Jeg mener du kan bruke smykker og slikt. Og så lenge det er fordi smykket er fint så er det jo ikke noe mer å tenke på heller. Hvis du bruker smykket i månedsvis fordi du en gang fikk det av Kåre Banan så er det kanskje en del andre ting du bør tenke igjennom og ta noen valg på også.
Sånn som jeg "kjenner" deg og leser det du skriver så er ikke akkurat du den som lever i fortiden og dyrker "det som en gang var", så jeg tror du kan bruke smykker o.l med god samvittighet.
Men jeg tror faktisk ikke jeg ville sagt det til mannen (hvem smykket er fra) så lenge han ikke spør.
Jeg ser ikke helt i hvilken setting det vil være naturlig å si det, eller hva godt som vil komme ut av det.
Forlovelsesringen fra forholdet med pappaen til jenta mi, tar jeg vare på for henne - slik at hun en gang kan få den...:) Og et smykke, som en gang ble gitt meg som symbol for et barn som ikke ble, vil alltid være en av mine kjæreste eiendeler....DIsse får jeg meg ikke til å bruke nå. Av og til tar jeg det frem, men det kjennes ikke rett å ha det på seg i sosiale sammenhenger.
Andre smykker (og småting) er minner fra ting som var, både på godt og vondt. Men jeg vil nok aldri kunne kvitte meg med dem. :) Og disse kan jeg bruke innimellom.
I forhold til mannen din synes jeg godt du kan bruke smykkene. Så lenge det føles greit for deg selv. :)
Jeg bruker ikke slike smykker. Men jeg ser ikke noe galt i at andre gjør det dersom det ikke er "fordi jeg fikk det av Kåre Banan" (som Kirsebær så fint forklarer det. :fnis: ).
Jeg skjønner at jeg har feile x'er. Jeg har ikke fått smykker hos noen av dem :snurt:
Forøvrig hadde jeg nok brukt smykkene om jeg fortsatt syns de var fine og ikke hadde vonde minner knyttet til dem. Og jeg kan ikke forestille meg at mannen min hadde syntes det gjorde noe heller.
Jeg greier heller ikke bruke dem. Jeg har et gullhjerte jeg syns er veldig søtt, men føler at jeg kan ikke bruke det.
Har også et annet smykke jeg fikk av en ex lenge etter at han hadde blitt en ex, i en ganske merkelig setting. Jeg gikk til gullsmeden som hadde laget det og fikk han til å lage noe annet, men jeg greier fortsatt ikke bruke det. Og det irriterer meg litt, at det bare ligger i smykkeskrinet uten at jeg hæler å bruke det.
Mesteparten av slike gamle minner ligger i et smykkeskrin på loftet hos foreldrene mine. Har et par gullringer liggende, men de er ikke noe fine så jeg tenker på å få de smeltet om til noe jeg kan bruke.
Har ingen Kåre Banan som jeg går og tenker på jeg heller.;)
Jeg har ingen følelser knyttet til smykkene, så jeg ser ikke noe problem i å bruke dem. Det gjør ikke min mann heller, så jeg bruker det som passer meg :)
Jeg har et lignende dilemma. Jeg fikk for mange år siden en lekker diamantring av en kjæreste. Ringen er helt utrolig flott og er taksert til en verdi godt over 20 000,-. Stor stein med andre ord... Ellers er ringen i hvitt gull. Mellom meg og ex`en er det ingen vonde følelser, det er et helt tilbakelagt stadium. Men hva gjør man? Har ikke snakket med mannen min om det, men jeg skulle gjerne likt å bruke ringen. Ikke pga at den er gitt av min ex og de minnene fra den tiden, men rett og slett fordi ringen er kjempelekker.
Jeg kan absolutt ikke se noe problem med å bruke smykker jeg har fått av gamlekjæresten. Mannen min har selvfølgelig heller ikke noe imot at jeg går med dem, og det kan jeg ikke tenke meg at eks-en har heller. Det er koselige minner knyttet til smykkene, synes jeg - har et gullkjede med diamant som jeg fikk til 17-årsdagen min. Nå skal det sies at gamlekjæresten min ikke var av 3-måneders, men 5-årstypen. Jeg er ikke tilhenger av at man på død og liv skal "viske ut" fortiden selv om man har gått videre og er inne i et nytt forhold. Både mannen og jeg har et kjempegodt vennskapsforhold til min ungdomskjæreste (som er lykkelig gift med en venninne av meg). Han vil alltid være en del av livet mitt.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.