andre fag. Nasjonale prøver er en av mange kartlegginger. Altså vil elevene som sliter bli oppdaget uansett. Det som er synd med nasjonale prøver er at skolen blir veldig fokuserte på at elevene skal klare dette bra slik at de nærmest "driller" sine elever på forhånd. Det gir en ensrettet undervisning som kanskje ikke tjener alle elever. De som allerede sliter i lesing blir ikke vinnere i et slikt "løp".

Jeg kunne sagt mye mer, men det blir en avsporing i denne tråden.


#50

Nessie sa for siden:

Men jeg føler at høyresiden er opptatt av valgfrihet. Og at folk må få bestemme og ta valgene selv. Det høres på en måte så fint og flott ut, men jeg tror denne valgfriheten kanskje passer best for de som har god nok økonomi til å ha et reellt valg. Selv om privatisering ikke trenger føre til USA-tendenser, så er det noe jeg frykter. De som driver privat gjør det jo for å tjene penger, de gjør det vel ikke bare for gøy liksom. Og om de tjener gode penger, så vil de kanskje etter hvert utklasse de kommunale tilbudene, og/eller gjøre de dårligere.


#51

Dronningen sa for siden:

Det er en veldig gammeldags og snever holdning. Valgfrihet bør være for alle, og er i bunn og grunn knyttet til verdisyn og hvordan man ser på eget liv. Hos meg er det i alle fall sånn, da mitt livssyn ellers har mye til felles med humanetikk. Individet i fokus.

Private aktører priser seg jo ikke ut. Men gir de et bedre og billigere tilbud, så må jo de offentlige ta opp konkurransen. For også det offentlige tar jo betalt for tjenestene de tilbyr, men ansvarsforholdet er noe annet. Å ønske tjene penger kan føre til at man ønsker å levere et bra tilbud. Man ønsker å bli valgt. Man får et godt rykte. Blir serviceinstilt. Man tar brukerundersøkelser, er endringsinnstilt, og vil bli best. Det er bra å ønske å ville bli best. Best kan være en bra ting.

Andre igjen bygger tenkningen rundt kun det "gode i mennesket", fellesskapet, likt for alle, ingen skal skille seg ut, ingen skal tjene mer, eie mer, klare mer, eller oppnå mer. Man skal bare snakke om de svake ikke de sterke, man skal ikke kunne få ta avgjørelser om eget liv, men havne i den samme kverna som alle andre. Men noen ganger må man åpne opp for nye og andre måter å gjøre ting på, statlig støtte kan følge personene de gjelder (eks. i skole/barnehage/helse), og man må se på hvordan ulike tilbud tilsammen kan løse de utfordringer man står overfor totalt sett. Folk må slutte å tenke "de rike" mot "de andre", for private løsninger gjelder folk flest. Det holder ikke å stole på det gode i mennesket i alt, for i det daglige så er det ofte ikke en god nok drivkraft i seg selv.


#52

Nessie sa for siden:

:skeptisk:


#53

Jessica sa for siden:

Slik tenker jeg også. Det er også høyere status for f.eks leger å jobbe i det private. De får høyere lønn der. Dermed forsvinner de beste legene til det private.

Etter høyresiden kom til makten i Norge har en klar tendens vist seg og det er langt mer privat rikdom, mens den offentlige fattigdommen har økt veldig...

Som kronisk kreftsyk så er det veldig viktig for meg å vite at jeg får den beste behandlingen jeg kan få. Jeg vil leve i maaange år med min kreftsykdom. Da er det viktig at min økonomi ikke skal avgjøre hva slags legekompetanse/behandling jeg får. Nå går jeg over på uføretrygd fra oktober og det blir tøft for en familie på fem som har slitt i mange år pga min sykdom, og mannens helse.


#54

Slettet bruker sa for siden:

Hvis de det gjelder ikke engang klager så synes jeg vel det sier nok.

Om de ender med en tusing per måned så er det helt normalt for en som kjører bil i store deler av landet altså.


