Jeg har stor interesse for lyd og bilde.
Og bruker en del penger på det.
Har "verdens beste" tv. Pioneer PDP-LX5090H. 50" plasma. KURO serien. Som har kommet godt ut i tester, og ble også kåret til verdens beste tv i flere tester.
Egner seg bra for dem som er opptatt av bra bilde og som ser mye film. Sortnivået er helt rått, og kontrasten er enorm. En super tv.
De ha jo ligget høyt i pris, men man får ofte det man betaler for. Og dessverre produserer de ikke tv'er lengre. P.g.a. de ikke solgte nok til å opprettholde produksjonen slik at det lønnet seg å drive videre.
Pioneer har jo vært opptatt av å lage bra tv'er. Panasonic har jo også mye bra.
Og smaken er jo som baken også. Vi gjør oss opp mange meninger og tanker utifra de merkene man velger og hva slags erfaringer vi har med produktene vi kjøper.
Jeg har en Harman/Kardon forsterker og 6 høytalere, 1 senter og en aktiv bass.
Skikkelig surroundlyd.
Den ene delen av min stue er tv stue, og den andre er spisestue.
Jeg ser mye film, og helst Blu-rayfilmer da bildekvalitet og lydkvalitet da er fenomenal.
Bruker Playstation 3 for å spille av Blu-raydisk. Denne kom også godt ut i tester, men nå finnes det jo mange gode blu-rayspillere å få kjøpt.
Det er bare flott å slenge seg ned i sofaen, sette i en god film, helt mørkt i rommet og kjenne den gode lyden, og bassen som dirrer, gir skikkelig kinofølelse. :D Og selvsagt kose seg med smågodt. :o
Dette er altså en av mine største interesser. Lyd og bilde.
Jeg har med årene blitt mere kresen, og vil helst ha det beste hele tiden. :fnise:
Ikke alt som er dyrt er like bra, men jeg er svært bevisst på hva jeg kjøper.
Andre som deler min interesse? Og hva slags utstyr har dere i såfall?
Dyr hobby er det i alle fall. Men sånn er det jo, man prioriterer jo forskjellig, og bruker penger på det som interesserer oss. :nikker:
Det er vel helst mannens interesse her i huset, men det blir da en og annen film på meg også. Jeg er ikke så veldig opptatt av kalibrering av ditt og datt da. :blond: Vi har eget hjemmekinorom med stort lerret på hele den ene veggen. Jeg hadde mer oversikt før over hva slags høyttalere og projektor og forsterkere som finnes der inne, men nå har mannen bytta ut litt og jeg har ikke fulgt med ... Vi ser blu-ray-filmer på PS3 vi også, i alle fall. Det er stort sett en skuffelse å gå på kino, det blir liksom bedre hjemme. :knegg:
Ja det er både jeg og mannen opptatt av, men økonomien tillater ikke de helt store sprangene. Nå har vi en LG 42" LCD i stua men skal bytte den ut med noe mye bedre så snart vi får råd. Jeg synes den er god, men den er bare HD-Ready. Kjøpte den i 2006. Vi skal lage hjemmekino med lerret og projektor (ca. 122") der nede når vi får litt mer penger mellom hendene. Gleder meg veldig!
Ja og nei. For gubben er knugen på AV-kronene så det blir kun et helt basic oppsett. Og selv ser jeg det meste på PCen, bærbar Sony DVD-spiller eller iPoden, så helt hekta kan jeg vel ikke akkurat kalle meg.
Men jeg kunne egentlig godt tenkt meg en stuekrok med gode stoler og et rått oppsett. Dog passer det egentlig ikke inn noe sted i stuen vår.
:knegg: Naboen har vel ikke barn da regner jeg med.
Jeg kan ikke spille høyt når barna er i hus, eller sover.
Men, har jeg huset for meg selv så kan jeg godt spille så gardinstengene dirrer. :D
Gulvvask og musikk hører sammen.
Men selvsagt tar jeg hensyn, spiller ikke naboene sure for å si det sånn.
Opptatt og opptatt.
