En kjapp tur på Cubus nå for tiden, og noen av de grelleste 80-tallsminnene strømmer på:
-Strekkbukser
-Haremsbukser
-Skulderputer :grøss:
-Fæle gensere med sommerfuglermer
Jeg husker jeg hadde femsifret telefonnumme, og en fredagskveld kunne godt bli tilbragt i en telefonkiosk, det kosta jo bare 2 kr å ringe så lenge man ville etter kl. 17.00. Vi hadde jo ikke mobiltelefon, må vite. Bugg kosta 50 øre, ingen visste at George Michael ikke likte damer, og jeg sparte en hel evighet for å få råd til en Nintendo Game&Watch, Donkey Kong Jr.
Husker også godt at 10-kroningen ble omgjort til mynt, og at 5-øringer var gangbar valuta på kiosken. Det var nemlig det en liten melkeplett kosta :)
Huff ja, det var det 80-tallet igjen. Jeg savner det ikke og var definitivt ikke så veldig råsa i det tiåret heller. Musikken for min del var ikke mainstream men det var det tiåret jeg reiste ut i den store vide verden og så en cd-plate for første gang. Det var stort det. Cd-en ble vel presentert på elektronikkmessen i Hanover om jeg ikke husker helt feil.
huh, ja, jeg blir minnet om et par traumer fra 80-tallet når jeg går i byen nå om dagen, ja. Jeg husker vi skrev "drittsekk" på skolesekken med sprittusj og brukte uante mengder clynol i håret.
80-tallet er for meg ferier og lek. Jeg var barn på 80-tallet, og husker det som en herlig tid.
Jeg fikk min første BMX Cross-sykkel og senere samme år mitt første skateboard. Og jeg husker enda, og kjenner enda, den lykkefølelsen. Jeg hjalp til å bygge skaterampe i hagen til en kompis, og vi skrev "skate or die" overalt.
Vi studerte skatefilmer med tøffe gutter og kopierte stilen og faktene deres over en lav sko :knegg: Vi var kongene. At jeg var jente hindret meg ikke i å være en av de tøffeste guttene i gata.
Vi spiste rabarbra med sukker, og streifet rundt hele sommeren med sykler og skateboard, og det føltes ut som hele livet egentlig besto av sommerferie.
Vi hørte Guns 'n' Roses og røykte strå i plankehytta, og skøyt på imaginære skurker i skogen med vår fantastiske glassfiberbue og piler med stålspiss.
Vi stilte opp playmobilfigurene våre og skøyt på dem med luftpistoler. :gal:
80-tallet, det var tider. Barneårene. Husker jeg hadde tights, fikk sykkel uten bakbrems og sånt styre, hva er det heter? Dere vet! Skulderputer, dressjakker, permanent. Det var da sommerferien var en helt evighet. Jeg var den eneste i Sverige med Ball-genser. :humre: Ikke påvirket av at vi var i Norge noen ganger hvert år. ;)
I 1980 begynte jeg i første klasse, og i 1989 gikk jeg ut av 9. (iført rosa Bik Bok-genser og steinvaskede Ball-jeans på klassebildet). Jeg var rosa hele tiåret; det var helt forferdelig og har ført til at jeg er vaksinert mot fargen på livstid. Jeg hadde rosa kassettspiller, rosa slalåmski, rosa speilfliser på veggen, rosa skinnjakke, rosa dunjakke, rosa sko, rosa kamera, rosa stol - for å nevne noe. :skremt:
Selvfølgelig går jeg ikke av veien for å avsløre min fortid som sint ungdom én gang til. Her snakker vi (dessverre?) ikke om høylytt politisk bevissthet og palestinaskjerf, men en viss aggresjon fordi en kamerat hadde snappet mitt rosa kamera og foreviget min tidsriktige 15-årige fremtoning:
Jeg tror ikke jeg hadde en eneste genser som passet på hele ungdomsskolen. Unisex-Ball-gensere var virkelig en figurmessig ulykke for ei flat lita flis som meg. Rulles opp dobbelt på ermene måtte de også, og som det med uønskelig tydelighet fremgår av bildet hadde jeg skuldrene ute på albuene.
80 tallet ja.
Som Elinblu begynte jeg i første klasse i 1980.
Minner om rosa rom sitte bra ja. Fyttikatta så rosa jeg var. Ikke kledde jeg det da og ikke nå. Lite rosa her i huset for å si det sånn.
Stripete ballgensere, poloer fra Paprika-noen som husker den butikken i Arkaden?- steinvaska levis fra NoTab på Grønland, seilersko, Mephisto, skikkelige høyvannsbukser og hårete ullgenser stappet nedi olabuksa med flettet skinnbelta ala Carola.