#55

bønna sa for siden:

Men dersom de sier at de får det bedre med en borgerlig regjering pga ikke bompenger og lavere avgifter, så fortjener de nedsettende kommentarer :confused:
(Og la oss si litt over 2000 i månedeni økte familieutgifter, det er mer realisitisk for disse.)

ref. kråka, som du og polyanna reagert på


#56

Slettet bruker sa for siden:

Det er altså ett sted frp hadde mulighet til å si nei og stoppe et bomprosjekt. Det er det vi i dag snakker om som bomringen i Tønsberg.

Noe av utfordringen med å stemme frp er jo nemlig at det er ganske vanlig at man ikke helt kan forutsi hva de faktisk kommer til å gjøre om de nå får makt.

Jeg har sett frp sitt forslag til hva man skulle gjøre med bomringene om Siv fikk bli sjef. Jeg har sjelden ledd så høyt og lenge av et bompengeutspill. For ordens skyld mente hun da altså at alle bomringene måtte bestå men at alle skulle kunne sende regningene sine til staten og få refundert pengene.


#57

Adrienne sa for siden:

:grineler:


#58

Alfa sa for siden:

Om du såg den episoden så la du kanskje også merke til at lærarane påpeika noko som er kanskje endå viktigare enn "rangeringsplasseringa", nemlig at elevgruppa er ulik frå år til år, frå skule til skule, og frå klasse til klasse. Kan effektivitet berre målast i plasseringa på nasjonale prøver? Eller er det mogleg at ein også må ta utgangspunkt i elevgruppa før og etter undervisning for verkeleg å kunne sjå effektviteten?

Og er effektivitet i skuleverket noko som kan/bør/må målast berre i talrangering, kroner og øre, og lesehastigheit pr. minutt? Eller bør ein også evaluere om elevane opplever auka lærelyst, sjølvtillit på skulebenken, problemløysingsevne, refleksjonsevne m.m.? Korleis måler og rangerer ein det?


#59

Fargo sa for siden:

Hva hadde vi fått, og det på etter en noen lunde objektiv vurdering? Vanskelig.

Troen på enkeltindivitet står sterkere på borgerlig side enn på sosialistisk side. Der hvor deborgerlige mener folk skal kunne bestemme mer selv, der mener sosialistene at det er bedre med fellesløsninger. Det er det store bildet. Så kjører de propaganda mot hverandre - og vi velgere går i fella. Det perverterer debatten.

Rent praktisk tror jeg ikke det ville ha betydd svært mye, enten vi hadde den ene eller den andre regjeringen. Selv ikke en ren Frp-regjering ville ha rasert landet. Den ene grunnen til det er at de måtta ha moderert seg, den andre er at Frp i posisjon ikke er som Frp i opposisjon. 12 av 13 (ikke Austervoll) Frp-styrte kommuner har økt kultursatsingen i sin kommune. Det harmonerer jo dårlig med partiets program.

Snur vi på det, så kan vi jo også konstatere at SV er i en regjering som fører krig med NATO som våpen. Det er jo ikke akkurat SV-politikk, og ingen ville trodd det forut for forrige valgkamp.

Det viktigste, dog, er noe som er stadig mer almengyldig i det norske samfunnet. Politikerne skraper bare overflaten, det er ikke der makta ligger. Den ligger i departementene, i administrasjonen og i tenketankene. Forskjellen på partiene under sist statsbudsjett var på 12 milliarder kroner, noe som er under to prosent av landets statsbudsjett. Resten var det altså fullstendig enighet om.


#60

Adrienne sa for siden:

Jeg svarer bare på litt av det du spør om, nemlig målingen av elever fra år til år, siden dette er noe jeg har litt kompetanse på. Det er ikke bare enkeltklasser det blir målt på med nasjonale prøver, man ser også på hvordan en spesifikk klasse har f.eks. endret seg fra år til år. Men enda viktigere er at man ser på trender i nasjonale prøver (og andre prøver for den del), hvordan endrer hele elevmassen seg, hvordan er en kommune opp mot en annen, et fylke opp mot et annet, hvilke tiltak har man gjort i ulike områder etc. Et av problemene som f.eks. Utdanningsdirektoratet har når det gjelder måling av elever er at det er ikke lov å registrere data på individnivå på grunnskolenivået, så man sitter og lager statistikk og målinger som ikke blir fullstendige på grunn av dette. Nasjonale prøver er med å fylle litt av hullet de har i forhold til dette, uten at det er nok. Man har rett og slett ikke nok data til å kunne få god statistikk når det gjelder norsk grunneskole.

