Nenne sa for 15år siden:

Blonds have more fun. :D

Filifjonka sa for 15år siden:

Ikke som jeg har lagt merke til. ihverfall.

Slettet bruker sa for 15år siden:

Jeg pleier å si at ved behov kan man få kalle meg mørk blond jeg. :humre:

m^2 sa for 15år siden:

Åja! Ofte i jobbsammenheng.
Jeg deltar i en del større internasjonale møter med masse gubber, for å si det mildt, fra forskjellige land. Også meg fra Norge :blånn:
I begynnelsen ble jeg både vist bort fra delegatplassen min med et dårlig skjult hånflir og "neimen kjære deg, sekretærene sitter jo der borte de, stakkars misforsto du" :snurt:
Ansiktet hans da han skjønte at det faktisk var meg som var den norske representanten... Dog var jeg 31, hadde langt lyst hår og så nok temmelig ung og fersk ut. Nå etter å ha vært noen runder med meg vet de at de behøver ikke tulle med meg nei :humre:

Adm dir hos oss synes det er litt festlig han... Ved et par anledninger har han vært tilstede på et møte eller tilstelning eller noe, så kommer det en eller annen Stor Mann bort og skal lobbe og diskutere Store Penger og sånt. Sjefen lytter og hmm-er og ha-er. Også sier han med uskyldsblått blikk at "nei, du får nok snakke med hun som bestemmer, m^2 her. Jeg bare gjør som jeg får beskjed om jeg, ellers blir det BARE bråk".

En annen gang hadde jeg med en av industrimennene våre på et møte nedover, jeg hadde ikke møtt noen av de andre møtedeltagerne før siden jeg normalt sett dealer med de ett nivå eller to over. De satt nå hvertfall mannsterke 6-7 menn i varierende alder men eldre enn meg på andre siden av bordet. Vi håndhildste, og presentasjonene kom igang. Underveis ble det utbyttet kort, litt sånn mens noen pratet. Det var festlig å se hvordan fokuset til de som snakket og de som satt rundt bordet skle fra han som de trodde de skulle overbevise til meg da de så hvem av oss som hadde hvilken jobbtittel gitt :glis: (det var meg som satt på pengesekken og avgjørelsesrette, og jobbtittelen min gjorde det temmelig åpenbart.). Jeg bare :snill: tilbake.

En ting jeg virkelig merker er at damene som jobber i dette miljøet oftest som assistenter/sekretærer skyr meg, sannsynligvis fordi jeg har en slags typisk mannejobb? Og de har sin egen lille greie på gang, som ikke innebærer "oss" da.
Men det er når jeg jobber ute.

Floksa sa for 15år siden:

Men kvinner er kvinner værst.
Hvem er det som blir støtt av offentlig amming?
Av valker som synes?
Av barn som er med på møter?
Osv osv osv.
Det er jo vi kvinner som bryr oss om sånt.

Jeg fikk en gang høre at eneste grunnen til at jeg fortsatte mitt verv ( frivillig sådann) etter at jeg fikk minifomen var for å flashe hvor velykket jeg var. At jeg mestret BÅDE å ha liten baby OG å være tillitsvalgt...
Gjett a, om det kom fra en kvinne :nikker:

Esme sa for 15år siden:

Get the fuck real. :himle:

Sitron sa for 15år siden:

Høh, jeg fikk den i uke 37 en gang. Hun hadde ikke turt å spørre før, for hun var jo ikke sikker.

Pelle sa for 15år siden:

Jeg har alltid hatt store bryst, og som 20-åring hadde jeg fått penger til bursdagen. Ville kjøpe fin og passe bh, og gikk i en undertøysforretning. kikket litt, og damen sa rett ut "Jeg tror denne butikken er litt for dyr for deg".

Jaha. Har aldri kjøpt noe mer der.

Pebbles sa for 15år siden:

Hva ER det med butikkansatte??

Libra sa for 15år siden:

Har mang en opplevelse med butikkansatte ja. Om det er på grunn av vekt, eller på grunn av bekledning er jeg ikke sikker på. De meste av butikkopplevelsene tror jeg har med bekledning å gjøre.

