Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Om dette er hele historien..
Syner dere det virker som overdrevent hysteri å frata moren sitt nyfødte barn på disse grunnlag?
Om dette stemmer, så har hun jo selv informert om bruk av tabletter før hun viste hun var gravid, og jeg vil nå tro at det ble gjort ut i fra at barnemoren har fullt fokus på barnets helse? Alle tester fra hun fant ut om graviditeten var negative.
Ut i fra disse opplysningene ser ikke jeg grunnlaget til at barnet må være fratatt sin mor. Oppfølging i en slik situasjon hadde vært selvsagt, men fratakelse av barnet synes jeg er horribelt. Hva mener dere?
Jeg mener at det ikke går an å diskutere denne saken på bakgrunn av denne "artikkelen". Ikke synes jeg det høres sannsynlig ut at det som står der har skjedd heller.
Greit nok å ta en diskusjon på generelt grunnlag om hvorvidt man bør ta barna fra pillemisbrukende mødre, men å diskutere en enkeltsak som man ikke har noen opplysninger om blir litt teit....
Jeg har kjennskap til lovene og prosedyrene som man må bruke dersom man skal gå til et så drastisk skritt som å skille foreldre og barn, og jeg kan så godt som garantere at ikke alle opplysninger kommer frem i sitatet i hovedinnlegget. Slike saker er så godt som alltid helt umulig å diskutere. De er i tillegg med på å undergrave tilliten til barnevernet, noe som er uheldig.
Enig med Olympia. Tro meg, det skal veldig mye til for at fylkesnemda tar omsorgen fra foreldre. Det kreves mer en noen piller under svangerskapet, for å si det slik. Vi har et meget sterkt foreldrevern i Norge.
Enig med Olympia og Heiko, ja. Jeg tror også det skal veldig mye mer til enn noen piller under svangerskapet, og at dette bare er en liten del av historien.
Jeg er enig med de over. Hun kan snakke hvor mye hun vil med pressen, men barnevernet og fylkesnemnda kan ikke si noe som helst. Min erfaring (fra min mor som jobbet med slike ting) er at det ligger mer bak.
I følge TV2-nyhetene er hun fratatt 3 andre barn i tillegg til denne babyen, så hele sannheten er nok ikke komt frem, nei.
Ellers sier jeg som Heiko: det skal veldig mye til for at fylkesnemda tar omsorgen fra foreldre og vi har et meget sterkt foreldrevern i Norge. Av og til for sterkt, etter min mening.
Jeg er enig med dem over, det må ligge noe mer bak. I tillegg er barnet tydeligvis sykt eller noe og da er det ikke i barnets interesse å stikke av med det, så det er tydelig at hun tar dårlige avgjørelser på barnets vegne nå.
Men OM det var hele casen.
Hva hadde dere syntes om at kvinnen ble fratatt barnet?
Det er jo hva som står i hovedinnlegget. Om dette er hele historien..
Syner dere det virker som overdrevent hysteri å frata moren sitt nyfødte barn på disse grunnlag?
[QUOTE=Lov om barneverntjenester ]§ 4-12.Vedtak om å overta omsorgen for et barn.
Vedtak om å overta omsorgen for et barn kan treffes
a)dersom det er alvorlige mangler ved den daglige omsorg som barnet får, eller alvorlige mangler i forhold til den personlige kontakt og trygghet som det trenger etter sin alder og utvikling, b)dersom foreldrene ikke sørger for at et sykt, funksjonshemmet eller spesielt hjelpetrengende barn får dekket sitt særlige behov for behandling og opplæring, c)dersom barnet blir mishandlet eller utsatt for andre alvorlige overgrep i hjemmet, eller d)dersom det er overveiende sannsynlig at barnets helse eller utvikling kan bli alvorlig skadd fordi foreldrene er ute av stand til å ta tilstrekkelig ansvar for barnet
Et vedtak etter første ledd kan bare treffes når det er nødvendig ut fra den situasjon barnet befinner seg i. Et slikt vedtak kan derfor ikke treffes dersom det kan skapes tilfredsstillende forhold for barnet ved hjelpetiltak etter § 4-4 eller ved tiltak etter § 4-10 eller § 4-11. [/QUOTE]
Her er det loven sier om hva som skal til for å kunne gå for omsorgsovertakelse.
Jeg synes det er helt umulig å ta stilling til, siden alle skjønner at dette ikke er hele historien. Jeg er ikke særlig inne i slikt, men for meg fremstår det helt opplagt at ikke alt kommer fram i media i en slik sak, og at det ligger ytterligere faktorer bak.