En måler også lærelyst, skoletrivsel etc, gjennom årlige spørreundersøkelser og gjennom de internasjonale testene, eks. PISA. Det viste seg jo i fjor at norske elever trives mye bedre på skolen enn f.eks. finske, men gjør det gjennomgående dårligere på de samme testene som finnene.


#61

bønna sa for siden:

Nå snakker du som om borgerlig = Frp.
Det er ikke nødvendigvis sånn. Høyre f.eks, har du hørt om dem?? :lurer fælt:

Du bommer jo helt på det jeg skriver i innlegget.
Mener du faktisk at man fortjener nedsettende kommentarer, dersom man mener man vil få det bedre uten 25 000, - ekstra i bompengeavgifter per år for å komme til og fra jobb??


#62

Alfa sa for siden:

Men i denne samanhengen kjem ein ikkje unna at PISA vurderer "nyliberalistisk" verdinøytral og læreplannøytral kunnskap. Eg blir stadig overraska over kor PISA blir brukt som argumentasjon for at den norske skulen er for dårleg. PISA måler ikkje kor godt den norske skulen oppfyller krava til den norske skulen. PISA måler korleis norske elevar gjer det i forhold til OECD-standarden for viktig kunnskap.


#63

Alfa sa for siden:

Ikkje sant? Og då ender ein, i tråd med god NPM-ånd, med å fokusere på dei tinga som er lette å måle, og gløymer å sjå det heilskaplege og kompliserte fagfeltet som utdanning og pedagogikk faktisk er.


#64

Adrienne sa for siden:

Det er jeg klar over. Men jeg synes nå ikke det gjør så mye å måle seg opp mot andre land, kunnskapsmessig kan ikke Norge stenge seg ute fra resten av verden, det er disse landene vi konkurrerer mot.

Og jeg skulle så inderlig ønske at loven om registrering av data på individnivå går igjennom, den var jo ute på høring i fjor eller hva det nå var. Noen som vet hvordan det ligger an med den?


#65

Alfa sa for siden:

Det er eg heilt samd med deg i. Men det er utvilsomt eit metodisk (og dermed vitskapleg) problem å ikkje vere bevisste på kva ein faktisk måler. Ein kan ikkje konkludere med at den norske skulen er verken god eller dårleg ut frå resultata på ei OECD-undersøking. Då må vi i så fall også vurdere kor vesentleg OECD sine kunnskapskrav er for det vi ønsker at den norske skulen skal vere.


#66

Adrienne sa for siden:

Jeg tror (eller er ganske sikker på) at Utdanningsdirektoratet er ganske bevisst på hva de måler og ikke måler med de ulike undersøkelsene og testene. Problemet ligger vel like mye i hvordan det blir plukket opp og plukket fra hverandre i media. Er det liksom for mye forlangt at journalister skal kunne litt statistikk? :trasser:


#67

Alfa sa for siden:

For ikkje å snakke om politikarar ...


#68

bønna sa for siden:

Jeg har lett, men bare funnet frem til at de får 10 % autopass-rabatt.
Hva slags system er det som er vedtatt, sier du?


#69

Polyanna sa for siden:

bønna: Men selv om den enkelttingen ville bli bedre så er det jo drøyt hvis man sier at DET er det som gjør livet bedre! Altså, skole, helsetilbud, sykelønn, pensjon, gamlehjem, alt det andre, det må da telle mer for de fleste?!? Det jeg tror er problemet er at folk virkelig tar alle velferdsordninger 100 % for gitt.


#70

bønna sa for siden:

Sant nok. Men den nedlatende tonen dere tok, likte jeg ikke. For noen kan faktisk en enstra utgift på 40 000 for familien bli alvorlig. I tillegg til kanskje andre ekstra skatter og avgifter, f.eks. eiendomsskatt.

Men så er det det om virkelig velferden ville bli så mye verre med de borgerlige? Frp satser jo mye på de eldre. Og selv om de er for privatisering så er de for at det offentlige skal betale, dvs offentlig velferd.
Mulig mange tror det ikke blir så mye endring i velferden. :er usikker på det selv:


#71

Teofelia sa for siden:

Man er kanskje litt naiv hvis man setter opp én enkelt utgift og tror man vil få bedre råd når denne reduseres eller fjernes. Hvor god råd man har er jo et resultat av hva man tjener og hvilke samlede utgifter man har. Det er ikke gitt at bompengene vil blir fjernet uten at det kommer andre kostnader til i stedet.