Altså, vi kjøpte nye fjernsyn for et år siden til stua oppe og nede. Etter å ha studert tester og data og tall til den store gullmedalje endte vi med å dra på sjappa og rett og slett se selv vi. Og fant ut at vi likte fargetonen best i akkurat den og den skjermen så fikk det heller stå sin prøve at selgeren holdt på å få apoplektisk anfall over at noen ville ha en plasma med såååå dårlige spesifikasjoner. Det var jo ikke til å seeee pååååå. :dåne:
Så vi ba ham vise oss hva som var forskjellen. Siden det jo er se på den man skal så bør forskjellen kunne demonstreres. Etter å ha forsøkt i en times tid å få frem noe etterslep uten å antydningsvis lykkes sa vi oss ferdige med vurderingen og tok tv'ene med hjem.
Det ble da to semi-hd'er som tar 720 oppløsning fra Pioneer. En 42 LCD til stua fordi det der er litt trøbbel med lys, og en 50" plasma til peisestua. Vi er svært fornøyd med begge.
(Dessuten laster vi ned det meste av serier ol og da er ikke oppløsningen så høy likevel.)
Halleluja! Denne diskusjonen har jeg hatt mange ganger. Folk skjønner bare ikke dette her og tror at jo større tven er, jo mer plass tar den, men det stemmer jo ikke. Før hadde vi en 32" Phillips widescreen-tv som tok sinnssykt med plass, den bulte jo ut og tok halve stua. Etter at vi skiftet den ut med en 42" LCD-tv ble stua plutselig mye større og tven ble et dekorativt møbel istedet for et monstrum. Disse LCD/Plasma-tvene blir jo som et bilde.
Min 50" tar mindre plass en den gamle tv'en jeg hadde,m en Phillips 32" Widescreen. De er jo gedigne og bygger jo så mye utover.
Nei huff... :fnise:
Det er mange som ikke forstår seg på meg som bruker så mye penger på lyd/bilde.
Men det hever jeg meg over.
Jeg har min interesse og prioriterer å bruke penger på det. Men andre har andre intersser og bruker penger på det. :)
Og for min del, så er lyd like viktig som bilde.
Og bilde er ikke bare bilde, jeg må ha bra bilde. HD bilde og HD lyd. :D
Jeg finnes ikke opptatt av det. Jeg synes store TV-skjermer er råstygt og ble sur da mannen insisterte på en skjerm over 30 tommer. Det er skjermstørrelsen og ikke TV-størrelsen som jeg synes dominerer. Små stuer med digre flatskjermer er ikke koselige synes jeg og når TV da står på så blir TV et gedigent blikkfang.
Jeg ser lite på TV og er lite interessert i TV. Til mitt bruk er det likegyldig om det er 21 tommer eller 30 tommer.
Jeg er helt motsatt, når jeg kommer inn til noen som har små tykke gamle tver så klarer jeg ikke helt å la være å tenke "jøss, her lever de i middelalderen, ser jeg". :knegg: Men hver sin interesse/smak, altså.
Jeg synes gammeldagse TV-er er litt sjarmerende, men som sagt så er det skjermstørrelsen jeg får litt hetta av.
Flatskjermer på noen og tyve er greit nok, men når de nærmer seg 50 og man har stue som er mindre enn vår (60 kvm) så synes jeg skjermen blir voldsomt dominerende.
Digre skjermer er ikke noe særlig å se Dagsrevyen eller andre typiske TV-programmer med "talking heads" på, men vi bruker bare TV-en til film (og TV-serier) og spill, og da synes jeg det er bra å ha den så stor som mulig.
Den ser jeg. Men jeg synes allikevel en tv som feks. Phillips 32" widescreen er MYE mer dominerende enn en LG 42" LCD, fordi Phillipsen buler sånn utover og tar mye mer plass i en liten stue. LCDen blir stående mer i bakgrunnen, selv om den er større.
Stor skjerm er visst kult til spill også, har jeg hørt. Selv blir jeg bare svimmel av bilspill på 150" lerret, men Buzz og slikt går fint. I stua vår har vi 42" Panasonic plasma, og serier og slikt ser vi der.