Synes du det er rart at det foreløpig er ingen som vil svare på problemstillingen i HI? Så lenge du linker den opp mot denne saken så blir det spekulativt.
Det går rett og slett ikke an å si noe om det, for det er ikke fakta. Avisen kommer selvsagt ikke med hele historien. De kommer med et meget begrenset del av saken, de har ikke tilgang på alle saksdokumenter og er nok heller ikke interesert i å fortelle den hele og fulle sannheten. Det selger ikke. At foreldre bedriver omsorgsvikt er ikke førstesidestoff så lenge ikke ungene dør av det eller blir alvorlig fysisk skadet.
Er i grunnen det særlig interessant, all den tid det er ekstremt lite sannsynlig?
Jeg jobbet som kontorassistent på et barnevernkontor en gang for lenge siden, og i den perioden jeg var der var det en sak som fikk veldig mye oppmerksomhet i de lokale mediene. Mor og far sto fram i pressen som de uskyldigste ofre for det herskesyke barnevernet. Jeg skal love deg at fra innsiden så virkeligheten veldig annerledes ut, men det var det jo ingen i barnevernet som kunne si noe om...
Dette kan du gå ut fra ikke stemmer , at barn forsvinner fra inst. frivillig eller at barn også babyer ikke kommer tilbake til riktig tid ved sammvær skjer daglig. At politiet går ut med navn og bilde er ikke vanlig.
Barneværnet vil ikke fjerne et barn på grunnlag av pillemissbruk tidlig i graviditeten eller en broket fortid. Svært mange barn lever i dag sammen med tungt narkomane og psykisk syke foreldre, det er veldig skjeldent man skiller en mor og barn så tidlig. Jeg tror mange ville blitt sjokkert over hvor mye som skal til. Men det skjer selvfølgelig feil begge veier.
Vi vil ikke få noe relevant info om akkurat denne saken gjennom media alle som har kunnet si noe har tung taushetsplikt, jeg synes derfor det blir litt feil å diskutere det prinsipielle i om det er riktig med ommsorgsovertakelse eller ikke i denne saken utfra de opplysningen du fremlegger, du kan være helt sikker på at det ikke er utfyllende.
Det blir ekstra ubehagelig siden det er en sak som pågår.
Bare la meg påpeke det er svært svært skjeldent politiet går ut med denne type etterlysning.
Alle i Norge vet at barnevernet ikke kan gå ut med opplysninger. Det er vel blitt allmennlære etter diverse foreldre som er gått ut i media med hat mot barnevernet.
Men siden når, ble det så villt usannsynlig å lage en problemstilling ut i fra noe som skjer rundt oss? Rart om ingen av dere har samtaler eller diskusjoner, om personlige standpunkt og holdninger, ut i fra elementer fra saker dere hører om.
Det er helt umulig å gjøre så mye som en generell uttalelse om det som står i hovedinnlegget, all den tid alle som har kunnskap om området skjønner at ikke alle opplysningene kommer frem.
Du må jo gjerne lage en slik problemstilling, men for meg er det helt meningsløst å diskutere, og det kan vel virke som om resten av deltakerne i tråden er enig. Jeg føler hvorfor sier seg selv, og klarer nærmest ikke forklare det en gang.
Om det hadde vært slik at hun hadde tatt noen piller før hun visste at hun var gravid og at hun hadde levd et urolig liv tidligere så er selvsagt ikke det godt nok for barnevernet å ta barnet i fra henne. Så dermed skjønner man jo at det ikke bare er det. Svar på spørsmålet ditt HI?
Jeg tolker det slik at alle vet at barn blir ikke fratatt foreldrene sine av disse grunnene. Jeg ser ikke at noen har svart på om de synes man egentlig burde gjøre det eller ikke.
Meningen min er akkurat det Olympia sier. Jeg vet at ikke dette er nok til å ta barnet fra foreldrene, samt at det er rimelig drastisk med en så åpen etterlysning i media. Derfor tar ikke jeg stilling til om jeg personlig synes det er god nok grunn, jeg synes det er uinteressant.
@nam grunnen til at akkurat denne saken ikke er så digg å diskutere for morro skyld er muligens-
Fordi alle ville vel være enig i at å ta fra en mor barnet sitt uten å prøve å finne hjelpetiltak først ,og på grunnlag av litt pilleknasking før hun viste hun var gravid-ville vær totalt på trynet og fordi det ikke er sånn det fungerer.