Jeg leste en gang et veldig illustrerende leserinnlegg fra en fortørnet FrP-velger. Hun hadde nemlig stemt FrP ved kommunevalget fordi det var det eneste partiet som hadde lovet å fjerne boligskatten hvis de kom til makten. Noe de også hadde gjort. MEN samtidig hadde de økt SFO-avgiften, så samlet hadde hun endt opp med å komme dårligere ut av det enn før valget!


#72

bønna sa for siden:

Noe av det samme føler jeg med småbarnsfamiliene og rødgrønt. Det er gjerne de som vil ha litt hage til barnelek, dvs det er de som får eiendomsskatten. Og det er de som gjerne må ha to biler for å få littegranne tid sammen med barna på morgen og ettermiddag.

Hva skal man da med lav barnehageutgift om det blir spist opp og vel så det av bompenger, skatt og avgifter på bilene som man ser seg avhengig av; for å unngå å la barna få 9,5 timer i barnehagen?

Eller skal alle bo i byene?


#73

Teofelia sa for siden:

Vel, vi er en tobarnsfamilie med hage, barnehage- og SFO-plass, og jeg synes ikke vi betaler for mye i skatter og avgifter, så du får snakke for deg selv i denne saken.

#74

Teofelia sa for siden:

Og det er tvilsomt om man får så veldig mye bedre råd av å bo i byen enn av å bo på landet altså.


#75

bønna sa for siden:

Jeg har vært heldig med bosted, så jeg har heller ikke problemer.
Men det er ikke alle som bor like lagelig til, og jeg forstår dem også.


#76

Teofelia sa for siden:

Poenget mitt er egentlig at disse skattene og avgiftene vi betaler finansierer ett og annet, som vi ellers måtte betalt av egen lomme. Det er ikke gitt at man fikk så mye bedre råd, totalt sett, om skatter og avgifter gikk ned, for da måtte pengene hentes annet steds fra, og før eller siden hadde man (eller i alle fall noen) endt opp med regningen uansett.

Jeg synes skatter og avgifter er en ok måte å fordele kostnadene på, siden jeg synes man skal yte etter evne og få etter behov. De som sier at det automatisk blir bedre å leve for alle om man reduserer skatter og avgifter, de lyver, eller så vet de ikke hva de snakker om, ganske enkelt.


#77

Dronningen sa for siden:

De som har god råd vil alltid ha god råd. For dem spiller ingen ting noen rolle egentlig.


#78

Teofelia sa for siden:

Nemlig. Og det er hovedgrunnen til at jeg synes det er greit at vi fordeler utgiftene slik at de som har råd til det hjelper til med å finansiere de som ikke har råd.

#79

bønna sa for siden:

Jeg skjønte ikke helt vendingen dette tok.
At en småbarnsfamilie takler masse ekstra bompenger gjør ikke at en annen småbarnsfamilie takler det like godt? Var det ikke det dronnigen mente?


#80

bønna sa for siden:

Jeg føler vel at bilistene skattlegges alt for mye. Og småbarnsforeldrene er storforbruker av bil (trodde jeg); for å få mer tid på morgen og ettermiddag. Alle andre har jo bedre tid.
Det får jeg ikke til å rime med å være småbarnsvennlig, slik de rødgrønne fremstiller seg som.

Eiendomskatten tror jeg ikke betyr så mye.


#81

Teofelia sa for siden:

De rødgrønne er vel like mye et miljøparti som et småbarnsparti, og det er helt i tråd med deres politikk å legge avgifter på privatbilisme.

For min del synes jeg avgiftene på privatbilisme gjerne kunne vært ennå høyere enn de er, helst i kombinasjon med bedre utbygging av kollektivtrafikken.

Det er rett og slett ikke gitt at alle småbarnsfamilier er motstandere av høye skatter og avgifter. For meg er det andre ting som teller mye mer enn økt kjøpekraft.


