Jeg er ekstremt kroppsfiksert på egen kropp, i negativ forstand.
Jeg overvektig, men er nokså proposjonal, om man ser bort i fra baderingen på midten. Det er et resultat av tvillinggraviditet + neste graviditet, mislykket slankekur som la det meste på midten. Jeg har fått en mageplastikk, men jeg ser ikke ut til å klare å komme ned i den vekten jeg skal ha for å få den på lenge, så jeg må leve med meg selv mens jeg jobber med saken.
Og jeg har lyst til å føle meg fin så lenge. Jeg har lyst til å ha på meg kjolene mine, men baderingen er i veien. Jeg har lyst til å ha på meg de kule buksene, som passer fordi baderingen elskverdig nok legger seg over. :himle:
Inne i meg er det en liten stemme som sier at jeg skal gi beng i valkene og kle meg som jeg har lyst til, som jo ikke er kort genser og hipsters, men kule, fine klær som er litt ettersittende og viser fram både den midjen jeg faktisk har og badering og ikke klær i teltfasong. Men alt jeg ser er jo magen og da tenker jeg at det kanskje er alt andre ser og... :sukk:
Tja. Jeg går i det jeg vil, men med litt modifikasjoner. Jeg har også noen ekstra kilo jeg jobber med å få av etter tre svangerskap + litt ekstra som har lagt seg i midten. Og en litt vanskelig fasong over baken. Summen er at bukser er et vanskelig tema. Passer de over baken, er det plass til en person til i midja. Og passer de i midja kan jeg stort sett glemme å få igjen glidelåsen. Jadda. Jeg liker egentlig ettersittende topper og innsvingte kjoler og jakker. Det fungerer dårlig nå, jeg gidder ikke fremheve bulker og valker heller. Da føler jeg meg jo ikke vel, hvis jeg må gå i buer rundt alle speil og vinduer og begynner å dra i klærne for å få dem til å dekke bedre. Løsningen er for tiden topper med empire-waist-ish snitt, det sitter bra. Det ser pent ut og da føler jeg meg vel.
Jeg går ikke med klær som er trange over baderingen nei, midjen er fraværende. Kondomklær over trange bukser som deler baderingen i to, er fælt å se på andre, så da vil jeg ikke tro det ser noe bedre ut på meg.
Min midje bærer også tydelig preg av tvilling- + enlinggraviditet. Ser du meg med klær på, tenker du "slank", men det er fordi jeg absolutt ikke går med klær som går inn der jeg går ut... :sparke:
Jeg gjør selv det jeg kan for å skjule det som måtte være av valker, men har aldri reagert særlig negativt på de som ikke gjør det. Kanskje med unntak av en og annen tenåring med alt for liten bukse og alt for liten topp. Da har jeg tenkt at det kanskje hadde vært en ide med klær som passer. Rent bortsett fra det synes jeg du skal gi bæng i om magevalken viser, så lenge klærene ikke gnager og er ubehagelige :nemlig:
Man trenger ikke å kle seg i telt fordi om man er formfull. Faktisk er det ofte finere om man ikke gjør det.
Jeg er også veldig her, og bruker ikke ettersittende overdeler, fordi jeg ikke fikser den valken som legger seg så fint over bukselinningen. Never. :sur:
Selvsagt bruker jeg klær så valkene syns. Jeg er jo en eneste stor valk hele meg. Om jeg ikke brukte klær der magen syntes, så kunne jeg jo like gjerne bodd i en striesekk.
Jeg har brede skuldre og brede hofter og kraftige bein. Dermed er jeg nødt til å vise valkene, for om jeg skal ha på noe som er vidt nok til å skjule pølsa så blir det ett stykke fra skuldrene og ned og da ender jeg som låvedør. Jeg har løst dette ved å vedta at valker er pent, bruke utringning, og si til meg selv at midje er såpass pent at valker ikke gjør noe.