Permanent i håret og "grorudpalme" da var jeg fjong.
Jeg begynte også på skolen i 1980. Hadde på meg rosa jakke som seg hør og bør, og en aldeles gyselig bollesveis :knegg:
Husker at det skumleste jeg visste var at det kunne bli atomkrig, vi hadde øvelser på skolen hvor vi måtte ned i tilfluktsrommet i kjelleren, driver skolene med sånt nå? Eldstejenta mi har ikke hatt slike øvelser til nå i allefall.
Savner forresten ord som våpenkappløp og terrorbalanse, dagens ungdommer vet neppe hva det betyr :cool:
Brillene nådde ned til nedre del av kinnet, aprikosfarvede med farve i glassene, og STORE øredobber.
Og aids kom inn i verden, og jeg var livredd.
Og ekspeditrisa i en musikkforretning i Bergen forsøkte å overbevise venninna mi om at hun ikke måtte kjøpe CD, for hun hadde nok ikke cd-spiller hjemme, noe venninna mi blei irritert på ,for hun hadde faktisk det... (de var litt rike, de, må vite...)
Jeg begynte på gymnmaset i 1981 og var svartkledd på 80-tallet, gikk i loppemarkedsdress, hadde masse svart eye-liner, brukte gjerne hatt (tror til og med det var en Stetson) og hørte på New wave og litt punk. Kjøtt og DePress var store høydepunkter - i hvert fall på begynnelsen av 80-tallet.
Åh 80-tallet. Tiåret vi aldri glemmer. :knegg:
Jeg husker godt skolediskotekene, der vi stilte i skinnbukser, og angoragensere, med håret oppsatt i palme på toppen av knotten. Selvsagt behørig festet med tøyhårstrikk i farger som matchet klærne, og sminken... Sminken var jo ett eget kapittel. Pastell alle veier, i de mest utenkelige farger, både på øyenskygge, og mascara. Ikke helt ulikt dagens trender nei. :hehehe:
Jeg var også rosa på 80-tallet. Pappa pusset opp rommet mitt, som fikk rosa tapet, rosa dør, rosa skapdører, jeg hadde rosa jakke, rosa skinnsekk, og rosa sko. Brillene mine var så digre at selv Yoko Ono ville reagert med skrekk i blikket. Selvfølgelig hadde man hjemmepermanent, man så på brødrene Dahl på tv, hørte på Glenn Medeiros og Rick Astley, hadde skoledagbok, og hadde sett både Dirty Dancing og Crocodile Dundee-filmene så mange ganger at man kunne de utenatt.
Jeg husker mine store, lilla plastbriller, at jeg gråt meg til en rosa heldress fra Ball, at vi brettet opp de steinvaskede dongeribuksene og hadde sånne lange sokker i alle regnbuens farger som vi krøllet sammen nede ved joggeskoene. Kliningen på tjukkasen i gymsalen mens det ble spilt Knocking on heavens door. Puddelrockerne. Pepitakjeks på leirskolen. Cola med peanøtter oppi. At pappa ble rasende da vi forsøkte å snikinnføre pasta og pizza på middagsmenyen. Shatoo (eller hva de het) og Aha på alle veggene på det rosa pikerommet. Nabogutten som pakket alle hubbabubbaene i pakken inn i munnen samtidig for å bevise at han var stor i kjeften. Skinnskolesekk med all slags tull skrevet utenpå. Pusur skoledagbok. Saccosekken.
Og jeg kunne fortsatt i det uendelige ...
Date parfyme som luktet sukkertøy og kvalm, pastell plastøredobber med klips for dem av oss som ikke kunne ha hull i ørene, seilersko med lisser som var 'snurret' opp, hvite boots med dongeribuksa stappet oppi, Halvsju på tv, pikerommet tapetsert med plakater av Europe/Bon Jovi/Wham/Glenn Medeiros/Ralph Macchio (sa noen variert smak?), tuppert hår med halv flaske Loreal og plastarmringer i alle regnbuens farger...
I disse facebook-tider er det alltid noen som legger ut gamle bilder til åpen beskuelse og forlystelse. Denne fantastiske gjengen gikk jeg på ungdomsskolen med. Året er 1989, permanenteimen ligger tjukk i klasserommet :knegg: Jeg er det BALL-frie utskuddet som måtte holde den grønne bamsen.
