Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Ari har gitt intervju til et gratismagasin hvor han forteller om drikking på dagtid, depresjon, ensomhet. Han forteller i tillegg at han er vanskelig å leve med.
Er han åpenhjertelig eller bare sensasjonsyk tror dere?
Han har tydeligvis en forestilling av at en kunstner må være en deprimert, alkoholisert og vanskelig person, men alt han er, er en ekte wannebe-kunstner og dramaking.
Det er jo litt trist da - når man selv er nødt til å fortelle til et gratismagasin hvor mørkt og mystisk sinn man har. :humre:
Og når man selv gjør et nummer ut av at man nesten ikke klarer å vente med første drink til etter 13.30, da tenker jeg at det går nok bra med deg, skal du se. :dakars:
Jeg tenker at han aldri i livet - ALDRI - er hundre prosent hetero. Og at det ikke er mye som er mer følsomt og greit egentlig enn å være venninne med en mann som eh ... er i kontakt med sin indre englekvinne. Så så veldig vanskelig å bo med tror jeg ikke han er jeg. Han er nok så grei atte.
Og det hender jeg har lyst til å starte dagen med ei flaske brennevin og en slåsskamp jeg og uten at jeg er hverken interessant, rusmisbruker eller nevneverdig spennende av den grunn.
Det tror jeg du jammen har helt rett i. Det kan ikke være så lett å skulle være pint, deprimert forfatter når man egentlig lever et ganske flott og behagelig liv. Han kan jo ikke en gang titulere seg skillsmissebarn etter at foreldrene fant tilbake til hverandre. :knegg:
Dette er så far out at jeg ikke klarer å lese det som annet enn en form for performance art eller hva man kan kalle det.
Jeg er en av de som liker Ari, da. Jeg har vært små-fan siden han dukket opp på Karl Johan i Team Antonsen. Og påfuglsuppeterrinen er fantastisk. Men dette var besynderlige greier. Hva slags magasin er det? Jeg fikk litt Natt & Dag-vibber.
Jeg tenker at dette er en mann som har et enormt oppmerksomhetsbehov og som desperat prøver å finne måter å havne i media på ettersom bøkene hans ikke gir han nok oppmerksomhet, ei heller det å være prinsessegemal.
Smule enig. Men han er til tider far out. Jeg synes av en eller annen grunn synd på Martha. Og det irriterer meg. Hvorfor skal jeg synes synd på henne ? Det var det som irriterte meg mest med den artikkelen, at det tilsynelatende var synd på henne. :gruble:
Det finnes mange deprimerte alkoholikere med barn. Synd, men slik er det.
Og man får håpe han er i stand til å ta seg av barna sine likevel. Jeg regner med det raskt blir sendt bekymringsmeldinger om han vanskjøter barna.
Kirsebær, når du fremstiller ham som det der så er det lett å la seg overvinne kjenner jeg. Det er bra jeg husker både hvordan gliset ser ut og hvordan stemmen lyder.
Hvis man virkelig mener de tingene der, Kirsebær, på 100% ekte, så rimer det ikke med å la seg avbilde slik han gjør. Han prøver så febrilsk å være så annerledes og mystisk at det bare ikke blir noe orginalt igjen, synes jeg.
Sivert Høiem, derimot. Han er mystisk og autentisk - i min bok. :elsker:
Jeg vet det, men de kringkaster det ikke i media, det var litt poenget mitt. Det er vel mest vanlig å ville skjule det dersom man har et skikkelig alkoholproblem. Jeg misstenker at dette kommer i kategorien kontrollerbart, der han stort sett tar seg selv i nakken og ikke gjør det selv om lysten er der, at det er den indre trangen han snakker om, og ikke et reelt alkoholproblem som går ut over familien.
Jeg syns det blir litt fjernt å synse om han har et reelt alkoholproblem eller ikke, bare fordi han snakker om det i media. Jeg er ganske sikker på at Ari Behn er ekte for Ari Behn, og jeg syns ikke dette intervjuet er spesielt rart, eller virker som det er løgn fra ende til annen. Han er steinerbarn, og ikke blant de verste.
Jeg har en greie på at jeg syns folk skal være åpne og på grensa til ubehagelig ærlige til en hver tid. Det at folk flest ikke fronter de såre/negative/de annerledese siden i seg selv, betyr ikke at det ikke er ekte når folk gjør det.
Det er umulig å vite hvordan han lever livet sitt, men om han går ut og sier han er deprimert og drikker oftere og oftere på dagtid så går jeg ut ifra at det er sant. Og jeg ser ikke at det trenger å være et problem at han er familifar likevel.