Forøvrig har vi da vel sett deg på tv, du så fullstendig smashing ut. Jeg siterer allium og meg sin samtale før finalen:
SF - hvem er det som er Hønni?
Allium: De som synger DumDum, hun er hun pene.
Striesekker og telt er ikke tingen!
Jeg kler meg (nesten) slik som jeg vil. Jeg har badeballfasong med litt innsving på sidene, så helt trill rund er jeg jo ikke. magen min er der og det vil den sikkert alltid forbli. Jeg velger heller å fokusere på det som ser ok ut. For eksempel den bitte lille innsvingen på siden og puppene som er godt stappet inn i en BH.
jeg tror det er absolutt ingen som kler store telt. Valker skjules ikke av telt, de er der uansett, og i tillegg ruver man ekstra godt i terenget når man er ikledd store vide klær.
Hønni du ser da flott ut. Du må da kunne tillate deg det meste. Jeg er nok en del større en deg. Kan jeg, kan jaggu du. (Hvis ikke jeg driver å bommer fullstendig med påkledningen min da. Ups.)
Jeg har ikke sånn kjempemange valker, men de jeg har, skjules godt. Jeg føler meg ikke vel om klærene blir så stramme at jeg ser stappet ut og synes ikke det er fint på andre heller. (Og ja: jeg legger merke til det. :o)
Jeg har de kiloene jeg har til overs samlet rundt livet, dessverre. Og, ja, jeg gjør det jeg kan for å skjule dem. Tunikaer og topper med litt høyt liv er midt i blinken for meg. :jupp: Legger også merke til om andre har valker, uten at det plager meg så mye av den grunn. Når det er sagt, så ser jeg ikke helt poenget med å gå med tights utenpå en slimfit-topp, liksom. :confused: Det finnes jo klær som er mer flatterende hvis man har noen kilo for mye. Folk må selvfølgelig få gå med det de vil for min del, men jeg innrømmer at noen klesvalg får meg til å sperre øynene opp.
Jeg skjuler. Jeg er normalt slank, men har myk mage og magen er stort sett flat når jeg står rett opp & ned, men det kan bli tilløp til valker hvis jeg har bukser som strammer litt mer rundt livet enn hvis jeg bruker skjørt som bare danderer seg. Ergo har jeg et segmentert klesskap med buksetopper og topper egnet til skjørt.
Jeg kler meg relativt som jeg vil. Unngår selvfølgelig korte gensere og muffintop, men jeg gir som sagt litt beng. Jeg er sånn generelt sett myk, så mye kan stappes, men ikke alt.
Og klart: Jeg fremhever det jeg har som kan fremheves, men orker ikke å skjule flesket helt og holdent.
Ja, da skuler jeg - men idag har jeg trang genser på meg. Magen flyter godt når jeg sitter kan man trygt si. Genseren er litt kort, så jeg har langt topp under - men det er tilsittende altså. Heldigvis er ikke genseren særlig Strechy, så den holder valkene litt på plass stappe-stappe
Jeg er slank med de rette klærne (snakker ikke om telt nå altså), og kler meg så det jeg har av valker syns minst mulig. Har ingen glede av å gå med veldig tettsittende klær hvis det fører til at jeg ser valkete ut.
Hønni, du er så strålende vakker at jeg tror ikke noen henger seg opp i en magevalk. :)
Jeg går med det jeg vil i den forstand at jeg VIL ikke gå i klær som ikke fremhever det fine.
Jeg har mye lår og rumpe, litt mage, men jeg har midje. Innsvingte jakker og kjoler med høyt liv er fint til meg.
Jeg går omtrent aldri i trange t-skjorter.
Jeg er litt takknemlig for denne tråden kjenner jeg. Den minner meg på at en gang i tiden var jeg livredd for at noen skulle se alle skavankene mine, og det hindret meg en hel del i å gjøre og oppleve ting.
