Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Jeg gjør, og kjenner følelsene velle opp nok en gang, slik de gjorde den gangen da nyheten nådde oss her hjemme. :( Tenker spesielt på alle barna som mistet livet - hva rakk de å føle, tenke, i sekundene og minuttene det hele pågikk? Led de, før døden innhentet dem? Tenker på foreldre som fikk ungene sine revet ut av armene av vannmassene - hvordan lever man videre etter noe sånt? Alle de sterke, hjerteskjærende historiene. Ferieidyll omvandlet til tragedie på et øyeblikk. Så ufattelig trist og meningsløst. Huff... :neiognei:
Ja jeg ser selv om jeg hadde bestemt meg for at jeg ikke skulle se.
Jeg føler en avmakt med tanken på hvor forferdelig dette må ha vært for de som var der og de som var på leting etter sine kjære.
Barn som falt ut av armene og forsvant.
Glemmer aldri mellomjulen for to år siden.
Ja jeg ser. Vi dro bort en uke etter tsunamien. Var riktignok på andre siden men vi traff folk som hadde blitt tatt av bølgen og klart seg. I år var vi i tsunamiområdet. Skilter overralt og minnemerker. Fortsatt holdt de på med gjenoppbygging flere steder. Man tenkte litt ekstra på valg av bosted og hvor høyeste punkt i nærheten var ja.
Samme her. Det var forferdelig det som skjedde. Orker ikke å sitte og gråte forann tv nå igjen....Synes det har gått for kort tid til at jeg ønsker å se filmatisering av denne tragedien. :nemlig:
Har dessuten hørt div negativt om måten de isenesatte kulissene under filmingen....Respektløst.
Jeg kommer til å se den, jeg tok den opp, og kommer til å se den engang ved passende anledning, og gjerne når jeg er alene hjemme.
Jeg hadde mange fra familien min som var tilstede og ble berørt av denne tragedien, men ingen omkom eller ble skadet.
Bestekompisen til min onkel, havnet på et tak på et hotell på Phi Phi, og var "savnet" i nesten ett døgn før noen fikk kontakt med han. Ei dame fra Thailand, som han reddet og satt på taket sammen med, ja de er nå gift og har fått barn sammen!! :) Så noen lykkelige historier er det også :hjerter:
TV'en sto på i bakgrunnen da serien startet, men da de begynte å vise klipp fra den virkelige bølgen da måtte jeg skru av. Jeg er full av hormoner og klarer bare ikke å se på det uten å føle meg dårlig.
Synes det var helt forferdelig det som skjedde, nå er det over 2 år siden og jeg vet at mange av de som bodde der bare er opptatt av å komme seg videre. Ref. bekjente som har vært på ferie der i 6 år på rad, og var der sist i desember 2006.
