Jeg ga blod for 10 år siden og har hatt et lenger opphold pga tre svangerskap, fødsler og amming. Men nå hadde jeg ingen unnskyldning lenger, så nå er jeg i gang igjen.
Er du blodgiver, eller hva er din unnskyldning?
[url]www.giblod.no[/url]
Denne saken fortjener litt oppmerksomhet synes jeg, da alle som kan bør gi blod om de er friske og ellers fyller kriteriene.
Er ikke. Har vært mistenkt malariasyk, så de vil visst ikke ha meg. Ellers er det vanskelig å gjennomføre uten at det lønnsmessig blir et tapsprosjekt.
Ja, jeg er blodgiver, iallfall når jeg
1: ikke uplanlagt/mislykket gravid de siste seks måneder
2: ikke har fått flåttbitt de siste månedene
3: ikke har betennelse i gamle rotfyllinger og trenger haste-tann-operasjon/går på antibiotika
4: ikke har endret dose såpass mye i stoffskiftemedisiner at de nekter meg.
(unnskyld fyldig besvarelse, men jeg er mildt sagt litt lei av at det skjer noe RETT før en blodgivertime. :gaah: Jeg VIL gi blod, men har altså vært forhindret opptil flere ganger det siste året.
:samler på mummi-kopper: Og er jo rhesus minus, så jeg tapper jo for min egen skyld også ... :Fleksnes vs blodbanken:
Er også positiv til organdonasjon, selv om jeg ikke har fyllt ut kort.
Hva barna mine angår har jeg ikke diskutert så i detalj med sambo, er litt mentalt pysete på å diskutere mine barns evt uforutsette dødsfall, men når jeg ikke tenker på mine egne, så ser jeg selvølgelig positivt på muligheten til å redde et annet menneske hvis man kan det ved donasjon...
Jepp, jeg er. Har vært giver siden slutten av 80 tallet, kun avbrutt av to svangerskap, og et par runder hvor jernlagrene mine har vært langt nede i kjelleren en tur.
Nei, og unnskyldningen min er at jeg har vært gravid/ammet de siste 4-5 årene. Jeg har imidlertid tenkt å ta kontakt med blodbanken for å høre om jeg kan gi blod etterhvert, men det er ikke sikkert jeg får lov.
Nei, jeg er ikke det. Vil gjerne være men tar medisiner som gjør at jeg ikke får lov. HAr organdonasjonskort i lommeboken og pårørende er informert over det.
Samme her. Da jeg begynte med magestyret mitt så fikk jeg ikke lov lenger. Men får tro jeg kan igjen etterhvert.
Er også oppført som beinmargsdonor, og har donorkort i lommeboken. De kan plukke meg ren. Har ikke bruk for noe som helst etter at jeg er død :)
Jeg er ikke blodgiver, får ikke lov. Er usikker på om organene min kan brukes noe særlig heller, men jeg er positiv til donasjon, og det vet mine nærmeste. Gubben er blodgiver, og skal bli blodplategiver.
Jeg er registrert og har gitt blod, men nå har jeg karantene frem til legene finner ut hva som feiler meg.
Donorkortet ligger i lommeboka og alle i familien vet at det bare er å forsyne seg om det skulle skje meg noe.
Eg har meldt meg to gonger, både på St Olavs og på Haukeland, men har fått avslag grunna eiga helse begge gonger. Eg skulle gjerne gitt både blod og beinmarg.
Donorkort har eg og mine nærmaste er greit informert om mine ønsker om å bidra med reservedeler om det skulle oppstå eitt eller anna. Eg er imidlertid litt usikker på om nokon vil ha noko frå kroppen min. Den fungerer ikkje heilt som den skal, og egnar seg kanskje best til forskning:gruble:
Da har du kanskje aldri møtt noen med skikkelig angst for leger, sprøyter og sykehus? Jeg skjønner godt at en del ikke gir blod selv om de teknisk sett kunne ha gjort det.
Det er også et spørsmål om hvor mye arbeid man må gå til for å få det gjort; da jeg var student og billøs, kunne man ikke gi blod på sykehuset, men måtte til andre siden av byen. Det fristet lite å sitte på bussen i en time hver vei, i tillegg til den timen det gjerne tar med selve blodgivingen, for å si det mildt, så da ble det rett og slett ikke til at jeg så meg overskudd til det.
Jeg er blodgiver. Sist så gav jeg blodplater. Det tar ca 1,5 time, så da må man ha god tid på seg. Oppfordrer virkelig folk til å gi blod, hvis de kan. :jupp:
Jeg har vært, men pga av lave jernlagre fikk jeg ikke gi før det kom opp på et akseptabelt nivå igjen.
