Jeg er jordmorstudent nå og har jobbet som sykepleier tidligere. Jeg har opplevd flere ganger at pasienter har søkt meg opp på faceboook og sendt venneforespørsel. Jeg finner det merkelig. Kunne aldri falt meg inn å legge til en pasient jeg hadde ansvar for på post.op eller en jeg hadde forløst på facebook. Jeg ser flere grunner til at det ikke er ok.
Hva mener dere? Er det ok å søke opp sykepleieren du møtte på legevakten, lærer'n til guttongen eller elektrikeren som skiftet sikringsskapet?
Nei.
Jeg er lærer, har konsekvent ingen av elevene mine som venner (jeg har heller ikke fått forespørsler, men jeg er ikke søkbar) og ville avslått foreldre av elever.
Det kunne ikke falle meg inn å legge til sykepleiere eller leger som har med Lillemann å gjøre på Facebook. Det ville også forundre meg stort om de eventuelt hadde akseptert en slik forespørsel. Dette syns jeg har med pasient-behandler-konfidensialitet å gjøre.
På samme vis har vi forbud mot å legge til foreldre av barn i barnehagen som venner - da dette går inn under både taushetsplikt og at de ikke skal ha innsyn i vårt privatliv. (Selvsagt unntak her dersom en forelder i tillegg er personlig venn av deg.)
Jeg er sykepleier (og lærer) og hadde aldri lagt til pasienter.
Jeg har mange av elevene mine og foreldrene deres på FB. Vi bor på et lite sted, så jeg omgåes foreldre også privat og det er derfor naturlig å ha dem som venner på FB. Elevene mine har jeg i egen mappe merket "elever" og der jeg har begrenset tilgangen.
Jeg skriver forresten ikke mer private ting på FB enn det jeg ville ha skrevet i avisen.
For meg er det så åpenbart feil, på mange plan, både i forhold til konfidensialitet, etikk og moral, samt verne egne grenser. Jeg bruker facebook utrolig lite og følte jeg måtte forhøre meg litt her hva som er vanlig, det er veldig betryggende å høre at andre synes det er like feil som meg ;)
:rofl: Det var en veldig god historie. Det pleier å være en god indikasjon på at det ikke er vanlig kotyme. :knegg:
Nei, nei, nei. Jeg ville ikke hatt barnehagepersonalet på facebook heller. Jeg avslår også venneønsker med lett hjerte hvis jeg finner det for godt. Vennesamlere sletter jeg i hvert fall uten problemer.
Jeg ville aldri godtatt slike forespørsler, ville bare ignorert dem. Uten å tenke lenger enn det tok meg fra jeg så hvem den var fra til jeg fant ignorer-knappen.
Det kommer sikkert helt an på geografi og sted, men for meg ville det vært helt uaktuelt uansett. Jeg er ikke interessert i at alle elevene mine skal vite at jeg har barn en gang.
Jeg bor på et lite sted, og jeg har ansatte i guttenes barnehage på vennelisten. Dette gjør jeg fordi de er like mye venner/naboer som barnehageansatte, og vi treffer på hverandre titt og ofte i private settinger. Hadde jeg bodd på et større sted, hadde jeg nok sett litt annerledes på saken.
Jeg har også min sjef på vennelisten, samt de som jeg er sjef for. Av den grunn er jeg nøye med hva jeg skriver, og legger aldri ut jobbrelaterte statuser.
Jeg har konsekvent ingen elever som venner. Absolutt alle forespørsler avslåes (jeg har fått veldig mange). Jeg har noen tidligere elever på lista, hvis de har søkt meg opp en tid etter at jeg var læreren deres. Jeg har en av barnehagepersonalet i de yngstes barnehage på lista, men har ikke søkt henne opp selv, nei.
Pasienter høres merkelig ut - da har man jo bare sporadisk kontakt, og det kunne ikke falle meg inn å gjøre dette selv.
Men jeg har mange elever på vennelista. Som ny i vgs sa jeg konsekvent nei i starten, fordi det hadde jeg hørt var "lurt". Så fant jeg ut at jeg ikke synes det er det minste problematisk selv, og da var det jo ikke så interesant hva andre synes var "lurt", så nå sier jeg ja til elever som spør, og det har jeg utelukkende positiv erfaring med. Jeg er nær og personlig i lærerrollen uansett, og finner det uproblematisk å være profesjonell i lærerrollen selv om jeg har nær relasjon til elevene.