#82

Slettet bruker sa for siden:

Høyre er ikke for å legge ned dette bomprosjektet såvidt jeg vet. Så siden du snakket om noen som ville fjerne bompenger så gikk jeg ut fra at du snakket om de eneste som vil fjerne bompenger i en eller annen grad. Beklager så mye hvis du mente de av de borgerlige partiene som vil beholde de pågående prosjektene, det kom visst ikke helt frem for meg ut fra eksempelet ditt.

Om denne familien klarer å bruke 40.000 kroner per år på bomring så skal du få rope ut over hele forumet at Smilefjes lyver. :knegg:

Jeg husker ikke satsene på alle bomanleggene i hele landet, ei heller dette. Men om det ligner på Oslo sitt - som kanskje ikke er utenkelig siden det driftes av Oslo sitt - så er det der ihvertfall et tak på 1200 per måned for lett bil. Du klarer ikke å bruke mer enn det. (Med mindre du vil kjøre uten brikke da.) Det blir ikke 40.000 per år for en familie.

Også har du glemt å trekke dette fra på skatten - bompenger er fradragsberettiget. Det vil overraske meg stort om du klarer å finne en familie oppe ved Gardermoen som ender med mer enn tusen kroner måneden per bil.


#83

Milfrid sa for siden:

Det er et godt stykke fra Høyresiden i Norge til "venstre"-siden i USA, for å si det sånn.

Og mht å konkurrere ut offentlige tilbud, så var det vel noen som fryktet for den offentlige skolen om det ble åpnet for privatskoler? USA har jo masse privatskoler, men de har fremdeles offentlig skole. Og selv om det (selvfølgelig) er variasjon fra skole til skole, så er det likevel jevnt over et bra tilbud, og ikke bare et tilbud for "de fattige". Akkurat som private skole ikke bare er for "de rike" (selv om det ikke er for de aller fattigste heller). Private skoler er ofte basert på annen pedagogikk enn offentlig skole, eller så er den religiøst basert (de underviser ikke religion i offentlig skole her).

Det betyr at privatskoler ikke trenger å utkonkurrere offentlige skoler, men offentlige skoler må selvfølgelig tilpasse seg konkurransen, og ha tiltak som gjør det attraktivt å jobbe i offentlig skole.

Vår datter går på offentlig skole, og jeg bøyer meg i støvet for det arbeidet de gjør for elevene, den oppfølgingen som finnes mot hjemmet, og mot elevene. Min datter fikk postkort i posten fra læreren sin i går. Som gratulerte med god jobb på et vannprosjekt de hadde hatt. Gjett om det var stas! Vi får evalueringsskjema hjem hver 6. uke, som gjør at vi kan følge med hvordan de ligger an i hvert fag. Og hver uke får de hjem ALT de har gjort på skolen, rettet og vurdert. Som ytterligere bidrar til at man ser hva ungene lærer, og hvor de trenger ekstra hjelp. De har ikke meldebok men en folder som brukes for å formidle hva som fungerer og ikke fungerer. Glemmer man lekser = merke i folderen, bråker man i timen = merke i folderen. Og mange nok merker gir nedsatt karakter i oppførsel. Folderen må signeres av foreldrene hver uke, for å vise at vi følger med.

Men vi kan jo også ha en samtale om alt som ikke fungerer slik det skal her i USA da. Jeg er ikke tilhenger av alt de finner på her, for å si det mildt. Og jeg stemmer Høyre :knegg.

Og i Norge betaler man mye skatt, men får mye igjen for pengene. Her betales det også en del skatt (25%), uten at man får særlig mye igjen for det.... (skolen finansieres via boligskatten, i alle fall her vi bor).

Norge er et godt land å leve i, men vi må passe oss for at vi ikke ødelegger det. Det har vært en del interessante skriverier i DN om sykefravær og trygdeandel i Norge, og for meg er det skremmende tall som presenteres. Og vi bør ha en ordning som gjør at det lønner seg å jobbe litt, om man klarer det, der ikke vinningen går opp i spinningen, eller at man i verste fall taper på det. Da er noe seriøst galt!