Jeg er glad for at jeg ikke tar det så nøye mer. Jeg kan gå i svømmehallen eller på stranda i bikini og jeg kan dusje på treningssenteret mitt enda jeg ikke er i nærheten av noen av de andre der på kroppslig skjønnhet. Det henger og disser både her og der og med sommerens påløpte kilo ser jeg ikke lekker ut - men det plager meg lite sånn i forhold til hvordan jeg vil se ut for andre. Jeg vil være pen for drømmers og ungene og meg selv jeg. Resten får bare finne seg i det.
Hønni har så lett for å glemme at hun har en utstrålig og et ansikt som gjør at man kun evner å fokusere på det når man møter henne, og man glemmer egentlig det meste som er rundt. :elsker:
Over til spørsmålet: Jeg er vel i overkant sensitiv i forhold til hvordan magen min ser ut. Det er det første stedet jeg legger på meg og i tillegg har jeg altfor mye hud igjen etter to svangerskap, så jeg kler meg for å prøve å skjule det på best mulig vis. Det vil ikke si at jeg går med telt, men at jeg tenker meg godt rundt før jeg går til innkjøp av en bukse eller en topp. Men jeg tror at magehuden min merkes best av meg selv, så egentlig burde jeg bare gi pokker i det, men jeg er ikke helt der enda.
Jeg er helt nødt til å gå med kroppsnære overdeler, siden jeg også er velsignet med brede skuldre, tydelige hofter og stor bh-størrelse. Men midje har jeg. Og bolledeigmage. Følgelig unngår jeg bukser/skjørt som er trange i livet og velger topper i ikke altfor tynt stoff. Og jeg elsker cardigans.
Jeg er pent nødt til å vise frem valkene mine. Med min kroppsfasong ser jeg enten ut som en vandrende striesekk eller så har jeg noe som viser figur. Jeg har flott timeglassfasong med for mye mage.
Sakte, men sikkert lærer jeg å gi beng i at jeg ikke er tynn.
Og så passer jeg litt på. Hoftene mine trenger ikke akkurat fremheves. Da er det bedre å vise at jeg har flotte pupper og så glemmer man kanskje magen.
Jeg stapper som best er, liker ikke at magevalken henger over buksa (ikke er det noen behagelig heller). Men jeg legger mye mer merke til det på meg selv enn på andre.
Jeg prøver å skjule, men elsker mine lange t-skjorter/topper som sitter litt etter kroppen. Jeg bruker derfor mye cardigans og andre mer løse ting over. Jeg har bolledeigmage etter 2 fødsler/ks. Bruker bukser som er litt høye i livet. Men det meste siger ned og blir liggende under "soppen". Har fremdeles tilgode å finne den perfekte buksen som sitter godt på lille (162 cm) meg!
Ja og nei. Jeg liker verken å vise frem valkene mine eller å gå i telt, men av to onder så foretrekker jeg valkevisning. Men jeg prøver i det lengste å skjule dem, men "who am I kidding", liksom. De er nå der, og temmelig synlige også.
Her er vel jeg også. Magen har alltid vært mitt største problem, har ikke noe særlig hofter og har hatt mye oppblåst mage, så i de rette klærne i den rette formen kan jeg se langt på vei gravid ut, selv om jeg er ikke er overvektig. Ellers er jeg vel slank, men vil alltid ned 5 kg, og hater at magen presser seg over beltekanten, da går jeg bare å føler på det hele dagen og enkelte klær kan bli fryktelig feil med min figur. Jeg liker å framheve at jeg er nett og liten med pen figur i klær jeg kler, og er for fokusert på valker.
Torsken viste oss jo, hvor mye det hjelper med skikkelig støtte de riktige steder... :cool:
For å svare på HIs spørsmål: Trinny og Susannah har mange gode tips, og jeg følger en del av dem. Det finnes mange plagg og farger som jeg synes er innmari stilige, men som rett og slett ikke kler meg - sånn har alle det vel ? Dem bruker jeg ikke. Men så er det plaggene som ikke er super flatterende, men som jeg liker - typisk mange av de Odd Molly sakene som jeg har. Dem bruker jeg iblant, fordi det blir for irritterende alltid å skulle "kle seg slankere enn man egentlig er". Men plaggene er behagelige allesammen.
