I dag ble jeg irettesatt av en ekspeditør i en storkiosk. Jeg hadde headset på og snakket i telefonen da jeg kom inn. Jeg sto ved kassen en stund, pratet, hadde en hundrelapp i hånda. Ekspeditøren sto bak kassen og leste et blad. Etter å ha ventet litt uten å bli ekspedert, sa jeg "Unnskyld, jeg skulle gjerne hatt to ", og fikk til svar at han ikke ekspederte kunder som snakket i telefonen.
Etterpå spurte han meg om jeg syntes dette var rart, noe jeg bekreftet at jeg syntes. For han handlet det om at kundene må respektere ham for at han skal respektere dem, og at han ikke er en salgsautomat. Dette er et sted jeg er innom nesten daglig, og jeg tror ikke jeg har fornærmet ham på annet vis tidligere, så det var temmelig sikkert ikke noe bakenforliggende.
Jeg er litt nysgjerrig på om mange kanskje finner dette uhøflig. Selv tenker jeg at jeg drar innom for å få en vare og betale for den, ikke for å snakke med personen i kassen. Og så lenge jeg formidler det jeg skal, har pengene klar ikke hefter ekspeditør eller kunder, så ser jeg ikke problemet. Men hva mener folk om mobilprating ved handling? Er det mangel på folkeskikk?
Jeg snakker i tlf mens jeg handler, men jeg ser opp og sier takk og værsågod likevel.
Det er da sinnsykt mer frekt at han sier dette til deg. Du er tross alt kunde.
Jeg kan selv snakke i telefonen når jeg betaler i en kasse, og syns ikke det er direkte uhøflig eller upassende akkurat. Det er jo ikke en personlig relasjon man går inn i? Dog kan jeg se at det fra ekspeditørens side kan bli frustrerende at de føler seg som usynlige automater hos folk som bare svinser fjernt gjennom kassen mens de snakker med andre. De yter jo en type service og vil vel gjerne bli sett?
Jeg faller likevel på den slutning at det ikke er noen grunn til å skulle avslutte en innkommende samtale fordi man skal betale en vare (jeg ville aldri kommet på å ta en telefon selv i en butikk-kø, om det da ikke er noe presserende).
Jeg har prøvd å selge joggesko til folk som blir stadig oppringt. Har stått i kassa og ikke visst om folk snakker til meg, eller i telefonen, så ja, jeg syntes man kan la være å snakke i telefonen når man også skal snakke til andre mennesker som står foran deg. Men jeg hadde ikke gjort noe nummer ut av det, men jeg hadde nok heller ikke gitt vedkomne særlig god service.
Faktisk så synes jeg det vitner om litt lite respekt for ansatte når man snakker i telefonen mens man skal betale/bli ekspedert. Jeg står som regel på andre siden av disken, og blir litt oppgitt over folk som ikke kan nedverdige seg til et "hei" eller "takk" eller "hadet" i løpet av handelen fordi de er så veldig opptatt med mobilen sin. Jeg skjønte faktisk poenget hans med at han heller ventet til du var ferdig med å snakke (evt satte telefonen på "hold"), hvor lite viktig skal man egentlig føle seg når man jobber i et serviceyrke? Nå skal det sies at jeg jobber i et apotek, så vanligvis vil det kanskje være noe ekstra info jeg ønsker å gi sammen med reseptmedisinen.
Jeg tar selv aldri telefonen hvis den ringer når jeg skal betale i en forretning e.l., men så er jeg også sterk motstander av å være tilgjengelig 24/7, så jeg har jo heller ikke vanligvis problemer med å la være å svare når mobilen ringer. Noen samtaler passer dessuten bedre i en litt mer privat sfære enn i det offentlige rom...
Jeg snakker aldri i telefonen mens jeg blir ekspedert i butikk. Jeg føler det er uhøflig av meg å gjøre det, har nok jobbet litt for mange år i div butikker selv og synes den gang det var frustrerende at kunden sto i telefonen mens de ble ekspedert. Man vet ikke alltid om man blir tilsnakket eller om personen snakker til noen i andre enden.
Men jeg hadde nok aldri valgt å si ifra på den måten den butikkansatte gjorde her, synes faktisk det var en smule uhøflig det og.
Om man skal kjøpe noe man trenger veiledning til blir jo saken en annen. Da er det håpløst tåpelig å snakke i mobilen, altså. Jeg så mer for meg en butikk hvor man legger varene på et bånd og bare skal betale.
