Polyanna sa for 15år siden:

:glis:

NOEN må det jo være som gjør det, når det ikke er oss selv! ;)

Java sa for 15år siden:

Ja, det gjør jeg.

Crimina sa for 15år siden:

Ja, jeg kjenner noen som JEG synes overbeskytter, men som sikkert andre ikke synes overbeskytter.

Retz sa for 15år siden:

Det skal være visst.

Vimsen sa for 15år siden:

Jeg er en slik.

Misteri sa for 15år siden:

Å ja gjett!

kokosbolle sa for 15år siden:

Har ikke tenkt noe over det egentlig, så jeg tror ikke noen av våre venner overbeskytter barna sine (etter min definisjon). Jeg synes noen av foreldrene i bhg er litt overhysteriske med tanke på mat, men ikke med tanke på farer.

Chablis sa for 15år siden:

Ja det gjør jeg, noen som er veldig overbeskyttende å.

Veronal sa for 15år siden:

Nei, jeg ser bare alle dem som er utrolig slepphendte. :nemlig:

Observatøren sa for 15år siden:

Nei, jeg kjenner ingen om overbeskytter barna sine. Jeg ser daglig eksempler på oppdragelse som ikke samsvarer med mine tanker, men jeg vil ikke kalle dem overbeskyttende.

Observatøren sa for 15år siden:

Men hva definerer du som slepphendt?

Overbeskyttelse og slepphendt er jo motsetninger, og jeg vet at jeg blir sett på som veldig slepphendt av mange foreldre i barnehagen. Posøren sykler selv (med hjelm riktignok) på fortau, over veier, trafikerte områder og full fart på brygger. Jeg vet jo at han har kontroll, men det vet jo ikke alle rundt? Han får klatre i steinrøyser, opp i trær, leke i vannkanten uten vest, gå alene til naboen på hytta etc. Vi løper heller ikke til dersom han slår seg - noe jeg har fått rare reaksjoner på.

Teoretica sa for 15år siden:

Ja, det gjør jeg. Til tider er det vondt å observere det. Jeg har prøvd meg på noen små hint og velmenende råd, uten å ha nådd fram.

I en periode var jeg nok noe overbeskyttende mot Poden. Jeg følte at han var litt ekstra sårbar i tiden etter mitt samlivsbrudd, og tok nok kanskje litt av når jeg skulle kompensere for tøffe tak og min dårlige samvittighet. Men - det normaliserte seg ganske så raskt da jeg bare ble klar over det selv og tok meg selv i nakken.

Katta sa for 15år siden:

Overbeskyttende vet jeg ikke, det er mulig det er et litt dårlig ord kanskje fordi vi tenker på hjelm på lekeplassen og barn som ikke får klatre i trær eller gå til skolen alene i fjerdeklasse. Jeg kjenner ingen sånne, men jeg kjenner flere som har et høyt servicenivå for ungene sine og stiller lite krav. Og som gjerne ordner opp for dem og kjører dem rundt og stiller opp overalt hvor det er mer eller mindre naturlig. Jeg vet ikke om det er så mye bedre å alltid ordne opp for barna og stille opp med tid og penger nesten før de ber om det enn å begrense dem fysisk, begge deler er med på å gjøre barna uselvstendige.

Jeg overhørte en diskusjon mellom to eldre kollegaer på jobb, de har tenåringsbarn. Og det var kul umulig å få disse barna til å ta seg sommerjobb, det var jo ikke noe de var interessert i og de kunne ikke få jobber der de tjente "anstendig". I en alder av 15 år forventet de altså å få en jobb innenfor sitt interessefelt og som var utviklende for den fremtiden de så for seg, og de forventet en ganske høy timelønn for å gidde. Foreldrene til disse tenåringene var litt oppgitt over seg selv som hadde gitt ungene litt for lett tilgang på penger, delvis på grunn av dårlig samvittighet over å ha vært mye på jobb.

Jeg må innrømme at mine barn møter for lite krav og at vi har et vel høyt servicenivå. Delvis fordi det er lettere enn å snu trenden og delvis fordi vi er for snille.

Veronal sa for 15år siden:

:noterer meg ikke-vellykket fjaseforsøk:

Karamell sa for 15år siden:

Jeg tolket den som en morsom måte å si at man selv er overbeskyttende. :D

Marit K sa for 15år siden:

Ja, det gjør jeg.

Esme sa for 15år siden:

Jeg kjenner foreldre hvor jeg tenker at den høye omsorgsfaktoren (?)/servicenivået (?) kan gjøre at ungene får et litt hardt møte med voksenverdenen.