Men, ellers opplever jeg støtt og stadig at mitt intelektuelle nivå blir vurdert utfra vekten min. Man er jo dum når man har blitt feit. :rolleyes:

Katinka sa for 15år siden:

Vet ikke akkurat om det var utseendet, men ei jeg studerte sammen med, og som jeg seinere ble veldig god venninne med, hadde som førsteinntrykk av meg at jeg var overlegen og arrogant. Sannheten var at jeg var ny på universitetet, og veldig usikker.

Så kom vi i prat. Og prate er jeg ganske god på. :knegg:

Libra sa for 15år siden:

Mange skriver at dere er overvektig og derfor har opplevd å bli dømt etter utseende. Hva går det ut på? På hvilken måte har dere opplevd dømmingen?

Divine sa for 15år siden:

Jeg har vel ikke opplevde det sånn direkte à la "Du er tjukk, så derfor sånn og sånn". Men svært mange oppfører seg veldig forskjellig overfor meg avhengig om jeg er i en veldig tjukk eller litt mindre tjukk fase. Jeg kjenner en person som bare inviterer meg hjem til seg når jeg er i en slankere fase. Det KAN jo være tilfeldig, men etter så mange år, så er mønsteret HELT tydelig.

Divine sa for 15år siden:

En gang kom venninna mi (som er overvektig) inn på lunsjrommet der hun jobbet i England. En av sjefene hadde bursdag, og hadde med kake som alle sto og spiste. Da sa sjefen til venninna mi: "Oh, I would have offered, but you are probably on a diet".

:rofl:

Libra sa for 15år siden:

Tenk å være så heldig å ha en så snill sjef, som tar så mye hensyn. :snill:

007 sa for 15år siden:

Divine sa for 15år siden:

Det har blitt en stående vits blant oss hver gang en av oss spiser noe digg. :knegg:

Salt sa for 15år siden:

Jasså ja, så jeg har noen uker igjen, altså... :snurt:

Mirasol sa for 15år siden:

Jeg kommer ikke på noe særlig når det gjelder meg selv. Vel, jo...når jeg skulle på prøvetime til frisøren før bryllupet så antok hun at jeg var gravid, men jeg var dessverre bare feit. Hun ble mer flau enn meg når jeg fortalte at jeg ikke var gravid da. :himle:

Ellers har jeg en bror som er verdens snilleste, mest sjenerte gutt. Men etter at han ble samboer med en frisør så endret han litt stil og utseende (titt og ofte) og jeg glemmer aldri en tur opp Karl Johan sammen med ham. På tross av mitt kjedelige trauste utseende og at han trillet min sønn i barnevogn, så ble vi nørmest fotfulgt av en vekter helt fra Arkaden til Egertorget. Han var i alle butikker vi var i hvertfall. :hmm: På den tiden hadde min bror blå hanekam og piercinger i alle bauger og kanter. Og en punkete klesstil. Og de blikkene han fikk og kommentarer fra folk som akkurat hadde passert oss glemmer jeg aldri! Gjett om skinnet kan bedra!

Mirasol sa for 15år siden:

Og jo, jeg var 6 mnd på vei (og meget overvektig) med førstemann. Jeg kom på biblioteket og spurte damen bak skranken hvor de hadde bøker om svangerskap og fødsel. Hun spratt opp og utbrøt, ja da må vi jammen forte oss gitt, du ser jo ut som om du skulle født i går! :snill: Jeg bare nikket og smilte og gadd ikke å fortelle at det var tre måneder igjen til termin. :snill:

Polyanna sa for 15år siden:

Det er egentlig rart hvor lite hemninger folk har for å kommentere andre. De syns visst deres vurdering er av en sånn betydning at folk BØR få høre det.

Da jeg løp et løp nylig så løp jeg en del bak og ved siden av en fyr med astma (eller noe sånt. Det pep i hvert fall veldig når han pustet). En sånn typisk løper i 50-60-åra. Seig og rynkete og grå, og altså med pipende pust.