Jeg burde kanskje sjekke dette nå og starte opp igjen.
Jeg har vært blodgiver for mange, mange år siden, men ikke nå lenger. Jeg får ikke lov pga medisiner jeg tar.
Jeg er også positiv til organdonasjon, men har ennå ikke fått meg donorkort. Mannen er informert, og han er enig. Vi har ikke diskutert om dette også skal gjelde barna, men i utgangspunktet er jeg positiv til det også.
Jeg er blodgiver, og har informert alle rundt meg at jeg donerer gjerne organer og. Mannen min gir og blod, så vi har ofte en dobbeltdate på blodbanken. :kvalitetstid:
Jepp, jeg er blodgiver. Har gitt blod siden 1991, selvfølgelig med de opphold livssituasjonen til enhver tid har krevd. Var i blodbanken torsdag i forrige uke.
Jeg er godkjent blodgiver, men klarer stadig å bli midlertidig avskiltet. Nå må jeg vente 6 mnd før jeg kan gi blod, og innen den tid har det sikkert skjedd noe annet som avskilter meg igjen. :himle:
Jeg ønsker å være men får ikke lov på grunn av et utenlandsopphold på begynnelsen av 90-tallet. Har lyst til å stå som beinmargsgiver også. Men har donorkort og har informert familien min om det. Kan kroppen min være til nytte skulle jeg falle bort nå så håper jeg at jeg kan få hjelpe noen andre som trenger noe.
Jeg er blodgiver og beinmargsdonor. Har sånn fin type O-blod...
Arb. giver (les meg selv nå) betaler lønn for den tiden jeg er borte, det har tidligere arb.givere også gjort! Flott tiltak synes jeg! :riktig:
Jeg var blodgiver da jeg bodde i Oslo på 90-tallet. Ga fast i endel år, helt til jeg plutselig begynte å bli småsjuk mer eller mindre hele tiden, og måtte gi opp.
Jeg har vel egentlig ikke noen grunn til ikke å gi nå lenger. :sparke:
Hvis organene mine kan brukes etter at jeg er død, håper jeg legene høster alt de kan ta og bruke av kroppen min. Jeg har ikke bruk for det lenger, og ei heller har mine kjære. Det samme går for mannen min og - gud forby - barna mine. Familien vår er inneforstått med dette.
Du må ha sluttet å amme. Men dagen etter er egentlig nok. (Hvis du da egentlig vet at du har sluttet, med meg gikk det ganske gradvis å slutte å amme.) Er for din og barnets skyld at en ikke skal amme og gi blod.
Hilsen blodgiver i ca 12 år (med flere pauser for tre svangerskap og diverse karantener) som har jobbet på blodbank i nesten 10 år.
Ja, jeg er blodgiver, men jeg er i ammepermisjon. Mannen er aktiv.
Jeg fikk time for en måneds tid siden, men informerte dem om at jeg fortsatt ammer, så jeg kommer sterkere tilbake når jeg har sluttet å amme.
Jeg er blodgiver. Har hatt en lengre pause nå pga graviditet og amming, samt sykdom før det. Nå er det slutt på amming, så jeg skal ringe Blodbanken bare denne hersjens forkjølelsen gir seg.
Hvor lenge må man forresten vente etter å ha tatt hull i ørene? Jeg har et hull som har grodd igjen som jeg tenkte å få tatt på nytt. Men hvis jeg må vente lenge med å gi blod, så kan jeg jo heller vente med å ta nytt hull i øret.
Ja, jeg er blodgiver. Har hatt pause i 5 år pga 2 svangerskap og amming, men meldte meg igjen i forrige mnd da jeg nå er ferdig med amming. Skal gi blod i neste uke.
Jeg prøver å overtale mannen til å gi blod siden jeg ikke kan. Hvor finner en kriteriene for å bli blodgiver, og kan en registrere seg og ordne alt via blodbussen eller må en innom sykehuset?
Haha å sånn, ja.
Det kan blant annet ha med partner å gjøre, med sykdommer, medisiner, lav vekt, utenlandsopphold - det er mange grunner til ikke å kunne gi. Det er ganske strenge krav til hvem som kan gi, så du skal være veldig frisk og leve meget regelmessig for å kunne gi.
Har vært blodgiver og skulle gjerne gitt regelmessig, men siden jeg har bodd mer enn ett år i England mellom 1981 og et annet år som jeg ikke husker så får jeg ikke lov fordi det er en risiko at jeg har kugalskap (møøøø). Er visst ikke god nok lenger....
