I enkelte religiøse miljøer skal man avstå fra sex før ekteskapet. I noen ekstreme får man ikke engang lov å være sammen.
Men; om vi er skapt av en gud som har skapt oss i sitt bilde, har han da feilet? Siden vi ikke er biologisk designet for avhold? Og en annen ting er at menneskekroppen er designet for å få barn i relativt ung alder, jeg mener jeg leste en gang at ca 17-21 år er ideelt for kvinnekroppen når det gjelder å bære frem barn. Likevel skal man i dagens samfunn vente, også i mange religiøse miljøer. Bestrider de da "guds" perfekthet?
Også innen relegiøse samfunn skjer det modifikasjoner ut fra resten av samfunnet. Tror sex før ekteskapet også innen disse samfunnene har økt betraktelig på lik linje med resten.
Men om man er en person som stoler helt på at sin gud er fullkommen, sier man da ikke at gud IKKE er fullkommen ved å ikke følge hans biologiske design?
Jeg vil gjerne minne deg på at Sara var 90 år da hun ble gravid. Biologisk design eller ikke. Er man gud så er man gud. :lol:
Gud har vel heller ikke sagt at man ikke skal ha sex eller få barn i ung alder, det er det vel samfunnet som gjør. Den religiøse biten ligger i de formelle rammene, ikke i alderen.
Hvis man snur litt på saken, og heller ser på gode grunner til å avstå fra sex; så kan en faktisk finne en hel liten haug om man ser litt stort på det;
reduserer sjansen for seksuelt overførbare sykdommer
unngå uønsket graviditet (med mindre du heter Jomfru Maria ...)
unngå prostitusjon
---- osv.
Samtidig er det jo stor forskjell på sex UTENOM ekteskapet og sex FØR ekteskapet.
For meg er feks kristendommen todelt - en posjon åndelighet/tro/svar på de "store spørsmål" og en posjon med lure regler for hvordan man best lever sammen i et samfunn. For å begrunne dem så har man knyttet dem sammen med gud og synd og staff.
En gang i tiden var disse reglene viktig. At sex hørte til innenfor ekteskapet var jo en lur regel når man ikke hadde prevensjon, når kvinnene ikke hadde like stor mulighet til å forsørge seg selv osv. I tillegg til sexuelt overførbare sykdommer osv.
Personlig synes jeg at man burde ta til fornuft og ikke leve etter regler som var laget til å passe samfunnet for tusenvis av år siden. Men, men...
Forplantningsmessig er ikke flyfiller og horebukker å foretrekke. Avkommet har større sjanse for å nå forplantningsdyktig alder jo flere som er med å ta vare på dem. Derfor er det fornuftig å holde sex innenfor ekteskapets rammer, og derfor er det (stort sett) best for avkommet å gjøre ekteskap til en ubrytelig kontrakt, selv om dette ikke er like aktuelt i et moderne samfunn der storsamfunnet tar ansvar. Det er iallefall denne effekten religionen prøver å oppnå med seksuell moral, fordi det har vist seg å være til det beste for samfunnets stabilitet over tid.
Med pervensjon kan man idag enkelt unngå den første ulempen, nemlig å unngå å lage uønskede barn. Og så lenge man idag også kan bryte, eller la være å inngå ekteskap og likevel få barn uten å bli steinet så har ekteskapet mistet mye av sin funksjon. Dette har da også sine positive sider, for eksempel i form av bedring av enkeltindividets rettigheter og økt muliget for å oppnå selvrealisering og en lykkelig tilværelse.
Jeg tror imidlertid ikke du vinner noen teologipris for påstanden om at gud har feilet fordi vi kan, men ikke bør, ha sex før ekteskap. Hele poenget med den kristne religion er vel nettopp at Gud gav mennesker fritt valg. Vi kan jo kvele og slå med hendene våre og sparke med føttene våre uten at vi av den grunn bør gjøre det. Tanken var vel ikke å lage oss perfekte, fordi det da hadde vært litt for kjedelig å følge med på hva vi holder på med her nede.
Jeg påstår da alldeles ikke at noen gud har feilet. Jeg påstår at mennesker som tror på gud og ilegger han ufeilbarlige egenskaper, er nødt til å ta feil når de mener at mennesker skal gjøre noe som strider mot menneskets natur, OM det er slik at guden deres er ufeilbarlig.
Haha, sånn sånn min? Vi hadde akkurat kommet innenfor dørene på brudesuiten da jeg fikk mensen tilbake etter fødselen. Roomservice kom opp med bind og smertestillende. :knegg:
For å rakke ned på skaperen av produktet må man se på hva produktet var ment å levere.
Gud kan fremdeles være ufeilbarlig dersom det var meningen hans at mennesker burde klare å holde seg unna sex før ekteskap SELV om de var skapt med trangen til å ha sex. Jeg er ingen teolog, knapt nok kristen, men jeg tror ikke "Skapt i Hans bilde" = "Følg alle impulser ukritisk". For her har man dekket seg med begrepet "Syndefallet", en bevisst forurensing i sluttproduktet for heve brukeropplevelsen.
