Spoon sa for 15år siden:

Jeg reiser til Lesvos på lederutviklingskurs i dag, og en av oppgavene jeg har fått i forkant er å ta med et dikt eller noe musikk jeg har lyst til å dele. Jeg er VELDIG dårlig på dikt, har ikke noe favorittdikt i det hele tatt..... og musikk hører jeg jo nesten ikke på. Iallefall ikke noe som jeg føler betyr noe.

Noen som kan hjelpe med et fint dikt??

Esme sa for 15år siden:

Hvis du har lyst å virke litt paranoid og eksentrisk så kan du ta dette:

Yesterday upon the stair
I saw a man who wasn't there
He wasn't there again today
I think he's from the CIA

:jupp:

Krem sa for 15år siden:

Dette er en av mine favoritter:
Om alle tre var like

Nei, dette rike mangfald
vi kringom oss kan sjå
av ymse dyr og fuglar
og tre og blom og strå –
At alt er skapt så ulikt,
er godt å tenkje på!

Jan Magnus Bruheim

[font=Palatino Linotype][/font]

nolo sa for 15år siden:

INDIAN SUMMER

In youth is was a way I had
To do my best to please,
And change with every passing lad.
To suit his theories.

But now I know the things I know.
And do the things I do.
And if you do not like me so.
To hell, my love, with you.

Dorothy Parker

Esme sa for 15år siden:

Ooh! Dorothy Parker :hjerter:
Her er et Dorothy Parker-dikt til:

Resumé

Razors pain you;
Rivers are damp;
Acids stain you;
And drugs cause cramp.
Guns aren't lawful;
Nooses give;
Gas smells awful;
You might as well live.

pulverheksa sa for 15år siden:

Mauren
Liten?
Jeg?
Langtifra.
Jeg er akkurat stor nok.
Fyller meg selv helt
på langs og på tvers
fra øverst til nederst.
Er du større enn deg selv kanskje?
av Inger Hagerup (1905-1985)

Nenne sa for 15år siden:

Her er mine to favoritter:

ORD OVER EI GRIND (Halldis Moren Vesaas).
Du går fram til mi inste grind
Og eg går fram til di
Innanfor den er kvar av oss einsam
Og det skal vi alltid bli

Aldri trenge seg lenger fram
Var lova som gjaldt oss to
Anten vi møttes tidt eller sjeldan
Var møtet tillit og ro

Står du der ikkje ein dag eg kjem
Fell det meg lett å snu
Når eg har stått litt og sett mot huset
Og tenkt på at der bor du

Så lenge eg veit du vil koma i blant
Som no over knastrande grus
Og smile glad når du ser meg stå her
Skal eg ha ein heim i mitt hus

TIL UNGDOMMEN
av Nordahl Grieg (1936)

Kringsatt av fiender,
[INDENT][INDENT]gå inn i din tid!
Under en blodig storm -
vi deg til strid!

Kanskje du spør i angst,
udekket, åpen:
hva skal jeg kjempe med
hva er mitt våpen?

Her er ditt vern mot vold,
her er ditt sverd:
troen på livet vårt,
menneskets verd.

For all vår fremtids skyld,
søk det og dyrk det,
dø om du må - men:
øk det og styrk det!

Stilt går granatenes
glidende bånd
Stans deres drift mot død
stans dem med ånd!

Krig er forakt for liv.
Fred er å skape.
Kast dine krefter inn:
døden skal tape!

Elsk og berik med drøm
alt stort som var!
Gå mot det ukjente
fravrist det svar.

Ubygde kraftverker,
ukjente stjerner.
Skap dem, med skånet livs
dristige hjerner!

Edelt er mennesket,
jorden er rik!
Finnes her nød og sult
skyldes det svik.

Knus det! I livets navn
skal urett falle.
Solskinn og brød og ånd
eies av alle.

Da synker våpnene
maktesløs ned!
Skaper vi menneskeverd
skaper vi fred.

Den som med høyre arm
bærer en byrde,
dyr og umistelig,
kan ikke myrde.

Dette er løftet vårt
fra bror til bror:
vi vil bli gode mot
menskenes jord.

Vi vil ta vare på
skjønnheten, varmen
som om vi bar et barn
varsomt på armen!
[/INDENT][/INDENT]

Spoon sa for 15år siden:

Tusen takk for fine forslag!

Kirsebær sa for 15år siden:

Litt lei meg for at jeg ikke har diktet "fins det en skog i himmlen min Gud?"