Jeg har aldri gitt blod, men må innrømme at det i øyeblikket ikke er noen grunn for at jeg ikke skal kunne det (tror jeg).
Takk for link, Maimor - jeg skal undersøke muligheten for at bedriften kan gjøre en avtale med blodbussen. Hvis ikke, får jeg finne ut hvor det passer best å gi blod. Kan man kjøre bil etter å ha gitt blod, eller er det ikke anbefalt? Blir man lettere ør, f.eks?
Men om jeg blir kvitt disse så skal jeg prøve meg.
Vet ikke om jeg får lov da, har selv fått blod, derav antistoffene...
Har donorkort og informert hele familien.
Kommer også til å dele ut om noen jeg rår over kommer i den fryktelige situasjonen at høsting av organer er aktuelt.
Er det 5 års karantene på det? Jeg fant bare permanent utestengelse hvis man har fått blodtransfusjon i UK fom. 1980. Ellers ser det ut til å være bare (minimum) 6 mnd karantene?
Jeg er midlertidig avskiltet, men fant en trøst i at mannen min i alle fall kunne gi blod. Helt til de skjerpet inn reglene. Etter å ha gitt blod i sju år, fikk han plutselig ikke lov lenger, fordi han er britisk og bodde i England på 80-tallet.
Jeg har vært blodgiver i 10 år, kun avbrutt av svangerskap/ammeperiode. Har pause pga svangerskap nå, men er vel back in business om ca et år tenker jeg!
Mannen er også blodgiver, og vi har begge donorkort også.
:hmm: Jeg aner ikke jeg altså, jeg har bare plukket opp ett sted at man måtte vente lenge, men jeg vet ikke om det stemmer.
Hvis det er 6 mnd. kan jeg jo melde meg nå!
Det kan være mange grunner til det, selv har jeg blitt det for medisinbruk (dvs. det var ikke medikamentet, men årsaken til at jeg tok det), graviditet og så er det jo karantene enten svangerskapet går bra eller ei.
Sånn ellers;
[LEFT]• 12 måneders karantene
Tatovering og piercing;
(hvis piercing i slimhinne kan du ikke gi blod, karantene i 1 måned
etter at nålen er tatt ut).
• 6 måneders karantene
Etter opphold i malariaområde, i Afrika sør for Sahara,
mellom- og Sør-Amerika. Ved ny seksualpartner.
• 4 ukers karantene
Etter opphold i USA, Canada og Afrika nord for Sahara.
Flåttbitt (obs. rødhet og hevelse rundt bittet gir 6 mnd. karantene).
• 2 ukers karantene
Infl uensa, diaré, omgangssyke, urinveisinfeksjoner,
avsluttet antibiotikabehandling og munnsår/åpne sår.
• 1 ukes karantene
Forkjølelse, sår hals, tanntrekking og rotfylling.
• 1 dags karantene
Enkel tannbehandling.
• Blodplategivning
Du kan ikke ha brukt medikamenter
de siste 5 dagene før tapping[/LEFT]
Mange forskjellige grunner til at man blir midlertidig eller permanent avskiltet.
Jeg er permanent avskiltet fordi jeg dannet antistoffer i 1. svangerskapet (antistoffene spiser opp normale blodplater som de kommer i kontakt med) . Mannen ble permanent avskiltet pga. sterk legemiddelallergi.
Jeg er ikke blodgiver og har innen unnskyldning for å ikke være det som jeg vet om i alle fall. Men er ikke testet heller for å kunne være det, så det vet jeg jo ikke. Har heller ingen planer om å bli blodgiver i nær fremtid i alle fall. Donor er aktuelt om det skulle bli sånn.
Jeg får ikke lov. Og så får jeg lov. Og så får jeg ikke. Det er avhengig av hvem jeg prater med på Blodbanken. Men jeg tror jeg skal gjøre et nytt forsøk. De overvurderer litt hvor heftig sex jeg hadde med afrikanere da jeg var fem. :humre:
Tilbake til amming: For min og barnets skyld sies det. Men når man ammer bare litt, hva gjør det da, rent praktisk, om man gir en halvliter i ny og ne?
Skal på intervju onsdag etter haustferien. Måtte vente pga amming for to år sidan også har eg ikkje fått rota meg til deg men no skal eg på intervju først. Reknar med at eg kan gi blod. :)
Mannen er blodgiver.