Det er vanskelig å hevde at en guddommelighet er feilbarlig, man kan alltid hevde at "Jammen, det var meningen at det skulle være sånn". Hva var det egentlig du ville med dette innlegget? Jeg tolket det som "Sitronen har motbevist guds eksistens" og det var litt for ambisiøst for meg tidlig en lørdags morgen .. ;)
Hehe, jeg har intet behov for å motbevise noe. At folk tror på julenissen, påskeharen og gud får være deres greie. Jeg syns simpelthen det er motstridende at fanatikere ilegger deres gud en produksjonsfeil ved å hevde at de må gå mot biologien.
Gud skapte oss med fri vilje. Iflg. kristen tro døde Jesus på korset for våre synder. Dette er spesielt for kristendommen. I andre religioner tenker de annerledes.
Hele kristendommen er jo fundamentert på avholdenhet, nøkternhet og det å styre seg. Hvis ikke Eva hadde falt for fristelsen til å spise av eplet i paradis....etc.
Jeg synes egentlig du forenkler ting veldig. Jeg er hverken kristen eller mot sex før ekteskapet, men tankegangen som ligger bak slike moralske valg er ikke nødvendigvis ureflekterte, men resultatet av en overbevisning. Også de kristne strides og det ligger hundrevis av år med filosofi, kultur og historie bak de kristne normene.
I kristendommen er vel kroppen todelt (dualisme). Kroppen tilhører materien; det som ikke er guddommelig, mens sjelen er det som tilhører Guds rike. Disse to sidene i mennesket har forskjellig rangordning hvor sjelen er det åndelige og nærere Gud (dårlig på å forklare meg). Det kroppslige og legemlige er syndig. Behovene og ønskene til kroppen kan da stå i motsetning til hva en Gud eventuelt måtte ønske uten at det blir en motsigelse.
Min var ikke så gøy den heller, den ble totalt ødelagt av våre venner som skulle være "morsomme" men som endte opp med å totalt ødelegge hele bryllupsnatta for oss. :sur:
Det var ikke meningen at det skulle vaere lett. Du har vel hoert om fristelser. Ettersom jeg har faatt med meg, saa er det et visst poeng i aa klare aa motstaa dem. Fristelsene altsaa.
Huff ja, samme her. Jeg foelte det som et stort overtramp naar venner hadde vaert inne i vaart hus og romstrert. Jeg ble dritsur og det ble ingenting paa brudgommen den natten, det var nemlig hans venner som hadde vaert der.
Og som om ikke det var nok, saa hadde vi mine besteforeldre med oss hjem paa overnatting. Veeeldig romantisk!:rolleyes:
En jeg kjenner hadde "spart seg" til brylluppsnatta. Hvorpå hun får til kommentar av mannen at det var jo litt dumt at hun var så uerfaren, da! :herregud:
Jeg har kjent noen som ville vente til de var gift, og jeg har ikke hatt problemer med å respektere det selv om jeg ikke ville gjort det selv. Jeg "tror på" samberskap før man gifter seg (om det er mulig), og samboerskap uten sex blir nok vanskelig. :p
Allikevel syns jeg at "du skal ikke drive hor" er en fornuftig leveregel. Det kan fort slå tilbake på en selv i form av sykdom eller forelskelse eller annet rask man ikke vil ha.
Men finnes det ikke en tanke om at kropp og sjel er adskilt i den kristne tro? Sjelen som oppstår mens kroppen råtner vekk? Det er vel en grunntanke alle kristne er enige i også har de ulike oppfatninger av betydningen av dette? Jeg mener altså ikke å si at alle kristne synes kropp er syndig og skittent.
Jeg hadde planer om å spare meg til bryllupsnatta. Men da jeg traff mannen så falt jeg pladask og vi hadde altså sex. Denne mannen er jeg nå altså gift med og den eneste jeg har hatt samleie med. Jeg syns ikke det er så dumt jeg.
Hvis man skal bruke ymse ting som ikke er perfekte i naturen som bevis på at en skaper ikke kan være perfekt, så trenger man ikke være så spissfindig som du prøver å være her, sursitron. Jeg nevner i fleng: Blindtarmen, søtsug, halebein, syke menn....
Jeg tror en kjerne i å tro på en guddommelig kraft er å overgi seg og også godta de tingene som ikke er logiske.
Men til tema: Det finnes mange impulser og tranger det er fornuftig å legge en demper på, vente med eller droppe helt og holdent. Trangen til å ta noe en har lyst på, selv om en ikke eier det. Lysten til å fike til en unge som har vært grusom mot ditt eget barn. Den seksuelle dragningen til en annen mann enn ham du faktisk elsker.
Kristen - eller religiøs - etikk er ikke så annerledes enn humansitisk etikk på det der. Noen ganger tjener det andre eller helheten eller en selv i det lange løp, å ikke gjøre det en har LYST til.