Mine valker ligger på flankene og rett over bakpartiet, hvilket gjør det omtrent umulig å gå med vanlige bukser uten å bruke noe hold-in under: bukselinningen skubbes rett og slett ned av spekket medmindre jeg går i Mom-pants. Ikke pent og temmelig smertefull etter en time eller så. Som oftest gidder jeg bare ikke gå med hold-in hele dagen, så derfor lite buksebruk - og en god unnskyldning for å handle masse Furstenberg wrap-kjoler på nettet. Som selvsagt skal brukes med silke-underkjoler fordi disse skjuler valkene så godt. :blunke: Jeg tenker som så, at jeg har ofret litt av min skjønhet på reproduksjon, og fortjener å få igjen for innsatsen. :jupp::)
Finn den gyldne mellomvei, Hønni. Du kommer ikke til å trives i plagg som du misliker, og heller ikke i plagg som får deg til å føle deg utilstrekkelig.
Jeg er som deg Hønni. En snasen bilring som aldri går bort. Og jeg kler meg så godt jeg kan for å skjule den. Jeg liker den ikke, og til tross for at den har vært her i... la meg se... 7 år, klarer jeg ikke å bli komfortabel med den.
Jeg kler meg slik at valker ikke synes så godt. Er ikke overvektig, men jeg har litt ekstra rundt magen som kan tyte ut om jeg kler meg i trange klær.
Tyter det mye ut så legger man jo merke til det. Men ofte tror jeg bare vi kvinner føler at vi blir beglodd. Det er ikke alltid så ille som vi føler.
Sort er jo en grei farge, som kan skjule en del.
Jeg føler meg mer vel når jeg bruker klær som er flatterende og ikke fremhever valkene.
Du Hønni er jo ei nydelig jente, så du har nå ingenting å skjems over.
Tvillinggraviditeten min vises på magen den også for å si det sånn. Jeg bruker mye hold in for å skjule men går ikke i telt. Synes det er mye penere med noe litt ettersittende for vise at man faktisk har litt former.
Kjoler er det jeg synes er vanskeligst, jeg ser stort sett gravid ut okke som. Kanskje mest fordi magemusklene og skinnet er så sprengt at magen bare tyter uansett.
Jeg går i klær som kler meg, og liker/bruker intet tettsittende. En god strømpebukse og en god bh hjelper mye. Forøvrig er det nå bare et faktum at alle ikke kler alt. "Jeg går i det jeg vil" er derfor ikke umiddelbart et smart utsagn i mitt hode, om jeg hadde overhørt det. Som å stikke hodet ned i sanden. Det blir som en kompis av meg som er veldig "ta meg som jeg er", og som fortsatt er veldig singel.
Jeg har skikkelig valk og gir egentlig litt beng (selv om jeg selvfølgelig hadde foretrukket flat mage.) Den er en konsekvens av to graviditeter som strakk huden voldsomt, og er kommet for å bli.
Jeg går stort sett med det jeg vil, men det jeg vil er i alle fall ikke blyantskjørt, for å si det sånn. Litt av samme grunner som Muad D'ib går jeg mest i skjørt og kjoler, og de må være utskrådde for å kamuflere brede, dvaske hofter og lår. På overkroppen bruker jeg nesten bare tettsittende klær. Puppene er såpass små at jeg ser ut som en gutt i for vide gensere. Jeg er så heldig å være arvelig belastet med lite fett på magen, men det er klart at jeg etter to svangerskap også kan oppvise bulker når jeg sitter - særlig med strømpebukse.
Jeg tror ikke det finnes klær som kler hele kroppen min. Jeg kan enten se ut som en sekk eller vise frem noen valker. Det blir å velge mellom to onder.
Jeg var nok litt ekstra sår i går og satt ting litt på spissen og derfor betegnelsen telt. Det var nemlig alt jeg ville ha på meg i går kveld.