At man kansje føler et vist ubehag over å gjøre denne saken til et "hva om" og slarve løs har muligens å gjøre med at det er en fire mnd. gammel baby som meget vel kan befinne seg i umiddelbar livsfare.
Hva er din mening da?
Om en mor missbruker piller ved noen anledninger før hun visste at hun var gravid, og at hun hadde levd et urolig liv tidligere.. Burde det vært god nok grunn til omsorgsovertakelse?
Nam, jeg er enig i det som Mei skriver. For meg blir det bare latterlig å i det hele tatt diskutere om det er reelt at denne moren er fratatt barnet sitt på grunnlag av noen piller tidlig i svangerskapet. Det all den tid jeg nesten daglig leser saksdokumenter fra Fylkesnemda, og det som skal til for at foreldrene skal miste omsorgen er så inn i granskauen mye. Det er på den ene siden bra at det er et godt foreldrevern, det bør være alvorlige greier som skal til for å frata noen omsorgen for sitt barn. På den andre siden er det helt horibelt å se hva retten mener er greie nok forhold å vokse opp under. Da står helt klart foreldrevernet mye sterkere en barnevernet.
Vel, jeg trodde det var en mulighet for at det kunne fungere slik.
At dette kunne være grunnlag nok. Og at det var godt mulig at mange her var enige i det.
Vel, for å si det slik, så hadde jeg i meg litt forskjellig før jeg fant ut at jeg var gravid med eldste og oppga dette til jordmor. Og det skjedde ingen verdens ting. :datapunkt: og end of discussion.
Det er jo like saklig å diskutere om det er galt å frata en mor foreldreansvaret fordi hun foretrekker å gå i rød kjole; alle vet at det i seg selv ikke ville vært grunnlag nok, og ingen mener at det ville være riktig om det faktisk skulle ha forekommet.
Av og til er det rett og slett ikke veldig interessant å diskutere en hypotetisk problemstilling.
Da blir jeg veldig opptatt av om det er mange i Norge i dag som faktisk er såpass lite opplyste at de tror at "noen piller tidlig i svangerskapet, før man viste at man var gravid" vil være en grunn god nok til at en mor mister omsorgen for babyen. Jeg håper virkelig ikke det.
Det skal som sakt så ufattelig grov omsorgsvikt, psykisk og fysisk mishandling til for at barnet ikke kan fortsette å bo hjemme. I tilegg skal dette ha foregått over tid, Gjerne 10-12 år, slik at ungene er fullstendig ødelelagte. Noen piller er en dråpe i havet, men det vil være med å gi grunnlag for en bekymring. Men fra denne bekymringen til omsorgsovertakelse er det, som jeg har nevnt til det kjedsomelige, milevis i mellom.
Jeg tror det kan være nyttig for deg å sette deg litt inn i hvordan samfunnet fungerer når det gjelder dette temaet. Om du trodde at dette var grunnlag nok for en omsorgsovertakelse har du mest sansynlig ikke en helt realistisk og godt syn på barnevernet.
Jeg er helt blånn nå, for jeg trodde det var en myte at det fantes folk som tror at barnevernet kommer og henter barn fra foreldrene uten helt sinnsykt gode grunner.
Heiko oppsummerer godt her. I tillegg er det" eller vel flere mildere tiltak mellom "omsorgovertagelse" og full daglig omsorg.
Derfra til HIs spørsmål. Dersom det var et par piller som var utgangspunktet tror jeg en tid med overvåket samvær av typen "mødrehjem" eller lignende ville være det beste for alle parter.
Jeg er jo klar over at det finnes noen som tror at barnevernet kommer og henter unger pga for tykke brødskiver i matpakken og votter som ikke er par, men jeg håper at det ikke så mange av dem. Men det er jo svært mulig at jeg har hodet for langt opp i egen bak, eller nesen godt dyttet ned i store mengder saksdokumenter til at jeg har perspektiver nok på dette.
Vi kan heller snakke om hva vi syns folk burde blir fratatt ungene sine for. Jeg syns alle (friske) seksåringer som ikke kan å spise selv (med gaffel/skje) bør få en måned eller to i fosterhjem.
Hun klarer heldigvis å bruke brødskjæremaskin, så da er hun innenfor normen. Men det hender at de får prim eller brunost på skiva på lørdager istedenfor lørdagsgodt. Er det godkjent?
Og det aller viktigste er at alle barn som har vært i forbindelse med barneværnet er ødelagt for livet og burde fratas barna på sykehuset når de selv er voksne...:desperatforsøkiåtøysevekkallvoret:
Enig.
