Jeg trenger hjelp til å kaste. Holder på å sortere noen esker med gamle papirer. Det er brev og kort jeg har fått (og det daterer seg tilbake til min spede ungdom), gamle dagbøker, notatbøker fra skoler jeg har gått på (med masse til og fra skriving mellom meg og mine klassekamerater), gamle almanakkinnlegg fra mange år tilbake i tid, diktbøker jeg skrev i min ungdom, en hel drøss svangerskapsinformasjon fra da jeg hadde små babyer i hus osv.
Nå er det sikkert mange som tenker "herregud, hvorfor har du samlet på det??". Og det er vel nettopp det som er sakens kjerne / problemet. Jeg er en samler. Det verste er at det har vært mye verre enn det er nå, men jeg innser jeg trenger hjelp til å kvitte meg med ting (altså rot).
Det som hindrer meg er
tenk om jeg vil se på det senere?
det er jo mange gode minner fra mine barndoms år
det er morsomt å lese
det gjør "vondt" å kaste det (har ikke noen god forklaring på vondten)
Jeg kastet nylig masse slikt. Leste, humret og gråt da jeg gikk gjennom sakene. Og kastet alt unntatt noen kort fra nå avdød farmor og alle dagbøkene mine. Trist, men jeg kan ikke samle på alt - har ikke savnet det og det har ligget på loftet i over 10 år.
Eg såg gjennom diverse lappar og skuledagbøker frå tida på ungdomsskulen og vidaregåande, og når eg blir alvorleg ille berørt av lesninga 15 år etter, ja da er det på tide å fyre det opp i ovnen!
For meg var det en veldig enkel ting som fikk meg til å kaste det - vil du at noen andre skal se det, hvis du plutselig av en eller annen grunn ikke får anledning til å rydde etter deg? :skremt:
Gå gjennom det, spar på de tre-fire viktigste tingene for deg. Du har jo ikke bruk for alt det der, men noe kan du ta vare på. Du trenger f.eks. ikke spare på hele pusurdagboka, men om det er en spesiell side så kan du rive ut den og putte den i en slags mimreboks.
Jeg har "ryddet" i mitt indre i noen år, og kanskje er denne oppryddningstrangen i hus og heim en konsekvens av dette? Jeg kjenner bare et stort behov for luft, frihet, mindre å tenke på, mindre å styre med, mindre å rydde.
Hvor mye plass har du til oppbevaring? Du kan enten finne en eske til å ha de mest betydningsfulle tingene i eller lage et mimrebål i hagen (helst makuler først slik at det ikke svever aske med delvis brente bokstaver i nabolagen, :eek:) en passende kveld. Selv kunne jeg ikke kastet dagbøkene mine, men har nok en del andre ting som fint kunne bli borte, som notater fra utdannelsen. Du har sikkert noe som er mer verdifullt enn andre ting?
Jeg tror kanskje det blir lettere hvis du setter en dato for når du skal være ferdig og gir deg selv en belønning for det når jobben er utført.
Når det gjelder dagbøker - så ser man for seg at ens tenåringsbarn kommer over dagbøkene og pugger de rett før de skal diskutere innetider, alkoholregler og null overnatting hos kjæreste. :knegg: Vips, så er dagbøkene makulert. :erfart:
Jeg er av den oppfatning at om man tviler, så kaster man ikke. Men man må selvsagt tenke seg godt om.
Tenke over om man noen gang vil bruke det igjen, og hvor ofte det har blitt brukt/lest osv.
Jeg synes det er verd å samle på dikt du skrev da du var ungdom. Dette vil jo være koselig lesning for dine barn og barnebarn. :D
Men å scanne inn og lagre på en harddisk, eller lagre på CD/DVD var jo også lurt. :jupp:
Men å ha en eske eller to med "gamle" ting som betyr noe er jo bare koselig, og greit synes jeg.
Trinn 1: Start med scrapbooking
trinn 2: gå gjennom alt du føler at du bør kaste, men egentlig ikke vil. Velg ut noen få detaljer som symboliserer den aktuelle kladdeboka/bursdagen/kjæresten/barnet/(insert proper object). Klipp f.eks. ut en spesielt morsom 'samtale' fra matteboka du hadde med den du skrev meldinger til.