Karamell sa for 15år siden:

For å svare på HI. Nja, ikke egentlig. Selv om jeg lo så jeg datt av stolen da venninnenmin forklarte at hun hadde godterisaks i kjøkkenskuffen! For å klippe seigmenn og slikt i to for den 4-5 år gamle gutten sin! Ja, han fikk ikke spise knekkebrød før han minst 4 år heller pga kvelningfare. :sjokk: HUn har heldigvis kommet seg litt med barn nummer to - en meget aktiv jente.

Blåbær sa for 15år siden:

Mer overbeskyttende enn meg ja, men ikke noen ekstremer nei.

Skilpadda sa for 15år siden:

Nei, jeg kan ikke komme på noen jeg synes er overbeskyttende. Ikke overdrevent slepphendte heller. Klart, i forumdiskusjoner treffer man ofte på folk som ser ting på en ganske annerledes måte enn man gjør selv, men med mindre jeg faktisk kjenner dem og barna deres og vet litt om dem, så regner jeg dem ikke med blant "folk jeg kjenner".

Katta sa for 15år siden:

Hun klippet altså seigmenn med tanke på kvelningsfare? Eller fordi de var vanskelige å tygge? Når man klipper en seigmann i to går den jo fra en ganske trygg størrelse til sitte-fast-i-halsen-størrelse med et lite klipp. :knegg:

Observatøren sa for 15år siden:

:duh:

Mjau sa for 15år siden:

Jeg tror ikke jeg kjenner noen som overbeskytter så veldig nei.

Jeg tror alle har områder der de beskytter mer enn nødvendig, og andre områder man lar barna utforske mer. Det handler vel om egne erfaringer tenker jeg. Om man feks falt ned fra et tre som liten og fikk kraftig hjernerystelse og er redd for høyder kan man kanskje bli litt overbeskyttende i forhold til klatring?

Vianne Rocher sa for 15år siden:

Dette egentlig jeg på som ett større problem enn sykkelhjem for å leke rundt skarpe kanter i stua o.l.
Jeg kjenner ingen ekstreme på sikkerhetsfronten, men på service og tilrettelegging er det veldig mange som overdriver. Kjøring og henting, ringe å ordne opp for barna sine når de har kranglet med venner what not. Alltid stille opp med penger til topp utstyr på alle fronter der barnet måtte vise interesse etc.
Barna har skyhøye forventninger til omgivelsene og forventer at alle skal legge alt i hendene på seg, og de tar det med seg videre inn i voksenlivet.

Jeg studerer, og mange av mine medstudenter i enkelte fag er 18-19 år, og uten at jeg kan vise til noe forskning på området, ser jeg en trend på at de nye studentene rett fra vgs. i økende grad er vant med at det blir tilrettelagt for dem. Det klages på alt fra forelesningstidspunkt(med påfølgende krav om endring av tidspunkt) og det faktum at man har to obligatoriske innleveringer paralellt(ja, er det lov???)- til at det var unødvendig av universitetet å ha forelesning den uken de visste at mange av studentene skulle på Åre-tur(utenomakademisk fylletur) :humre:. Bare på de få årene siden jeg startet på uni. har dette blitt mer fremtredende.

Jeg vet om folk som har flyttet for seg selv og der mamma og pappa ordner opp med hybel, snakker med husvert ved det minste problem, tar seg av alt på den fronten- selv om de bor på en annen kant av landet.

Og apropos tennåringer som ikke har sommerjobb: Min nevø på 18 år hadde ikke sommerjobb i sommer- og tanta mi unnskyldte seg med at de (hun og mannen) ikke hadde sett noe i avisa som passet stakkarn. :rolleyes:

Tallulah sa for 15år siden:

Nei, ikke overbeskyttelse, men jeg syns noen diller for mye.

Karamell sa for 15år siden:

Mener hun var redd for at han skulle glemme å tygge eller noe. HUn klippet krokodillene opp.

Polyanna sa for 15år siden:

Vi diller for mye. :nemlig:

Særlig når vi trenger å få i dem mat, pga. total blodsukker-meltdown. DA er servicenivået høyt da! :knegg: (Da SER jeg himlingen rundt meg, men vi blir litt desperate, når det vi VET hjelper på ALT er mat. Straks, med en gang)

Ole Brumm sa for 15år siden:

Nei egentlig ikke, selv om jeg til tider reagerer på enkelte ting.

Folk jeg ikke kjenner derimot: f.eks på flyplassen blant annet har jeg sett mange i den kategorien som ikke lar barna sine leke fritt i barne-flyet på flesland. Eller foreldre som ikke lar barna sine klatre i skråningen ved lekeplassen osv.