Uten å gå for mye inn på detaljer, kjenner eg ti en sak der ei nybakt mor ble fratatt babyen på barsel.
Det ble naturligvis ikke forbigått i lokalpressen, og saken ble temmelig ensidig fremstilt.
Vi som kjente til damen og hennes nærmeste visste derimot at det lå en årelang historie bak, og en temmelig stygg en, med flere barn involvert, og at barnevernet gjorde det eneste rette i denne situasjonen.
Skriver under hvert eneste ord i dette innlegget. I dette landet er foreldrevernet uendelig mye sterkere enn barnevernet. Når et spedbarn så blir fjernet fra moren så tidlig, er det mye som ligger bak, som ikke kommer fram i denne artikkelen.
Eller hva med alle de gangene de virkelig er en god hjelp som foreldre og barn nyter veldig godt av? Barnevernet er så innmari mye mer enn barn med brennmerker og tynne klær.
Forebyggende barnevern er viktig. Men de færreste foreldre klarer å identifisere seg med foreldre som mishandler eller bedriver grov omsorgssvikt. Et mer realistisk bilde av barnevernet tror jeg ville ha ført til at terskelen kunne bli lavere. For når man er på det forebyggende nivået så er det jo gjerne et frivillig tilbud. Da er det synd om foreldre takker nei bare fordi det er barnevernet.
For å si det slik - for å prøve å svare på HI sitt spørsmål - om jeg har oppfattet det rett.
Dersom det virkelig var slik i Norge at barn ble hentet på barsel fordi mor hadde tatt piller før hun visste hun var svanger, og ellers hadde hatt et utesvevende liv i sine unge år - ja så hadde det vært horribelt. Enkelt og greit.
Mette Marit er vel en av de som kunne sett langt etter Marius da.
Men takk og lov og amen - virkeligheten er ikke slik, nesten dessverre - for fytti grisen hvor mye som skal til før barn blir tatt ut fra hjemmet. Ei venninne av meg kom hjem og visste ikke om hun skulle le eller gråte etter å ha tapt en sak i fylkesnemda - der hun argumenterte for omsorgsovertakelse. Barna var utsatt for overgrep som var så ille at folk flest ikke har stygg nok fantasi for å forestille seg hva som hadde skjedd med dem. I følge fylkesnemda var omsorgen god nok til at barna ble ført hjem med umiddelbar virking.
Noe er hakkende galt et sted når slikt skjer - og det hakkende gale er altså ikke at barn blir henta fordi mor har knipsa ei pille eller ti en gang i livet.
Nja...det blir nå litt sort hvitt her, for et av de største problemene innen bv er jo det at man ikke har noe særlig alternativ å stille opp med etter permanent ellert midlertidig ommsorgsovertagelse ( og langt de fleste av disse skjer i sammarbeid med foreldrene av veldig forskjellige grunner )
Ventelista på fosterhjem er uendelig, enda verre er det med akuttplasering og behandlingstilbud, man setter barn og unge som absolutt ikke burde mixses under samme tak uten tilfredstillende oppfølging. Unger som ikke har gjort noe galt annet en å ha vanskeligstilte foreldre lever under fengselsliknende forhold og unger som trenger beskyttelse mot seg selv blir overlatt alene og til andre barn og medisiner.
Det er sinnsvak resjussmangel, saker man vet burde vært undersøkt blir ikke åpna og saker som man helt klart ser at man burde finne tiltak i blir hennlagt, foreldre som selv ber om hjelp blir avist på daglig basis, så det er litt feil å si at foreldreværnet er for sterkt jeg vil heller si at familieværnet er for dårlig for det er veldig få foreldre i Norge som vil barna sine vondt og Barneværnet er der først og fremst for å værne om barnets interesser og det er svært skjeldent hennsiktsmessig å bryte den biologiske tilknyttningen....jeg griner ikke skjeldent over foreldre som ikke får den hjelpa de trenger til å få ting til å funke før ting går til hæ...te.
Og alternativet for de ungene som av forskjellige årsaker ikke kan bo hjemme er ikke altid noe vi som nasjon har grund til å være noe særlig stolt av.
Og for de som jobber i felten er det heller ikke mulig å overleve i lengden- hverken med økonomien eller å ikke ha flere verktøy -og måtte gå hjem og vite at man ikke har kunnet gjøre jobben som den bør gjøres.
Åh faen ...Dere veit da vel at noen temaer bør skjermes for meg og kjeften min etter et vist tidspkt på kvelden:annsvarsfraskriver totalt:
Dette var noe av det som gjorde størst inntrykk på meg i løpet av mitt korte stunt innenfor veggene også. Alle de positive hjelpetiltakene som man aldri hører om!