Trinn 3: Jag alle andre ut av huset en lørdagskveld/helg. Kjøp masse is og god mat/rødvin.
Trinn 4: Lag minnesider med alle utklippene og detaljene du vil ta vare på mens du drukner sorgene over alle de minnene du samtidig legger vekk (kaster)
Følg disse fire trinnene, så burde du kunne redusere en hyllemeter gamle kladdebøker og denslags til et album eller maks to.
Dette var et veldig godt råd. Jeg skulle til å foreslå at du gjør et nøye utvalg, som du legger i et "skrin" el.l. Hvis du er like lat som meg og vet at scarpping ikke blir aktuelt. :o I ditt tilfelle ville jeg spart på et par dagbøker (gjerne fra barnskoleadler, før det blir skikkelig pinlig), noen ikke-så-pinlige sider fra ungdomsskole-dagbøker, en diktbok, og kanskje èn kladdebok. Det er jo viktige deler av livet ditt. Og selv om du ikke planlegger å se på det de neste 10 åra heller, så kan det jo hende at de vil komme til heder igjen når du blir gammel og grå. (Samt etter din død, hvis du blir berømt før den tid. :D )
Jeg er i gang med kasterunde. Skal sortere etter beste evne. Ta vare på gullkornene og samle i en eske (kanskje til fremtidig scrapping ja?) og så går resten i søpla.
Gjør det pøompø :nemlig:
Bestem deg for å kaste 10 ark, også går du og gjør det.
Neste dag: 10 ark til
osv...
Da blir ikke "påkjenningen" så stor, og du justerer deg litt til hva du egentlig har lyst til å beholde, og får kjenne litt på hvordan det føles å kaste.
Jeg hadde ikke kastet ting som betyr noe. Selv om jeg bar tar fram tingene hvert tiende år er det verdt det. Jeg elsker å se igjennom de gamle skoledagbøkene, lese i dagbøkene etc.
Hvis noen finner dette etter min død er det ingen katastrofe om de ser igjennom. Jeg skulle selv ønske at jeg kunne finne ting etter mine foreldre når de en gang er døde som viste hva som virkelig foregår inne i hodene deres, siden det er komplett umulig å forstå nå mens de lever. Jeg ville satt stor pris på å finne ut hvem de virkelig er. Mine innerste tanker er neppe verre enn de fleste andre sine, og barna mine eller andre som det vedkommer har nok ikke vondt av å bli kjent med dem når tiden er inne.
Jeg har veldig lite av slikt her hjemme, skoledagbøken kastet jeg for de var pinlig :o. Nå har jeg bare alle kjærlighetsbreven og kortene fra sambo til meg og omvent, og de er nok litt pinlig de også. Bør invisterer i en safe med lås.
Andre ting fra barndommer som karakterbøker, tegninger, dikt, brev og alle bøken jeg skrev som barn har mamma tatt vare på. Hun er en sammler av stor rang.
Jeg svarte jo ikke på den jeg hadde tenkt til :o. Men vist det er noe du er usikker på om du vil beholde, så sammle de i en egen eske. Finner du ut at du ikke ser på det eller tenker på de, så har du svaret. Da kan det kastes.
Lurt å ta vare på noen nøkkelting. Hvem vet om du får demens eller andre sykdommer som gjør identitet og hukommelse redusert. Da kan det være kjekt for omgivelsene å ta fram den gamle slitte dagboken eller tegninger du en gang tegnet for å hente fram hukommelsen eller styrke identiteten din.
:jupp:
Sånn gjør jeg det med haugene som samler seg diverse steder rundt omkring. :o
Når jeg rydder, så kaster/kvitter jeg meg først med det jeg er helt sikker på at jeg ikke vil ha. Så har jeg en eske med "kansje jeg en gang får bruk for dette"-ting. Denne settes vekk, og dersom jeg ikke har savnet/brukt noe fra eska til neste gang jeg rydder, så er det mye enklere å kvitte seg med det da.
Det er en mindre effektiv måte å rydde på enn å kvitte seg med alt med en gang, men den beste måten for meg. Jeg har hatt veldig kastefobi, men er blitt bedre.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