#84

Milfrid sa for siden:

Ikke helst i kombinasjon med utbygging av kollektivtransporten, men som en følge av at man bygger ut kollektivtrafikken. Man kan ikke setter restriksjoner på privatbilismen før man har et fungerende alternativ. Jeg kan ikke få sagt hvor :gaah: man blir av å jobbe med transportplanlegging når politikerne den ene dagen pålegger en å lage så mange restriksjoner på biltrafikken som en klarer, for å i det neste øyeblikk kutte i bevilgningene til kollektivtransporten, slik at det blir kutt i tilbudet :snill: Det er enda mer sjarmerende med politikere som brenner for miljøet, men som blir :mad: når du foreslår å fjerne deres parkeringsplass. De trenger jo bilen sin i jobben, må vite :snill: Nei da må du heller gi meg en ærlig FrP-er som lever som han prater, de kan man i det minste forholde seg til og argumentere mot.

Det må vel være avgifter på privatbilisme med det formål å redusere den mest mulig, men da må alternativet være på plass først, og så kan de heller bruke avgiftene til å betale ned etterpå.


#85

bønna sa for siden:

Dette skal jeg huske på :knegg: fortsettelse følger... om en god stund, da.


#86

mrc sa for siden:

Når det gjelder spesielt Televerket ble privatiseringen her gjort på en måte som man for all del bør unngå i framtiden. Man hadde et svært stort selskap som var bygget opp under statlig beskyttelse. Plutselig var dette en privat bedrift, riktignok med stort statlig eierskap, og andre skulle konkurrere med disse. Televerket burde ha vært splittet slik de har gjort i andre land ved privatisering av slike foretak. Her burde f.eks. mobilnettet blitt ett selskap, mobiloperatøren ett selskap, fastnettet ett selskap, fasttelefonioperatøren ett selskap osv. Slik dette ble gjort i utgangspunktet ble det særdeles vanskelig å konkurrere med dem, og på mange måter er det fortsatt det siden de fikk vokse seg opp under statlig beskyttelse/monopol.

Men ja, det skal være sikkert at hvis man ikke hadde gjort dette på tidspunktet man gjorde det, har norge hatt et stort problem intrastrukturmessig for telekomm/bredbånd i dag.

Jeg blir nesten skremt av all misforståelsen det er rundt dette. Jeg så t.o.m. en rekalme fra en fagforening e.l. som gikk ut på at noen hadde "lagt inn et høyere bud på sykehjemsplassen, så Fru. Olsen fikk den ikke likevel". Her er det virkelig snakk om svært misvisende informasjon om hvordan dette er tenkt, og man spiller vel egentlig på folks uvitenhet - jeg tror det er svært mange som ikke vet at de som ligger på sykehjem o.l. faktisk betaler en del fra egen lomme.

Det man imidlertid kan få med dagens løsninger er forskjeller. Man kan komme seg rundt helsekøen gjennom å betale selv, eller ha ekstra forsikringer. Dette pga. manglende kapasitet mange steder. Og staten driver også å kjøper tjenester allerede fra private aktører for å lette på køene.

Slik jeg ser det blir det nettopp dette som kan skape forskjeller, hvis man ikke får helse- og omsorgssektoren. Når man snakker om private helsetjenester og sykehus er det ikke snakk om at "folket" skal betale mer, men at det finansieres gjennom tilskudd fra staten - f.eks. gjennom prinsipp som stykkprisfinansiering. Og man er redd for at dette utnyttes? Vel, det har man jo nok eksempler på fra det offentlige tilbudet i dag at sykehusene prioriterer "enkle lønnsomme operasjoner" for tilskuddets del.

Ser man på "Helseforetakene" man har i dag, så er gjerne alle utrolig skakkjørte. Og jeg sitter med et inntrykk av at de som sitter i ledelsen med full viten og vilje ikke prøver å holde rammene - for de vet at staten må komme med ekstra tilskudd. Man snakker da om ledelse for offentlige institusjoner som strengt tatt gjennom ansvarsfraskrivelse og utnyttelse av systemet setter pasienters helse i fare...

Det er helt klare vilkår som må ligge til grunn for private helseforetak, på samme måte som det er det for de offentlige i henhold til kvaliteten som skal leveres på tjenester. Og har vi høy kvalitet i dag?