Det finnes også mange gode grunner til å ikke være "promiskuøs": Kjønnsykdommer, uønskede gravidteter, å bli følelsesmessig misbrukt... At noen ønsker, for sin egen del, å holde sex knyttet til kjærlighet, eller til et forpliktende samliv, kan jeg forstå. Sex er hudløs nærhet og det mest intime av det intime.
Å dømme andre som syns sex er "enklere" (mangler litt ord her), og velger noe annet for sitt liv, er selvsagt forkastelig.
Å dømme dem som vil "spare" seksualiteten sin til "den eneste" syns jeg også er galt. Hvis det er et valg som kommer fra dem selv.
Takk for opplysningen. Jeg har nok tenkt på kristendommen som strengere dualistisk enn hva den egentlig er.
Jeg får revidere innlegget mitt. :o
Men det finnes jo et skille mellom kropp og sjel i den kristne tro og tanke? Nyplatonismen har jo hatt stor betydning for kristendommen og direkte innflytelse på for eksempel Augustin som videreførte Plotins idèer om en kropp og sjel. I plotinismen er det en spenning mellom sjelen som nærmer seg Gud mens det kroppslige knytter oss til materien, det jordlige. Da kan en snakke om et spenn mellom kropp og sjel og ikke en dualitet som jeg først skrev.
Jeg mener at det å operere med skillet kropp/ sjel kan ha gitt grobunn for idèer om kroppen som noe syndig/ mindreverdig/ hverdslig, alt etter som. Jeg har flere slektninger som mener at for eksempel dans er synd og sex før ekteskapet er tabu. Det kan selvsagt forklares kulturelt også, men en finner også idèer/ tenkning som understøtter en slik tanke. Disse tankene rundt det syndige må jo ha et opphav.
og jeg prøvde å si at jeg tror de fleste kristne erkjenner at det finnes en masse ting i "skapelsen" (og dermed med skaperen) som ikke er perfekte. Jeg beklager for øvrig hvis du ble lei deg for "sursitron". Det bare glapp ut av fingrene som det lettvinte bokstavrimet det er.
AprilRyan: Jeg tror faktisk ikke rasjonalet bak at sex før ekteskap, dans og andre "kroppslige" ting er frarådet av noen handler så mye om dualitet. I hvert fall ikke i moderne teologi. Jeg tror nok at de bildene vi har fra puritanske bedehusmiljøer med SYND og SKREKK og GRU hverken er eller har vært SÅ utbredt, men der har det nok handlet om en generell skamfølelse og fremmedgjorthet fra kroppen, ja. Dette har jo vært mer vanlig i frikirkemiljøer eller innen kirken.
Jeg tror det er så enkelt som at man har en grunntanke om at ekteskapet er den beste rammen rundt kjærlighet, seksualitet og barn. Da følger det logisk at man bør holde seg tilbake FØR ekteskapet. Og dermed igjen, holde seg unna de tingene som lett leder til sex: Dans og alkohol er to sånne ting.
Kirken blir ofte anklaget for å være sex-fokusert, og noen ganger er det med rette. Men det er et mye større sex-kristne-fokus. Det er nærmest litt manisk blant enkelte: drømmen for en VG-journalist er jo å få PREST og SEX på forsiden. Det vekker langt mer oppsikt om en prest våger seg til å si noe om seksualmoral enn om han snakker om miljøvern eller forbrukersamfunnet.
Det jeg prøvde med eksempelet mitt var å påpeke hvor forenklet jeg syntes Sitrons syn var. Jeg ønsket ikke å si noe om moderne teologi, som folk flest ikke har et forhold til, men å påpeke noen historiske årsakssammenhenger. Hvor kommer forestillingen om kroppen som (f. eks) "syndig" fra? Selvsagt vil det finnes mange forklaringer på dette, men en kan ikke være av den mening at det kun har vært praktiske årsaker til en slik innstilling til det kroppslige. Det er holdninger og ideer som har blitt en del av folks tankemåte gjennom religionen. Hvis man sier at kristendommen siden begynnelsen har tatt opp i seg og bygget videre på ideer om kropp og sjel, som igjen gav grobunn for en forestilling om kroppen som syndig, så synes jeg det blir for enkelt å avvise det. Igjen bruker jeg middelalderteologen Augustin som eksempel da han anså forholdet mellom kropp og sjel som forholdet mellom det syndige og det guddommelige. Vi må fri oss fra kroppen og samle oss om sjelen, som han sier, slik at vi kan komme nærmere den åndelige kilde - nemlig Gud.
Igjen greier jeg å ordlegge meg uforståelig.
Det var ikke det jeg mente. Jeg syntes måten du stilte deg uforstående til andres valg var forenklet. Det blir litt som å argumentere med mennesker fra en helt fremmed kultur. Jeg tror en kommer lenger med argumentasjonen hvis en har en god forståelse for motpartens kultur og historie og skjønner hvor tankene deres kommer fra framfor å tenke; Jammen herregud, så fjernt å tenke sånn.