Til tider er barnehagepersonalet mer forsiktig enn hva jeg er, når størsten klatrer i trær blant annet.

Blåbær sa for 15år siden:

Jeg diller nok med Storebror til tider, men han trenger litt dilling.
Lillebror trenger ikke dilles med. Ulike barn, ulike personligheter, ulikt behov for service.

Jeg ser enkelte himmler litt med øyene, men det får de bare gjøre.
Vi tar det steg for steg.

Harriet Vane sa for 15år siden:

De som er mer opptatt av sikkerhet enn meg (enn meg!?!) er hysteriske, de som er slappere enn meg er latsabber. :knegg:

Næsj, så mange overbeskyttere kjenner jeg ikke, men noen hønemødre kjenner jeg, riktignok. Jeg diller selvsagt klitt, men ikke all verden. Det er noe med å møte ungene på deres følelser og behov, særlig når de er bittesmå. de skal ALDRI føle seg sviktet, glemt, forlatt eller ubetydelige. En baby skal stole på å bli tatt opp, trøstet, få mat eller kos.

Vi diller kanskje litt om natten, men da er vi så trøtte at vi ikke er i stand til å kjøre noen god konsekvent linje. Ellers er vi ganske flinke, eldste har en del oppgaver og utfordringer i heimen, og vi spør ikke hva de har lyst til dersom det ikke finnes alternativer. Det er seriøst det DUMMESTE jeg vet: "vil du ha mat?", "vil du legge deg?" "Skal vi går ut?". Hvis det ikke er noe valg, så skal man ikke presentere det som om det var det. For hvis ungen svarer "feil", så må man overkjøre dem og hva er da poenget med å gi valgmuligheter?

Simone sa for 15år siden:

Dette har eg også observert! Eg tar eit fag på Mat-nat no i forbindelse med phd-arbeidet mitt og ser at mykje har forandra seg sidan sist eg var der i 2001! Studentane er utrulig storforlangande. Forelesning kl 08.15 var fullstendig uaktuelt. Og ikkje etter lunsj på fredagar. Og heller ikkje på mandagar i tilfelle dei vil ta langhelg. Og all lærdom skal inn med teskei. Ikkje søren om det skal vere lov til å spørre om noko på eksamen som ikkje har blitt nevnt eksplisitt på forelesning. Og viss dei ikkje får A går dei rett til foreleser og ber om forklaring.
Samtlige av dei eg har snakka med på kurset forventar at toppjobbane står i kø og ventar på dei når dei er ferdig utdanna om nokre år. Eg prøvde å ymte frampå om at dei kanskje måtte innom eit par-tre jobbar og samle erfaring før dei kunne få drømmejobben, men det berre fnyste dei av.

Men dette er kanskje litt avsporing i forhold til det tråden dreier seg om. Oppførselen til desse studentane er vel eit resultat at såkalte curling-foreldre og ikkje nødvendigvis at dei har blitt overbeskytta.

Det mest framtredande eksempelet eg ser på overbeskytting er enkelte foreldre som ikkje vil la ungane gå aleine til skulen før dei er 11-12 år.
Eg gjekk 3 km aleine eller saman med andre barn frå eg var 7 år. Skulevegen kan vel ikkje ha blitt SÅ mykje farligare? Sålenge det er fortau og fotgjengerfelt syns eg at det må vere mulig å lære dei opp til å gå uten voksne frå dei er 8 i alle fall.

LilleLeo sa for 15år siden:

Oi, det var kanskje litt i overkant ja. :knegg: Jenten til ene venninnen min fikk ikke drops før i fjor jul var det vel, da var hun nesten 4. Dette fikk hun av meg, som ble lang i fjeset da hun fortalte at hun ikke hadde fått drops før, fordi hun var redd for at de skulle bli sittende fast i halsen.

Simone sa for 15år siden:

Eg kom forresten på ein episode frå i sommar på Gran Canaria som eg har tenkt mykje på i ettertid.
Dette var på Sunwing Resort i Arguineguin.
Ein norsk familie som havna ved sida av oss ved barnebassenget fleire av dagane hadde ei meget overbeskyttande og på grensa til hysterisk mor. Eldstejenta var vel ca 8-9 år og blei tvungen til å ha på seg armringar og badering i barnebassenget. Sjølv om vatnet berre rakk ho til midt på låret på det djupaste. Eit par gangar prøvde ho seg på å gå ut i vatnet uten flyteinnretningar på seg, men då blei mora rasande sint. Tok ho hardt i armen og drog ho opp på land igjen for så å skjelle ho ut. Dei andre ungane i bassenget såg jo kva som skjedde og jenta blei skikkelig flau, stakkars. Begynte å grine og følte seg nok ganske dum sidan ho var den einaste i skulealder som måtte ha armringar og badering.
Eg vurderte å komme med ein forsiktig kommentar om dybden på vatnet og den ekstremt lave sannsynligheten for drukning, men eg beit det i meg. Får endå vondt inne i meg av å tenke på denne jenta. Men det kan jo ligge meir bak enn det eg veit. Kanskje denne mora har opplevd at nokon som stod ho nær har drukna. Likevel syns eg kanskje ho heller burde søke hjelp til å takle frykta framfor å la det gå utover ungane.

Gwen sa for 15år siden:

Hvis det er overbeskyttende å isolere et lite barn fra omverden fordi hus man besøker ikke er barnesikret, andre barn leker som barn gjør og lille barnet har litt fremmedfrykt (klart man har det når man ikke møter andre mennesker!!) så - Ja - da jeg kjenner noen som er overbeskyttende.

:er irritert for noe som sikkert ikke skal tas opp på nett:

Pepper Lemon sa for 15år siden:

Altså, sønnen min er 4,5 år, og har aldri fått drops. Kunne ikke ramlet meg inn i halvsøvne engang.

Nei, jeg kjenner ingen som overbeskytter barna sine. :blond:

Minty sa for 15år siden:

Jeg kan skrive under på dette. Det er en prøvelse å undervise denne hopen til tider. "Hva, må jeg levere oppgave selv om jeg er på toukers sydentur til Ayia Napa akkurat da?!" :skingrestemme: :marsjerer til instituttkontoret for å klage:

Veronal sa for 15år siden:

Ikke min heller. Vi spiser ikke drops heller, da - men jeg ville ikke kjøpt det til ham. Han har fått slikkepinne 2 ganger, da. :grei:

Pepper Lemon sa for 15år siden:

Det har min også fått, men det betinger at han sitter stille. :nemlig: (Og det er ikke jeg som kjøper kjærlighetene, det er sånt han finner i godteposer fra bursdager.)

Ru sa for 15år siden:

Min får drops, og kjærlighet på pinne/slikkepinne. Og hopper og turner i sofaen mens han inntar det hele.
Jeg er uansett god på å fiske ut ting som sitter fast i halsen, så det går så fint så.
Men blåserør, det kommer han A L D R I til å få av meg. :kjenner på arret i ganen:

Jeg er ikke helt sikker på om jeg kjenner noen overbeskyttere ... Jeg kjenner en haug som til tider har høyt servicenivå, på seg selv kjenner man andre etc.

Intrigue sa for 15år siden:

Å gjett om jeg gjør. Det som er så synd er at de barna som blir overbeskyttet ofte er de som virkelig trenger å få prøve seg. Kjenner foreldre til blindebarn som ikke lar de prøve på en ting. Det de trenger mest av alt er erfaring. Ikke at en skal kaste de verken på dypt vann eller ut på E18, men la de prøve hverdagens utfordringer. Ikke frata dem muligheten til å lære og skaffe seg erfaringer på godt og vondt

Ole Brumm sa for 15år siden:

Nå kom jeg plutselig på mine naboer fra barndommsårene.
Barna der, som var på alder med meg og min bror fikk ikke leke i hagen uten å være festet i løpestreng. Eller så var de "innesperret" på terrassen, mens jeg om min bror sprang rundt i nabolaget, en vei (ikke spesielt mye trafikk) og en liten elv (maks dybde 40 cm). Stakkars små, husker ikke når de fikk gå fritt, men antar at de var 8 og 10 eller deromkring.

Forøvrig gir jeg både nøtter og popcorn til mine små også og drops har de spist lenge. Minsten kom særdeles fornøyd inn på kjøkkenet her om dagen med rødt sikkel nedover haken, han hadde funnet et bringebærdrops på badet. :knegg:

Nessie sa for 15år siden:

Ja, der er jeg og.

Gaia sa for 15år siden:

:knegg: Jepp, jeg kjenner en del som curler heftig på foreldrefronten. Og jeg møter blant annet en av dem i speilet hver morgen. (Og jeg må skjerpe meg sånn at jeg ikke får uselvstendige barn, kjenner jeg.)

LilleLeo sa for 15år siden:

Løpestreng faktisk. :sjokk:

Karima sa for 15år siden:

Den kjenner jeg meg godt igjen i.