Vi spiller for øvrig ikke høyt på kveldstid, det hender det blir film utover 22.00 i helgene, men da har vi lyden lavt på. De nærmeste naboene våre har voksne barn og lager mer leven enn oss. Mannen ser av og til film med lyd på øret hvis han står opp før meg, så vi overlever vel på den måten etter at babyen kommer også.
Den største utfordringen ved å ha en sånn hobby er egentlig å finne et nytt sted å bo - vi kjøpte huset vi bor i nå fordi det har ei stor, ekstra stue, og det har vist seg å ikke være like lett å finne andre hus med så store rom her ute på bygda. Vi ender nok med å bygge nytt hus ...
Nei, aldri får slikt komme inn i min stue. Det holder med en, i mine øyne, svær tv om vi ikke skal ha masse høytalere osv. i tillegg. Estetisk sett er det blodharry med slikt, synes jeg :knegg:
Om vi noen gang får oss stor enebolig med rom til overs kan selvsagt sambo få kjøpe seg hva han vil av hjemmekinoutstyr og ha på gutterommet, men jeg har ikke inntrykk av at det er noe han ønsker seg. Han er langt mere opptatt av tv/dataspill og en TV som er flotters til slikt det har han allerede investert i.
Vi har noen venner med sånn supersuper hjemmekinoanlegg, men jeg ser ikke sjarmen heller jeg, det er titusen ganger bedre å dra på ordentlig kino. Men, så klart, vær sin lyst :nikker:
Her må jeg nesten skryte litt og si at vi foreløpig har trådens største tv på 70". :stolt: En fra Sony, jeg aner ikke resten av spesifikasjonene. Men det er i allefall med alt av HD og så videre. Som dere skjønner er denne tven ikke mitt verk, men mannens. Vi har også bra anlegg med 5 høyttalere rundtom. Tven ruver i stua ja, men det er verst når tven er på. Det går faktisk an å slå den av og da blir den ikke spesielt interessant å se på og jeg legger ikke merke til den lenger. Vi ser ikke mye på dagsrevyen og andre "hodeprogrammer", men bruker den mest til film, tv-serier og for mannens del - playstation og xbox. Jeg synes det er genialt med stor tv til film og tv-serier, men det går ikke an å ha tven på under besøk eller sånt som jeg vet noen har - da blir alle veldig ukonsentrerte. Så da har ikke vi det. Ikke noe problem.
Jeg synes fordelene med å se film hjemme i stedet for på kino blir stadig flere. Jeg liker det å gjøre en film til en "happening", noe man drar et sted for å gjøre, og å komme seg ut av huset, men selve filmopplevelsen blir i de fleste tilfeller egentlig bedre hjemme. Ofte minst like bra lyd, skarpt bilde, og ikke minst ingen forstyrrende teksting. Pluss at det gjerne er billigere, man trenger ikke barnevakt, og kan starte filmen akkurat når det passer en selv. :)
:knegg: Ja, viktige ting du nevner.
Jeg har ingen mann, så jeg har stua helt for meg selv når jeg ser film, ingen forstyrrelser, med mindre barna våkner da.
Vi har et veldig bra stereoanlegg, men har ikke investert noe i hjemmekino. Jeg synes opplevelsen blir så tam på slike hjemmekinoanlegg (av den typen som det er mulig å forsvare å bruke penger på) at det kan være det samme. Det faller så grundig gjennom i forhold til kino uansett at det er ikke bryet eller pengene verdt for meg.
Derfor har vi en ti år gammel B&O-TV og går på kino så ofte som mulig i stedet.
Hva man foretrekker kommer jo veldig an på hvilke elementer man synes er viktigst i filmvisningen/filmopplevelsen. Det er såpass mange forskjeller på en kinoopplevelse og det å se en film hjemme at jeg godt kan skjønne at folk foretrekker ulike ting. Jeg synes både teksting og publikummere som snakker sammen er så forstyrrende at det irriterer meg aktivt hver gang jeg er på kino, men følelsen av å være "omsluttet" av filmen, og det å se den sammen med mange andre, er fremdeles noe jeg ikke får hjemme. Og så er det som sagt hyggelig å gjøre en tur ut av det.