Det er så riktig at jeg gråter litt når jeg hører det.

Stompa sa for 15år siden:

Jeg liker så mange, men dette traff meg da jeg leste det her om dagen:

Johan Grip - Hentet
Barn
har en egen måte

å bruke språket på.
I barnehagen der

sønnen min går,
blir de for eksempel "henta".

Sunniva, du er henta! roper
de, når for eksempel Sunniva

blir hentet, og Sunniva
slipper det hun har i hendene

løper hvinende
nedover skråningen

rett
i armene på den

som står ved porten
og er kommet for å hente.

Når også jeg en gang
får øye på

at noen står i porten
og skal hente meg

da håper jeg
at det vil skje

nøyaktig slik

Kirsebær sa for 15år siden:

Har du nôn skog i din himmel, du Gud.
Te gå i en finen kväll.
En tocken där gammel skog, du vet,
mä smörsôpp å kantarell.

Vi hörd fôll om gröna änger om
söer mä vita ull
Musik ifrå harpas strängerå
gater gjord uttå gull.

Men ja skull nock int trives mä då där,du Gud.
Du vet ja ä blyg å rädd.
Dä låter så fint på nô vis, du Gud
å ja ä int tocken klädd.

Kanske du tycker ja tarjer å fråger
men dä här ä noga för mej.
Fast slepper ja unna ellbrann å plåger
ska ja ta't sôm dä ôpp när dej.

Men har du en skog i nôn utkant, du Gud
vill jag gå där i ensamhet
å ly på en bäck å på fôggelsång
när dej i all evighet

Han snakker/skriver på skikeklig Värmlandsk, og man kan høre han lese dette diktet et sted, men jeg finner det ikke nå. Men det er så fint, syns jeg. :hjerter:

gnuri sa for 15år siden:

I tanker

I haven vandrer en prestemann.
Han tenker alvorlig på Gud.
Da lister lett over gangens sand
en søt liten sommerens brud.

Og presten slår øynene op og ser
at piken er såre skjønn.
"Barn" si`r presten "se,presten ber,
og du forstyrrer hans bønn"

"Jeg var på vei til min elskede jeg,"
si`r piken med senkte blikke.
"Jeg tenkte på ham og jeg så dig ikke.
Og da er det underlig rart av dig
som tenkte på Gud,-at du så mig."

Herman Wildenvey

Spoon sa for 15år siden:

Dette likte jeg veldig godt!

Nessie sa for 15år siden:

Mange fine her da. :rørt:

Katinka sa for 15år siden:

Kirsebær: Nydelig! :rørt:
Vet du hvem forfatteren er?

Milfrid sa for 15år siden:

Kanskje ikke noe å ta med på jobben, men to fine dikt, okke som:

The Answer (To an Adopted Child)

Not flesh of my flesh
Nor bone of my bone,
But still miraculously
My own.
Never forget For a single minute:
You didn't grow under my heart
But in it.
—Fleur Conkling Heyliger

Dette diktet får meg til å stortute hver gang jeg leser det, det treffer meg så intenst i magen:

[LEFT]The Waiting Child
by Debbie Bodie
I saw you meet your child today
You kissed your baby joyfully
And as you walked away with her
I played pretend you'd chosen me.[/LEFT]

[LEFT]I'm happy for the baby, yet
Inside I'm aching miserably
I want to plead as you go by,
"Does no-one want a child of three?"[/LEFT]

[LEFT]I saw you meet your child today
In love with her before you met
And as I watched you take her out
I knew it wasn't my turn yet.[/LEFT]

[LEFT]I recognize you from last year!
I knew I'd seen your face before!
But you came for a second babe.
Does no-one want a child of four?[/LEFT]

[LEFT]I saw you meet your child today
But this time there was something new
A nurse came in and took MY hand
And then she gave my hand to you.[/LEFT]

[LEFT]Can this be true? I'm almost six!
And there are infants here, you see?
But then you kissed me and I knew[/LEFT]
The child you picked this time was me.

kalufs sa for 15år siden:

ÅH Dorothy Parker er min favoritt poet.

