Jeg så at dette kom opp i en annen tråd (den om foreldrekaffe). Jeg må si at jeg syns dette med arbeidsmiljølovgivning er veldig forvirrende, og det er vel også et temmelig uoversiktlig område, med lovgivning samlet på veldig mange forskjellige steder, masse forskrifter, masse unntak, etc.
Smilefjes nevnte at man skal ha kompensert for overtid, og da ble jeg forvirret - det er vel mange, mange yrker der overtid er innarbeidet i fastlønnen, og at man heller ikke har mulighet for avspasering? Det gjelder vel de fleste som er fra mellomledere og oppover?
Og en annen ting: Arbeidstid: I mange yrker er det helt vanlig å jobbe 60-70-80 timers uker, år ut og år inn. Advokater, konsulenter, børsmeglere, private quity-selskaper, etc. Den gangen dette gjaldt meg, så hørte vi at det var unntak fra arbeidsmiljøloven for sånne unntak. Dispensasjon eller noe? :vetikke: Stemmer det? Eller driver alle disse firmaene ulovlig? Hva med politikere? Forskere? Dr.gradsstipendiater? Alle disse gruppene jobber jo, over tid, langt mer enn 60 timer i uka, jevnt og trutt?
Er det forbudt? Og burde det være forbudt? Skal man virkelig forby folk å jobbe så mye som de selv vil? Hvordan skille mellom folk som jobber mye fordi de brenner lideskapelig for hva de gjør, og de som pålegges det av arbeidsgiver?
Det er lov til å bake dette inn i lønn når man har det som kalles "særdeles selvstendig stilling". Lovverket på dette området er blitt betydelig innskjerpet. Da jeg begynte hos min forrige arbeidsgiver, så falt jeg innenfor denne definisjonen. I løpet av tiden jeg var ansatt så måtte de gå tilbake på dette, og jeg fikk plutselig rett til overtidsbetalt (typisk for meg var jeg da gravid med snuppa og kuttet ned på overtiden).
For å kalles "særdeles selvstendig stilling" skal skal man kunne komme og gå akkurat som man selv vil. Ingen skal ha noen å utsette på fridager og/eller ferie.
Hos min nåværende arbeidsgiver så velger de å se bort fra det nye regelverket og vi har verken overtidsbetalt eller mulighet for avspassering. Det er nok ikke lovlig, men de velger å ikke tenke på det aspektet.
MEN; hvis jeg går kl 13 fordi jeg skal gjøre i stand til bursdagen til knerten, så synes sjefen det er helt grei. Så forholdsvis selvstendig er det jo.
Jeg vet ikke noe om de andre gruppen du nevner, men her er det jo noe på trappene. (se her) Poenget er vel at det ikke har blitt registrert eller pålagt. Så vidt jeg vet kan man jobbe så mye man bare vil, bare man a) ikke tar seg betalt for det b) ikke registrerer det. Selvstendige næringsdrivene mener jeg i alle fall kan jobbe så mye de vil. Poenget er vel at arbeidsgiver ikke skal ha lov å "tvinge" noen til å arbeide så mye. (Men det er jo helt umulig ofte å måle graden av frivillighet i mange tilfeller.)
Eller var dette mer en prinsippdiskusjon om hva som burde vært lov, heller enn hva som er lov i dag?
Nja, nei, det er vel like naturlig å bli betalt for det man lager, det ansvaret man har, eller resulatetene man får til? Timer har vel ikke så mye med saken å gjøre?
De hadde en stor-oppryddning ifht. disse særskilte selvstendige stillingen for et par år tilbake, for øvrig på høy tid. Det var omtrent samtidig med Valla-saken, for jeg husker at så og si samtlige jeg kjente som jobbet i LO fikk omgjort stillingene sine. :knegg:
Den alminnelige arbeidstiden skal ikke overstige 9 timer i løpet av 24 timer og 40 timer i løpet av 7 dager (med mindre det er særlig passivt, som f.eks. hvilende nattevakt - om jeg ikke husker feil). I tillegg har man jo dette med gjennomsnittsberegning av arbeidstid, altså at en i løpet av en periode på max 52 uker ikke jobber mer enn 9 av 24 og 40 t/uke i gjennomsnitt.
Mer enn det er pr.def ikke lov, og man har jo også en ramme på 200 timer overtid i løpet av et år. Må man jobbe mer enn det, bør man vurdere å øke bemanningen. Sier loven.