Litt etter hvordan en tolker reglene... 6 mnd, med mindre det er brukt sterilt engangsutstyr. Det vil si at gjør du det selv hjemme (:eek:) så har du 6 mnd. De fleste tar jo hos frisør/piercingstudio og noen blodbanker spør da om erklaring derifra, andre ikke. Men det er uansett viktig at det ikke er verk lenger, for åpne/verkende sår skal en ikke ha. Ring blodbanken din og høre med de hva de praktiserer.
Den regelen er faktisk borte nå, så i teorien kan du gi så lenge du vil og er frisk. Vi spør ekstra de over 60 år angående f.eks hjerteproblemer. Noen blodbanker har krav om legesjekk hvert år, noen måler bare blodtrykk før tapping. Men jeg er usikker på om vi har fjernet aldersgrense for å melde seg også (sitter hjemme nå og har ikke veilederen her...)
De fleste merker ikke noe spesielt etter å ha gitt blod. Det er likevel ikke så lurt å hoppe rett ut av stolen to minutter etter du er ferdig... Førstegangsgivere skal ligge i stolen minst 15 minutter etter tapping. Det er selvsagt viktig å ta det litt med ro den dagen, ikke trene, klatre på tak (litt dumt å svime av da), og unngå å belaste armen mye den dagen. Passer en på å drikke ekstra før, under og etter tapping takler de fleste det bra. (og ha spist før du gir) Noen yrker har egne, strengere retningslinjer etter blodgiving da.
Det er 6 mnd karantene etter du har fått blod.
Antistoffene har du dessverre for livet, selv om de kan bli svakere/vanskeligere å oppdage.
Hvis det er den jeg tenker på da... Tror den regelen har blitt tolket litt forskjellig, mulig det har kommet en klarere tolkning.
Er nok for å slippe "synsing" om hvor mye er "bare litt". Du kan høre om du kan melde deg (husker ikke om du har vært giver før), for så å være klar til å gi når du slutter hvis det nærmer seg slutt på ammingen.
Jeg burde ha vært. Har AB Rh neg. som er temmelig sjelden, så jeg tror de har bruk for mitt blod :o
Har alltid hatt lav blodprosent tidligere, men nå er jeg faktisk over 13. Men jeg er jo prøver, da, så jeg tenker at det ikke er vits i å etablere kontakt før etter en evt. neste fødsel.
13 er jo fint det for damer.
Hos oss vil vi heller ikke ha prøvere, men det er mulig det er varierende der. Der igjen er det det at det er for din egen del.
Hmm, jeg var blodgiver som prøver, de sa aldri noe om det... jeg var jo prøver i lang tid. Faktisk ga jeg blod når jeg var gravid også, jeg bare visste det ikke. Tenkte litt opp og ned i mente om jeg skulle gjøre det, hadde time ei uke før ventet mens nemlig (ellers hadde jeg gitt blod i tiden før EL, så jeg var jo ikke gravid, selv om jeg var prøver.) men jeg var jo så sikker på at jeg ikke var gravid... satt med pergoresepten i hånda, og svaret fra legen om at mannen nærmest ikke hadde aktive svømmere... så da ga jeg blod da. Og testa positivt ei uke etterpå... Ok, jeg gjør nok kanskje ikke det igjen, men det gikk jo helt fint...heldigvis.
Jeg har mange ganger tenkt å bli det. Men har en stor sprøyteskrekk og tynne årer, og de må bestandig rote inni (og lille meg feller alltid tårer under blodtapping). Dårlige unnskyldninger, men det er noe av årsaken til at jeg ikke er...:sparke:
I USA er det vært fall bare 4 ukers karantene på sommeren. På vinterhalvåret gjelder ikke dette (så jeg kan gi når vi er i Norge i jul).
:knegg: Det er farlig å bo i utlandet. Jeg fikk ikke heller lov i Norge. I Sverige ville de ha blodet mitt. Grunnen var at jeg hadde bodd i Italia (1980-1983) og da kunne jeg visst være veldig syk av et eller annet til tross for at det var så lenge siden. Men så kom de på at det var litt rigide regler så det ble endret for noen år siden og da ringte de meg og spurte om jeg ville gi blod. Når jeg flyttet til Norge så ville jeg gjerne bli blodgiver og et av de siste spørsmålene var om jeg hadde bodd lenger enn 3 måneder syd for Alpene. Og det hadde jeg jo. De hadde tydeligvis registrert meg tross alt og tok kontakt når reglene ble endret. Vi var jo kanskje enda mer klare over hva man ikke burde gjøre med tanke på Hepatitt enn de som var der på ferie. Bra at reglene ble endret.