Imma sa for 15år siden:

Mitt absolutte favorittdikt

mea maxima culpa

Jeg vet ikke hvor jeg har hørt det sist:
"Hvem er et menneske og ikke skyldbevisst?"
Hvem er et menneske, som ikke vet
At han bør frykte all rettferdighet?
Det er min sum av alt hva jeg har sett:
Jeg håper Gud lar nåde gå for rett!
Jeg håper Gud i himmelen vil si:
Rettferdigheten, barn, den glemmer vi.
Spør meg om "skyld"! Det er et grusomt ord.
Enhver er skyld i alt som skjer på denne jord!
I blygsel skal du snu ditt ansikt bort:
Hva en har syndet, har vi alle gjort!
Vi har sett uskyld, og vi skjendet den.
Vår egen store skyld er alt vi har igjen.
Vi har sett skjensler, og vi lot dem skje.
Ti det var skjensler alt vi kunne se!
Vi har lidt urett. Vi begikk det selv.
Og vi ble mordere den samme kveld.
Man handler blindt. Man er i beste tro.
Mens man er rød til albuen i blod!

    I våre hjerter der loven er lagt,
 Og hver en tøddel av den står ved makt.
 Alt står som onde bilder fra en rus:
 Av jorden har vi gjort et slakterhus!

Akk, vi må bøye oss i skam og si:
Rettferdigheten, Gud, den frykter vi!
Hvem er et menneske som ikke vet:
Vi trenger nåde og barmhjertighet!

    Jeg vet ikke hvor jeg har hørt det sist:
  Hvem er et menneske og ikke skyldbevisst?
             (av Jens Bjørneboe)

Arktis sa for 15år siden:

Kan du smile gjennom tårer når din drøm blir knust til støv?
Kan du atter skimte vårer gjennom høstens gule løv?
Kan du glemme sorg og smerte, spott og ufred, hån og svik
Uten bitterhet i hjertet
er du meget, meget rik.

Eneste jeg kan :rolleyes:

gnuri sa for 15år siden:

:hylgrine: Utrolig rørende. Sitter her med tårene rennende.

Nina sa for 15år siden:

Så mange fine dikt! Jeg er svak for Karin Boye, og kanskje spesielt dette:

I rørelse

Den mätta dagen, den är aldrig störst.
Den bästa dagen är en dag av törst.
Nog finns det mål och mening i vår färd-
men det är vägen, som är mödan värd.
Det bästa målet är en nattlång rast,
där elden tänds och brödet bryts i hast.
På ställen, där man sover blott en gång,
blir sömnen trygg och drömmen full av sång.
Bryt upp, bryt upp! Den nya dagen gryr.
Oändligt är vårt stora äventyr.

Slettet bruker sa for 15år siden:

John Lennon: "Watching the wheels"

People say I'm crazy doing what I'm doing
Well they give me all kinds of warnings to save me from ruin
When I say that I'm o.k. well they look at me kind of strange
Surely you're not happy now you no longer play the game

People say I'm lazy dreaming my life away
Well they give me all kinds of advice designed to enlighten me
When I tell them that I'm doing fine watching shadows on the wall
Don't you miss the big time boy you're no longer on the ball

I'm just sitting here watching the wheels go round and round
I really love to watch them roll
No longer riding on the merry-go-round
I just had to let it go

Ah, people asking questions lost in confusion
Well I tell them there's no problem, only solutions
Well they shake their heads and they look at me as if I've lost my mind
I tell them there's no hurry
I'm just sitting here doing time

I'm just sitting here watching the wheels go round and round
I really love to watch them roll
No longer riding on the merry-go-round
I just had to let it go
I just had to let it go
I just had to let it go

Det handler om å ta vare på familien ved siden av jobben.

www.youtube.com/watch?v=FSBYfc46rhk

Slettet bruker sa for 15år siden:

Dette synes jeg også er veldig fint:

[CENTER]LILLE ADAM
av Arnulf Øverland
[/CENTER]
Lille Adams store hode
kneiser på hans tynne hals.
Man har rost ham: Ikke dårlig!
Adam danser en alvorlig,
melankolsk og stivbent vals
og er ikke vel tilmode.

Damene skal engagere
Adam danser ikke mere.
Fra den tomme rad av stole
ser han sine venner danse
Lange Leif har fått Constanse,
fire stykker sloss om Ole!

Adam går alene hjem.
Slik er livets danseskole.
En får fire, en får fem,
en får en, og en får ingen,

• lilleslem og storeslem

Alle livets lunefulle
stjerner små gikk han forbi.
Nu vil han gå hjem og dikte
sig sin første poesi.