Herlig bilde :D
Jeg må grave fram konfirmasjonsbildet mitt, jeg hadde på meg en helt fantastisk lys lilla kreasjon med blonder, og helt fersk permanent, dødslekkert! :knegg:
Jeg var kledd i svart og hadde lilla hår. Dessuten hadde jeg palestinaskjerf, armyboots og skinnjakke med "Redd Blitz" på armen. Og alltid, alltid, alltid walkman. Som regel med U2 eller The Cure eller noen av Blitzbandene. Jeg var vesentlig med blitzete av utseende og politisk overbevisning enn av evne til å skli inn i gjengen da. Jeg ble blodig skuffa da jeg innså at det var snobberi og moter og surr der som alle andre steder, bare med mer sikkerhetsnåler i fjeset.
Nå kan jeg finne på å være kledd i ihvertfall delvis lilla, og har svart hår. Jeg har invertert meg jeg. :knegg:
Men jeg har fremdeles både boots og palestinaskjerf altså. Ikke de samme bootsene, for det er slitt ut ganske mange par underveis - men like.
Jeg nekter å tro at dere var like svartkledte og sinte gjennom hele 80-tallet, altså. :trasser: De fleste av dere var da barn deler av det tiåret også. :nemlig: Sjøl klarte jeg å riste av meg noe av det sukkerrosa etter hvert, men det var først i 1990. :flau: (Ja, jeg skjemmes - over det meste bortsett fra musikksmaken fra ca. 1987 og framover.)
Jeg var aldri barn. Jeg lærte å lese i en alder av fire sånn at jeg kunne orientere meg i det politiske landskapet og forsøke å forstå hvor reell angsten min for atomkrig var.
Ok da - jeg startet ikke med atomkrig med det samme. Det var litt Donald først. Men da åttitallet kom var jeg forlengst opptatt av atomkrig. Og frøken Detektiv.
Jeg brukte ikke rosa klær. Aldri! Jeg hadde rød skrivepult. Jeg hatet rosa den gangen og det gjør jeg fortsatt. Jeg var guttejente. :oppvokst i treningsdress til mammas stor fortvilelse:
Jeg tror faktisk at jeg aldri noensinne noen gang ever har eid noe rosa. Med ett unntak og det er mine flotte rosa crocs som jeg eier nå som jeg kjøpte for å forvirre noen kollegaer med. (De mente at jeg ikke klarte.) Også brukte jeg dem i Egypt til å gå på stranda med.
Ellers har jeg aldri hatt rosa tror jeg. Har aldri sett bilde av meg med noe heller. Jeg er på mitt mest fargespreke nå jeg. Nå kan jeg jo finne på å ha bare farger en gang imellom og gode greier.
Hvordan var det med BALL-genserne ellers i landet da? Her skulle de stappes ned i levi'sen, som igjen skulle snurpes i livet med et tynt lærbelte før BALL-genseren ble trukket opp igjen slik at den poset seg lekkert over buksa.
Og Levi'sen var jo et kapittel for seg selv. De mest kreative sydde kiler i siden og blondekant på beina, mens vi som aldri har vært flink med handarbeid nøyde oss med hull på de riktige stedene. Rett under skinka, og rett over kneet måtte det være hull altså :knegg:
Ikke jeg heller - i hvert fall ikke etter barneskolealder. Jeg var 14 i 1980 og startet min svartkledde periode omtrent da. Jeg tror ikke jeg gikk uten minst et svart plagg fra da av og til slutten av 90-tallet. Og jeg gikk i hvert fall aldri i pastellfarger. :niks:
Jeg hadde rosa kiler. :nikker: Dessuten skulle det være masse lapper og fortsatt hull utenfor lappene. Høyvann og et smalt belte. Hvordan jeg fikk den rosa pusegenseren nedi buksa er fortsatt litt uklart. :knegg:
Jeg hadde også piggsveis og rottehale. Og piggarmbånd og sånn. :knegg:
Jeg har heller aldri gått i rosa. Ikke da og ikke nå. Og var mer gutt enn jente fram til jeg fylte 13. :nemlig:
Jeg ble utpekt som den kjekkeste gutten i klassen på 6.-klassebildet av venner av ei i klassen som ikke kjente oss), og da tror jeg innsiden min begynte å fundere på om det kanskje var en smule mer lurt å jente seg til litt. :fnise:
Det bør du gjøre ja. De andre så jo ut som middelalderhorer hele gjengen. ikke konfirmert
Jeg husker permanent og pocolino/poco loco. - Jeg ønsket meg så veldig intenst pocolinojoggedress da jeg ble 10 - og spenninga var stor da jeg fikk en myk pakke fra bestemora mi. Sorgen tok forøvrig overhånd da jeg pakket opp en rosa mikke mus-joggedrakt. Barnslig altså!