Jeg kjenner at jeg er skikkelig bekymret for den bittelille fire måneder gamle ungen, det er der mitt fokus ligger når det gjelder denne saken. Føler ikke behov for å delta i en lek hvor man skal late som om barnet ble fratatt sin mor på grunn fire paralgin forte tidlig i svangerskapet.
Det hjelpetiltaket som hyppigst benyttes er faktisk noe så hverdagslig som barnehageplass og hjelp til å få hennvisning til bup, ppt etc.
Om det bare ikke var så skummelt for folk å be om hjelpsukk
Barnevernet har ingen oppsøkende avd.
Merkelig spørsmål. Om det er overdrevent hysteri? Tror du barnevernloven er tuftet på vurderinger om hysteri? Dette blir som å si "hvis tanta mi var onkel".
Selvsagt ikke.
Du er nok blånn på dette området. Du tror altfor godt om folk, Esme.
Eller alle de gangene hvor barnverntjenesten ikke får medhold i nemnda.
Har vært å snust litt i media, argh en av de tingene som gjør det så vanskelig å undersøke saker er jo nettop at foreldre er livredde og derfor ikke tør snakke sant, nettop fordi mange tror at en paralginforte eller en joynt blir sett på som overtagelsesgrunnlag!
Tror dere barneværne tar ungene mine om jeg bomber vg? -om jeg forklarer hvorfor og låååver å alldig gjøre det igjen:snill:
En av de som leder an i forhold til anti-barnevern var så hyggelig å stikke innom kommentarfeltet mitt i dette blogginnlegget med linker til mer gruff. Jeg valgte å la det stå og heller motsi det. Mange foreldre som er i en undersøkelsessak sitter pissredde og googler opp de sidene, men i det kommentarfeltet fikk han i alle fall svar på tiltale. Det skjer ikke på de andre sidene, for å si det mildt. Alle som ikke er imot barnevernet 100% er gjerne troll.
Mitt innlegg kommer opp på en av de første plasseringene når man googler ting som "bekymringsmelding til barnevernet" og jeg har flere treff daglig på denne. Det fryder meg litt, siden det da jeg skrev det gjerne var slik at slike søk bare førte til sider med den ene skrekkhistorien verre enn den andre. Jeg utgooglet dem. :stolt:
(Ok. Jeg og bufetat, da. Om dere skal være så nøye. :knegg: )
Men altså: Det er faktisk viktig at de positive sidene ved barnevernet blir skrevet om på nett også. Ikke bare at "de tar barna fra grusomme folk" eller "de tar barna fra uskyldige folk", men at "de kan faktisk hjelpe helt normale folk som er glad i ungene sine". Fordi jeg vet om flere foreldre som har hatt det helt forjæ... der de satt og googlet enten fordi det var sendt en bekymringsmelding eller fordi de trengte hjelp. Og så fant de skrekkhistorier og tips om at man burde rømme utenlands med barna hvis man ikke ville at staten skulle kidnappe dem osv. Jeg tipper det er veldig mange som har blitt skremt fra å selv ta kontakt, ta imot tilbud om hjelp eller å samarbeide med barnevernet. Fordi de er redde og har det helt forferdelig.
Litt off topic: Jeg har et funksjonshemmet barn som i flere år har fått helgeopphold månedlig på en leir spesielt for barn med hans problematikk. Men det koster jo penger. Et helt fantastisk, men dyrt tilbud. I min kommune går slike ting gjennom avdeling for funksjonshemmede barn. I noen andre kommuner tar man det som forebyggende barnevern. Det er ingen annen forskjell enn bosted som avgjør dette for de jeg sammenligner meg med.
Jeg vet at man i min kommune ønsker å tenke mer helhetlig, dekke alle behov osv. for familier med ekstra omsorgsoppgaver. I den anledning er det ikke umulig at man omorganiserer og omfordeler. Et utfall kan f.eks. bli at slike leiropphold blir lagt under forebyggende barnevern. Dersom det skulle skje... har jeg da plutselig blitt en dårligere mor da? Ganske sikkert i manges øyne. Barnevernet bringer med seg noen fordommer. Terskelen for å ta imot tiltaket ville blitt skyhøy. Jeg ville gått over den for det, men det ville nok ha plaget meg. Jeg ville kanskje ha begynt å skamme meg og ikke fortelle andre om dette unike tilbudet som jeg selv faktisk tipset kommunen om og søkte om for mitt barn.