Deler av løypa gikk på noen turveier der folk syns det var merkelige greier med disse gærningene med startnummer på. Og jeg har ikke tall på hvor mange som kommenterte astma-fyren! Høyt, så jeg er sikker på at han hørte det. Og jeg er temmelig sikker på at jeg hørte et par kommentarer om meg selv også. :gal:

Sitron sa for 15år siden:

Jepp, og hun var ikke en fremmed engang.

Enhjørning sa for 15år siden:

Ja.
Ofte.
En historie jeg humrer litt av i dag, men som jeg ble litt fornærmet over den gang, va da jeg og ei venninne skulle møtes i Oslo og gå på byen.
Hun var sulten og skulle spise litt først, jeg hadde spist, men ble med henne.an
Vi entrer Djenghis Khan, hun ganske streit og veldig søt, jeg i mitt sedvanlige rocke-attire: Boots med bootstraps, trang, slitt stretchdongeri, naglebelte, naglearmbånd rundt ene armen og 30 metallbangles rundt den andre og et digert, gult flak av ei satengskjorte.
Vi setter oss og det kommer ei servitrise bort med en meny og henvender seg smørblidt til min venninne.
Min venninne bestiller maten, hvorpå servitrisen deretter snur seg til meg og spør, litt mer kjølig: "Og du skal vel ha en halvliter du?"
Ikke noe spørsmål om jeg skal ha mat eller noe!
Jeg skulle faktisk bare ha en halvliter, riktignok, men det kunne jo ikke hun vite, vel ... :knegg:

Og en til, fra da jeg hadde en svært rosa periode:
Jeg gikk på den lokale puben her oppe, i trang, rosa bukse, trang rosa genser, høye hæler, rosa øyenskygge og ditto leppestift og mitt lange blonde hår i musefletter med rosa sløyfer i.
Jeg kom i prat med noen britiske flygere og hadde det veldig hyggelig, og litt utpå kom det fra en av dem:
"You know, when you first walked in here we had you pegged for the regular bimbo - but when you opened your mouth to talk, we realized you actually had brains!!" :latter:

Jeg har alltid vært anelsen sær og egen i klesveien.
Dette har ført til at jeg stadig blir dømt etter utseende på en eller annen måte.
Hadde mine tenåringsår i en bitteliten østlandsbygd, og der var det ingen dans på roser å ha sin egne stil, for si det mildt.
Det ble ikke så veldig mye bedre da jeg etter 7 år kom tilbake til den lille hjembygda mi i Finnmark.

Enhjørning sa for 15år siden:

Jeg også. :glis:
come to mama!

Vianne Rocher sa for 15år siden:

Ja, i klesbutikker så klart. I de klesbutikkene der klærne er dyre kan de være grusomt dømmende, og det er vanvittig irriterende. Jeg kan ikke utstå en kassadame som tror hun/han er bedre enn andre fordi de selger dyre klær i en "eksklusiv" klesbutikk og ikke melk og brød. Ikke kan jeg skjønne de er tjent med den linjen. Hvor gøy er det å handle dyrt når man får så dårlig service?

Jeg har jo jobbet i klesbutikk(er) i mange år selv, men aldri de skikkelig fancy da. Og det slår meg ofte at man liksom må gjøre seg "fortjent" til skikkelig behandling i de dyrere butikkene,i form av klesdrakt, være fast kunde osv., mens i de billigere er de ansatte mye mer på tilbudssiden.

Mams sa for 15år siden:

Jeg kan ikke huske at jeg har blitt dømt pga utseende.
Men jeg har opplevd "søte" telefonselgere som spør om de kan få prate med mammaen eller pappaen min............
Jeg hører de blir rare i maska når jeg forteller at jeg er mammaen i huset.
Hun ene jeg pratet med for 2 år siden trodde jeg var 15 år, og da var jeg 36 år.

Andre har også påpekt at jeg har en veldig lys stemme, og dermed høres litt vel ung ut.