Mennesker man knapt møter på sin vei som eksempelvis sykepleiere, jordmødre og leger har jeg ikke som venner på FB.
Derimot har jeg flere som jobber i barnehagen og en del tidligere brukere (jobber med rusmiddelmisbrukere). De "aktive" ber ikke om å komme på vennelisten, men hadde de gjort det hadde jeg kanskje sagt ja, avhengig av hvilken kontakt vi hadde hatt. Det hadde ikke vært et problem for meg.
Jeg har hatt lærerkollegaer som selv legger til elever. Det syns jeg er merkelig. Mitt prinsipp er å ikke legge til noen jeg er selv er lærer for. Nå jobber jeg mye med voksne og mange får man et nokså nært forhold til. Da ser jeg det som uproblematisk å bli venn med dem på FB. Yngre elever har jeg lagt til på en liste med store begrensninger, og så har jeg evt lagt de til som vanlige venner når jeg ikke er læreren deres lenger.
Det er selvsagt helt greit å søke opp hvem som helst, men å legge inn venneforespørsel til jordmora si, lærere eller postmannen virker klengete og ukritisk. Å imøtekomme slike forespørsler vil være enda mer ukristisk.
Jeg skjønte det, altså. Men jeg foretrekker en sylskarp linje på det området. Kompisforhold til elever er jeg rett og slett ikke interessert i. Man er nok forskjellig der, men jeg har sett enkelte kolleger tråkke i baret på FB i forhold til elever. For meg handler det om etikk og integritet.
Men jeg er ikke venner i RL med de jeg er venner med på FB. Jeg er ikke lærer, så det er mulig jeg ikke ser utfordringene? Men jeg tenker at i og med at man kan justere på rettighetene til enkeltpersoner og grupper så trenger man absolutt ikke å legge noe personlig og/eller privat i det.
Så, jeg tenker at bruken av mediet er viktigere enn mediet i seg selv.
Mens jeg tenker at hvorfor skal jeg blande elevene mine inn i privatlivet mitt? Og hvorfor i all verden skal de være interessert i det? Jeg orker ikke forholde meg til at de kommenterer statusen min eller bildene mine på FB uten at jeg tar opp slike tema selv, og jeg har også et nært forhold til mine elever. Jeg har heller ikke noe hemmelig på FB.
Et annet viktig poeng med akkurat elever er at som lærer føler jeg at jeg ikke kan si ja til noen elever (mange er jo superkoselige) og si nei til andre (som ikke er så hyggelige). Da blir alt litt anstrengt og det er mye enklere å ha en konsekvent nei-til-elever. De forstår det når jeg forklarer det.
Det er noe helt annet med tidligere elever, da er det kun de som jeg liker/liker meg som søker meg opp og jeg tråkker ikke oppå de i hverdagen. Det er kjekt å følge noen videre i livet.
Jeg har det. Jeg har helt åpen profil og er søkbar. Det betyr i teorien at alle i Norge har tilgang. I praksis, nja, kan ikke tenke meg det er så mange der inne og titter. :humre:
Som lærar har eg avslått dei få forspørselane eg har fått fra elevar, ein elev eg hadde for 10 år sidan som eg har hatt med å gjere i andre samanhengar etterpå har eg da. Har heller ikkje foreldre som vener der, sjølv om eit par kunne vore det, da eg kjenner dei fra andre samanhengar.
Har ikkje spurt om barnehagepersonalet vil vere vener, men ei av dei ansatte spurte meg, og da sa eg ja. Eg skriv så lite på profilen min at det ikkje hadde plaga meg om det sto i avisa heller da...
Nei, det høres litt far out ut, selv om jeg tror du skal ta det som et slags kompliment. Jeg er psykolog og om jeg hadde hatt pasienter ville jeg aldri hatt dem som venner på facebook? Men jeg kanskje litt ukonsekvent for jeg har en av de barnehageansatte (pedagogisk ansvarlig for en av ungene) som venn på facebook. Dette er imidlertid ei som vi også har hatt som barnevakt mange ganger, vi kjenner mannen hennes litt også - og vi er nesten litt "venner" med dem sånn ellers også.
Har ingen av barnehagepersonellet, eller lærerene til barna mine på vennelisten min.. Hvorfor skulle jeg det?