Jeg sto på hodet inni skapet for å finne antrekket som vil gjøre at jeg føler meg fin og fjong på et foredrag jeg skal holde i dag og mest av alt ville jeg ha på meg den fine, fine kjolen :hjerter: jeg har kjøpt av Krystallklart.
Den sitter som et skudd over bysten, gir meg kløft og midje, helt til navlen for der kommer pølsa. Vel tydelig markert. :sukk: Men jeg gir meg ikke, så den skal sitte pent. :gulrot:
"Å gå med det jeg vil" er ikke hva som helst altså. Jeg lar magedelebuksene ligge i skuffen til en vakker dag og kler meg både til anledning og alder. Men valkene er nå der likevel. Skal se om jeg får tatt et bilde av dagens antrekk.
Takk for nydelige komplimenter, Adrienne, Maxi, Smilefjes og Allium. :rørt: :klemme:
Check!
Det er det jeg har på meg i dag. Sort topp og sort cardigan.
Jeg har også grå smale dressbukser, som absolutt er passe, men kledelig? Jeg tror jeg skal se om jeg finner en gjøre-seg-selv-glad bukse i lusjen.
Jeg vil helst skjule valkene og det gjør at jeg ofte går med tunikaer og andre vide topper.
Bakdelen med det er at veldig mange tror jeg er gravid :sur:
Jeg er i en periode nå hvor jeg virkelig hater kroppen min og dermed er det ikke mange klær jeg synes er flatterende heller.
Du Hønni, for å være ærlig har jeg aldri lagt merke til en eneste valk, jeg :sparke:
Jeg har sett at du har pene pupper og pen rompe. Og et ansikt med en fantastisk utstråling. Men har ikke tenkt noe mer utover det. Så :vetikke:
Men hvis du absolutt vil gjøre noe med det du selv ser, går det jo an å skvise seg ned i en sånn spanx-sak når du skal ha på deg kjole (jeg skulle til å si superundertøy, men mener altså hold-in-undertøy som går opp til oppunder bh-en.)
Jeg har vel ikke så mye valker, men uansett kroppstype så synes jeg det er penest når folk kler seg i det som passer dem. Jeg kan skjønne at man ikke vil sette fokus på valker ved å ha feks en microfibertopp, men man trenger da heller ikke kle seg i en sekk.
Det viktigste, synes jeg, er å fremheve det man liker ved seg selv. Kle seg i farger som passer en, fremheve kvinnelig figur etc.
Selv er jeg lang og selv om jeg liker høyden min og ikke vil dempe den noe, så ser jeg godt at jeg ikke kler en viss type sommerkjoler. De får meg til å se forvokst og rar ut.
Så, poenget er at jeg skjønner at man demper valker, men ikke for enhver pris. Demp fokus på mage om du ikke liker det, og flytt fokus på feks brystene om du liker dem bedre.
Jeg gjør alt jeg kan for å skjule valker. Før var det VELDIG vanskelig, for jeg var, som sitron sier, en eneste stor valk. :knegg:
Nå er det enklere. Så for lave bukser liker jeg ikke. Heller ikke for korte topper. Men trangt liker jeg, og gjorde selv om jeg var en eneste stor valk.
Den kjolen er noe jeg definitivt kunne godt i selv om det var en valk der. Jeg har en ganske lignende kjole. Jeg elsker den, og elsker den nå enda litt mer etter at smiljefjes har fortalt meg hvor fint fargen står til meg.
V-halsen og knytinga under bysten gjør at puppene mine blir ålreite og ikke bare store.
Jeg går også mye i trang genser og cardigan. Det er praktisk, men jeg føler meg ikke kul på noe vis.
Jeg har en kollega som har nesten samme fasong som meg. Dvs litt for mye på midten. Hun går konsekvent med litt trange bukser, lave hæler og a tad for korte gensere. Sånnn at du aner valk og ser litt hud om hun bøyer eller strekker seg. Ikke bra. At man får det på seg, betyr ikke at det passer.
