Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Det å bli frikjent for voldtekt på grunn av lav IQ, er det ok? Er det slik at man skal anta at en som forgriper seg ikke skjønner nei? Er det greit at offeret, i dette tilfellet mindreårig ser at en overgriper går fri?
Selv er jeg delt, tror jeg. For på den ene siden ser jeg at vedkommende overgriper kanskje ikke skjønner hva han har gjort. På den annen side skal selv en som har såpass lav kognitiv fungering forstå hva nei betyr. Gjør vedkommende ikke det har veldig mange sviktet undervegs. Jenta som var under den seksuelle lavalder må leve med dette resten av sitt liv, også med det at hun ble voldtatt men overgriperen gikk fri fordi dommeren ikke mente at vedkommende var glup nok til å forstå hva han hadde gjort. Alt i alt synes jeg at det ikke er greit at man blir frifunnet på et slikt grunnlag. Når personen tidligere har vært fenglset ser jeg ingen grunn til at det ikke kan gjøres igjen.
Jeg synes ikke han burde gå fri. Han har sonet før altså bør han kunne sone igjen, det er mer berettiget denne gangen, med tanke på overgrepet, enn hva det var med bøtene han ikke hadde betalt.
På den ene siden syns jeg at lav IQ, psykisk sykdom, osv blir litt for "lettvint" i enkelte saker. Det blir nødløsningen, når det ikke nytter å få tiltalte frikjent.
På den andre siden kan vi ikke ha et system hvor vi dømmer funksjonshemmede eller psykisk syke for ting de faktisk ikke kunne forstå. Det har vært enkelte saker av denne typen, og det er feil å bruke fengsler til å oppbevare folk som egentlig hadde trengt hjelp og oppfølging, kanskje i det daglige. Og spesielt i de saker hvor forebygging kunne forhindret at den kriminelle handlingen ble utført.
For meg er ikke offeret en vesentlig "part" i saken. Rettssystemet skal etter mitt syn ta stilling til handlingen, og straffe dersom tiltalte har gjort seg skyld i noe ulovlig. Det må aldri bli slik at straff skal bli offerets "hevn" over gjerningsmannen.
Jeg synes ikke det er greit. Jeg synes faktisk det er helt høl-i-hue! "Nei" er et av de første ordene unger lærer, så det at han ikke forstod er ingen god grunn for idømme samfunnsstraff. Hva slag signal er det? :skuffet: Hva er det han ikke forstår? Det er da enkelt å forklare at dersom han gjør ting mot andre som gjør vondt og som de sier nei til, så stenges han inne sånn at han kan tenke seg om og lære seg at det skal han ikke gjøre flere ganger. Han kunne sonet hjemme for den saks skyld. Budskapet blir like klart, hvis du ikke kan oppføre deg fint kan du ikke være sammen med andre. Det går inn selv med en IQ på 62.
Her blir jo vedkommende frikjent for voldtekt men straffet for seksuell omgang med mindreårig. Det er jo også straffbart men har en helt annen strafferamme. I og med at vedkommende er funnet strafferettslig tilregnelig synes jeg det er makabert at de gjør det på denne måten.
Selvfølgelig burde det vært steder for mennesker som trenger en slik grad av omsorg at de ikke kan ferdes i verden på egen hånd. Det gjør jo forsåvidt det også men det er kanskje slik at litt vel mye blir normalisert enkelte ganger. For det som blir normalisert kan overlates til seg selv og koster dermed mindre penger.
Ja, ikke sant. For det er noe med at dette skjønner selv meget små barn om det hadde blitt forklart. Det at vedkommende ikke skjønte hvorfor han ble fengslet for disse bøtene betyr jo at noen ikke har gjort det de burde/skulle gjøre, nemlig å forklare til mannen forsto det.
Vanskelig spørsmål som det ikke finnes riktig og galt svar på. Media hauser dette opp veldig, som vanlig. Har man lav IQ, så slipper man straff. Høres veldig enkelt ut, men jeg regner med at det i i denne og lignende saker blir gjort grundige vurderinger av en persons aktuelle tilstand, evne til konsekvenstenkning osv.
Lav IQ er en ganske omfattende tilstand som gjør en person ekstra utsatt for utvikling av komorbide tilstander, psykoser osv.
Det er jeg med på, men når vedkommende faktisk er strafferetslig tilregnelig, man må kunne anta det i og med at han blir dømt. Er det ikke da riktig at straffes settes opp mot ugjærningen og ikke overgripers mentale tilstand?
Men går han altså helt fri rundt nå og kan forgripe seg igjen? Hvis han er så lite intelligent at han ikke skjønner at dette er galt, hva mener retten skal hindre ham i å gjøre det igjen?
Jeg har vokst opp med en som jeg antar har diagnose rundt dette med lav IQ eller noe. Han er iallfall litt "kort". Men skille på rett og galt, det kunne han. Og det er vel det som er poenget her? Om man kan skille mellom handlinger? Om en person ikke evner å innse hva som er rett og hva som er galt, så er de jo tross alt en fare for samfunnet og bør ikke gå løse.