Men et "hei", et "takk" og et "hadet" bør man jo klare selv om man snakker med noen i telefonen. Det er jo bare å be vedkommende (i telefonen) vente et øyeblikk. Det er normal høflighet, syns jeg.
Jeg syns generelt det er en uting at folk på telefonen blir prioritert framfor folk man står ansikt til ansikt med. Snur man på det er det ekstremt frustrerende å bli ekspedert av folk som stadig blir avbrutt av telefonen - hvorfor er den som ringer viktigere enn den som allerede står der? For ikke å snakke om de som skravler i vei i (eller febrilsk taster på) telefonen på restaurant, mens bordfellen ser ut i lufta og kjeder seg...
Så jeg skjønner selgeren, men syns nok også han kunne taklet det på en høfligere måte.
Jeg snakker i telefonen når som helst og hvor som helst. Sier alltid "hei, hadet, takk og værsågod" likevel. Eneste stedet jeg ikke svarer er om jeg er inne hos lege eller har bedt om hjelp til noe på butikken ol., for eksempel til og finne rett størrelse eller får noe forklart som jeg har spurt om/etter.
Det har forekommet at jeg har vært på telefonen når jeg har vært innom Rema for å kjøpe melk og brød, men generelt liker jeg det ikke. Det jeg liker enda mindre er å ha en samtale gående med folk som tydeligvis er opptatte i butikker. Jeg har et par sånne i min omgangskrets, og jeg synes rett og slett det er grusomt irriterende at de ikke hører hva jeg sier fordi de er opptatt med å finne varer, finne penger, snakke med ekspeditøren osv. Hvorfor venter de ikke med å ringe til de er ute på gaten igjen?
Tillegg: Jeg glemte visst å svare på spørsmålet. Jeg kan forstå ekspeditøren, men synes han gikk temmelig langt over grensen overfor en kunde.
Nei, jeg syns ikke det er ok å snakke i telefon mens jeg handler. Det hender jeg går inne i butikken og snakker i telefonen, men det kunne ikke ramlet meg inn å snakke i telefonen mens jeg ble ekspedert. Jeg syns allikevel ekspeditør var uhøflig i dette tilfellet.
Jeg ville nok ikke snakket i telefonen mens jeg ble ekspedert.
Men jeg snakker i telefonen på Prix mens jeg vandrer rundt og sjekker med mannen hva vi mangler.
Jeg syns ikke det er uhøflig, men jeg vet at jeg hadde blitt litt oppgitt om det var andre veien. Hvis jeg skulle betale noe og personen bak kassa prata i telefonen mens h*n ekspederte meg, men er jeg. Så da føles det sikkert sånn den andre veien også.
Og selv om ekspeditøren ikke akkurat var servicevennligheten selv så syns jeg det var litt morsomt at hn sa ifra om hva hn syntes om saken. :fnise:
Jeg har selv snakket i mobilen gjennom kassa på Ica, selv om jeg prøver å unngå det. Min første tanke var at jøss, det var da voldsomt, men etter å ha tenkt litt så skjønner jeg ekspeditørens følelser rundt dette. Jeg syns jo det er ganske frekt når folk bak kassa snakker i telefonen mens de ekspederer meg, og høfligheten kan og bør gå begge veier.
Jeg snakker ikke i telefonen mens jeg handler. Synes det er en uting og hadde heller ikke satt pris på å bli ekspedert av en ansatt som snakket i telefonen. Sånn for å snu litt på det.
Jeg jobber i kasser i en matbutikk og synes det er ikke ok. Jeg smiler til kunde, jeg sier: hei, vil du ha pose?, vil du ha kasselappe?, det er kr.576.50 og værsågod og vil gjerne ha øye kontakt med kunde og vil helst ikke sier det mer en en gang.
Jeg avslutter alltid en samtale før jeg skal betale, og tar ikke telefonen dersom den ringer mens jeg står i kassa. Jeg synes det er normal høflighet å være tilstede med den personen man har foran seg i kassa, og det tar ikke lange tiden heller. Så får man heller ringe opp el. etterpå.
Jeg skjønner godt at ekspeditøren reagerte, men synes kanskje ikke han var så høflig han heller.
Jeg snakker ikke i mobil når jeg handler. Mest fordi jeg må konsentrere meg om det jeg skal handle. Ekspeditøren i matbutikken har jeg ikke noe forhold til og føler ikke at jeg må være tilstede for han/henne. Hva andre kunder gjør bryr meg ikke.