Private barnehager er ellers et godt eksempel i det hele. Tidligere i år ble det lagt fram en undersøkelse fra Kunnskapsdepartementet som viste at private barnehager hadde bedre resultat på 29 av 30 punkter. Det koster heller ikke noe mer å ha barna i en privat barnehage, og det er nedsatt krav som må følges for at man skal få lov å drive en barnehage. Hvor forskjellig er dette fra et privat helseforetak? Hva så om noen skulle tjene penger på det om det faktisk også ga oss et bedre helsetilbud? Er det sagt at tidligere (Ap-)politikere er bedre til å styre helseforetak enn blårussen?

Og kunne vi i Norge ha trengt private skoler for utdannelse av leger? I samarbeid med et privat sykehus? Det er en ganske stor andel av de som ønsker å bli lege som i dag tar utdannelsen i utlandet. Vi klarer ikke å "produsere" nok leger selv. Og det trenger ikke være sagt at disse skal betale noe mer selv gjennom den private aktøren hvis staten ellers gir et tilskudd her, på samme måter som offentlige skoler får tilskudd.

Jeg tror skepsisen for privatiseringen på mange områder handler om uvitenhet, misforståelser og feilaktig propaganda.


#87

mrc sa for siden:

Du må regne inn skattefradraget man har krav på ved bom- og fergeutgifter. Samt kan du også trekke inn det vanlige pendlerfradraget på kr 1,50 per km, men det vil man riktignok da ha selv om det er bom eller ikke.


#88

mrc sa for siden:

Jeg synes noe av problemet rent miljømessig er at man har et alt for høyt fokus på privatbilismen. Og det avgiftslegges til de grader, for det er "sikre penger". Rent miljømessig får man svært små gevinster. Å legge et økt fokus på tiltak innenfor industri og næringsliv et to elementer - et annet element blir det generelle forbruket.

I dag er man miljøvennlig om man kjører elbil. Dette selv om du har et par sydenturer i året, bor i en 300 kvm enebolig med tradisjonell oppvarming, kjøper en haug ting og spiser en del ting som produksjonsmessig alene står for like stort co2-utslipp som andres normale bruk av en vanlig bil.

I henhold til næringsliv, og også det offentlige, trenger man ikke se lengre enn på en del av byggene som settes opp, og hvor energieffektive disse er.

I henhold til industri er det viktig at en del tiltak ikke bare skal dras ned over ørene på bedriften, men at man for en del større bransjer går mer aktivt inn og prøve å finne løsninger sammen.

Norge blir et land der folk bor svært forskjellig. En del bor steder, og bor der slik, at de selv med barn kan klare seg fint uten bil. For mange blir det en nødvendighet for at dagene skal gå opp og det blir en del av livskvaliteten gjennom de mulighetene man får.

Og arbeiderpartiet innrømmer fortsatt at effektavgiften på biler er en luksusavgift. Skjult av et miljøalibi. Man kan ganske enkelt se på norges mest solgt bil, VW Golf. Modellen som har en motor på 160hk har et co2-utslipp på 139 gram/km. Modellen med 102 hk har 166 gram/km. Likevel er avgiftsleggingen på 160hk-utgaven VELDIG mye høyere, slik at dette blir en VELDIG mye dyrere bil. Logikk? Ingen. Og dette gjelder etter hvert ganske mange forskjellige bilmodeller.

Skal jeg tippe opprettholdes også effektavgiften i høy grad også når plug-in-hybrider kommer, så det skal betales full avgift på effekten av den "tradisjonelle motoren", som kanskje da bare brukes i 25 % av tiden bilen er ute på veien. Og ja, vi har vektavgift på bilene også i tillegg til effektavgiften, så hvis en bil har ny teknologi som gjør den mer miljøvennig, men som veier litt ekstra, så blir det ekstra avgifter av det.

Privatbilismen er LETT å avgiftslegge, men miljømessig holder ikke argumentasjonen.


#89

bønna sa for siden:

Det er greit å mene det for oss som har god råd og kan betale den bilbruken vi trenger. For meg teller ikke økt kjøpekraft heller det spøtt.
Så i det siste har du helt rett.
Men det blir urettferdig at vi skal bestemmme at også andre med mindre god råd og mer avhengighet av bil(er); skal betale like mye, for det er ikke alle som har like stor valgfrihet i forhold til bil og hverdag, og råd til å betale f.eks. 1000 kroner ekstra i bompenger per bil per måned, i tillegg til alt det andre.
Da lurer jeg på om jeg synes at evt. økt inntektsskatt er bedre.
Bil er ikke luksus, det er en nødvendighet for mange, særlig småbarnsfamilier.