Skjørt, kjoler, hold in-strømpiker med høyt liv, tights, lange tunikaer, kule støvletter, høye hæler, litt dandert i livet, omslagsting osv. Det blir bra. :nikker:
Jeg klarer ikke å overse valkene i speilet, og velger bort mange flotte klær av den grunnen. Jeg velger de som skjuler valkene og de er ikke de mest spreke, for å si det mildt. Det irriterer meg.
Jeg skulle ønske jeg kunne piffe opp et antrekk med kule støvler og høye hæler - og glemme valker.
Med dårlige knær og tykke legger, så er kult skotøy en utfordring. Som jeg sjelden dessverre tar.
Ellers så gjør jeg ihvertfall det jeg kan for ikke å fremheve valkene mine. Skjule dem klarer jeg nok aldri.
Forøvrig har jeg vokst opp med en tjukk far, som ofte ikke har sett så gær'n ut - nettopp fordi han han vært flink til å kjøpe gode kvalitetsklær som passer ham. Dersom man oppe i hodet sitt ikke finnes fornøyd og bruker mye energi på å tenke over og være lite tilfreds, har jeg litt tro på å heller investere i litt gode (og ofte dyrere) og riktige klær tilpasset egen kroppsfasong.
Og Hønni; det jeg har sett av bilder og TV av deg har vist en aldeles nydelig dame, og har ikke avstedkommet en eneste tanke på bilring hos meg.
Uhm, jeg tenkte egentlig ikke å svare i denne tråden, men så er jeg visst nevnt og nå tror jeg jammen jeg skal gjøre det likevel. For om jeg ikke har spesielt fremtredende valk, så er jeg et godt eksempel på at det er fint mulig å være tynn og likevel ha en liten ølmage som man ikke akkurat ønsker å fremheve. (Det er bedre nå etter at jeg skjønte at det ikke var så himla lurt å drikke 1-2 lettøl til hver eneste middag og gjerne det samme til kveldsmaten, og at med kontorjobb så var ikke en fotballtrening i uka nok til å stoppe forfallet etter fylte 30, samme hvor lettbeint man følte seg.)
Så jeg står nå og da og vurderer «skal jeg ta på meg denne slimfit-trøya eller skal jeg heller ta noe som skjuler magen mer?». Det har vanligvis endt med at jeg tenker «pass på holdningen og løp fort, så er det ingen som legger merke til det» og gått for den trange trøya.
Jeg kler bort valker så godt jeg kan. Har noen kg for mye, og mye av det i form av et vinterdekk rundt magen og litt mye rumpe og lår. Jeg som elsker dongeribukser går nesten ikke i det for tiden, for jeg får hetta av mageflesket som henger over buksekanten. :sukk:
For tiden går jeg stort sett i kjoler og skjørt, og med en god strømpebukse kan jeg tillate meg kroppsnære plagg for å markere pupper og midje.
Den ChillNorway-kjolen er nydelig Hønni! :hjerter:
Med med den, en god strømpebukse og et glatt underskjørt som ikke henger seg opp i valken blir du enda mer stunning enn det du i utgangspunktet er. :riktig:
Jeg er ikke overvektig, og går med det jeg vil. Valken forsvinner om jeg strammer inn magen litt, så da er det problemet borte. Jeg elsker tights/trange jeans og tunika. Går mye i det.
Jeg gjør det jeg kan for å skjule valker, og andre store svakheter ved skrotten min.
Er overvektig, og VELDIG klar over det.
Ser mange overvektige i løpet av en dag som jeg både misunner klesstilen til, og som jeg undrer på om virkelig har GLEMT å se seg i speilet, eller kanskje kunne trengt ett helfigurs speil å kikke i før de gikk ut?!
Jeg syntes tunika og tights er RÅ lekkert.. men går ikke med det selv, fordi jeg har så komplekser for knærne mine..