Men gjester som svarer i mobil når de sitter å spiser hos meg, er rimelig frekke og uhøflige. Heldigvis har det ikke skjedd så mange ganger.
Uansett så er det vanskelig å vite om kunden snakker til deg eller i telefonen. Jeg mener at man ikke kan forvente seg noe særlig god service generelt om man snakker i telefonen når man skal betale på supern heller. Man gidder jo ikke hendvende seg til folk som virker opptatt. Skjønner godt at Fadese måtte be om å få betale, men syntes vedkomne kunne spart seg for leksjonen. :)
Det er rett som det er jeg vaser rundt i butikken litt ekstra for å bli ferdig med en samtale. Noen samtaler passer det seg ikke å avslutte, og da kan jeg gå gjennom kasse på nærbutikken med mobilen, men stort sett pleier jeg å si til vedkommende jeg snakker med at jeg skal betale i butikken og heller ringer tilbake.
Jeg synes det var sært å påpeke det av ekspeditøren, men jeg forstår han godt.
Syns kansje at ekspeditøren gikk vel langt, men jeg er enig i prinsippet.
Jeg har satt på hans side, og har følt det som en avbrytelse når jeg har spurt om de vil ha pose, sagt hva totalbeløpet ble osv. Når en da får sure blikk fordi en er så 'frekk' å avbryte midt i en samtale, så blir jeg provosert.
Jeg liker det klistremerket som en tid stod klistret på kassene i veldig mange butikker (kolonialbutikker som klesbutikker) : "Vennligst ikke snakk i mobilen her"
Kundene forlanger høflige ansatte (med god grunn) og da må de ansatte få lov å kreve høflige kunder.
(Jeg kunne egentlig skrevet side opp og side ned om uhøflige kunder i kolonialbutikker og ikke minst konditorier...Men det er en annen sak!)
Selv snakker jeg ikke i tlf i kassen. Må jeg ringe mannen for å høre om vi mangler det ene eller det andre, så avslutter jeg samtalen før jeg kommer til kassen!
Jeg synes det er greit å snakke i telefonen når en handler, men i kassen er det en viss samhandling med ekspeditør, da legger jeg på i 99,9% av tilfellene.
Jeg ville likevel stusset over å bli nektet å handle og jeg hadde nok ikke handlet der igjen.
Som en som jobber på andre siden, hadde det aldri ramlet meg inn og si noe til kunden. jeg tenker ikke noe over det om kunden snakker i mobilen, men da kan ikke kunden forvente å få øyekontakt med meg eller noe høflig takk for handel og for all del ikke bli sur om han ikke får kvitteringen med.
Selv må jeg si at det hender jeg snakker i mobilen mens jeg betaler, men jeg ser på ekspeditøren og sier takk og svarer på evnt spørsmål til tross for samtalen.
Når det er sagt, så er det en uting vi har fått med å være tilgjengelig 24/7.
Jeg hadde mest sannsynlig aldri handlet der igjen, for ekspeditøren oppførte seg ikke som om h*n gjerne ville ha kunder, men likevel så kjenner jeg en underlig slags beundring for vedkommende.
Jeg jobber selv i bokhandel, og må si jeg blir litt :rolleyes: av kunder som går gjennom betalingsprosessen intenst telefonsnakkende, og helt uten å ta notis av den som står i kassen. Som selgeren Fadese påtraff påpekte: Man er jo ingen salgsautomat.
Men kunder som mens de snakker i telefonen er i stand til å møte blikket mitt, gjerne med en lett unnskyldende gest mot telefonen, har jeg ingen problemer med. Det handler i grunnen bare om å erkjenne den butikkansattes tilstedeværelse.
Om jeg betjener en kunde av det førstnevnte slaget, tenker jeg mitt om manglende folkeskikk, ja. Men det er heldigvis ikke min oppgave å oppdra dem.
For meg er en telefonsamtale en privatsak som jeg ikke deler med resten av verden. Ringer det når jeg handler så sier jeg i fra at jeg ringer så fort jeg er ledig. Skal vedkommende gi meg en beskjed opplyser jeg at jeg er i butikken og at de må være raske.
Jeg har aldri forstått de som snakker på bussen, på t-banen, i butikken osv., jeg føler det ofte påtrengende å få andres privatliv tredd nedover ørene i det offentlige rom.
Så nei, jeg synes ikke det er ok å snakke i telefonen under handling.