I slike tilfeller tror jeg en del foreldre velger bort tilbudet for å unngå at barnet skal få en mappe hos barnevernet. Jeg håper jeg selv ville ha klart å heller "leve med skammen". Jeg tror jeg ville ha tvunget meg selv til det. Men siden jeg ser for meg at dette er et av flere mulige utfall av den rent administrative endringen som nå diskuteres så tenker jeg jo at det hadde vært så uendelig mye bedre om folk ikke var så innmari sneversynte i forhold til hva barnevernet er og gjør. Og da tenker jeg at kanskje også politikere og andre i større grad ville forstått hvorfor det må styrkes og tilføres veldig mye mer ressurser. For oppgavene blir stadig mer omfattende mens folk kanskje lurer på om omfanget av jævlige foreldre øker. En bedre forståelse for hva barnevernet er og hva de gjør ville virkelig hjulpet på mye. For alle.
Denne saken minner meg om Svanhildsaken. Det er da hun som mente seg fratatt barna sine på grunn av lav IQ.
Det var et mediesirkus av en annen verden.
Noen år senere leste jeg et intervju med en saksbehandler fra barnevernet - jeg tror det kan ha vært i magasinet. Det var lett å kjenne igjen at det var Svanhildsaken som var omtalt. Saken handlet om en mor som bodde med en mishandler og som gjentatte ganger var oppfordret til å gjøre noe med dette for å ivareta barnas sikkerhet, men som lot være. Til slutt endte det med omsorgsovertagelse og et sirkus av en annen verden om en iq-test.
MEN når det er sagt.
Jeg må bare si dette.
Om man er skilt, og har barn som reiser på samvær, og det viser seg at barna utsettes for overgrep under samvær, og man går og ber barnevernet om hjelp - så trues man faktisk med omsorgsovertagelse selv. Og man får ikke nødvendigvis hjelp i forhold til samværene.
Så jeg er ikke helt der at jeg kan sette glorien på barnevernet heller kjenner jeg.
Nå skyldes dette dels svikt i lovverk også - men dog.
Også håper jeg virkelig de finner ungen her og at dette går bra.
Og i forholdt til :kan jeg bare få lov å bombe vgbygget litt værsåsnilll be be: man prøver nå å klemme tannkremen inn i tuben igjenn og sladder bildet av den nå ikke lengere etterlyste kvinnen.
Vel, noe må en jo forvente at hun har gjort,
for å ha penger til sitt forbruk av sine 4 paraset.
Dessuten er det nok mest sannsynlig flere her inne, som tror det er mulig at barnevernet kan velge å kjempe for omsorgsovertakelse av et barn, om mor under deler av graviditeten har misbrukt narkotiske stoffer og har en kriminell forhistorie. Men de tørr nok ikke å si det, av frykt for foreldreportalentoget skal suse inn for å være så samstemt som overhodet mulig. Da føles det vel bedre å hive seg på for å harselere mot personen som kommer med en uttalelse, da det gir en sjans til kvinnene å ruse seg i fellesskapsfølelsen som kommer med å delta i det hesblesende toget. Skulle jo trodd at en god andel av forumdeltakerene her inne har vært mobbeofre og har mindreverdighetskomplekser, utifra dynamikken som utspiller seg så jevnlig. Ikke rart at det er så få diskusjoner med futt i her lengre.
"Sånne som Nam", som dere uttaler, er jo som dere vet... Hva da?
Siden jeg vet litt om det, så kan jeg fortelle det. Når det kommer til barnevern er sånne som Nam en av de som mener barnevern burde fått tildelt en betydelig ekstra pott av statsbudsjettet. Ja, at både skatter og avgifter med den største velvilje skulle blitt økt, slik at barnevernet hadde hatt alle midler de mente var nødvendig, tilgjengelig for å ytt best mulig omsorg for barna og familiene som trenger det. Sånne som Nam tror faktisk at barnevernet ikke alltid kan velge de beste løsningene, pga økonomi. Vi tror også at det er forskjeller på behandling og valg som tas, utifra hvilke enkeltmennesker som har makt og hvordan praksis det er i forskjellige kommuner. Jeg tror at mange omsorgsovertakelser kunne vært unngått om kostnadskrevende tiltak med letthet kunne blitt iverksatt, og enda flere omsorgsovertakelser kunne blitt iverksatt av samme årsak. Sånne som Nam tror at veldig mange barn lider, og at med foreldreveiledning, avlastning, tett oppfølging av foreldre og nettverk, og styrket lønn og utdanningsnivå på de i sektoren, så hadde mange barns liv kunne evig blitt forandret. Sånne som Nam er veldig følsomme og ser først og fremst enkeltidividene som så inderlig fortjener hjelpen. Men de ser også en samfunnsøkonomisk sammenheng, ved at de tror mennskers selvbilde blir skapt i barndommen, og mener derfor at en god barndom vil gi færre fengselsfugler, samfunnstapere, fattige, overgripere, narkomane og dårlige foreldre.