Jeg hadde forresten en aldri så liten overtidsdiskusjon med mannen i går. Han har nemlig jobbet sent hver dag denne uken, og mer blir det nok. Men det er ingen som tvinger ham til å jobbe overtid ... Det er bare det at de gjerne vil fullføre en jobb når de først har kommet i gang, og at det derfor er bedre å jobbe utover normalarbeidstiden. Jeg ser den og jeg skjønner den, men jeg synes likevel at vi skal ha en lov som regulerer det.
Nå ser jeg at jeg rotet litt med begrepen, for i følge loven så er alminnelig arbeidstid et antall timer. Mens jeg i siste avsnitt mente type 8-16. :knegg:
Du skal ha minst 11 timers sammenhengede arbeidsfri pr. 24 time, og en på 35 timer i løpet av en uke.
Jeg vet iallfall at flere firmaer der det er vanlig med veldige lange uker, har skaffet seg disp fra Arbeidsmiljøloven, vet ikke hvordan de fikser det.
Gjennomsnittsberegningen. :nemlig:
Det er helt vanlig å bruke den innenfor virksomheter som har variabel mengde arbeid, f.eks. sesongbetont. Jeg tipper de bruker den innenfor regnskap og revisjon og sånnt, også. :vetikke:
Det er jo ikke bare å øke bemanningen heller. I for eksempel oppkjøpsprosesser så skjer det veldig mye på veldig kort tid. Og man er nødt til å gjøre veldig mye i normalarbeidstiden (møter og den slags), og så minst like mye mellom 16 og 08. Da hjelper det ikke å være flere. Virkelig ikke. Dette gjelder både advokater som gjør due dill, og alle de som gjør alle beregningene. For eksempel. Og kundene har relasjoner som går over tid, den ene prosessen avløser den andre, sånn at man kan ikke ha en "2 uker av og 2 uker på"-ordning heller. Svært mange yrker er i praksis ikke mulig å utøve med de begrensningene. Og de er jo bemannet med folk som har pantsatt høyrearmen for å få lov til å jobbe der. Og som har flust av muligheter til andre jobber andre steder. Jeg forstår virkelig ikke poenget med å tvangsregulere det.
Jeg forstår poenget med å tvangsregulere det, når det sitter 16-åringer i 12-15 timer om dagen og selger jordbær på bensinstasjonene om sommeren.
Det er som med så mye annet; det finnes idioter som ødelegger for fellesskapet. Kunne man være sikret at folk ikke blir tvunget til å jobbe mer enn hva kropp og helse tåler, og at man får betalt som man skal - så hadde det ikke vært et problem.
Men det er vel ingen her inne som er så naive at de tror det kommer til å bli en realitet?
I mellomtiden får vi ofre de få, til fordel for fellesskapet.
Jeg syns vel egentlig at det fungerte ok før, når det var litt slakkere rundt "særlig frie stillinger"? Da fikk man beskyttet 15-åringene, uten at arbeidsnarkomane advokater skulle måtte tvangsbegrense seg?
Men disse jobbene er jo stort sett vanskelige å få, og gode å ha på cv-en. Så liker man det ikke, så får man finne seg noe annet. Vanskeligere er det vel ikke? :vetikke:
De bruker det også i konsulentbransjen der det absolutt ikke er sesongbetong, men er sånn hele tiden. Jeg vet ikke hvordan de ordner det, men de omgår reglene på en eller annen måte.
Som Tjorven påpeker, det er jo absolut ikke alle. Noen får betalt i Status og Glorie, noen i Fine Folk og Kollegaer, noen i Indre Tilfredsstillelse. Og får man ikke noen av delene så bør man bytte jobb til en der man syns man får det man skal ha. :nemlig:
Men det vil jo alltid finnes flere typer folk. Man vil ha folk som virkelig ønsker å jobbe mer, men det vil også eksistere folk som blir presset til å jobbe mer av arbeidsgiver enn de ønsker. Intensjonen med regelverket vårt er å beskytte de i den siste kategorien, da er det helt umulig å samtidig ivareta de i den første kategorien, men det er prøvd å gi dispansasjon etc. Snur vi på det og tilpasser loven etter den første gruppen vil vi få et større problem med arbeidsgivere som skviser arbeistakere. (Og i parantes bemerket er det det som skjer i et samfunn som stadig blir mer individualistisk.) Det er umulig å ha et lover, regler etc som passer for alle.
Jeg er enig. Det er baksiden av medaljen, ting kan fort vippe.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