Floksa sa for 15år siden:

Er du overvektig ( som i skikkelig feit)

• har du ikke kondis
• er du lat
• blir alt du putter i munn vurdert
• bør du ikke spise på Mc Donald
• og alt du måtte ha av sykdom skriver seg fra overvekten din
  ( som du har fordi du er lat og mangler selvkontroll)

JO, jeg har MYE med menn å gjøre, men jeg tror kanskje "mine" menn er litt annerledes? De bryr seg ikke om sånne ting. Men jeg ler enda av han som gikk på talerstolen og sa: det er flott med damer i styret, jeg elsker damer jeg.

Og faktisk trodde han snakket kvinne sak :jupp:

Slettet bruker sa for 15år siden:

Min erfaring er at menn er eksakt like ille til å baksnakke hverandre og bitche på om de er i det rette hjørnet. Men de er heldigvis ikke alltid i det hjørnet. Men er dog ikke like flinke til å heie på hverandre som kvinner. På min arbeidsplass er det jeg som alene står for jobben med å si noe pent til andre. Det er derfor jeg er godt likt tror jeg. :knegg:

Om det med overvekt så blir man behandlet som en idiot fordi folk tror at man ikke forstår at man blir kvitt overvekt ved å spise mindre og trene mer. Dessuten blir man sett på som en viljesvak umoralsk snyltende drittsekk fordi man ikke har kontroll på sine lyster såpass at man kan skjule det engang.

Bluen sa for 15år siden:

Mannen min gjorde det samme til en frisør en gang. :flau: Han lå omtrent søvnløs i flere netter etterpå.

MegaMie sa for 15år siden:

Jeg har blitt tatt for å ha spisefortyrrelser en del ganger. Husker jeg var i bursdag på barneskolen og moren til klassevenninnen min sa "du skal vel ikke ha kake for du kan jo ikke spise stort". :rolleyes:

Niobe sa for 15år siden:

Jeg er ikke så grov i røsten, og det hender gjerne at jeg blir spurt om mor eller far er hjemme på telefonen. Eller at de spør etter en som er over 15 år. :o

rine sa for 15år siden:

Jeg tror folk er redde for å tråkke i salaten, og det er jo søren ikke greit å vite hva som er verst: Å gratulere en ikke-gravid person med gravidteten, eller å ikke gratulere en person som er 27 uker på vei. :vetikke:

Bluen sa for 15år siden:

:nemlig: Jeg tror jeg heller til å la være å gratulere hvis jeg er usikker, altså. Det har ført til at jeg ikke torde å nevne noe for en bekjent som viste seg å være seks måneder på vei. :flau:

Joika sa for 15år siden:

Det har jeg gjort og.... fordi en gang trodde jeg naboen var gravid, noe hun ikke var. Hadde lagt på seg.

Det ER faktisk verre å si til en person som ikke er gravid at de ser gravid ut, enn å ikke si det til en som er det.

Salt sa for 15år siden:

Jeg synes dog ikke det er så mye tvil.. :knegg: Ikke quote, bildet forsvinner snart!

poff

Bluen sa for 15år siden:

Den der var entydig, ja, Salt. :humre: Så fin du er!

Salt sa for 15år siden:

Takk! :rødme:

Mjau sa for 15år siden:

Wow, Salt!
En nydelig mage!!! :)

Nelly Nickers sa for 15år siden:

Da jeg gikk på lærerskolen så jeg veldig ung ut. Vi var i praksis (på en skole som på den tiden hadde rykte på seg for å være Vestfolds kjipeste) og da jeg etter en undervisningstime gikk for å møte praksislæreren var det en mannlig gubbelærer ved skolen som BRØLTE: Du har ikke noe her å gjøre! Ut!! mens han pekte på døra. Skikkelig myndig og sint. Han trodde jeg var en sjuendeklassing, og de har jo naturligvis intet i administrasjonsbygget å gjøre. :rolleyes:

Jeg fikk en skikkelig vekker på hvordan absolutt ikke trenger å snakke til elever.