Respekt og ikke respekt. Altså, det er ikke høflig å snakke i telefonen mens man skal betale. Men på den annen side - er det et krav at man skal være høflig mot betjeningen i butikken da? Jeg kan ikke si at jeg har sett at alle kunder overalt sier hei og takk og morna. Ikke alle butikkansatte heller.
Nå var han her til HI litt mer fargerik enn det de fleste butikkansatte er. Jeg ville igrunnen hatt litt sansen jeg tror jeg. Kommer litt an på måten han sa fra på, om jeg fant ham morsom eller bare sur. Fant jeg ham sur ville jeg mest sannsynlig sagt at du har en konkurrent der borte, jeg bruker pengene der isteden. Fant jeg ham morsom ville jeg blitt fast kunde videre og neste morgen krevet at han var ekstra høflig fordi jeg faktisk hadde sminket meg for at han skulle føle seg verdsatt. Eller noe i den stilen.
Enig.
Jeg har gjort det selv, men jeg skjønner at det kan virke respektløst. En smule oppmerksomhet og utveksling av et smil, en høflig frase er jo samfunnets "smøreolje" i mange situasjoner.
Et krav er det vel ikke, men erfaringen tilsier vel at man kommer ganske langt med litt vanlig høflighet. Og at andre ikke alltid er høflige, er i hvert fall ikke noen grunn for meg til ikke å være det.
Jeg synes det er greit så lenge man kan si hei til den ansatte. Jeg kan fint snakke i telefon om jeg handler. Ikke så ofte jeg gjør det men innimellom.
Snakker noen ganger i tlf når jeg går inn i butikken, nettopp av den grunn at jeg bruker tiden i bilen til å ringe tilbake i jobbtlf. Og da er det rett og slett uhøflig å avbryte fort. Med venner er det noe helt annet. Da sier jeg fra at jeg ringer opp senere i stedet.
MEN jeg avslutter stort sett alltid før jeg kommer til kassen og ser alltid på kasserer og sier hei og takk, som et minimum.
Hadde forresten blitt litt sur på kasserer som hadde snakket til meg på den måten og ikke følt meg veldig velkommen som kunde i den storkiosken nei.....
PS! Jeg kjører forresten omvei for å komme til en annen Menybutikk jeg fordi jeg ikke liker holdningen til de ansatte i kjøttdisken:D
Jeg synes i utgangspunktet det ikke er greit å snakke i telefon under handling. Jeg jobber med salg selv, og det er ufattelig irriterende når kunden går unna midt i salget, for å ta en telefon. Jeg står igjen og må vente til han er ferdig, "må" nesten få med meg alt han sier, og får ikke gjort noe annet mens jeg venter heller. Kan jo ikke forlate kunden og gå bak på lageret og rydde f.eks, eller ekspedere en annen kunde. Nå sitter ikke jeg i en typisk Rema eller Prix kasse, ei heller jobber jeg på kiosk ala Narvesen, men må hele tiden hente frem nye typer, eller andre størrelser til kunden, som må prøve tingene.
Jeg liker ikke å snakke i telefonen i butikken, men jeg synes det er mange rare argumenter her. Jeg synes den ansatte var uhøflig, og at han gikk langt utenfor det som er ok. Det er jeg sikker på at sjefen hans ville sagt også.
At den som er på jobb ikke snakker i telefonen i kassa, og derfor skal heller ikke kunden gjøre det, er et rart utsagn. Den som sitter i kassa er på jobb, og må forholde seg til reglene for arbeidsplassen. Kunden trenger ikke det. Kanskje kunden også er på jobb, og MÅ ta telefonen som ringer? Uansett er ikke den sammenligningen god.
Jeg er HELT enig i at man kan oppføre seg greit og være høflig, og at det er betydelig hyggeligere og høfligere for den ansatte om hn får oppmerksomheten til kunden, men det er tross alt ikke noe hn kan kreve.
Det er jo ikke noe krav at man må være høflig mot noen som helst, men det er jo ganske mye hyggeligere da. Nordmenn er generelt veldig lite hyggelige og høflige. Jeg sier alltid hei, takk og hadet til de i kassa, møter blikket deres og smiler. Jeg får en bedre hverdag av å ikke behandle folk som skitt.
Ikke sant?
Jeg vil gjerne bli møtt på en hyggelig måte, og møter derfor andre på en hyggelig måte. Et smil og et hei i en travel hverdag gjør en forskjell. :jupp:
Jeg prøver så langt deter mulig å ikke prate i telefonen når jeg står i kassa. Av og til går det ikke, men som regel går det veldig greit. Ringer telefonen når jeg står der vurderer jeg det i forhold til om jeg venter en viktig telefon (=veldig sjeldent). Jeg tar også ut øreproppen om jeg går med musikk på øret for å få skikkelig kontakt med betjeningen.