Han fronter noe som få andre fronter, og selv om jeg tror han er oppriktig, så er det mulig han ikke er det. Likevel syns jeg det er flott at han går ut som han gjør. Åpner døren for en litt annen verden enn den standardverden de fleste lever i.
Noen er annerledes. Og om det er på den ene eller andre måten så syns jeg det er fint at vi blir innviet i akkurat det.
Og det han sier om at han regner med å dø alene uten å være ensom er en sånn bra greie.
Noen er kronisk nedfor/deprimerte. Det er slik de og livet deres fungerer. En slags iboende tristhet som bare ligger der uansett hva godt som skjer. Om man går ut å forteller om det eller bare holder det for seg selv gjør ikke store forskjellen på hvordan man er, annet enn at de som forteller om det gjør at de andre skjønner at de ikke er alene.
Ari Behn er ikke redd for oppmerksomhet, og oppsøker det i mange sammenhenger, men jeg ser liksom ikke noe galt i det. Jeg er ikke veldig tilhenger av jantelov og andre holdninger som fører mennesker igjennom samme trakten.
Fritt etter husken; mener jeg leste i dag (rekker ikke sjekke nå) at han endte opp med Märtha og tre barn ut i fra en "prosaisk forelskelse i en vidunderlig Askerjente".
:grineler:
Jeg måtte faktisk sjekke ordboka for om "prosaisk" betyr det jeg mente det betyr.
Ellers klarer jeg ikke å engasjere meg særlig. Selv om jeg ble småimponert og sjarmert over at han hjalp meg med krykker en tilfeldig gang på en kafe i Oslo - pre Märtha og superkjendistiden. Og så lurer jeg på om han har diskutert innholdet i dette intervjuet med Askerjenta?
Men er det viktig? Kanskje han har laget seg en rolle som han liker å fronte? Jeg syns ikke det har så mye å si. Da er det i så fall rollen hans jeg mener noe om. Da har jeg ingen meninger om Ari, for jeg vet ingenting om ham.
Men altså, hva er det å le av? Forelskelsen hans er vel ikke noe mer uvanlig enn andres? Følelsene er jo de samme om de går fra en forfatter til en prinsesse, eller en kontorarbeider i NAV til en lærer, liksom.
Jeg synes det var morsomt. Når jeg leser "prosaisk" om en forelskelse, så ser jeg for meg noe dagligdags, kanskje fjortisaktig, ikke dypt alvorlig og lignende. Når det kommer fra en mann som skriver bøker der det samme forholdet vel også har blitt beskrevet i retning av lysfontener etc (igjen; fritt etter husken - og det er ulempen med passe engasjement over disse menneskene) synes jeg ordbruken blir nokså latterlig.
Han er jo ikke akkurat typen som er sjenert for de store ord, så jeg syntes også at det var svært uventet at han kaller sin store kjærlighet for en "prosaisk forelskelse".
Men det er klart, det kan jo være en feil fra journalisten sin side, at Behn mente at forelskelsen hans burde være prosaisk for journalistene.
Eller så kan det være at Behn ikke helt vet hva prosaisk betyr.
Jeg tror han mente det som står der, at det var en vanlig forelskelse. Jeg mener, forelsker er jo ikke så ulike, selv om noen velger å bruke store ord om dem. For de aller fleste vil jeg tro at en forelskelse kjennes ganske likt. Jeg oppfattet at han mente at hans forelskelse ikke var noe større eller veldig anderledes andres forelskelser.
Jeg tror ikke han mente at den burde være prosaisk for pressen. Da er han i såfall rimelig naiv.
Jeg tror for øvrig det var Märtha som brukte ordet lysfontene, ikke han.
Jeg aner ikke om Ari er ekte eller ikke, det er ikke det saken gjelder for meg. For meg er det naturlig å reagere når noen sier de er deprimert og drikker på dagtid når de har barn. Barn blir påvirket av foreldres alkoholinntak, og det er bekymringsverdig. Jeg skrev det med at det er mest vanlig å skamme seg og holde missbruk skjult og konkluderte med at det sikkert ikke er grunn til bekymring siden han kringkaster det. Det var en høyttenking rundt bekymringen min som jeg konkluderte med at jeg skulle legge fra meg.
Det var ikke det jeg sa heller. Jeg aner lite om Ari Behns forhold til alkohol og hvordan han omgåes barna sine når han drikker. Det eneste jeg sier er at utifra hva han sier i dette intervjuet, så betyr ikke det at det er skadelig for ungene hans. Ei heller at det ikke er det.