Mei sa for 15år siden:

Rapport II

Under håret er vi alle skallet.
Mellom ørene venter ingen ord.
Midt i munnen er vi alle tomme.
Over hodet er det ingenting.
Øynene våre gjemmer ingen bilder.
Hud har vi over oss når vi sover.
Om dagen bærer vi klær for å syns.
Men hendene våre griper hverandre.
Og midt i hjertet er vi alle røde.

(Lars Saabye Christensen)
[size=1][/size]
[size=1][/size]
(Og her kan man jo tolke politisk så mye man bare orker :knegg: )

Slettet bruker sa for 15år siden:

Og dette av Karin Boye:

Ja visst gör det ont

Ja visst gör det ont när knoppar brister.
Varför skulle annars våren tveka?
Varför skulle all vår heta längtan
bindas i det frusna bitterbleka?
Höljet var ju knoppen hela vintern.
Vad är det för nytt, som tär och spränger?
Ja visst gör det ont när knoppar brister,
ont för det som växer
och det som stänger.

Ja nog är det svårt när droppar faller.
Skälvande av ängslan tungt de hänger,
klamrar sig vid kvisten, sväller, glider -
tyngden drar dem neråt, hur de klänger.
Svårt att vara oviss, rädd och delad,
svårt att känna djupet dra och kalla,
ändå sitta kvar och bara darra -
svårt att vilja stanna
och vilja falla.

Då, när det är värst och inget hjälper,
Brister som i jubel trädets knoppar.
Då, när ingen rädsla längre håller,
faller i ett glitter kvistens droppar
glömmer att de skrämdes av det nya
glömmer att de ängslades för färden -
känner en sekund sin största trygghet,
vilar i den tillit
som skapar världen.

Milfrid sa for 15år siden:

Inger Hagerup har noen fine dikt...
[b][/b]
Lykke

Hva lykke er?

• Gå på en gressgrodd setervei
  i tynne, tynne sommerklær,
  klø sine ferske myggestikk
  med doven ettertenksomhet
  og være ung og meget rik
  på uopplevet kjærlighet.

Å få et florlett spindelvev
som kjærtegn over munn og kinn
og tenke litt på vær og vind.
Kan hende vente på et brev.
Be prestekravene om råd,
og kanskje ja - og kanskje nei -
han elsker - elsker ikke meg.

Men ennå ikke kjenne deg.

:hjerter:

Slettet bruker sa for 15år siden:

Nå spammer jeg tråden her, ser jeg. :o

Men altså: Av Samuel T. Coleridge

Kubla Khan

In Xanadu did Kubla Khan
A stately pleasure-dome decree:
Where Alph, the sacred river, ran
Through caverns measureless to man
Down to a sunless sea.

So twice five miles of fertile ground
With walls and towers were girdled round:
And there were gardens bright with sinuous rills,
Where blossomed many an incense-bearing tree;
And here were forests ancient as the hills,
Enfolding sunny spots of greenery.

But oh! that deep romantic chasm which slanted
Down the green hill athwart a cedarn cover!
A savage place! as holy and enchanted
As e'er beneath a waning moon was haunted
By woman wailing for her demon-lover!
And from this chasm, with ceaseless turmoil seething,
As if this earth in fast thick pants were breathing,
A mighty fountain momently was forced:
Amid whose swift half-intermitted burst
Huge fragments vaulted like rebounding hail,
Or chaffy grain beneath the thresher's flail:
And 'mid these dancing rocks at once and ever
It flung up momently the sacred river.
Five miles meandering with a mazy motion
Through wood and dale the sacred river ran,
Then reached the caverns measureless to man,
And sank in tumult to a lifeless ocean:
And 'mid this tumult Kubla heard from far
Ancestral voices prophesying war!

The shadow of the dome of pleasure
Floated midway on the waves;
Where was heard the mingled measure
From the fountain and the caves.
It was a miracle of rare device,
A sunny pleasure-dome with caves of ice!

A damsel with a dulcimer
In a vision once I saw:
It was an Abyssinian maid,
And on her dulcimer she played,
Singing of Mount Abora.
Could I revive within me
Her symphony and song,
To such a deep delight 'twould win me
That with music loud and long
I would build that dome in air,
That sunny dome! those caves of ice!
And all who heard should see them there,
And all should cry, Beware! Beware!
His flashing eyes, his floating hair!
Weave a circle round him thrice,
And close your eyes with holy dread,
For he on honey-dew hath fed
And drunk the milk of Paradise.