Er igrunnen enig med Myrsnipa her. :)
Du er jo en kunde.
Og når du snakker til han og vender blikket til han, så ser jeg ikke problemet. :niks: Da er du jo høflig.
Jeg snakker uhyre sjelden i tlf på butikken, jeg synes det er flaut.
Men det har hendt at jeg ikke har fått lagt på, men jeg da svart om ekspeditøren snakker til meg, og sagt takk og værsågod. :nikker:
Det jeg har merket meg er at folk er mer bevisste på å ikke ta de veldig pivate samtalene face to face på trikken, men de gjør det mer enn gjerne på telefon.
Ja, altså, jeg er helt enig i at private samtaler godt kan tas andre steder enn i det offentlige rom. Men da er det det som er poenget. Ikke om samtalen skjer ansikt til ansikt eller i en telefon.
Egentlig syns jeg det er veldig sjelden jeg hører veldig private samtaler. Det er mest "jeg sitter på t-banen, kommer snart", "skulle jeg kjøpe pølser?" og en del jobbsamtaler.
Jeg er enig i at det er de private opplysningene som er problemet, ikke samtalen i seg selv. Men mange mister sperren når de ikke står ansikt til ansikt med den de snakker med. Siden ingen andre hører den andre, så oppfatter de seg som i et lukket rom. Så telefonen gjør at de lettere tar det private i det offentlige, i tillegg til jobbsamtaler som ikke er for andres ører. Selvfølgelig er det mest "melk og brød-samtaler", men jeg har virkelig hørt min andel av de andre også.
Jeg har i grunn ikke noe i mot at folk snakker i telefonen i det offentlige rom, men jeg syns at når man samhandler med andre mennesker, som ved betaling i kassa eller man sitter i en middag, så kan man gjøre sitt beste for å unngå det.
Slik som Xian beskriver, det er forskjell på de som til tross for samtalen greier å være høflige og unnskyldende og de som skravler i vei og ikke innser at å kjøpe noe av en person er en viss samhandling.
Helt enig, altså. Jeg bare blir litt sånn urkete av folk som har noe mot mobilsamtaler i det offentlige rom, sånn generelt. Det blir veldig baktreversk og prinsippryttersk, syns jeg.
Etter mange år med kundebehandling synes jeg denne fyren tråkker langt over alle grenser. Om han forventer å bli behandlet med en sånn respekt at han kan la all kundebehandling fare om han ikke føler at han får det han vil ha, ja da bør han kanskje finne seg en annen jobb?
Jeg synes absolutt ikke det er uhøflig å snakke i telefon når man skal betale, nei. Men klart, skal man ha noe må man be den i telefonen vente og si det man skal ha til ekspeditøren.
Oi. Jeg synes en selger skal være veldig fornøyd med at en kunde handler der jeg. Det er jo ikke akkurat som om selgeren gjør kunden en tjeneste, og at kunden må passe på å gi ekspeditøren oppmerksomhet. Vanlig høflighet er fint og flott, men jeg er slettes ikke enig i at å være opptatt i en telefon er mangel på høflighet i en slik situasjon.
Jeg syntes man kan være høflig mot folk jeg da, selv om de jobber i et serviceyrke. Det var en gang jeg klikka på en kunde til slutt, og fikk medhold av sjefen etterpå. Arrogante og frekke kunder er ikke noe mange butikker ønsker ha heller... faktisk. Nå er ikke telefonsnakk dødssynd da, men generelt sett. Så dette med å behandle folk som folk, er en toveisgreie mener jeg, selv om det er snakk om dama på supern. Noen har misforstått dette med service helt, og tror det innbærer å kunne behandle folk som annenrangs borgere.
Er det ikke en smule nedlatende å måtte forholde seg til og være hyggelig mot folk, som tilbake snakker til deg annenhver setning, og telefonen resten? I alle andre settinger tror jeg de fleste ville reagert på dette.