Det aller viktigste når jeg skal se film er nå forresten uansett selve filmen. Og der har hjemmevisning den kjempefordelen at jeg har mange flere filmer å velge i, og at jeg kan se akkurat den filmen jeg vil, nesten uansett hvilken det er, og akkurat når jeg vil. Det er også en stor medvirkende årsak til at jeg ofte foretrekker å se film hjemme.
Det med publikummere som prater er jeg helt enig i, det er ingenting som er verre enn det. Men tekst synes jeg er ok, fordi jeg av og til går glipp av viktige poeng om det ikke er tekstet. Feks. så mumler kanskje skuespillerne, de snakker en dialekt jeg ikke skjønner så mye av eller jeg sitter og spiser potetgull og hører ikke noe over knasingen. Men jeg foretrekker alltid engelsk tekst, får flass av norske oversettelser.
Det er derfor man har kjellerstue med plass til sånt. :glis: Jeg hadde ALDRI hatt fullt hjemmekinoanlegg i stua, med mindre det var et sånt lekkert sett til 100.000,- som jeg så i et elektroblad en gang. Nei, alt slikt skal ned i kjellerstua. :nemlig:
Korrekt.
Hadde vi hatt hus/tomannsbolig/rekkehus/veldig lydtette vegger kunne jeg kanskje vurdert det. Det er selvsagt ikke dumt å kunne ha en skikkelig filmkveld hjemme, med god lyd, varmt popcorn og kald øl rett fra kjøleskapet.. Men i en høyblokk fra 60-tallet, hvor man hører ALT naboen foretar seg? Ikke faen.
Det er jo en del av det fantastiske med å stikke på kino etter at man har fått barn da- at man kan gjøre det til en "happening" med en tur på cafè først og så kino, bare jeg og sambo. Vi er kanskje heldig som har barnevakter som gjerne sitter i ukedager for å passe poden imens vi gjør sånne ting, men deilig er det uansett.
Jeg har alltid elsket kino og før vi fikk barn var vi sikkert på kino en gang i uka, popcorn og full pakke. Hjemmekino kan da aldri måle seg med det. Flere av kinosalene i Trondheim er nå utstyrt med skinnstoler, som man kan legge ryggen tilbake på ett stykke og lyden og ikke minst stemningen er utmerket. Jeg synes hjemmekino er litt stusslig i forhold jeg altså- selv om det koster mye med slike anlegg.
Sånn sett kan de jo ikke bli så mye billigere heller- de virkelig bra anleggene er jo kjempedyre og man får mange fine turer på kino for de pengene. I tillegg kommer jo filmene som må kjøpes inn.
Hjemme er det så mye annet man kan gjøre samtidig, fordi man ikke forstyrrer andre enn seg selv, konsentrasjonen blir alltid brutt av dobesøk, en tur til kjøleskapet, barn som våkner etc.
På kino er de timene filmen varer viet helt og holdent til å sitte i setet og se på filmen :hjerter:
Åh, enig med Vianne. Jeg og mannen gikk også på kino 1-2 ganger i uka før vi fikk barn. Nå får vi sjelden barnevakt men vi pleier å stikke annenhver gang med venner. Jeg ELSKER å gå på kino. :hjerter:
Det går fint an å ha kino i kjellerstua til 100.000 + også da. :knegg:
Vi går bare på kino når vi ikke klarer å vente på at filmen skal komme på dvd/blu-ray. Og vi er skjønt enige om at film er best hjemme, hver gang. Jeg er veldig på linje med Skilpadda, men jeg klarer fint å la meg omslutte av filmen hjemme. Det hjelper jo å ha muligheten til et dedikert rom. Ingen som snakker eller tygger popcorn, jeg slipper åndenød over sidemannens parfyme og i tillegg er lyd og bilde ofte bedre enn på kino. Mannen er for øvrig veldig kresen på hvilke kinosaler han gidder å gå i, det har jeg begynt å bli også.