Det er veldig vanskelig å vurdere en sak ut fra bare en avisnotis, men slik jeg leser det, har han blitt dømt for seksuell omgang med en mindreårig, mens han ble frikjent for voldtekt, fordi retten anser at det ikke er bevist at han forstod at det ikke var frivillig. (Altså ikke "han forstår ikke at voldtekt er galt" - da ville han neppe være strafferettslig tilregnelig og kunne dømmes - men "han forstod ikke at akkurat denne jenta, i akkurat denne situasjonen, ikke hadde lyst til å ha sex med ham". Det er en ganske stor forskjell.) Og dersom det stemmer at det er rimelig tvil om hvorvidt han forstod at det ikke var frivillig, så er det riktig at han blir frikjent for voldtekt, og det vil jeg anta skjer stadig vekk med normalt intelligente også. Det er veldig vanskelig med bevis i "ikke opplagte" voldtektssaker, det er vanskelig å dømme noen for det hvis det er ord mot ord, og slik må det nok (dessverre) være.
Det er den greia jeg heller ikke kan forstå. For en ting er om en person blir funnet strafferettslig utilregnelig, da er det en selvfølge at de ikke blir dømt men får behandling. I dette tilfelle står det ingenting om det, tvert i mot det står at vedkommende faktisk blir dømt. Da har jeg vanskelig for å skjønne at individets lave kognitive fungering skal være toneangivende heller enn allmennpreventive tiltak.
Helt ærlig, så har jeg ikke lest denne saken, så svarte bare på generelt grunnlag. Videre på generelt grunnlag så kan han ha vært tilregenlig i det ene tilfellet, men ikke i det andre.
Likevel ville jeg jo tro at en person som gjentatte ganger beikk slike handlinger ville bli satt i forvaring, sikring, behandling eller annet siden gjentagelsesfaren later til å være høy.
Likevel blir han idømt å betale oppreisning til jenta. Dette indikerer jo at retten ser det som sansynlig at jenta har blitt voldtatt. Dersom han ikke hadde vært tilregnelig i lovens forstand hadde jo dette blitt løst på en annen måte totalt sett.
Det blir jo et annet spørsmål. Jeg har ikke lest noe mer enn bare denne lille notisen, og synes det er vanskelig å vurdere straffeutmålingen ut fra den. Fengselsstraffer er jeg generelt skeptisk til, og hvis det er liten grunn til å tro at personen "lærer noe" av å settes i fengsel, virker samfunnsstraff som en mye bedre tilnærming for meg. Men igjen, jeg kjenner jo ikke saken.
Dette er noe som har opptatt meg noen år. Jeg mener at lover og regler er til for oss alle, slike gjerninger som går ut over andre skal og må få konsekvenser for vedkommende som utfører disse. Dersom vedkommende har problemer med å forstå sammenhengen mellom straff og gjerning er det straffemetoden det er noe galt med. Fengselstraff er kanskje ikke det rette for mange, og med lav forståelse, slik som hos barn og psykisk utviklingshemmede, så fungerer logiske konsekvenser aller best. Da kan de knyttes tettere opp mot gjerningen. Viktig er det også at straffeapparatet settes i gang raskt, det nytter ikke å dømme en slik person år etterpå.
Jeg mener at de skal dømmes som skyldige, men at straffen må tilpasses slik at det får en prevantiv virkning for vedkommende og andre i samme situasjon.
Men nå gjør psykisk sykdom at mange ikke tenker klart, de klarer ikke skille virkelighet fra egne syke tanker osv. Så å kalle det en lettvindt løsning syntes jeg vitner om at man ikke egentlig vet hva psykisk sykdom kan være. Hadde man tenkt rasjonelt, så hadde man ikke kvalifisert for å være syk.
Svarer generelt nå, og ikke utifra denne saken som jeg vet alfor lite om.
Dette er ikke greit i det hele tatt. Er vedkommende såpass syk at han ikke forstår hva nei betyr, bør han heller ikke fedres fritt, men være på et trygt sted med masse hjelp rundt seg.
Men jeg er ikke overrasket over høl-i-hue-dommer lik denne. En bestefar ble frikjent i Trondheim etter å ha seksuelt misbrukt barnebarnet sitt, med begrunnelsen at barnet er et bleiebarn og kommer sannsynligvis ikke til å huske noe likevel. :snill:
Jeg mener som en generell regel at man er ansvarlig for det man gjør uansett. Det er ikke alltid det er meningen eller med overlegg eller man så konsekvensene, men ansvarlig er man.
Skal man gå fritt i samfunnet og respekteres som fritt menneske så er dealen at man greier å behandle andres rettigheter til det samme med respekt.
Er man ikke i stand til dette så kan man ikke gå fritt. Og jeg er faktisk veldig firkantet på dette.
Men om fengsel noensinne har vært en smart idé er en annen sak.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