Det er vel ikke noe som tilsier at man ikke skal gi i prøveperioder, og heller ikke noe som tilsier at du utsetter deg eller fosteret for noen stor fare om man gir før man vet at man er gravid.
Grunnen til at man ikke kan gi under svangerskap og amming er vel "bare" det at mor da trenger alt blodet sitt selv, og at hun kanskje vil bli slappere enn normalt om hun gir.
Jeg har selv gitt i begge prøveperiodene mine. Nevnte det ikke med et ord på blodbanken, og jeg ga selv om jeg nærmet meg forventet mens, og i teorien viste at jeg kunne være gravid.
Jeg ga vel ikke noen av gangene hvor jeg faktisk var gravid, men det var pga at jeg ikke hadde innkalling da.
Ang ubehag forøvrig så har jeg så godt som aldri opplevd ubehag etter giving. Kan merke litt svimmelhet noen ganger, men det er lite. Har alltid kjørt til og fra giving, og aldri sett på det som noe problem.
En gang har det oppstått en tildels alvorlig komplikasjon hos meg. Jeg hadde gitt på formiddagen, og ut over ettermiddagen merket jeg en merkelig svie i overarmen.
Etter en stund tok jeg av meg genseren for å se, og fikk vel et aldri så lite sjokk da jeg oppdaget en mørk og illevarslende stripe som gikk fra stikkstedet og opp til skuldrene mine...
Jeg ringte blodbanken, og fikk beskjed om å komme ned ASAP. Legen på blodbanken droppet å gå hjem, fordi at jeg var på vei. De ante nok hva dette var.
Det ble raskt påvist blodforgiftning, og etter en kjapp undersøkelse hos denne legen, så ble jeg jagd bort på legevakta. Der ble det tatt enda mer prøver, og jeg ble satt på en heftig antibiotikakur.
Det var i grunn en skremmende opplevelse, men takket være at jeg fikk veldig god hjelp og oppfølging fra blodbanken, og jeg vet at dette er det eneste tilfellet de har opplevd av dette på denne blodbanken, så er jeg ikke skremt fra å gi videre.
Årsaken til det hele vet vi ikke sikkert, men det må ha vært urenheter på ett eller annet punkt. Det ble renset før de stakk, og sprøyta lå innpakket før de stakk, men alikevel skjedde det. Det kan jo også ha kommet urenheter i stikksåret etter at de tok ut nåla.
Årsaken spiller for meg ingen rolle heller. Det gikk bra, og jeg gir blod videre så lenge jeg får lov.
Ja, jeg er blodgiver. Men jeg har så mange jern i ilden (er jo Drage, må vite), at jeg har bedt dem om å bare invitere meg en gang i halvåret. Det fungerer fint.
Carrera: det var nettopp fordi jeg visste at det bare er for min egen del jeg ikke skulle gi blod om jeg var gravid, at jeg tok sjangsen da, siden jeg var 99,999% sikker på å ikke være det uansett, og litt i "javel da, vi søker adopsjon!"-humør der og da. Men så var jeg gravid. Men tviler sterkt på at den halvlitern med blod er skyld iat jeg sov meg gjennom det meste av første mnd, og var delvis sykemeldt grunnet at jeg var så sliten, store deler av svangerskapet...
Nei, jeg gir gladelig blod igjen så snart ammingen er over, selv om vi altså gjerne ønsker oss nummer to.
Vil bare understreke at det gjelder benmargsgiver, du kan ikke melde deg som organdonor, om noen kunne misforstå.
:klemme: Det er ingen dårlig unnskyldning, finner en nesten ikke blodårer ved vanlig blodprøvetaking så er det ofte umulig å få ut en halvliter. (Men det kommer selvsagt an på den som tar prøven. På et legekontor der de kanskje ikke tar så mange prøver er de ofte ikke like flinke som på sykehus eller de som tar MANGE prøver hver dag.)
Jeg vet at ikke alle tenker på det som problem/fare, og det er i grunnen ikke noe en spør kvinnelige givere om.
Jeg tenker mer i de baner "prøver" som de som er under utredning/får behandling for å bli gravid. Diverse hormoner og medisiner som ikke bør gis i blod til andre... De andre som prøver på egenhånd fanges jo ikke akkurat opp.
Gravide kan ha dannet antistoffer (som flere her har nevnt) så der er det ikke bare for ens egen del i grunnen. (selv om de oftest dannes på slutten av et svangerskap)