Jo, det er en smule nedlatende, samtidig er det nå engang slik i et serviceyrke at du påtar deg å håndtere alle slags mennesker, også dem som ikke tar de samme hensyn som du tar, og som ikke har samme syn på hva som er uhøflig eller ei. Selv synes jeg det er fantastisk uhøflig når mennesker i serviceyrker tygger tyggis, men det er da vitterligen ikke min livsoppgave å oppdra andre enn barna mine. (Og enkelte gode venner og en ektemann i ny og ne. :p )
Jeg ser poenget, jeg ser at vi alle kunne tenkt oss om av og til, men skal vi være så fjollete høflige og gjennomtenkte og hensynsfulle at vi aldri tråkker noen på tærne får vi neppe gjort stort.
Jeg vet om en jente som jobber på et apotek og hennes respons når noen forteller om et "ekkelt" utslett eller lignende er "seriøst?!". Hun mener slett ikke noe vondt med det, hun uttrykker interesse og sympati, og dette er hennes måte å gjøre det på. Passende? Neppe. Vondt ment? Slett ikke.
Vi er så forskjellige at vi må ha litt rom for andres oppførsel. Spesiellt i serviceyrker.
Det er morsomt å høre hva dere tenker rundt dette. Jeg ble ganske paff, særlig siden jeg er innom og kjøper yoghurt, halspastiller og slikt der nesten daglig. Og ikke har denne ekspeditøre framstått spesielt pratsom tidligere. Et lite "hei" når jeg kommer til kassen og av og til "ha det bra". Men det passer meg fint, for jeg er ikke spesielt glad i å prate med folk jeg ikke kjenner og ikke kommer til å ha en relasjon til. Selvsagt sier jeg "hei" og "takk" og "hadet" selv om jeg snakker i telefonen, men jeg er neppe en favorittkunde som står og blomstrer foran kassen, mens jeg prater om vær og valg og fotballkamper. Det handler ikke om å være nedlatende, men jeg liker det sånn. Og jeg har kanskje ikke tenkt så mye på at andre opplever det helt motsatt av meg.
Jeg ble som sagt veldig nysgjerrig på hva slags syn andre har på dette, og om deres syn er representative, kan det se ut som en overvekt av folk som synes dette er uhøflig, så jeg kommer til å ta det til etterretning. :)
Jeg har jobbet mye bak kasse, og har aldri hatt noen problemer med at kunder har snakket i telefon hvis det har vært en lettvint transaksjon, type "hei, den, takk, hadet", og er definitivt en av de som til tider har telefonen limt til øret døgnet rundt, og ser ikke noe problem i at jeg legger en avis på disken, smiler, drar kortet og sier takk til ekspeditøren selv om jeg tilfeldigvis snakker i telefonen også.
Ansikt til ansikt er helt greit, men ofte snakker folk om svært private ting på telefonen og enser ikke at det er mange rundt de.
Jeg kan fint unnvære å høre om naboens underliv, at busspassasjerens kjæreste er en dust som har smitta henne med clamydia og at damen i butikken kaller mannen sin en drittsekk som bare tenker på seg selv.
Det virker som om lista for å snakke om veldig personlige ting er langt lavere når det er i en telefonsamtale enn om det er ansikt til ansikt i det offentlige rom.
I tillegg så er det mange som snakker så sinnsykt høyt i telefonen slik at man får med seg alt man helst vil slippe å høre. Snakker to personer på bussen om private ting demper de stemmen som regel.
Det var nettopp det jeg sa. Jeg liker ikke å snakke i mobilen i det offentlige rom fordi jeg anser det som en privatsak og jeg liker ikke å få privatlivet til andre tredd nedover ørene. To sider av samme sak.
Men de aller fleste samtaler er jo ikke "private", da. Det er stort sett tomt skvalder og praktisk mikk-makk og jobbsamtaler. I det første innlegget så skar du jo alle mobilsamtaler over en kam.
I det første innlegget så skriver jeg at jeg ikke snakker i mobilen i det offentlige rom, det er et valg jeg har tatt fordi jeg synes det er ubekvemt.
Jeg sier videre at jeg ikke forstår hvorfor folk ser seg nødt til å prate overalt hvor det kan være påtrengende for andre. Jeg har ikke dratt frem hverken kam eller kniv og ser vel ikke helt behovet ditt for å skjære innlegget i småbiter?
Det er mange samtaler som folk tar som ikke plager meg i det hele tatt, det er der hvor man er samlet på små områder som t-bane, buss osv hvor jeg ikke kan forstå behovet for å snakke lange private samtaler i telefonen. At folk tar i mot en beskjed er helt greit, det skriver jeg at jeg også gjør. Men lange samtaler? For meg er mitt privat liv privat.
