Strutsen sa for 15år siden:

...

rine sa for 15år siden:

Svarer slett ikke alltid, nei. Screener (heter det det?) samtaler vilt og uhemmet. :jupp:

Turban Smukk sa for 15år siden:

Jeg svarer utelukkende når det passer meg. Ukjente nummer eller skjulte nummer svarer jeg nesten aldri på, da får de legge igjen beskjed. Jeg synes det er utrolig slitsomt med folk som alltid tar telefonen i alle sammenhenger. Er jeg på lunsj/middag/besøk/opptatt på annet vis tar jeg ikke telefonen, jeg synes nærmest det er uhøflig overfor de andre rundt meg.

Og ja, jeg har fått klager på at jeg er lite tilgjengelig, men det får så være. Jeg ringer opp igjen når det passer.

Nin sa for 15år siden:

Jeg svarer når det passer og svare, bortsett fra når jobben ringer, da er jeg nødt til å svare uansett så lenge jeg alltid er på jobb.

007 sa for 15år siden:

Jeg har vært det veldig lenge (bortsett fra når jeg er i dusjen, på do eller har sex), men nå har jeg begynt å sile mer. Jeg orker rett og slett ikke være tilgjengelig for alle til en hver tid, så stadig oftere "glemmer" jeg mobilen, har den på lydløs eller rett og slett lar være å ta telefonen når den ringer.

Dixie Diner sa for 15år siden:

Nei det er jeg ikke og det vil jeg ikke være heller. Venter jeg på en viktig telefon er jeg selvsagt så tilgjengelig som mulig, og jeg prøver å ikke glemme at mobilen ligger på lydløs et sted i tilfelle de ringer fra skolen eller lignende. Men jeg tar telefonen når jeg vil ta den og lar være å ta den om jeg ikke orker å snakke. Er det ekstremt viktig, får de sende melding om det det gjelder, så ringer jeg opp igjen.

Mani sa for 15år siden:

Tror jeg er beryktet for å være utilgjengelig. Lar ofte telefonen være i bilen eller et annet sted langt unna meg.

Kirsebær sa for 15år siden:

Jeg er tilgjengelig fra jeg står opp kl 6 og til jeg legger meg. Når jeg legger meg skrur jeg av lyden, så folk må bare forsøke å ringe. Er jeg våken tar jeg telefonen. Jobben vet det og venner vet det.
Det hender at jeg ikke svarer på telefonen med en gang den ringer, fordi jeg driver med noe annet, men da ringer jeg opp igjen når jeg er ferdig med det jeg driver med.

jane sa for 15år siden:

Nei.

Kirsebær sa for 15år siden:

Jeg har ikke en jobb som krever at jeg er tilgjengelig utover 8-16, men jeg har en del direkte kundekontakt, og jeg syns egentlig det er stas hvis jeg kan hjelpe dem med noe på ugunstige tidspunkt. Da føler jeg at det er noe vits i meg, liksom. :knegg:

Dixie Diner sa for 15år siden:

Jeg skrur forresten alltid av lyden på mobilen om natten. Har blitt vekket av oppringninger eller meldinger midt på natta før, og får da ikke sove igjen, så det gidder jeg ikke. Lyden er av fra jeg legger meg og til jeg står opp. Kanskje litt kjipt at både jeg og mannen er totalt utilgjengelige på tlf om natten, men det får så være. Når ungene blir større og er ute sent, kommer jeg til å ha lyden på til de er hjemme igjen.

Jessica sa for 15år siden:

Ja, stort sett er jeg det, men dersom jeg snakker med andre så avbryter jeg ikke pga mobilen. Det syns jeg er uhøflig. Jeg har også begynt å legge mobilen i bilen når jeg skal inn på butikken f.eks.

Jeg reagerer på folk som går og snakker private og lengre samtaler i butikken. Jeg føler jeg kommer i en privatsfære jeg ikke ønsker å høre på.

Turban Smukk sa for 15år siden:

Det tør ikke jeg. Men det handler vel om at hvis noen skulle ringe/sende melding om natten ville det nok være noe jeg ville svare på, det være seg syke foreldre eller venninner i krise. Det er sjelden noen ringer meg midt på natta for å skravle, liksom.

Mistral sa for 15år siden:

Nei, det er jeg ikke. I feriene slår jeg av jobbmobilen og sjekker bare svareren en gang i løpet av dagen.

Blånn sa for 15år siden:

Jeg er så godt som alltid tilgjengelig. Men så får jeg ikke så mange telefoner at det gjør noe. Telefonen er også på om natta siden vi ikke har fasttelefon.

pippimamma sa for 15år siden:

Nei, langt ifra. Når jeg er i butikken, konsentrerer jeg meg om hva jeg skal handle. Om mobilen ringer da, så får vedkommede ringe opp igjen senere, eller jeg ringer opp igjen når jeg er ledig. Jeg setter som regel mobilen på lydløst når jeg er på steder jeg ikke vil/bør være tilgjengelig.

Om jeg har besøk og mobilen ringer, lar jeg den ringe eller svarer og forteller at jeg er opptatt og ringer senere. Alt ettersom hvem som ringer. Liker ikke at andre avbryter samtaler med meg ved å svare mobilsamtaler, om det ikke er krise.

De som kjenner meg sender sms, for da vet de at jeg svarer når jeg kan/vil.

Mobilen er ikke med meg overalt.

Canisa sa for 15år siden:

Nei, jeg er ikke tilgjengelig 24/7. Jeg siler samtaler, og har ikke dårlig samvittighet for det heller. :niks:

Skvetten sa for 15år siden:

Langt derfra, jeg har funnet ut at lydløs og av er to konsepter som jeg liker.

Fluke sa for 15år siden:

Nei, jeg er ikke det. Jeg er en siler.

rine sa for 15år siden:

:nemlig:

Kirsebær sa for 15år siden:

:gruble: Men jeg mener man kan være tilgjengelig 24/7 uten å prate i telefonen overalt. Det at man er tilgjengelig hele tiden betyr ikke automatisk at man går rundt å prater høylydt i butikken/på bussen eller på kaféturen.

Manga sa for 15år siden:

Jeg er ikke alltid tilgjengelig. Jeg lar ofte telefonen være igjen hjemme og den står også ofte på lydløs. Jeg ser jo hvem som eventuellt har ringt. Å være utilgjengelig gir meg en viss frihetsfølelse.

Obelix sa for 15år siden:

Jeg er vel i teorien tilgjengelig 24/7, men det er allikevel ikke alltid jeg tar telefonen av den grunn.
Ringer fasttelefonen tar jeg den alltid.

Nabojenta sa for 15år siden:

Har jeg telefonen i nærheten, og jeg ikke er opptatt, svarer jeg. Men jeg slipper ikke alt jeg har i hendene og løper som en tulling for å rekke å ta den.
Slik er min mor. Når hun er på besøk, og jeg mottar en melding eller telefonen ringer, kommer hun løpende med den til meg, vill i blikk og kroppsbevegelse, som om det stod om livet. :hehehe: Gale dama.

isola sa for 15år siden:

Mja, jeg er vel tilgjengelig forsåvidt, men jeg siler. Mobilen er alltid på lydløs, jeg vet ikke engang hvilken ringetone jeg har. Forresten funker ikke det der med å "ringe opp igjen når det passer" for meg. Når det passer har det for lengst forsvunnet i tåka. :knegg:

Fadese sa for 15år siden:

Jeg har en tendens til å glemme telefonen, men jeg pleier å svare så sant jeg hører at det ringer. Også under middager, selv om jegbda sier fra om at jeg er opptatt. Men det bør jeg kanskje endre på?

Fadese sa for 15år siden:

Jeg synes det er genialt å ta telefoner når jeg likevel bare får og handler. Hjemme kan det være vanskelig å få ro til å snakke, og da er det glimrende å benytte slike stunder i telefonen. Jeg går da ikke oppi folk, så jeg greier ikke helt å se hvorfor det skulle være til sjenanse for andre.

Maz sa for 15år siden:

Jeg har mennesker jeg ikke vil snakke med noensinne, og mennesker som krever litt overskudd der er jeg enten helt utilgjengelig eller jeg siler.

Jeg tar jo ikke telefonen i møter osv, men om jeg ringer tilbake innen et par timer vurderer jeg meg som tilgjengelig nok.

Å prate mens jeg handler plager meg ikke, men jeg legger som oftest på i kassen.

Tallulah sa for 15år siden:

Jeg svarer ikke telefonen hvis jeg er opptatt med andre mennesker. Det kunne ikke falle meg inn å svare en telefon under en middag, da måtte det i såfall ha vært fra barnevakten og jeg ville unnskyldt meg og gått ut av rommet. Jeg syns det er megauhøflig med mennesker som skravler høyt i telefonen på restaurant, på trikken, i køen på butikken og andre steder man er tett opptil andre mennesker. Det har hendt at jeg har gjort de to sistnevnte selv, men da prøver jeg å gjøre det kort og upersonlig.

Jeg er veldig ofte utilgjengelig når jeg har familietid også.

Dixie Diner sa for 15år siden:

Jeg får ofte sms-er midt på natta, men det går kanskje an å skru av bare meldingslyden. Allikevel; jeg har venner som ringer både 23 og 24 om natta og jeg legger meg ofte tidligere enn det. Jeg kan jo gi beskjed om at ingen skal ringe etter 22 med mindre de VET jeg er oppe, men jeg tør ikke ta sjansen på å miste en masse nattesøvn. Hadde vi hatt fasttelefon hadde den vært på, men mannen vil ikke ha det. :mumle:

Slettet bruker sa for 15år siden:

Jeg er lite tilgjengelig. Det er ikke sikkert jeg gidder å sjekke telefonen om jeg hører den, det skjer igrunnen ganske ofte også. Jeg har et stort behov for å ikke forstyrres og forstyrres da altså ikke. Unntak er hvis ungene er ute av huset, da ser jeg alltid etter om den ringer og svarer som regel også. Men er de hjemme så har jeg en policy på at om det er så viktig at det ikke kan vente så kommer det nok noen og ringer på døra. Og gjør det ikke det så var det ikke viktig nok.

Tallulah sa for 15år siden:

Må du ha telefonen på soverommet da? Jeg legger min igjen på stua. Når jeg brukte den som vekkerklokke så skrudde jeg av lyd og risting, for alarmfunsjonen funker for det.

Edit: Sorry, nå leste jeg lit grundigere og så at det var akkurat det du gjorde. :flau:

Dixie Diner sa for 15år siden:

Ja jeg bruker den som vekkerklokke og klokke generelt, så den ligger på nattbordet. Det hadde uansett ikke vært vits i å ha den liggende i stua, for jeg tror ikke jeg hadde hørt den i underetasjen om den ringte. :hmm:

Trixie sa for 15år siden:

Nei, jeg har vel blitt utilgjengelig nå enn før. Orker ikke alltid, noe kan vente.

Vanilja sa for 15år siden:

Jeg svarer kjente numre til uansett tid. Ukjente eller sjulte numre tar jeg aldri.
Men så susete og vimsete jeg er, hender det jeg legger telefonen et sted jeg ikke hører den. :o

Beckett sa for 15år siden:

Jeg er alltid tilgjengelig i den perioden ungene er i barnehagen. Resten av døgnet er jeg tilgjengelig akkurat når det passer meg.

Che sa for 15år siden:

Jeg er for glad i lydløsfunksjonen på mobilen til å være særlig tilgjengelig egentlig.

tiddelibom sa for 15år siden:

Men jeg kaller meg ikke lite tilgjengelig, men har ikke alltid med meg telefonen. Er dog alltid tilgjengelig pr telefon når jeg ikke er sammen med barna mine - både når jeg er på jobb og i det private.

Fibi sa for 15år siden:

For enkelte, ja. For andre, nei.

Claire sa for 15år siden:

Niks. Jeg har den på lydløs, siler og ringer opp igjen de jeg vil/må snakke med. Men sjekker den nok litt for ofte, kanskje. Uvane.

Carrera sa for 15år siden:

Ja, jeg er alltid tilgjengelig.

Når noen ringer til meg, så er det noe de vil, og da svarer jeg så sant jeg kan. Er det oppringinger jeg ikke kan svare på der og da, så ringer jeg tilbake så snart jeg kan. Fremmede nr blir gjerne sjekket opp mot opplysningen før jeg evt ringer tilbake.

olena sa for 15år siden:

Jeg er stort sett alltid tilgjengelig - dvs tlf står på hele tiden.
MEN har mye møtevirksomhet på jobb, så da blir det masse ubesvarte. Tar ikke tlf i møter annet enn når jeg venter noe spesielt, eller det er barnehagen.
Men ikke alltid jeg svarer/hører tlf hjemme heller. Er en mester i å legge fra meg tlf et sted og være et annet sted. Surrehode!

Prøver alltid å ringe tilbake til de som har lagt beskjed og venner!

Men mange opplever nok at jeg ikke er så tilgjengelig som jeg selv mener jeg er, nettopp fordi jeg ikke alltid svarer.

Jeg snakker noen ganger i tlf på butikken om jeg sitter i en tlf (jobbrelatert som oftest) før jeg går inn. Ikke alle man kan avslutte brått heller. Og sitte å utsiden å vente har jeg sjelden tid til.
På restaurant eller om vi er bedt til middag noe sted tar jeg aldri tlf. Og ved henting i barnehagen er tlf igjen i bilen.

Divine sa for 15år siden:

Jeg er i teorien tilgjengelig 24/7. Men siden jeg sjelden blir oppringt, så er det ikke et problem i praksis.

Chablis sa for 15år siden:

Nei det er jeg ikke. Jeg var det før men har sluttet med det nå.

Kaija sa for 15år siden:

Signerer.Jeg ser jo hvem som har ringtU/tekstet når jeg gidder å sjekke mobilen, og er det noe jeg tror er viktig, tar jeg kontakt da.

Tjorven sa for 15år siden:

Jeg har ikke alltid telefonen på meg, nei. Så hvis man sender meg en melding eller ringer, er det ikke sikkert at jeg svarer. Hvis jeg merker at det ringer, så tar jeg den nesten alltid, men tidvis forteller jeg at jeg spiser middag/henter i barnehagen el. og ringer opp igjen senere.

Cabrel sa for 15år siden:

Telefonen står alltid på, men jeg siler - og jeg kan fint dra ut og la mobilen ligge igjen hjemme.
På jobb blir det mange telefoner i løpet av dagen, så når jeg kommer hjem er det ofte deilig å ikke være så tilgjengelig.

Crimina sa for 15år siden:

Jeg er ikke tilgjengelig 24/7 nei.
Jeg slår mobilen på lydløs når jeg er hos lege, tannlege osv. Og på møter og kontroller i forhold til barna.
Jeg svarer kun barna om de ringer på natta. (Om de er på overnatting hos venner, f.eks.)

Det hender jeg svarer når jeg er på butikken, om det er noe viktig, men det hender jeg avviser en samtale da også.

Jeg synes det er flaut å snakke i tlf, når andre står og glaner og hører hva jeg sier. :sparke:
Jeg svarer sjelden når jeg henter i barnehagen/skole og henter. Da må det være noe viktig.
Ringer heller opp igjen når jeg er ferdig. :nikker:

Didjeridust sa for 15år siden:

Med mobilen som fungerande klokke og vekke-remedie er han på heile tida. Sidan det og er jobbmobil må eg vera veldig tlgjengeleg på han på dagtid, men har ikkje så mykje samtale/sms-trafikk på fritida at eg føler eg er plaga med å verta uroa eller uroar andre i tide og utide.
(Er sjølvsagt unntak med den eine (:hjerter:) som eg meir enn gjerne meldar med kva tid som helst...)

Nabojenta sa for 15år siden:

Hva?! Har jeg en ukjent søster? :hyper:

era sa for 15år siden:

jeg er ikke tilgjengelig mellom 24 og 7 i hvertfall, har flere profiler 1totalt lydløs, 2kun skole sfo barnehage,gubben og jobbrelatert,3 kun folk jeg har lyst å sluddre med, 4åpen for alle unntat familie, svigers og andre slitsomme ting, og 5 åpen.
2 er den som brukes mest 5 er den som brukes minst.

Susse sa for 15år siden:

Jeg er tilgjengelig så og si hele døgnet. Har vært i allefall, nå ser det ut til at jeg må begrense, etter at det har vært mange telefoner fra jobben på fritiden min i det siste.
Jeg svarer 99% av gangene mobilen ringer etter arbeidstid. Tar den ikke på jobb. Om noen ringer meg da, ringer jeg dem tilbake i pausen.
Takk og lov for SMS, de fleste rundt meg bruker det mye mer enn å ringe, og det passer meg perfekt.
Fremover kommer jeg ikke til å svare på jobbtelefoner på fritiden, det orker jeg rett og slett ikke. Det føles feil å ringe legevakta for å få lagt inn en pasient mens jeg er på handletur om kvelden ! :rolleyes:

polarjenta sa for 15år siden:

Nei, jeg er vel ikke tilgjengelig hele døgnet. Tlf står som regel på lydløs så det er ikke alltid jeg får med meg om det skulle tikke inn en melding eller ringe. Om natta ligger den i stua, enten avslått eller på lydløs.

Unicorn sa for 15år siden:

Jeg er alltid tilgjengelig når guttungen er i barnehagen/hos faren/andre steder. Jeg er ikke tilgjengelig på jobb, og er så tilgjengelig jeg har lyst til resten av døgnet.

Libra sa for 15år siden:

Nja, i den forstand at jeg stort sett har telefonen i nærheten og svarer hvis jeg ikke er opptatt på noen måte. Hvis det ikke passer å ta telefonen når den ringer, bruker jeg sende melding tilbake - hvis jeg får det til og at det passer seg i settingen man er i. Er ikke plaget med i tide og utide oppringing så det har ikke vært noe behov for å screene samtaler. Ofte er det beskjeder eller spørsmål som bør besvares og da synes jeg det er greit å få gitt beskjed om at jeg er opptatt.

Rabarbra sa for 15år siden:

Jeg svarer som regel, om ikke annet for å si "jeg ringer deg tilbake etterpå", men svarer ikke under legging av barn. Sms besvares når det passer og ofte glemmer jeg det i noen dager fordi jeg er så distré... :flau: Eller kognitivt svekket etter flere ammetåkeperioder... :rolleyes:

Bomull sa for 15år siden:

Svarer slett ikke alltid - jeg har lyden av om natten og når jeg er på jobb, jeg svarer ikke på telefoner fra annet enn nær familie når jeg er på jobb heller forøvirg og siler gjerne etter humør. Jeg er kun tilgjengelig når jeg selv finner det for godt! :knegg:

GydaG sa for 15år siden:

Nei.
Og jeg irriterer meg grenseløst over mannen som ikke klarer å skru av jobbtelefonen på feriedager, sånn at halve dagen går med til å svare på 95% vås og unødvendigheter de rett og slett bør kunne løse selv.
Det hender jeg får lyst til å hive den ut vinduet faktisk.

Macky sa for 15år siden:

Jeg siler og om natten skrues mobilen av.

Magica sa for 15år siden:

Jeg har lyden av om natten.
Jeg har også lyden av store deler av dagen siden jeg underviser. Jeg ringer for øvrig opp igjen hvis det er noe viktig og jeg ser noen har ringt.

Kan også glemme å skru lyden på etter jobb slik at mobilen ligger i veska og ruger noen timer alene.

Floksa sa for 15år siden:

På dagtid er telefonen alltid med.
Om noe skulle skje med en av ungene og skolen/barnehagen ikke fikk tak i meg vet jeg ikke hva jeg ville gjort.
Men det betyr ikke at jeg alltid svarer.
Skjult nr og ukjent nr tar jeg alltid ( har verv som gjør at jeg får en del telefoner fra "ukjente") mens venner og familie nok blir utsatt for en del sortering.
Om natten ligger telefonen på kjøkkenet. Vi har fasttelefon så om noen av våre aller nærmeste lå for døden, ville de ringt på den og vekket oss.
Har blitt vekket av idiotiske reklame sms om natten og det er IKKE kulgt!

slaraffen sa for 15år siden:

Jeg har med mobilen på jobb, og sjekker den i friminuttene i tilfelle noe skulle skje med ungene. Etter at ungene er hentet kan mobilen befinne seg hvor som helst. Jeg har fasttelefon, og jeg har epost. Folk får raskere svar på epost enn mobil. Jeg har vekkerklokke, så selvfølgelig er ikke mobilen med til sengs. Der er mannen, og det kan jo hende vi vil ha litt sex. Ille nok når ungene var så små at de plutselig våknet på naborommer, jeg blir altfor lett distrahert, så en telefon ville vært katastrofalt:nemlig:

Ingenting annet enn at noe kan skje med ungene er viktig nok til at jeg må være så tilgjengelig at man får tak i meg i løpet av 30 sekund.

Niobe sa for 15år siden:

Mobilen min er alltid på, men jeg "screener" mye. Den er gjerne på "Lydløs" i dagevis i strekk. Jeg har noen med "vip-status" på mobilen, og da ringer den med en egen lyd. Da tar jeg den alltid. Ellers tar jeg den sjelden (folk ringer jo helst når jeg hviler...). SMS'er svarer jeg på når det passer, stort sett med det samme.