Vi kjørte vel alt av dongeri i vaskemaskina med klor - og jeg grein meg til min første Levisbukse (og faktisk eneste)
Jeg begynte på skolen i -85, og min mor hadde heldigvis vett til ikke å kle meg opp i rosa. :lettet:
Husker godt skulderputer, permanent og tights. Snowjogg eller "snøjogg" som vi kalte det, var også et velbrukt skotøy.
Jeg var helt syk etter å ta permanent, maste som gal på min mor for å få det. En dag ble hun så lei at hun laget hjemme permanent på meg, jeg ble kurert ganske fort da jeg såg meg i speilet. :knegg:
Jeg var russ i 1990 så jeg hadde min purunge ungdomsstid på 80-tallet. Møtte mannen min i 89, hadde vært forelsket i han i et par år. Ellers så jeg vel ut som Elinblu omtrent, men jeg fikk håret mitt litt høyere opp. Og jeg konfirmerte meg IKKE i bunad, men i en lekker hvit kjole med tilhørende ROSA Busnell jakke (Det er det det heter?) og noen fantastiske ROSA øredobber. Jeg hadde nesten nettopp tatt permanent og så egentlig litt ut som Tina Turner på håret. Det synes heldigvis ikke så godt på akkurat det bildet.
Rottehalen hadde jeg helt glemt :skremt:, og selv om den var ille, er jeg ikke sikker på om den vannvittig svære hjemmepermanenten jeg tok i 9. en gang ikke var minst like fæl. :gruble:
Ellers gikk det i blekede, steinvaskede og hvadenåhetallesammen, dongeribukser, og jeg eleeesket Bros og Pet Shop Boys!?!
For øvrig fikk jeg aldri Ball-genser. :hylgrine: Moren min mente den var unødvendig dyr.....
Det samme sa min mor om Mephisto-skoene, som hun dessuten syntes var stygge som juling og forbannet seg på at jeg aldri skulle få. Det løftet holdt hun. :nemlig:
80 tallet :hjerter:
Det var mine glansdager det mimre Jeg gikk ikke så mye i rosa men husker jeg hadde rosa lipp gloss og klar en som var av glass og sånn roll on som man smurte på med.
Var 17 år i 87 og da bar det av sted å se Dirty Dancing på kino gikk med stjerner i øya ut av kino salen etter å sett kjekke Patrick Swazy.
Michael Jakcson som var på topp, Madonna som dukket opp på stjerne himmelen. når vi skulle ut så måtte vi kjøre noen mil og da gikk det sangen av Michael Jakcson: the way you make med feel .
og Rick Astley. Jackie Graham med set me free som gikk på diskotekene....... skrålte og sang på forskjellige sanger på vei hjem fra fest mimre
Jeg og venninnen min syntes han var urtåpelig da vi var 17 - vi fikk latterkrampe hver gang vi så ham. Sånn påtatt sjarmerende og smektende hoftebevegelser. :knegg: Men nå lo vi av det meste, da.
Det skjedde noe med meg på åttitallet. Fra å være kledt i sukkerspinnrååsa klær, ball-genser, harembukser, storskjorte og å ha høyt kreppet og tuppert hår ble jeg med i Natur og Ungdom, samt Unge Venstre. Jeg foretok et hamskifte, fikk Palestinaskjerf, dongerijakke med ufattelig mange buttons (ja jeg handlet masse av Kopreitan på Karl Johan) og forsvarte hver eneste button om jeg fikk sjansen. Jeg begynte å batikkfarge klær og syntes at det å handle dyre Levisbukser var forkastelig og ur-kapitalistisk.
Jeg hadde Beds are burning som en av mine favorittsanger.
Jeg var byvanker på slutten av åttitallet og gikk i superloose bukser, converse med svart gummi i stedet for hvit, rød hettegenser, digert peacemerke rundt halsen, og den obligatoriske stripete genseren rundt livet. Jeg hadde permanent, og stivsprayet lugg som sto opp fra pannen og til siden. Ene kjæresten min var blitzer, og de andre blitzjentene dissa meg for at jeg ikke var en av dem og sa rett ut foran meg at han burde ha valgt en jente fra eget miljø. Jommen sa jeg inkluderene. :snill:
Public Enemy og Eric B & Rakim var det jeg hørte mest på. :hiphopper:
Dette var en ganske lokal Oslo-greie husker jeg, og ved et besøk i Sarpsborg så lo betjeningen av oss på Levi's fordi de nektet for at Levis' drev med slike bukser. Vi syns selvfølgelig de var latterlig rurale. :knegg:
Tidligere på åttitallet hadde jeg selvsagt lyse jeans, som var brettet opp med smal brett og gjerne sydd ut i siden med blondestoff, tynt signalrosa belte, seilersko og grorudpalme.