Altså, jeg tror også at han gjerne vil være Hemingway. Nå trenger verden flere Hemingwayer, og flere Churchiller, og flere Van Gogher. Den trenger ikke flere som vil være Jonny fra Stovner. Nå er kanskje ikke Ari The Real Thing, men i min bok får man mer poeng for å prøve å skille seg ut enn å for guds skyld blende inn.
Når det er sagt, hadde det neppe sjokkert den medisinske verden om Ari hadde fått en affektiv diagnose.
Jeg tenkte også umiddelbart på dette med å bli fanget av forfattermyten, især machoforfattermyten ala Hemingway.
Når det er sagt, "journalisten" er vel en tvilsom mediekjendisslashpartyfikser og bildene laget ved hjelp av minst tre stylistfirmaer. Jeg lurer litt på hvem, hva og hvilken agenda her, det er litt uklart for meg må jeg si.
Jeg tror det er litt for lenge siden Ari fikk oppmerksomhet fra media, så da må han finne på noe nytt igjen for å fremheve seg selv. Dette er tror jeg han kommer til å fortsette med i laaang tid fremover.
Ja, hva skal man si.
Jeg har mange meninger, men Kirsebæret fikk meg til å tenke litt.
Mannen er tøff, som står frem og snakker så ærlig om livet sitt, det må jeg si. :nikker: Om han snakker sant da. Men velger å tro det.
Det virker som han liker å stikke seg litt frem, liker oppmerksomheten. Og er ikke redd for å "dumme" seg litt ut.
Men å være åpen og ærlig slik han stort sett er synes jeg bare er positivt.
Men sånn ellers har jeg ikke så store meninger om hele Ari Behn. Ikke helt min type.
Ari Behn slipper ny roman i disse dager. Det betyr at han er nettopp aktuell for profilintervjuer, og forlaget hans mer enn gjerne vil ha ham i media. Det er nok ikke slik at han har følt at han har fått litt lite oppmerksomhet i det siste, og derfor får partyfikserkompisen sin til å lage et intervju med ham ut av det blå, selv om jantenorge gjerne vil tenke sånn.
Jeg tenker også at det er flere ting på gang her. Man meler hverandres kake? Ari slipper ny bok, partyfikser trenger blest, forlag trenger blest, nytt magasin trenger blest, stylister trenger jobb og de har det sikkert gøy underveis.
Likevel synes jeg det var bittelitt underlig på grunn av hans inngiftede posisjon, men pytt, han slår jo ikke Sven O uansett.
Jeg blir flau på Märthas vegne, og kongefamilien. Jeg vil tro at hans stadige utspill i pressen begynner å bli problematisk for kongefamilien.
Han vil gjerne være en interessant person, men det er bare masse ord med den mannen der. Jeg liker hans fargerike og annerledes måte å være på. Han skiller seg ut i mengden, og det er bra, men som far burde han tenkt seg litt om. Ikke mye alright for barna å møte verden med de tingene han lirer ut av seg. Kan være han blir en ny Svein O. (Mette Marits far)?
Vel, mannen har jo rett i en ting - han passer ikke inn i Den Norske Standarden.
Men ut i fra det jeg vet om resten av familien (ikke inngiftet) så gjør ikke de det heller.
Ikke kjenner jeg fyren, men har hatt litt å gjøre med moren - og selv om jeg helt klart ser hvor han kommer fra, så er moren et utrolig hjertevarmt og godt menneske.
Alle mine 'kjendisfordommer' slår ut i full blomst så snart jeg hører/leser noe m Ari Behn - og likevel sier Bæret og Glitter mye som får meg til å revurdere. Han har i alle fall valgt en tøffere vei enn de aller fleste hadde tatt.
Jeg syns ikke hans væremåte kan sammenliknes med Sven O. i det hele tatt, og syns det er litt litt sneversynt å tenke stakkars barn. Sven O. utnyttet familien sin, det gjør ikke Ari Behn, han rammer kun seg selv. Jeg syns virkelig ingenting av det han verken gjør eller sier er av en så alvorlig grad at det skulle være synd på familien hans.
Så det er sneversynt å tenke stakkars barn ja ja.... :cool:
Mette Marit måtte tåle en del utspill fra Sven O. og det er de jeg tenker på. Ari er ikke Sven O. såklart.
Når han går ut på den måten han gjør nå så "rammer" det jo på et vis familien. Om det ikke er i så alvorlig grad så er det en ting, men jeg har vanskelig for å tro at kongefamilien roper hurra over uttalelsene han har kommet med i det siste.
Ja, jeg syns det er sneversynt hvis man syns synd på barna til Behn på grunn av måten han håndterer media på. Det vitner om et trangt og lite inkluderende menneskesyn. Sven O. snakket direkte om Mette Marit og sønnen hennes, han prøvde å tjene penger på å utlevere dem. Jeg syns det er milevis forskjell.