Det forekommer meg at mange bruker mobil på en helt annen måte enn meg. Jeg er helt avhengig av den, også i jobbsammenheng, og det er en viktig del av kundebehandlingen for meg. Jeg ser på det som ganske absurd at jeg som kunde må sette selgerens følelser og såre tær foran min egen behandling av mine kunder? F.eks. hvis Billa ringer en servicetelefon en lørdag kl. 15 med en fortvilet kunde foran disken som trenger hjelp der og da, skal jeg da avbryte samtalen midt i for å kunne kjøpe pastillene mine med adekvate kommentarer om vær og vind til kioskeieren? Skal h*n virkelig kunne sette forutsetninger for mitt kjøp, sånn utover at jeg oppfører meg lovlig og ikke driver vandalisme eller drar ned reoler i fylla, liksom?
Jeg er enig i at det generelt er Fint&Flott at folk behandler hverandre med normal høflighet og til og med vennlighet, men som selger selv hadde jeg blitt infamt irritert og tatt med meg femtilappen min. :gaah:
Kunde er kunde, han har ingen rett til å snakke til deg på den måten. Jeg hadde faktisk lagt inn en klage til sjefen. Det kan jo faktisk være en svært viktig telefon.
Men i det store å det hele så er det jo egentlig vanlig folkeskikk å si feks til den i telefonen, bare vent litt jeg må betale, gjøre seg ferdig og fortsette samtalen, eller ringe vedkommende opp igjen.
Men man snakker IKKE slik til en kunde, man gir heller IKKE kunden dårligere service! vært supportleder i mange år Arbeider man med service, må man bite i seg litt. Jeg blir mektig provosert av ansatte som tror de har rett til å irettesette kunder på den måten. De hadde fått en alvorlig skrape av meg.
Klart man tar på seg det, men det betyr ikke at man ikke skal behandle folk i service yrker noe dårligere enn andre... var mitt poeng. For selv om de er ansatt så betyr det ikke at det fortjener alt som kommer alltid... For mange mener de har rett til det meste.
Nå syntes jeg ikke (må presisere dette) at Fadese fortjente å bli tilsnakket altså. Der går grensen. Alle bør kunne vise høflighet.
Ref. at jeg ble brukt som eksempel: Det er klart at jeg til enhver tid ikke har oversikt over hvilke kundebehandlere som er ute på tur for å handle mens de er på jobb...
Men jeg ser vel ikke på den problemstillingen som så veldig vanlig heller. Hvis man er i en jobbsamtale går det jo finfint an å gi beskjed om at man er nettopp det :) Det jeg forundres litt over er den "kunde er kunde"- og "ansatte i serviceyrker er ikke de jeg gidder å være høflig mot"-holdningen som flere her inne utviser. Er ikke det litt gammeldags og "ovenfra og ned"?
Hva slags holdning er det å ha til en stor yrkesgruppe? At de bare får finne seg i å betjene kunder uten å bli lagt merke til, liksom? Jeg kan ikke komme på noen yrkesgruppe jeg ikke synes det er greit å være hyggelig mot, men som arbeidsgiver er jeg veldig klar på at vi skal yte god service og strekke oss langt selvom kundene ikke synes det er nødvendig å oppføre seg skikkelig. Gjør som andre vil at du skal gjøre osv...
Eventuelle større ubehageligheter refereres videre til meg slik at jeg kan overta kunde/situasjon.
Jeg kan være enig i at den ansatte i dette tilfelle gikk til litt ekstreme ytterligheter, men samtidig var det noe med selvrespekten han utviste i situasjonen som jeg hadde sansen for, jeg liker folk som er stolte av jobben de gjør.
Jeg kan bare snakke for meg selv, men for min del handler det ikke om å være nedlatende til den som står i kassen. Jeg var simpelt hen ikke klar over at folk reagerte på dette. For meg framstår det som så til de grader uproblematisk - og ja, jeg har jobbet i butikk i flere år - og derfor ble jeg overrasket. Jeg pleier å hilse og takke på butikken, men ut over det har jeg ikke noe ønske om å snakke med selger med mindre handelen "krever" det. På samme måte som jeg ikke liker pratesyke frisører eller drosjesjåfører. Når det gjelder for eksempel helsepersonell, stiller det seg litt annerledes i de tilfellene vi har en relasjon over litt tid. For eksempel da et nært familiemedlem var innlagt i en sykehusavdeling i måneder. Da føltes det mer naturlig for min del.
En lørdag kl. 15, som jeg brukte i mitt eksempel, kan du regne med at de fleste ikke sitter på kontoret. :) Men du kan samtidig regne med profesjonell kundebehandling, butikktur eller ikke.