Desverre så finnes det mange som Nam?
Så fæle og ekstremt uvitende de må være? Vel, i mangel på mindreverdighetskomplekser så vil jeg heller si det motsatte. Jeg synes det er synd at ikke flere synes som meg. :p
Men nå er det vel slik at vedtak om å ta barn ut av hjemmet er en av de dyreste løsningen man kan komme til å måtte benytte seg av i slike situasjoner. I de tilfellene jeg har sett har dette vært absolutt det siste man gjør, når alt annet er forsøkt for å løse situasjonen. Dessverre med det resultat at barn har levd under uverdige forhold gjennom år før man kommer til det alle andre har sett for lengst, at barna hadde hatt det best et helt annet sted enn hjemme.
Hm...har sagt det før, men sier det igjen: Det hadde vært greit om folk kunne tenke seg bare bittelittegranne om før de gjør seg opp en mening om saker der de vet (bør vite iallfall) at bare deler av og bare den ene siden av saken kommer fram.
Hvis man i det hele tatt skal kritisere barnevernet for noe, må det nettopp være at de griper for sjeldent, og for sent inn i skremmende mange tilfeller.
@Nam, Jeg er ikke ukjent med at ens sosiale bakgrund kan føre til mistenkeliggjøring, som barneværns barn OG annsatt/student lever jeg i dette spenningsfeltet daglig... give us some føkking credit a.
Barnevernet i dag og for 30 år sia er ikke det samme, det er masse grums og fordommer overalt, men i forhold til hva mange faktisk går rundt og tror er det sjokkerende mye fornuft innenfor etaten, noe det tok meg mange år og ærligtalt mange vanskelige runder med meg selv å innse.
Og jeg er ikke blitt softere med åra.
Jeg river meg i håret over idioti og fordommer og reell ommsorgrssvikt innenfor bv. daglig så det er ikke bare fryd og gammen, men at noen tror at 99,9% av bvansatte i dag ikke er svært bevist på ommkostningen for et barn å bli fratatt foreldrene sine og er villig til å gjøre nesten hva som helst for å unngå en ommsorgsovertagelse om det ikke er absolutt nødvendig er våsete.
Heisann.
Hva du tenker om dine medforumister velger jeg å ikke kommentere.
Beklager nam, men sånne som deg vet rett og slett ikke hva de snakker om.
Det du definerer som kostnadskrevende hjelpetiltak er nettopp det barnevernet driver aller mest på med. Det ene hjelpetiltaket etter det andre blir satt i gang ut fra tanken om minstre inngripen i familien er det beste og at loven sier at hjelpetiltak skal være prøvd før man går for omsorgsovertakelse. Det å dekke utgifter til barnehage, pmt, støttekontakt og annen tett oppfølging er en heller liten utgift i forhold til det å ta over omsorgen og eventuelt måtte plassere barnet i en institusjon fordi det er så skadet at det trenger profesjonell oppfølgig 24 timer i døgnet. En institusjonsplass i Oslo koster mellom ca 4500 og 8000 kr per døgn. Det er mange hjelpetiltak som kan settes i gang for den prisen. Det å dekke barnehageplass per mnd koster jo langt under døgnprisen på institusjon.
De listene over hjelpetiltak som er satt i gang hos de familiene jeg møter på i jobben min er lange som onde år. Barnevernet har som oftes satt i gang hjelpetiltak fra svangerskap/fødsel av og holdt på i mange år. Det har jaggu ikke nyttet stort, for de ungene vi møter er veldig skadet og har hatt en jævlig barndom. Den jævlige tiden har blitt forenget av alle hjelpetiltakene. Jeg sier ja takk til raskere omsorgsovertakelse, og nei takk til seigpining og ødeleggelse av barn.
Så det finnes nå grenser for hvor mange omsorgsovertakelser som kan gjennomføres årlig utifra grunnlag av økonomi? Retten vil ikke kreve det, om det er for dårlig økonomi i kommunen til å gjennomføre det? Det tviler jeg sterkt på.
At det derimot finnes mange grenser for hvor mye veiledningssamtaler, familiehjem, avlastningssteder, kompetente faste ansatte, timer til hver familie, osv, tror jeg er mye mer gjeldene.
