Var flere diskusjoner her som jeg syns var ineressante og som tok opp andre temaer jeg også syns er spennende å høre folks meninger om så jeg tenkte det kunne være en ide å lage egne tråder?
Det med at det aldri lønner seg å være gjeldfrie. Det får jeg ikke til å stemme, men "alle" sier det. Vi kom i en situasjon der vi kunne kvitte oss med all gjeld og "alle" sa at det var det dummeste vi gjorde, vi ble spist opp av skatt og formueskatt.
Men når man betaler renter på et lån får man jo 28? % igjen på skatten, da sier det seg jo selv at det er mer lønnsomt å ikke betale disse rentene.
Er det noe jeg har glemt å ta med i beregningen? Formueskatt ja men den er vel bare på noen promille?
Syns det er så logisk at det IKKE lønner seg med gjeld at jeg begynner å tvile på meg selv siden det tydeligvis er så opplest og vedtatt at det lønner seg?
Hadde vi betalt ned all gjeld nå, dersom vi plutselig fikk noen millioner på konto, hadde vi sittet igjen med en ganske så stor sum hver måned. Jeg ser ikke noe annet enn at vi hadde fått et mye bedre og friere liv ved å være helt gjeldfrie.
Generelt lønner deg seg selvsagt å være gjeldfri hvis man har mulighet. Formueskatt og slikt er jo ikke høyere enn det man betaler i rente på lånet.
Det kan finnes noen unntak; hvis du "bor deg opp" i et stigende boligmarked hvor boligverdien stiger med 20 % i året, er det mye mer lønnsomt å låne (til rente f. eks 4 %) penger til dette enn å fulleie en bitteliten hybel som stiger mye mindre i verdi. Men nå er boligmarkedet mer ustablilt enn på mange år, og renten på vei opp, så jeg ville ikke akkurat anbefalt en slik strategi nå.
Så lenge gjelda er i bolig, så vil du ikke få så mye formueskatt, da det er ligningsverdien som ligger til grunn og ikke markedsverdien. Så for å slippe formueskatt holder å ha et lån tilsvarende ligningsverdien. Om det lønner seg - nei det vet jeg ikke. Å bli gjeldfri er en høyst hypotetisk situasjon for meg de nærmeste 20 årene.
På mange måter så lønner det seg jo å ha gjeld. Ikke for gjelda sin egen del, men uten den er det umulig å komme seg inn på bolimarkedet.
Olav Thon oppdaget for lenge lenge siden at boligprisene stadig steg. Og han tenkte; det kommer de sikkert til å fortsette med. Han har blitt en veldig rik mann fordi han har investert i eiendom.
Jeg har ikke blitt fullt så rik, men har i alle fall opparbeidet meg en viss egenkapital ved å ta opp lån og investere dette i eiendom.
Dersom inflasjonen er høyere enn netto rente lønner det seg å ha lån, i den forstand at lånet blir mindre "verd" fra et år til neste. Tilsvarende lønner det seg ikke å ha penger stående i banken hvis inflasjonen er høyere enn netto rente + formueskatt.
Det er det jeg håper blir min redning. At plutselig en dag skal det være en lek å betale f.eks. 25 000 i måneden på lånet. Men innser at det nok er lenge til.
Det lønner seg ikke å vente med å nedbetale gjeld i den tro at inflasjon skal spise den opp. Utlåneren sørger selvfølgelig for å tjene på forlenget utlånstid.
Sant å si vet jeg ikke hva som skjer med rentenivået om inflasjonen skulle løpe løpsk, men jeg tviler på at det hadde holdt seg normalt. Neppe en ønskelig situasjon.
Men hvis man har x kroner, og har valget mellom å sette dem i banken eller å nedbetale gjeld, da ser jeg ingen grunn til ikke å nedbetale gjelden, ut over at man ved å ha en buffer har mulighet til å takle uventede utgifter.
Men den bufferen kan man ha selv om man betaler ned lånet. Om man har det som flexilån så kan man beholde lånerammen, og spille på det ved behov. Vi kom i en situasjon hvor vi kunne betale ned lånet (ikke lotto...). Skattesmellen vi fikk for å gjøre det (28% av det utbyttet vi tok ut) brukte vi flexilånet for å betale tilbake igjen. Summa summarum sitter vi nå med et lån som er 28% av det opprinnelige lånet vårt. Men vi hadde drøye året som helt gjeldfrie før skattesmellen kom.
Fordelen med minst mulig gjeld er jo at man ikke blir så sårbare mht rentesvinginger, arbeidsledighet etc.
Ja, jeg tenkte på å betale lånet helt ut (var vel fortsatt i fem-millioner-i-lottogevinst-tråden mentalt). Jeg kommer til å beholde litt av boliglånet mitt nesten uansett, nettopp for å ha det som en mulighet til å ta ut penger ved uventede utgifter.
De fleste banker vil la deg betale tilbake hele lånet, men fremdeles la deg sitte igjen med lånerammen. Vi hadde null kroner i lån, men en ramme på 3.9 millioner. Veldig greit :)