For meg handler det ikke om nedlatendhet i det hele tatt, og som sagt prøver jeg å være høflig så sant jeg kan. Men det er lite som irriterer meg mer enn selgere som mener jeg bør være takknemlig for å i det hele tatt bli ekspedert. Det er ikke få ganger jeg har snudd på hælen i butikker med dårlig service, og dette synes jeg er særdeles dårlig service.
Jeg er helt enig i at på steder med dårlig service er det bare å snu i døra, og ingen skal være takknemlig for å bli ekspedert i en forretning.
Men, jeg synes faktisk at man skal respektere folk nok til å se dem i øynene og hilse/takke, selv om de står på andre siden av en disk. Det koster så lite å være litt hyggelig, tenker jeg da. Men jeg er jo av den sorten som tenker at selv telefonselgere fortjener at jeg opptrer OK, så jeg innser at jeg nok er litt miljøskadd med tanke på at jeg vet hvor utrolig positivt det er å ekspedere hyggelige folk. Og, hvor utrolig fort dagen blir ødelagt når folk er uhøflige og behandler meg som luft...
Synes det er ok, men når noen kunder snakker i telefonen mens de surrer rundt kassen, spør ikke jeg om jeg kan hjelpe dem (vil ikke forstyrre) så da fortsetter jeg med å pakke opp og å prise varer, men jeg skal innrømme at jeg blir mektig irritert hvis de plutselig blir sure og lurer på om de kan få litt hjelp her.
Jeg står ikke å henger ved kassen til de er ferdig med telefonen eller finner på å spør etter hjelp, jeg har da andre ting å gjøre.
Jeg snakker i telefonen selv når jeg handler, men jeg tar den bort hvis jeg skal spørre om hjelp, og forventer ikke å bli spurt om jeg vil ha hjelp hvis jeg går å prater (noe jeg nå og da gjør med vilje for å få lov til å gå ifred)
:nemlig: Når jeg er i en matbutikk, så klarer jeg fint å legge varene på båndet og betale uten at det bør gå ut over selvfølelsen til ekspeditøren. Jeg ser rett og slett ikke at det skal være et problem at KUNDEN snakker i telefonen, med mindre man ber om å få hjelp til noe. Dersom DEN ANSATTE snakker i telefonen mens jeg blir ekspedert, reagerer jeg. Det er ulike roller her.
Synes man skal sette på vent eller legge på når man skal betale. Er ganske respektløst å snakke i telefon når man skal betale varene sine, går jo ant for kunden og være høflig og medmenneskelig. Men desverre er det blitt slik at folk bryr seg ikke så mye om hverandre lengere.
Jeg har selv sitti i kassa i butikk, å det er utrolig dumt når folk er helt bort i en telefon samtale og ikke får med seg hverken summen eller noe, sånn at man må si det flere ganger, uuutrolig irriterende.
Jeg er litt enig med ekspeditøren. Syns man bør kunne vise litt respekt, selv om man ikke har noe forhold til den som jobber bak disken. Det er da normal høflighet?
Jeg jobber i butikk (ikke matbutikk, kiosk e.l.) og irriterer meg grenseløst hver gang noen kommer og skal ha hjelp/betjenes samtidig som telefonen er klistret til øret av den enkle grunn at de færreste klarer å gjøre begge deler effektivt.
Dessuten er det sjelden viktige samtaler, det hører man fort på praten. Som regel er det damer (menn er nemlig mye flinkere til å legge på før de kommer til kassen) som fjaser med venninner, søstre eller liknende.
Jeg gjør ikke noe poeng ut av det og ville aldri sagt noe, men noen ekstra-service får du ikke av meg før du har lagt på.
Det forundrer meg stadig at folk ikke skjønner at man kommer veldig mye lengre med litt godt humør og ordentlig oppførsel når man f.eks. er kunde i butikk.
Kommer du for å klage på noe og er sur gjør jeg akkurat det jeg må for deg og ikke mer enn det. Er du forståelsesfull og blid yter jeg faktisk en god del ekstra. (Men jeg smiler selvsagt til begge, jeg jobber da i butikk. :knegg: )
Jeg har jobba i butikk og kiosk selv, og kan ikke skjønne hva som skal være problemet. Jeg jobber, slår inn varer, tar i mot penger og får lønn. Hva kunden gjør eller ikke gjør - så lenge de faktisk betaler var meg revnende likegyldig.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