Kanskje kongefamilien evner å se at han er en helt egen person?
Aris posisjon i forhold til sin familie/svigerfamilie. Uansett hvor lite rojalistisk jeg selv er kan jeg godt se hvor ubehagelig noen av de utsagnene kan bli for dem. Den svigerfamilien har jo en veldig tydelig rolle i norsk offentlighet. Og hey, hadde jeg vært kjendis og sagt det samme, hadde sikkert mine foreldre eller svigerforeldre reagert, tror jeg.
Flåseri fra min side. Jeg synes det er et underlig utspill hvis man ser bort fra markedsverdien, ja det gjør jeg. Min parallell til Sven O var mer til klovneriet, ikke til noen form for utnytting?
Om han rammer kun seg selv stiller jeg meg derimot litt tvilende til.
Vel, nå er pappa-Behn ute med åppklaring på nett (Dagbladet). Jeg er litt fasinert over at han klarte å underholde oss en hel tirsdag i september. Surt og kaldt er det ute, ja, så det var riktig underholdene å få høre fra den kanten igjen. Jeg er forresten av de som liker bøkene hans, dvs. de to jeg har lest.
Det jeg har markert her oppfatter jeg som krenkende. Nå drar du det jeg sier veeeeldig langt. For de som kjenner meg så vil det du sier her være et totalt bomskudd.
Kult med folk som ikke er A4.
Og jeg digger at Märtha og Ari ikke velger å være midt i standaren, utruste barna med moteriktige, heilnorske navn og ellers bare drive med besteborgelige, pyntelige saker.
Men så er det bare det at det er veldig vanskelig å unngå å tenke wannabe når man forholder seg til det Ari driver med i det offentlige rom. Og da blir det bare ikke så kult lenger.
Jeg synes han er temmelig uspiselig, men så er man ikke nødt til å like alle heller :vetikke:
Men dette utsagnet synes jeg er regelrett ... stygt og jeg håper egentlig han ikke har sagt det, det får meg hvertfall ikke til å like han noe mer: Det er bare så vidt jeg ser henne og hadde jeg vært en dårligere sjåfør hadde hun vært steindød. Jeg hogg inn bremsen. Men først da oppdaget jeg hvem hun var. Nina Karin Monsen, hun hadde på dette tidspunktet slengt med leppa om meg og familien min i lange tider. Da tenkte jeg faen, hadde jeg visst det var henne skulle jeg jaggu ha bremset to sekunder senere. Den sjansen får jeg ikke igjen.
Enig med Zöe. Jeg har sansen for Ari og liker at han tør å være seg selv og snakke med store ord, men nå synes jeg at han gikk for langt og dette ble bare dumt.
Jeg har et hat-elsk-forhold til Ari, men jeg ser jo at han er flink til å stikke seg fram når det har vært stille en stund. Sånn er det vel gjerne når man er kunstner, og skal leve av det ...
Jeg ser nå ikke hva Ari har sagt som var så forferdelig ? :confused: Litt pompøst (what else is new), en tone som er mer "vennesnakk" enn "offentlig person snakk" (OK, litt uheldig kanskje) og en ironisk sans for humor som noen åpenbart får i vrangstrupen.
Han ville fint kunne underholde meg på en kjedelig kongebryllup-middag. :)
Alle skjønner at det ikke er seriøst ment, litt flåsete ja. Reaksjonen hennes er mer barnslig og selvhøytidelig, men så finner jeg henne mye mer uspiselig enn Ari.
Jeg må vel si at Mr Ari er litt for mye for meg. Han gir inntrykk av å være litt selvhøytidelig - selv om han prater om at han er misforstått selvhøytidelig.
Intervjuet er forøvrig fornøyelig lesing synes jeg. Ikke en mann jeg vil dra på hyttetur med, men om jeg MÅ tilbringe en kveld med enten Ari eller Mette-Marit, så tror jeg underholdningsverdien for hva samtalen kan gå ut på definitivt vi være høyest hos Ari.
Men halve intervjuet handlet jo om deg! Come on, noe må du ha å si. :nemlig:
Jeg har egentlig ikke noen formeninger om Ari, og synes det er litt fasinerende dette med at han vekker følelser hos folk som ikke kjenner ham. (Ja, se hvem som snakker. Jeg griner jo enda av romaner. Av fiktive folk. :gal: ) Jeg har bare lest ei bok av han og det var, etter min mening, dårlig. Men tror jeg skal lese de andre to alikevel. Litt kjipt å gi opp en forfatter, etter å lest den boka som fikk dårligst kritikk.