Det gjør det absolutt; det eneste hjemmekinoanlegget jeg noen gang har opplevd som var av en slik kvalitet at jeg syntes det hadde en hensikt, kostet omtrent det. Selv da syns jeg skjermen var i minste laget (ca. 50 tommer), men lyden var fabelaktig og surround-effekten virkelig overbevisende.
Jeg velger dog å prioritere mindre penger på hjemmekinoanlegg enn det (ikke minst fordi vi ikke har kjellerstue, og det får klare seg at høyttalerne til stereoanlegget er 1,8 m høye om vi ikke skal putte et kinoanlegg i stua også).
Vianne, jeg ser godt fordelene, og som sagt handler det nok mest om hva man synes er viktigst med opplevelsen. :) Nå er vi typen som slår av lyset, skrur opp lyden og vier oss helt til opplevelsen når vi ser film (eller TV-serier) hjemme også, og jeg synes jeg blir mer forstyrret av medpublikummerne på kino enn jeg blir hjemme. (Men valgfri teksting - og Iset, på kino er det jo stort sett alltid norsk teksting! - og filmutvalget teller kraftigere på pluss-siden for hjemmekino. Jeg er ikke så opptatt av lydkvaliteten som mange andre, og synes det vi har på kringlydanlegget hjemme er bra nok til mitt bruk.)
Også lever jeg fortsatt etter en regel fra da jeg studerte som tilsier at du skal ha brukt minst tre ganger så mye penger på platesamlingen din som på stereoanlegget for å ikke havne i harry-kategorien, og vi er definitivt ikke der i forhold til å ha et et hjemmekinoanlegg til 100 000 ennå. :knegg:
Jeg liker å ha en bra TV og et godt lydanlegg og kommer til å oppjustere når vi nå får bedre plass, sånn at vi har det i kjellerstuen.
Men sånn ellers liker jeg å se filmer på kino, jeg har rett og slett problemer med å la være å gjøre andre ting når jeg ser film hjemme. Det blir småsurfing på nettet når det er en skuespiller jeg vil vite navnet på, tråkking på do etc.
Ja "vi" er veldig opptatt av det. Mannen min har dette delvis som hobby og vi har derfor et eget kinorom i huset. Dette er tydeligvis en lidenskap på lik linje som mye annet. Jeg er glad det er dette han nerder med og ikke en eller annen helt håpløs hobby ( i mine øyne). Jeg selv er veldig glad i kvalitet når det kommer til bilde og lyd men hadde ikke giddet å anstrenge meg så mye hvis ikke min mann gjorde det.
Rommet er malt i riktige farger, har kinobelysning, prosjektor, innebygde høytalere i vegger og alt man kan drømme om av kanaler etc i den riktige kvaliteten.
Jeg må innrømme av store deler av kvelden foretrekker jeg å sitte med laptopen i fred og ro i et annet rom.
Vi har et dråk av et annlegg. Ikke mitt - veldig gubben sitt. Lyden er ok - men det skal bare mangle. Jeg ser nesten aldri film hjemme. Jeg sovner bare om jeg legger meg til i sofaen for å se film....
Men kino, popcorn og greier er fint - gubben liker ikke kino, så jeg slipper å streve med barnevakt engang :knegg:
Skikkelig annlegg er først når det dirrer i veggen, og gardinstengene nærmest faller av. :knegg:
Man kan ha høy lyd med mye bass, men det betyr ikke at lyden er god.
HD lyd er supert.
Det er en farlig dyr hobby egentlig. Og jeg engasjerer meg vel mye til tider. :sorry:
Takk for svar alle sammen, artig å se hvordan tenker og mener.
Da er mannen harry, men ikke jeg. :stolt: Til hans forsvar har han kjøpt inn alt over en tiårsperiode, men tusenlappene har nok flydd fortere etter at vi fikk faste jobber begge to. Og så kjøper vi en del film og musikk også, men ikke nok. Hjemmekino er det eneste han bruker noe særlig penger på, og vi har råd til det. Jeg er bare glad han ikke er sånn som må se alle fotballkampene som går. :gjemmer meg for 007 & co:
.jpg)