Vanilja sa for 15år siden:

Jada. Mange ganger. Sånn er det å være overvektig. :rolleyes:

Ema sa for 15år siden:

Jada, mange ganger. Som en gang jeg var inne på ett parfymeri, skulle kjøpe meg en ny mascara. Betjeningen så sånn passelig skeptisk ut og lette fram de aller billigste og tilbudsvarer. Så sa jeg at det var Chanel jeg skulle ha, da svarte hun passelig forskrekket: "er du klar over at den koster 245,-?" Jada, det var jeg...:knegg:

Matilda sa for 15år siden:

Det er så frekt! :gaah:

Det er ikke nødvendigvis så artig å være tynn heller da. Fordi da har man anoreksi, og det skyldes sikkert at man ikke har det noe bra hjemme. Spesielt om man er litt sjenert i tillegg. :nemlig: Derfor trenger man henvisning til psykolog, som, i tillegg til å ta deg ut av undervisningen for samtaler, kommer for å observere deg på fritida di. Alt i regi av min klassestyrer på ungdomsskolen. Det var liksom ikke så viktig å snakke med mine foreldre om vekta kanskje skyldtes gener og at beskjedenheten skyldtes at jeg allerede var blitt mobba i sju år - fordi jeg var for tynn. :snill:

Mer dagligdags kost er tilfeldige mennesker man treffer på, som ikke tar fem øre for å fortelle deg at det er skikkelig stygt å være så tynn.

Salt, det er ingen tvil om at det er en baby i den magen. Og den er ordentlig fin! :hjerter:

Jeg opplevde stadig tilsvarende episoder i min forrige jobb, skjønt de var ikke så grove. Jeg skulle jobbe deltid med støtteundervisning i videregående, og den første dagen fikk jeg beskjed om å vente i gangen utenfor et klasserom til elevene mine kom. Ingen elever dukket opp. Det kom etter hvert en mann i 50-60-åra, som gikk fram og tilbake i gangen. Jeg smilte pent til ham, men han gikk forbi. Det viste seg etter hvert at han var rådgiver og at det var meg han så etter. Han trodde jeg var en elev. Jeg var 26 år og så antakelig yngre ut, men det er da et stykke derfra til 16 ... Jeg blei vant til det, i løpet av de månedene jeg jobba der.

Minty sa for 15år siden:

Hadde du sett meg hadde du nok tenkt at det ikke var noen tvil om at jeg var gravid. Jeg har nemlig akkurat lik mage som Salt. Det er bare det at jeg er ikke gravid. Jeg har store komplekser for magen min, og det er veldig lite artig å få kommentarer om den fra folk som tror jeg er gravid. Man skal være særdeles forsiktig med å kommentere det uansett hvor sikker man mener man er.

:hjertesukk ferdig:

Matilda sa for 15år siden:

Det var nok dumt formulert av meg, Minty. :kos: Men du har sikkert rett, jeg kunne fort ha tenkt at en person var gravid dersom magen hadde litt "babyfasong". Jeg hadde imidlertid aldri kommentert kroppen til et menneske jeg ikke kjenner, dersom denne ikke hadde tatt opp temaet selv! Selv da synes jeg det er vanskelig, og jeg er generelt ukomfortabel med å snakke om folks vekt. Det har vel en sammenheng med at jeg har brukt mesteparten av livet mitt på å lære meg å like min egen kropp og vekt.

Det er nok litt som andre i tråden har nevnt; det kan fort bli feil uansett hva man sier eller ikke sier!!

Niobe sa for 15år siden:

Jeg hadde forelesninger sammen med ei jeg var sikker på var gravid. Magen hadde virkelig "babyfasong", og hun beveget seg liksom på en "gravid måte". Det er jo to år siden nå, og ingen baby har kommet...

lijander sa for 15år siden:

Jeg ser en del yngre ut enn det jeg er.
Og noen ganger kan jeg gå i ganske så avslappende klær.