Nam, fylkesnemda krever ingen ting som helst før barnevernet velger å gå til sak. Det krever store ressurser fra barnevernet sin side å dokumentere det som skal til for å ta en sak opp i fylkesnemda. Når de er kommet dit er det opp til nemda å avgjøre om det blir en omsorgovertakelse og hva som vil være et bra tiltak for barnet. For eksempel fosterhjem eller institusjon.
Jeg anbefaller deg bla å lese litt av det som står på sidene til SSB.
@nam jeg skjønner faen ikke kva du kverulerer om. Ingen som kan stave barnevern(eller er det æ, poenget hadde vært mye mere virkningsfull om jeg var sikker sjæl)
Vil være uenig om at barnevernet ikke alltid setter inn riktig tiltak til riktig tid og at det er en massiv krise over hele linja pga. resusjmangel.
Jeg forstår simpelten ikke greia di, tror du at barnevernet bevilger sine egne resusjer? Eller at forsterhjem er noe barnevernet kan beordre folk til å være?
Tror du barneværnet har en egen oppsøkende avdeling og er en slags omnipotent barnepolitienhet med både lovgivende og utøvende makt?
Har du kognetiv evne nok til å forstå at en av hovedårsakene (bortsett fra økonomi) til at det er et svært vanskelig felt og arbeide i ,er at det er så mange undelige ideer og fordommer ute i sammfunnet, folk tør ikke be om hjelp fordi det er så forbanna stigmatiserende og at man er redd for å miste ungene sine fordi man ikke alltid er perfekt, og at mange nettop pga. redsel motarbeider barneværnet når de av forskjellige årsaker er kommet i kontakt.
Folk er livredde og det tar ofte mnder og masse tid og penger å finne ut at det ikke er noen grund til bekymring fordi det er helt natulig at mennesker går i forsvar når man føler at ens barn er truet, tror du denne holdningen koster mye penger som kunne vært brukt på tiltak der det er nødvendig?
Om folk ikke var så forbanna missinformerte og redd tror du mange ville tort å be om hjelp før det faktisk er forseint- hvor mange menneskeskjebner ville da ha sett andeledes ut?
Nam - jeg er ikke det aller minste redd for noe fp-tog. Jeg har ikke det minste problem med å si at jeg har stått med totalt hakeslepp over barnevernet fordi det ikke alltid gjøres noe i nærheten av en anstendig jobb.
MEN når det gjelder det virkemiddelet som er omsorgsovertagelse så er ikke det noe de bare gjør fordi det er billig. Det er ikke mye som koster stort mer enn å ha et spebarn på institusjon altså. Vi snakker en døgnpris på ekstremt mange penger. Det er dermed ikke noe man gjør for å slippe å bruke penger i hjemmet.
Barnevernet har ganske mange ting de kan gjøre for å hjelpe barn i hjemmesituasjonen deres - og bidra til at de får god omsorg hjemme. De kan betale SFO eller barnehage, sommerskole, avlastning, veilede foreldre, lage oppfølgingsteam med øvrig slekt og masse, masse annet. Som brukes i massevis. Det er sikkert barn i barnehagen deres også som har plassene sine dekket av barnevernet.
Så har de da altså dette med omsorgsovertagelse som de også bruker noen ganger. Som skal vedtas i retten etter at først nemda har sagt ja. Som er vanskelig å få til og som krever tonnevis av dokumentasjon.
Og når de har fått gjennom en omsorgsovertagelse mens mor enda er på sykehuset i forbindelse med fødselen så har de altså en sterk sak. Da handler det rett og slett ikke om et par piller før hun visste at hun var gravid. Selvom du trodde det da du leste i avisen med det samme. Og når det kom flere opplysninger så ser du jo også at det stemmer - det handlet ikke om piller i det hele tatt. Det handlet om at mor var ganske ute og kjøre.
Ergo kan vi da slå fast at barnevernet meget mulig ut fra det jeg ser så langt, her har gjort en riktig avgjørelse. Noen ganger gjør de feil - de som andre.
Det aller billigste barnevernet kan gjøre er ingenting. Enkelte steder i landet har de så presset økonomi at de drøyer, trenerer og gjør alt for å overtale de som sender bekymringsmeldingen til å ordne opp selv. Andre steder er de til stede, har lav terskel for å sette inn hjelpetiltak, er kjempehyggelige å snakke med (i tillegg til å ta telefonen når man ringer) og gir beredskapshjem og besøkshjem lønn for arbeidet.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