Mannen min har to SFO ansatte på sin venneliste... de har addet ham, samt ei fra barnehagen til minsten som er HELT propell og adder ørten ganger i uken men som jeg nekter ham å ha der.. hun virker bare FOR ivrig liksom :mumle:
Kunne forøvrig ikke falt meg inn å addet helsepersonell som har behandlet meg på div. plan.
Ser at en goood del er venn med ei av jordmødrene på sykehuset her, inne på facebook.. men dem om det.
Jo det blir jo en vesens forskjell på DET og på det som er hovedspørsmålet her da...
Ang denne jordmoren; Fler som har henne der fordi hun har vært jordmoren deres under svangerskapet ja.. kjenner henne personlig ;) men jeg har IKKE henne som venn på facebook derimot.
Folk gjør som de vil.. jeg svarte for min egen del jeg.
Jeg opplever det på ingen måte som "ukritisk" å akseptere venneforespørsler fra elever. Jeg har tvert i mot tenkt godt over det og har et veldig bevisst forhold til både min egen FB-bruk og min relasjon til elever.
Jeg verken skriver eller legger ut noe på FB som jeg ikke like gjerne kunne publisert fra en krakk i kantina eller på torget i byen - og jeg ser på FB som nettopp torget i byen (om vi hadde hatt et slikt :humre: ), hvor man stopper og slår av en prat med folk man kjenner. Jeg kjenner elever på samme måte som jeg kjenner naboer eller foreldre av barnas venner. De elevene som gidder å legge meg til, er elever som føler at de kjenner meg godt, og som er blitt så voksne og avslappede at de også synes det er uproblematisk om jeg som voksen får et lite innblikk i deres liv. (Barne- eller ungdomsskoleelever ville vært uaktuelt for min del)
Men det er klart at om man anser FB som et privat pusterom hvor man er mer privat enn man er i møte med elever, så er det en selvfølge å ikke ville ha dem på lista.
Jeg synes det er superhyggelig og skiller ikke mellom å slå av en prat om hvordan høstferien har vært i forbifarten i gangen på skolen og det å motta en hyggelig kommentar i statusfeltet på FB.
Å ha elever på FB kompromitterer like lite mitt profesjonelle forhold til dem som det å slå av en prat utenom undervisning gjør.
Jeg vil tro dette er kjernen i hvorfor man er uenige, nemlig at folk bruker FB på forskjellige måter og anser "sin" måte som det er dette som "er" FB. Dette er ting som jeg vil tro forsvinner etterhvert som FB blir mer innarbeidet, det er ingen som er overrasket over at noen legger igjen jobbmobilen på jobb, mens andre bruker en mobiler til både jobb og privat, andre igjen har to mobiler med seg og noen velger bort mobil. Bruken bestemmer hvordan man håndterer mediet. Det er ikke mediet som bestemmer bruken (selv om det til en viss grad legger føringer for bruken).
Skulle jeg dishe ut 5'ere til de elevene som stopper og slår av en prat på kjøpesenteret også da, også forbeholde 2'erne til de som kikker surt i bakken og går rett forbi?
Jeg har elever på lista mi som får elendige karakterer og anmerkninger i fleng, om det kan berolige. ;)
Det var ikke akkurat slik jeg mente det. Jeg tenkte mer på at dem som er på vennelisten din får mer oppmerksomhet (jeg antar at du ser hva de skriver på sine sider) og med det får du innsikt i livene deres som du ellers ikke får, på godt og vondt. Du ser mer av dem enn i skolehverdagen og det blir man påvirket av. Det er en fordel/ulempe i forhold til dem som er mer anonyme (som du ikke har tilgang til på FB) og kan lage skiller mellom folk som har tilgang på nett og ikke.
Neida, jeg er ikke inne og leser på sidene deres, og ser stort sett bare ting de legger ut blant alt annet som popper opp på news-feeden min. At Knut har tatt en eller annen test, eller at Lise har lagt ut et artig youtube-klipp fører ikke til noe særlig til dybdeinnsikt i livene deres.
Jeg vet veldig mye mer om livene til mange andre elever (det er et fåtall av elevene mine jeg har på FB) enn de jeg tilfeldigvis har der.
Poenget mitt er at FB (for meg) er en smalltalk-arena, akkurat som så mange andre arenaer, og atdet ikke dyrkes noen relasjoner der som ikke like gjerne dyrkes andre steder. Jeg er mottakelig for å slå av en prat med alle elever i mange ulike situasjoner, og jeg forskjellsbehandler ikke elever utifra hvor interesert de er av å prate med meg på fritiden sin, altså.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