#90

mrc sa for siden:

Jeg synes politikken Sv, SP og AP har i henhold til bil er meget god. Få fattigfolket bort fra veien! Skal bli kjekt etter hvert når det blir så dyrt at folk flest bare må la være, slik at oss som faktisk har råd til å ha bil da kan få ha veien mer for oss selv! Det skal igjen være status å eie og bruke bil. Akkurat som i gamle dager.

Eneste som kan bli litt plagsomt er at da kommer sikkert foreldrene til alle de andre ungene til å mase på oss som har bil når det skal være noe reising i forbindelse med fritidsaktiviteter. Jaja, det får man vel leve med i sosialismens ånd.


#91

Polyanna sa for siden:

Ja, det er sikkert et kjempesannsynlig utfall, du! :p


#92

Slettet bruker sa for siden:

:grineler:

Er det lov for en audielskende SV-velger å henge seg på denne samt å da ønske seg friere forhold til fartsgrense? :blafre:


#93

Milfrid sa for siden:

Man skal faktisk ikke le av det, for det er så vidt jeg vet gjort undersøkelser som viser at man kan justere avgifter på vei og bensin ganske høyt opp, uten at folk vil nedjustere bilbruken, fordi den er så viktig for å få hverdagen til å gå opp. Og da særlig for småbarnsfamilier. Så om avgifter skal ha effekt og ikke bare dra penger inn i statskassen, så må man gjøre det så dyrt at noen ikke har råd til å kjøre lengre. Og det er jo ikke de med mye penger som ikke har råd lengre ;)

Så hvis man skal tvinge folk av veien, så må man i alle fall sørge for at det finnes et alternativ. Og de "rike" kommer til å kjøre uansett. I dette tilfelle vil faktisk miljømotivet skape klasseforskjeller, og gjøre bil til noe de rike kan ta seg råd til. Veiene får bisniss (bil) og Braatens back (buss). Men det er kanskje ok, når det er miljøet det dreier seg om.


#94

mrc sa for siden:

Et videre problem med avgiftene man i dag har sett i henhold til småbarnsfamilier blir også at de som har behov for ekstra store biler får det ekstra dyrt. Men så kunne de jo bare la være å få så mange barn da? ;-)

Når det uansett ikke er rettferdighet i avgiftsleggingen, og det er en luksusavgift, kan man spørre om det ikke hadde vært bedre å ta utgangspunkt i bilens pris for beregning av avgift slik som i Danmark? Det føles litt feil når en kassebil med bakseter skal koste det samme som de store SUV-ene, uten at motoreffekt og avgift er like ille..


#95

mrc sa for siden:

Nei! :cool: (prinsipp! - selv om jeg kan dele din entusiasme for Audi :-) )

Ellers er jeg av dem som på det jevne at fartsgrensene vi har i Norge er helt greie. Mye av bakgrunnen for det er at det er en del som på ingen måte klarer å tenke selv heller når værfohold endrer seg, samt at man snakker om faktorer når ting først går galt. Det er kanskje litt dobbeltmoralistisk i det hele å si at jeg ofte kjører over fartsgrensen, men jeg er også av dem som er svært forsiktig hvis veien er uoversiktlig, ukjent, dårlig etc. Med tanke på hvor mange det er av "oss" som kjører i fartsgrensen + litt til, tror jeg farten i praksis hadde blitt en god del høyere enn øningen i fartsgrensen for mange...


#96

Slettet bruker sa for siden:

Men de som ikke har peil blir vel borte fra veiene når bare vi som bruker Mye Penger På Bil TM overtar? Da kan vi lempe på grensene?

Jeg er jo enig i at det er en del kløner der ute altså.
Men jeg synes det er så mange som blir sånn :dramaqueen: når jeg sier at jeg liker å ha en bil som er like hyggelig i 180 som i 110 km/t.

:moahaha:

(Neida, jeg kjører ikke i 180 her i landet.)


Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.