Jeg blir spurt om mine foreldre er hjemme, må vise legitimasjon.
At jeg ikke må bruke hodet mitt på slikt. Får lite hjelp i butikker. ;)

Libra sa for 15år siden:

Unnskyld, jeg skjønner at det ikke alltid er like morsomt at man tar feil av alder og at man blir tatt for å være veldig mye yngre enn det man er. Men, jeg greier ikke helt å se at det blir helt det samme som å bli dømt etter utseende. :sparke:

Minty sa for 15år siden:

Ja det blir fort feil. Jeg kommenterer aldri, verken på folk jeg kjenner eller til fremmede. Litt i samme kategorien blir det å ta på gravide mager; det kunne ikke falle meg inn. Der er det også mange som tydeligvis tror at det er fritt fram. :rolleyes:

Matilda sa for 15år siden:

Ja, jeg har merket det de siste ukene ... :knegg:

Matilda sa for 15år siden:

Det kommer jo an på situasjonen. Jeg viser villig legitimasjon på oppfordring uten å bli snurt (- jeg er tross alt bare 28 :blafre:), og føler meg slett ikke dømt etter utseende da. I tilfeller der ung alder oppfattes som synonymt med manglende kunnskap er det unektelig litt kjipt.

Frøydis sa for 15år siden:

Snakker om å se gravid ut:

Jeg tok med meg kjæresten hjem for å hilse på mamma. Jeg var 14 og han 15. Han tar mamma pent i hånden og hilser for så å si: "Gratulerer, er det lenge igjen?" Mamma, som da var 43 år, tok det hele med et smil og sa: "Jeg har da vært slik i tre år så den må da pinadø komme snart." og klappet seg på magen. :knegg:

Mamarazzi sa for 15år siden:

:knegg:

Mamarazzi sa for 15år siden:

Ja, jøss, flere ganger! Da jeg var ungdom ble jeg ofte tatt for å være "løs på tråden" - og jeg som hadde samme kjæreste fra jeg var 15 til jeg var 23! :humre:

I noen av de litt mer eksklusive klesbutikkene har jeg blitt oversett hvis jeg ikke har vært "riktig" kledd. Da har jeg lagt igjen pengene andre steder, for å si det slik...

I jobbsammenheng har jeg hatt et par opplevelser hvor (gjerne amerikanske forretningsforbindelser) de har gått ut fra at jeg har vært direktørens sekretær. No, in fact I'm the brand manager... Vups!

Jeg har en ganske mørk og hes stemme, og når jeg møter folk jeg kun har hatt telefonisk kontakt med, blir de ofte overrasket over hvor lita og lys jeg er :blafre:.

De siste månedene har jeg gått ned en del kilo, og jeg må si at jeg merker forskjell i "responsen" fra ukjente. Det kan kanskje ha en sammenheng med at jeg selv føler meg mer vel, men jeg har jo fortsatt de samme meningene, verdiene og humoren...

Karamell sa for 15år siden:

Jeg er flere ganger blitt tatt for å være gravid når jeg ikke har vært det. Det er skikkelig leit.

Polyanna sa for 15år siden:

Jeg ble tatt for å være gravid for bare et par dager siden. Det kan virkelig skje med folk i alle vektklasser, altså! :klemme:

Gremli Skremli sa for 15år siden:

Jeg er bitteliten og blond og ser også ganske ung ut, og blir fremdeles bedt om leg (jeg er 31). Jeg har opplevd å være ute og spise f.eks. med elever på 17-18 og at servitøren klager høylydt over at læreren vår ikke har meldt fra om rett antall bestillinger.
Jeg blir også tatt for å være mer frika og gæern enn jeg egentlig er. Folk jeg ikke kjenner så godt tror f.eks. gjerne at jeg liker å spille høy, hard musikk, at jeg er ateist, at jeg røyker og at jeg går på byen hver helg.

Vianne Rocher sa for 15år siden:

:knegg:
Ikke det værste førsteinntrykket man kan gi folk det da.

Flere som jeg nå kjenner godt har fortalt meg at første gangen de møtte meg oppfattet de meg som overlegen, snobbete og arrogant :skuffet:.

Jeg kjenner meg ikke igjen i de beskrivelsene, men anerkjenner at det kan ha noe med å gjøre med en dårlig kombinasjon av tilbakeholdenhet i møte med nye mennesker, samtidig som jeg egentlig ikke finnes sjenert.. og at resultatet blir en litt uvennlig versjon av meg :humre: