Vi har nettopp kjøpt oss leilighet, og i motsetning til de fleste vennene våre, som flytter ut av byen, bor billig og kjøper en bil til, har vi kjøpt mer sentralt, bor da mye dyrere, og vil heller kvitte oss med bilen. Men, vi møter så utrolig mange negative holninger. I følge folka i vår omgangskrets, er det visst helt umulig å ikke ha minst 1 bil. Alt blir visst helt umulig å få til uten bil, ikke kan man dra på ferie, ikke kan man ukeshandle og ikke kan man besøke venner, visstnok.:rolleyes:
Så, jeg vil gjerne høre fra vellykkete bilfrie familier, spesielt dere som har hatt bil, og brukt den mye, og så gått over til et bilfritt liv. Lar det seg gjøre, eller lever jeg i drømmeland? Kommer jeg til å bli fanget i mitt eget hjem, og savne bilden hver dag, eller venner man seg til det?
JA!! Selvfølgelig går det an! Jeg har ikke lappen engang..
I nesten to år tok jeg buss frem og tilbake for å hente snuppa i barnehage. det første året studerte jeg "bare" og skolen lå rett ved barnehagen. Litt av det andre året jobbet jeg 8-16, men det gikk fint å hente/levere! Bakdelen da var at hun ble to timer ekstra i barnehagen, men det ser ikke ut til at hun tok skade av det :D Siden jeg har hatt vogn (og ryggsekk), så har de store innkjøpene også gått smertefritt!
Nå har vi fått bil og jeg ser hvor enkelt alt kunne ha vært, men jeg syntes ikke det var noe stress da jeg var avhengig av bussen :)
Ja, sykkelvogn er genialt. Kjenner flere som bruker det. De sykler veldig langt enkelte, men det er jo en skikkelig bonus for helsa! :jupp:
Jeg tror man kan klare seg uten bil i hverdagen, men det handler mer om innstilling enn bare at det er mulig. Jeg ha foreløpig ikke lappen, og jobber med å ta den nå. Vi har bil, men da vi bodde i sentrum stod den i all hovedsak parkert - så lenge vi ikke skulle sammeN til hytta (dro jeg alene tok jeg jo toget- perfekt!)
hva med noen prøveuker der dere parkerer bilen litt utilgjengelig, og belager dere på å gjøre det meste uten bil? Tell opp antall ganger dere virkelig kunne ønske dere å bruke bilen, og eventuelt hvilke alternativer dere hadde hatt?
Jeg svarer under samme forutsetning som smurfine her, jeg klarer meg helt fint uten bil.
Nå bor vi slik til at butikken ikke er i umiddelbar nærhet heller så nå har vi handledager en til to dager i uka, å da tar jeg rett og slett med meg trillebag å har varer for hele uka.
Jeg bor midt i byen og har ikke bil og det går helt fint. Det er kort vei til det meste og vi bruker sykkel, går eller tar kollektivt dit vi skal. Og som Esme sier, du kan ta veldig mye drosje for de pengene du sparer på å ikke ha bil.
Selvsagt går det fint uten bil om man bor midt i byen og har godt kollektivtilbud.
Vi, derimot, kunne ikke klart oss uten bil og må ha en bil til om jeg begynner å jobbe et stykke unna. For vi bor på et sted med elendig kollektivtilbud og mannen jobber for langt unna til at det hadde gått uten bil. Så vi MÅ ha bil, helst to.
Alt går jo om man vil. Og bor man i svært sentrale strøk så blir det tøysete i mine å øyne å si at man MÅ ha bil.
Det finnes bilordninger, hvor man som medlem kan få leie bil billig de gangene man skulle trenge det.
For det det faktisk koster å ha bil kan du leie bil ganske så ofte.
Vi vurderer også å kvitte oss med bilen, for den brukes minimalt. Jobb og barnehage er et steinkast unna, og butikk har vi også i nærheten. Buss går det på utsiden av døra her osv.
Vi har i en periode nå lånt bort bilen vår til min bror, så har vært tilnærmet billøse i flere uker. Kan ikke si jeg har savnet den så veldig.
Ikke bilfri, men: Klart det går bra. Man legger jo bare opp ting litt annerledes.
En utfordring er kanskje når dere skal besøke venner som ikke bor så sentralt. Det kan bli et irritasjonsmoment for dem dersom dere må hentes og bringes hver gang dere skal til dem, så hvis dere drar på hyppige besøk og kollektivtilbudet er noe begrenset, kunne kanskje et bilkollektiv, som Maz nevner, være et alternativ.
Vi har en bil, men min hverdag er ganske bilfri til tross for det; jeg reiser kollektivt til jobb og barnehage og handler mat etc. Det fungerer bra, selv om jeg ibland skulle ønske at ting gikk raskere. Men, som sagt; det er bare snakk om innstilling...
Dette tror jeg at jeg hadde gått for i en helt bilfri hverdag:
I mitt tidligere liv var jeg med i Bilkollektivet i Oslo, det er helt perfekt hvis man bor sentralt og bare trenger bil innimellom! Anbefales! :)
Jeg tror det er fullt mulig å klare seg uten bil, men da må man bo sentralt og ha servicetilbud og butikker i nærområdet. Det legger også litt begrensninger i forhold til besøk som man ikke kan nå med kollektivtransport og barns fritidsaktiviteter.
Jeg tror det er viktig å legge inn et solid taxibudsjett. Da blir det ikke så ille når man først må bruke taxi.
For å si det sånn; hadde ikke VI hatt bil hadde vi sittet isolert her, og vi hadde hvertfall kunnet glemme å treffe venner særlig ofte. Så det er jo slett ikke en prioriteringssak for alle, det kommer helt og holdent an på hvor/hvordan man bor. Hadde jeg bodd midt i Oslo hadde jeg ikke engang villet ha bil tror jeg. Tanken på å kjøre i Oslo. :skremt:
Når jeg bodde i Oslo trengte jeg ikke bil, hadde ikke engang lappen. Mannen hadde bil da, og jeg personlig kunne ikke tenkt meg å ikke ha bil. Men selvfølgelig går det.
Bor man sentralt, og det er et godt kollektivtilbud der man bor, så ser ikke jeg at det er umulig å klare seg uten bil.
I Oslo ser jeg jo for meg at det er fullt mulig å klare seg uten bil.
Men utfordringen blir jo om man skal besøke venner/familie et stykke avgårde.
Man vil jo være avhengig av å rekke bussen og i helger, helligdager så går kanskje ikke bussen/toget så ofte, men dette er jo ikke noe stort problem egentlig.
Jeg ville aldri klart et liv uten bil nå.
Men jeg er blir så bilsyk av å sitte på buss, tog og trikk. Jeg må aller helst kjøre selv for å ikke bli dårlig.
Jeg kjenner en familie som klarte seg uten bil i mange år. De hadde 3 barn og brukte sykler/sykkelvogn over alt. Jeg tror de var med i et bilkollektiv, slik at de hadde bil av og til. De bor i Oslo, men ikke i sentrum.
Jeg slenger meg på denne anbefalingen. En venn er medlem og det har aldri hendt at han ikke har fått bil når han har trengt.
Vi levde uten bil i Oslo i mange år, men til slutt arvet vi en. Vi bruker den kanskje 2 ganger i måneden så når den tar kvelden tror jeg vi går for bilkollektivet vi også.
Eneste vi trenger bil til er:
Handling på OBS! eller IKEA og slikt.
Besøk hos besteforeldre utenfor byen.
I alle andre tilfeller bruker vi sykkel og kollektivtransport. Av og til tar det litt lenger tid, men vi gjør reisen til en del av opplevelsen. Hvis vi regner inn tiden det tar å finne en parkeringsplass i strøket her, så tar kollektivtransport definitivt mndre tid.
Jeg hadde bil frem til jul i fjor og jeg har ikke skaffet meg bil etter at den ble kræsjet og kondemnert. Bor litt utenfor by, men med greit kollektivtilbud. Klarer meg finfint uten bil - busser over alt og syns det går veldig greit. Tar lenger tid til jobben, da, som er en drøy mil unna, men det er en vanesak å legge den tida inn i planlegginga. Planen var at jeg skuklle sykle (enten jeg nå hadde bil eller ei) men den ble stjålet så foreløpig er ikke det noe alternativ.
Jeg er heldig å ha dagligvarebutikk i nærheten, men om ikke det var tilfelle hadde jeg handlet på veien hjem i og med at jeg må bytte buss i sentrum likevel.
Ungene her er store så de klarer å komme seg dit de trenger selv med buss og kompis-kjøring. Hadde ungene vært mindre hadde det gått fint likevel, for da er jo radiusen tilsvarende mindre.
Jeg bor ikked sentralt og jeg klarer meg uten likevel. Jeg har ikke lappen, så jeg har ikke noe valg. Jeg tror definitivt det vil være vanskeligere å venne seg til når man har et valg, men umulig er det absolutt ikke.
Det spørs vel litt hvor man jobber/studerer også. Mannen hadde ikke kommet seg på jobb uten bil. Han kunne tatt taxi hver dag men det blir vel kanskje i overkant dyrt.
Om det går kommer jo helt an på hvor man bor og hvor man jobber i fht bosted. Vi må ha bil, ja vi må faktisk ha to her vi bor nå. Da vi bodde i Oslo sentrum hadde vi stort sett bare en bil, den ble brukt, men jeg innser at vi kunne klart oss uten bil da (alt hadde dog tatt mye lenger tid). (Edit: Vi hadde to biler i Oslo og, men den ene sto mye parkert)
Vi bor i provinsen, men med utmerket togtilbud. De fleste naboene som har hatt to biler har endt opp med en bil. Vi har en bil og har ikke behov for flere så lenge minst en av oss kan bruke toget. Nå bruker begge toget så bilen blir utelukkende brukt til å kjøre barna til og fra barnehagen (i overkant langt), handle, besøke familie og venner og mer spontane ting.
Om jeg bodde midt i Oslo tror jeg at jeg hadde overlevd uten bil, om viljen var der da.
Men her vi bor hadde det ikke gått, kollektivtilbudet er ikke bra, og det lar seg ikke kombinere med arbeidstider og henting/levering av unger. En bil hadde kanskje gått for oss, men det hadde blitt masse ekstra kjøring frem og tilbake.
Hvis vi hadde bodd midt i Oslo ville jeg fremdeles hatt bil, tror jeg. Da baserer jeg det på at alt av venner og familie bor utenfor Oslo og kollektivtrafikken til disse er langt fra optimal. Kjenner ikke til hvordan bilkollektivet fungerer, da. :gruble:
Dette blir nok veldig individuelt, og avhengig av hvor man bor i forhold til stedene man skal til daglig og hva man ellers gjør.
Personlig ville det vært veldig vanskelig uten bil. To av ungene skal i barnehagen og en på skole. Riktignok er barnehagen så nært at det normalt sett ikke er noe større problem rent avstandsmessig, men så er det tiden man har om morgenen fra man står opp til ungene skal være levert og vi skal være på arbeid. Skulle vi reist kun kollektivt hadde det blitt veldig lange dager for barna i barnehage og skole/sfo. Dette selv om det ikke er så lang reisevei for min kone i hvert fall, men det blir raskt en time mindre med barna om dagen hvis ting ikke perfekt matcher med når bussen drar forbi her hjemme og på jobb.
Med ett barn hadde det nok også være langt enklere enn med to og tre når man skal reise også kollektivt rundt, samt også hvor store mengder mat og husholdningsartikler som må handles og fraktes hjem hver uke.
Spørsmålet blir også om man er i en situasjon der man kan forvente å låne bil fra venner eller familie de gangene man "trenger noe ekstra". Vi bor slik til at vi ikke har noen å låne bil hos.
Så får vår egentlig del tror jeg egentlig livskvaliteten, både for oss og for ungene, hadde blitt vesentlig redusert uten bil slik man i praksis er tilpasset at man har bilen.
Ok, forutsetningene våre er som sådan. Fra der vi har kjøpt leilighet er det ca 10-15 min gange til jobben for oss begge, barnehagen ligger på veien. Ca 10 min gange til skole, og til nærmeste butikk (eller muligens mindre, er mulig det er noen småbutikker jeg ikke har fått med meg.)
Gangavstand til besteforeldre. Mange busser og t-bane i umiddelbar nærhet. NOne venner bor i byen, noen utenfor. Jeg tror det er mulig under våre forutsetninger.
Her vi bor nå klarer vi oss stort sett uten bil. Den står fint på plassen sin hele uka, og så bruker vi den i helga, eller en ettermiddag i ny og ne om mannen skal ut på noe spesielt. Men som regel brukes den til en kjapp handletur på lørdagen, og besøk på søndagen. Om kollektivtilbudet og arbeidstidene er slik at det passer overens med henting/levering i barnehage/SFO, så er det jo ikke noe problem å klare seg uten bil. Man kan som sagt ta taxi ved ukeshandel for de pengene man sparer på å ikke ha bil.
Jeg har ikke bil, men låner en ca hver 14 dag. Klart livet er lettere med bil, men og jeg hadde bodd i sentrum hadde jeg ikke vurdert det tror jeg. Der er det et helvete å få parkert, og man må kjøre ut da, for å få unna ting. Så prøv det, og se hva dere syntes. Det meste er ok når man er vant med det. :ja:
Vi kunne fint ha greid oss uten bil om vi hadde bodd i Oslo og jobbet i Oslo, og det gjorde vi før. Man kan ta mye taxi for det man bruker på bil hver måned. :nemlig:
Nå bor vi mindre sentralt og har forholdsvis lang vei til jobb. Mannen bruker 1,5 timer med kollektivt og derfor prioriterer vi å ha to biler slik at han slipper med halve tiden. Jeg har ikke testet ut kollektivt til min jobb, men regner med å måtte bytte transportmiddel ca 4 ganger sli at det utgår i grunnen.
Første tö årene av tuppa sitt liv hadde jeg ikke bil. Og det gikk veldig greit. Tok bussen eller gikk. Bodde sentralt. Nå derimot hadde det ikke vært så greit, men det har med hvor vi bor og logistikk.
Vi har faktisk ikke bruk for bil utenom feriene, vi. Det hender vi låner min mors over noen uker, og da blir den bare stående i garasjen. Med mindre vi skal på Ikea el eller bestemmer oss for å kjøre ett eller annet sted siden vi tross alt har bil. Å kjøre bil i butikken er MYE mer masete og tidkrevende enn å ta med en tom barnevogn.
Vi bor veldig sentralt, og det gjør de fleste vi omgås ofte også. De andre bor en t-bane- eller busstur unna. Barnehagen ligger nærmest vegg-i-vegg og vi sykler eller går til jobben.
Når vi en gang iblant trenger bil, har vi mange å låne av. Ellers ville vi meldt oss inn i bilkollektiv.
Det er kjempegreit. Man bestiller bil over nettet, når som helst på døgnet, alt fra ett minutt frø du trenger bilen, til seks måneder i forveien. Bilen henter du i på en av oppstillingsplassene, i Oslo er det 32 steder man kan hente bil. De har alt fra småbiler til varebiler og opp til 7-setere, det er nye biler, og de bestiller inn flere når det er ferie, så man er så godt som garantert bil når man trenger det.
Vi bruker endel tid på henting i barnehage, men bruker tiden på buss og trikk godt. Det er kvalitetstid det også. Den hadde vært langt fra så kvalitetsfyllt om den forsvant i køkjøring og leting etter parkeringsplass. Jeg kan ikke tenke meg et liv hvor jeg er avhengig av bil i hverdagen.
10-15 minutter til jobb til fots er jo mindre enn svært mange bruker med bil, og det blir omvei for å komme innom barnehage. Såklart, kanskje også med besteforeldre i gangavstand (har de bil man kan låne noen gang?) endrer det også seg litt.
Slik det her høres ut, som burde det være godt mulig....
Vi bor sentralt og har bil, men vi trenger den jo egentlig ikke. Brukes for det meste bare til storhandling og ferier, men det er jo mere lettvint med bil. Men som sagt; vi trenger den egentlig ikke.
Vi hadde ikke bil, men medlemsskap i bilkollektivet da vi bodde i Oslo. Det passet oss helt supert, og hadde helt klart valgt det igjen om vi hadde bodd slik til.
Hadde vi hatt bilkollektiv mulighet her vi bor nå, så hadde jeg nok valgt å ikke ha bil nå heller. Vi trenger den ikke i det dagliget, men det er kjekt å ha tilgang på bil om man skal noe spesielt.
Jeg solgte bilen min for 3 år siden og det er sjelden jeg savner den. Bor like ved kollektiv, butikker og jobber i Oslo, så jeg når alt jeg skal.
Det var absolutt en overgang, men nå tenker jeg ikke på det lenger og savner i hvertfall ikke utgiftene som følger med bil. Innimellom tar jeg en taxi, men stort sett så holder det med månedskortet.
Vi bor slik som dere med tanke på avstander til jobb og butikker, og har klart oss fint uten bil. Vel vi har bil nå, men den brukes ca 2 ganger i uka. Går eller sykler dit vi skal. Bruker buss når vi skal på besøk. Nå bruker vi bilen til storhandling og hvis vi skal til plasser der det ikke er mulig/tungvint å reise kollektivt. Utenbys, hytteturer etc.
Vi har heller ikke bil her vi bor, men jeg vet ikke hvor relevant min erfaring fra Paris er for deg.
Vi kom iallfall til at kostnadene ved bilhold og parkering langt ville overstige det vi greier å bruke på drosje og leiebil. Det føles av og til litt slitsomt å ta turen til bilutleiefirmaet hver gang vi trenger bil til en helgetur, men når jeg tenker tilbake på alle søndagskveldene vi tilbrakte kjørende rundt på jakt etter en parkeringsplass er det nok ikke så ille likevel.
Bilkollektiv høres helt supert ut hvis muligheten finnes.
Sånn som dere bor, og ut fra det du skriver, så tror jeg det kommer til å gå helt fint. Bilkollektiv og en taxi i ny og ne tror jeg er mye mindre pesete enn å ha en egen bil.
Vi har ikke bil, og ingen av oss har heller lappen. Vi bor ca 20 min utenfor Oslo sentrum med banen. Barnehagen og mannens jobb ligger i nærheten av leiligheten vår, min jobb ligger i sentrum. Det kunne nok ha vært praktisk å hatt bil av og til når vi handler, på IKEA-turer og når vi skal besøke foreldrene mine. Nå spanderer vi heller på oss en taxi innimellom, men jeg kan telle på en hånd hvor mange ganger vi faktisk har gjort det i år. Vi er godt fornøyde med kollektivtilbudet her vi bor, og bruker enten tog eller ekspressbusser de gangene vi skal lenger avgårde. Og så har vi sykler og sykkelvogn - den er virkelig verdt sin vekt i gull! Vi ukeshandler, og stabler alt i sykkelvogna. Går kjempegreit.
Vi klarer oss veldig bra uten bil, og ingen av oss vil ha bil heller. Vi overtok den gamle bilen til svigers for noen år siden, men brukte den kanskje 2-3 ganger i løpet av et år, så vi kvittet oss med den - det var mye mer styr med å finne parkeringsplass til den, og flytte den når det skulle være veiarbeid eller rengjøring, og med å vedlikeholde den, enn det vi fikk igjen i kjørefleksibilitet.
Nå bor vi midt i Oslo og har alle t-banelinjene og to busslinjer rett forbi oss. Poden må fraktes til skole, og tidligere barnehage, med kollektivtransport, men det tar bare ca. 20 minutter hver vei, og i rushtrafikken ville det tatt omtrent like lang tid med bil - og bane og trikk er mye hyggeligere, da kan man slappe av og prate sammen også. Mannen jobber sentralt, et sted med god kollektivdekning og ikke så mange parkeringsplasser, og er veldig fornøyd med å kunne lese på bussen, og jeg jobber mest hjemmefra og tidvis i sentrum. Skal vi handle stort på Ikea, får vi det brakt hjem, og de gangene vi har skullet handle andre store ting (møbler, oppussingsmaterialer), har vi leid bil fra bilkollektivet. Det ville også fungere fint for å besøke venner utenfor Oslo. Vi har dessuten lav terskel for å bruke drosje, f.eks. for å hente Poden hos venner hvis det er sent eller upraktisk med kollektivtransport, for å komme oss til legevakt eller lignende.
Jeg kan ikke skjønne annet enn at dere kunne klare dere utmerket uten bil i den situasjonen du beskriver. :)
Vi bor også i Oslo med det hadde ikke funket for meg å ikke ha bil.
Jeg bruker 7 minutter med bil til jobben men om jeg skulle tatt offentlig kommunikasjon så hadde det tatt 1,5 time med to busser og ventetid imellom. Kunne vel likegjerne syklet til jobben tenker jeg...
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
.jpg)