Jeg passer på at buksene er høye nok i livet til at bilringen iallefall ikke faller utenfor..
Gensere kan gjerne være litt rysjete rundt livet, så valkene syntes litt mindre.
Empire-liv er :kidoki:
Kjoler kjøper jeg KUN som skjuler alle svakheter, det er ikke mange i skapet med andre ord..
Bruker alltid jakke/bolero el.l for å skjule armene mine..
Kan ramse opp i times vis.. kort og godt, jeg går IKKE med det jeg vil.. men med det som passer seg.
Passer seg? Jeg går meg spaghettistropper om jeg føler for det. Armene mine forsvinner ikke om jeg skjuler dem. Herlighet, det er jo forskjell på å tre på seg noe som man ser helt idiot i og det å vise litt, selv om det ikke er stramt og tynt!
Jeg gjør nok litt for mye for å skjule valker. Har lagt på meg veldig mye siste par årene og mistet helt "stilen" jeg hadde. Nå vet jeg at jeg bruker altfor store topper, blir jo bare mer "boksete" ved å ha på seg sekke topper. En feil mange overvektige gjør, inkl meg selv ...
:klemme:
Jeg skjønner hvordan du har det. Jeg skulle ønske det ikke var sånn, men jeg er akkurat lik. Akkurat nå er jeg veldig overvektig, så nå blir det mest store klær som ikke fremhever noen ting. :himle: Men når jeg er på vei ned igjen så er jeg redd for at magen vil ødelegge en del. Jeg vil også slite med mye løs hud og jeg vet nok at det kan påvirke klesvalg.
Men. Har du prøvd en del av de hold-in kjolene etc som feks Lindex har? Det funker altså. Og man føler seg mye mer vel. Særlig om man vil ha på seg en kul kjole/skjørt eller noe sånt. :jupp:
Alle damene i min slekt har en valk på magen. Jeg kler den stort sett bort, går iallefall ikke med noe som fremhever den. Prøver å tenke på det som jeg er fornøyd med: slanke legger og lår, god byste (kunne vært mindre). Hofter og rumpe har jeg ikke, så det er ikke alltid lett med bukser eller kjoler (42 oppe og 36-38 nede...)
Hvis jeg legger på meg (dvs NÅR) legger alt seg på magen, så det er ille å gå opp et par kilo.
Men ofte føles vel ting verre på seg selv enn andre? Jeg bryr meg lite om hva andre har på, og hvordan de kler seg om de er overvektig. Men jeg har en klar tanke om hva jeg ikke synes er pent på meg selv.
Som du er fornøyd med? Superdupert, må sjekkes i morra! :hyper:
Jeg gjør forresten det jeg kan for å skjule valker. Trenger jo ikke fremheve de akkurat. Neste skritt er da altså å gå til innkjøp av spanx så jeg kan ha litt kroppsnære ting innimellom.
Jeg gjør det jeg kan for å skjule valker. Mine valker er rett og slett løs og slapp hud etter to svangerskap, og jeg er så sint for at jeg har dem. Jeg kan bruke kroppsnære topper hvis jeg har på skjørt, men ikke hvis jeg bruker bukser
Jeg gjør nok endel for å skjule ja.
Bruker body, ingenting som strammer over magen. Føler meg ikke komfertabel med bare armer eller for korte topper. Tunika og kjoler med empirieliv passer meg ypperlig. :jupp:
Jeg anser meg som heldig som ikke har noen valker - sånn når jeg er naken. Men jeg kan fint kle meg dårlig og FÅ en del valker, altså tilsynelatende, men det gjør jeg vanligvis ikke da.
Men jeg registrerer at mange gjør det - altså lager valker på seg selv med klærne de velger.
De som har valker, kan vise dem fram på flatterende eller mindre flatterende vis avhengig av klesvalg - å skjule dem tror jeg ikke alltid er det beste :nikker:
Jeg gjør det jeg kan for å skjule magevalkene, ja. Jeg bruker hold-in body omtrent hver dag, og er nøye med hvilke topper jeg bruker til hvilke bukser, slik at minst mulig valk skal være synlig.