Mobiltelefon ja :knegg:
Jeg glemmer aldri første gang jeg ringte med mobiltelefon. Det var en regjeringstelefon og jeg fikk låne den av en regjeringsansatt for å ringe til farmor. Den telefonen var av eldre modell enn den på bildet og den var fastmontert i bil. Dette var i 1981.
Jeg husker ikke så veldig mye fra 80-tallet. Er født i 83. :D
Men jeg husker jeg hadde mange joggedresser med disneymotiv i pastellfarger. Samt at jeg ofte ble pyntet med blomstrete dress og sløyfe i halsen. :knegg:
Her har dere meg sammen med "gutten" i mitt rosa rom. :p
Denne er vel kanskje typisk 80-tallet? Meg dette også da. :o
Åh - hvit farris! Det savner jeg virkelig. Og runde halvlitersflasker. Jeg drakk sånne halvlitersflasker med Tab, hvis noen husker det. Slike Alt om mat-blader har jeg fortsatt mange av - har sikkert arvet dem av moderen.
Forøvrig var rommet mitt tapetsert i lyserosa perlemortapet. - Og jeg hadde skomakerlampe med hekladuk over - og rommet mitt var veldig fint altså. Selvfølgelig hadde jeg speilfliser også. - Og jeg dreiv å masa på mora mi om at vi skulle ha BUE i stedet for dør inn til kjøkkenet.
I en periode av 80-tallet var jeg medlem av "synes-synd-på-klubben" (jeg og ei venninne) da var gult og brunt favorittfargene mine - for stakkars gult og brunt som ingen likte...:knegg:
Jeg gikk aldri i rosa på 80-tallet (begynte på skolen i -79), men gikk derimot med sylstamme sorte Levis stretch. Jeg fikk ikke Ball-genser, den var for dyr, men kjæresten min hadde, så i realiteten hadde jeg også. Jeg blåste verdens største bobler av gul bugg, hadde lysrosa leppestift med blå shimmer (Charlie nr. 1), digget alt fra Carola til Wham og Bon Jovi (jeg likte aldri Michael Jackson) og stod på slalom i strikkegenser i all verdens farger fra Benetton. En annen strikkegensersslager var hjemmestrikket genser i Ull og Tull, ulla kunne børstes og vi så ut som vandrende tørrmopper.
På slutten av 80-tallet drakk jeg gulløl og sånn klissete Peach-vin. En ti-pakning med Price Mild kostet 15 kr og jeg leste Romantikk, Det Nye og Starlet.
Girls har jeg aldri lest, så det kom nok kanskje litt seinere, ja. Derimot elsket jeg Tuppen og Lillemor, og var ivrig samler av det da jeg var yngre. Antikviariater var det mest spennende som fantes. :jupp:
Og så "leste" vi de tyske musikkbladene Bravo og Popcorn og det svenske Okej.
Å ja, Tuppen og Lillemor. I en periode på barneskolen kjøpte jeg det fast. Kom annenhver uke den ene uka Tuppen og neste Lillemor. Hadde hauger av dem, og ble (i hvert fall et kort øyeblikk) temmelig fortørnet da jeg fant dem mishandlet og istykkerlest/revet av små nieser på hytta.
Åh, jeg husker Starlet. På Tirsdagene (?) fikk broren min Donald og jeg fikk Starlet. Det var stas! Jeg var også med i Pennyklubben (Nå ble jeg født helt på slutten av 70-tallet og var ikek store jenta på 80-tallet)
Også var jeg ihuga ABBA fan fra jeg lærte å snakke (det kom vel av at mamma og pappa hadde alle platene). jeg er fortsatt, i en alder av 30, skikkelig ABBA fan. Det gikk aldri over. :hjerter:
Jeg har mine blader ennå og de voktes som gull.
Jeg har en liten bunke fremme av de store som kom ut. De små bladene ligger godt forvart i kjelleren hos mamma og pappa.
Jeg elsket Tuppen og Lillemor.
Ja, jeg kunne fort blitt veldig opprørt, men bestemte meg for å tenke at "alt er forgjengelig" i stedet. Tuppen og Lillemor hører nok forøvrig heller til 70-tallet og barneskolen for meg.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.