Det er vel ikke snakk om å føles verre på andre enn seg selv. Men når man mener at ens egen kropp er kvalmende, så syns jeg det er merkelig at man heller kler seg i telt enn å gjøre noe med det.
For 15 år siden var jeg ekstremt opptatt av å skjule valkene jeg ikke hadde. Jeg gikk kledd i særdeles sekkete klær som absolutt skjulte valker, men det var ikke pent i det hele tatt. Da jeg noen år senere fikk litt mer selvtillit og hadde mye mer valker og mange flere kilo på kroppen fant jeg ut at det å skulle skjule valker for enhver pris slettes ikke var særlig kledelig på meg og jeg begynte å kjøpe litt mer tettsittende plagg (ikke kondomdrakter altså, men litt mer tettsittende). Jeg synes de fleste med valker passer klær med fasong i selv om det skulle vise fram valker.
Jeg har fremdeles noen valker, men er ikke opptatt av å skjule dem på allverdens måter. Jeg har innsett at bukser som er korte i livet og topper som går over navlen ikke er særlig pent på meg, men jeg har også funnet ut at jeg slettes ikke kamuflerer noe ved å iføre meg telt.
Jeg har ikke valker lenger men har hatt min del av valker opp gjennom årene, og har alltid prøvd å kle meg etter kroppsform. Da jeg var på det største var det jo ikke akkurat noen enkel sak å skjule noe som helst, men. De somrene jeg har vært slank nå men hatt flere kilo overflødig hud på magen (før bukplastikken), har jeg bodd i tunikaer og lignende. Føler meg ikke vel når det tyter.
Jeg har badeball,pipestilkbein og smale hofter, og prøver å unngå klær der jeg ser for gravid ut. Litt gravidpreg har jeg nok alltid, desverre (har fått litt for mange termin-spørsmål ...).
Mange topper med høyt liv gir meg virkelig gravidmage, altså. :gruble: Kan dere ikke vise eksempler på hva dere bruker for å skjule?
Vil og vil. Jeg er skikkelig feit. Og jeg har det ganske bra med meg selv. Jeg gidder ikke bedrive slanking pr dags dato. Men så går jeg ikke rundt og syns jeg er kvalmende heller.
Finn bukser som ikke strammer i linningen. Gjerne med litt høyt liv. Så har du på en ettersittende topp som ikke strammer. Dvs den skal ikke være så ettersittende at den setter seg INN i valkene/bulkene man måtte ha, men heller ikke så stor at den flagrer. Formsydde plagg er også fint.
Forresten. I går hadde jeg på meg et fint skjørt i litt klokkefasong som gikk til knærene. Jeg hadde på meg en en litt ledig topp over med empireliv. Det ble ikke fullklaff! Jeg burde hatt noe smalere oventil til det skjørtet, men det har jeg jo ikke.
Jeg kan om jeg vil. Jeg har gjort det før. Men det er jo beinhardt arbeid. Og jeg er altfor glad i god mat og snop og nam. Så jeg gidder ikke. Om jeg skal holde vekten nede må jeg leve et liv uten is og sjokolade og brus. Og her snakker vi ikke om å holde det til en gang i måneden eller en gang i uken. Men å aldri kunne unne seg noe, for da sprekker jeg. Så jeg velger heller å være feit. Fordi det passer bedre med det livet jeg ønsker å ha.
Jeg har funnet noen deilige jeans som heter Dream Jeans hos Risøe, de sitter fint og er kule. Og så bruker jeg noen enkle svarte som ligner de Mia Wallace/Uma Thurman bruker i dansescenen i Pulp Fiction. Ellers bruker jeg tights og gode strømpiser. Jeg bruker heller en litt figurnær litt lang topp enn en tunikamodell med høyt liv. Med sistnevnte så ser jeg gravid ut, 4-5 mnd. på vei.
.jpg)