Det himles ikke bare ift mat heller, egentlig. Storebror er en følsom og temperamentsfull type, og oppdragerstilen med klare beskjeder og tydelige grenser som fungerer så supert på andre unger, får han bare til å gå helt i vranglås. Han funker best når han føler seg hørt. Så vi hører en del og forhandler både på liksom og på ordentlig framfor å "sette grenser". men vi vet hva vi driver med, altså. :knegg:

Jeg har allerede registrert at Lillesøster er en annen type. På henne funker de vanlige triksene forbausende godt, og vi har plutselig fått bruk for streng stemme.

Men overbeskytter gjør vi definitivt ikke. Jeg har høydeskrekk og får fnatt når ungene klatrer. Derfor er jeg avskiltet som grensesetter på det området. Smertefullt for meg, som ikke får lov til å be noen være forsiktig eller komme ned bare fordi jeg er redd. Men realiteteten er jo at jeg sikkert er dårligere til å vurdere faren enn de er selv.

Acsa sa for 15år siden:

:nemlig: Jeg har jobbet i studieadministrasjonen på UiO siden 2003, og på disse seks og et halvt åra har det du skriver her blitt stadig mer framtredende. Svært mange forventer at alt blir tilrettelagt - og at dersom de f.eks har glemt en frist skal alt bare ordne seg for dem likevel. Har de aldri opplevd en negativ konsekvens uten at foreldrene har ilt til?

007 sa for 15år siden:

Nja, jeg vet ikke om jeg kjenner noen som overbeskytter? :gruble: Jeg kjenner derimot mange som diller og blander seg for mye.

Tjorven sa for 15år siden:

Jeg kjenner noen som overbeskytter. En av kompisene til snuppa har foreldre som er selve definisjonen på curlingforeldre. Jeg blir helt matt når jeg ser dem i aksjon.

Han får ikke gjøre noe som helst som kan være det minste farlig (å hoppe av huska i fart er IKKE farlig for en 4-åring i mine øyne). Guttungen får i tillegg diktere alt som skal skje. Når enten jevnaldrene eller andre foreldre nekter å føye seg etter instruksene, blir han veldig hissig, og da går de heller inn enn å forklare at noen ganger så må man faktisk tilpasse leken slik at andre også vil være med.

Hjertensfryd sa for 15år siden:

Eg kjenner nokon ja.

shute sa for 15år siden:

Ne-ei, egentlig ikke. De fleste foreldrene jeg kjenner er via jobb (barnehage), og det eneste jeg synes vi ser tendenser til der er folk som har barnehageangst de første månedene. De har sikkert forlest seg på nettfora. Når de etter hvert begynner å tro på at ungen har det fint om dagene, droppes gradvis den litt maniske "Lille-Per skal iføres akkurat disse plaggene og spise akkurat denne maten og sove akkurat da og skiftes bleie på akkurat da" og påfølgende kontrollspørsmål ved henting. Ellers fremstår de fleste som temmelig avslappa.

Slettet bruker sa for 15år siden:

Jeg synes jeg kjenner mange som er utrolig slepphendte når det gjelder hva de gir ungene å spise - spesielt på større unger.

Men jeg kommer ikke på noen i forbifarten som jeg synes er overbeskyttende. Bortsett fra meg selv altså. :gruble:

rine sa for 15år siden:

:knegg: Jeg skrev akkurat noe lignende i den andre "overbeskyttet"-tråden. Om elever riktig nok, men det går i det samme.

Jeg kjenner både folk som overbeskytter barna sine og en del som virker som om de gir stort sett bæng i det meste. Det blir jo likevel som noen sa her: Man bruker jo seg selv som standard. De som er mer forsiktig enn det jeg er, er overbeskyttende og de som er slappere, er selvfølgelig slappe. :humre:

Eksempel:Vi har jo diskutert bilsikring her inne en del, og jeg har blitt ganske oppgitt over folk som heller lar være å gå på jobb enn å kjøre 3 km i 50-sone med fireåringen uten bilsete. F.eks. Det ser jeg på som hysterisk. Det samme med folk som gidder å bry seg om at barnehagen serverer sjokoladekake på to ganger i mnd. Jeg synes ikke det er veldig viktig at de gjør det, altså, men jeg ser på de som lager en "big deal" ut av det som litt overbeskyttende.
I grunn er det jo ikke så rart at ingen svarer at de selv er overbeskyttende, for det ser man jo på som en Dårlig Ting. Saken er vel bare at vi alle har forskjellig standard for hva vi oppfatter som trygt/utrygt?

Claire sa for 15år siden:

Mye av det samme kan observeres i videregående skole, så det overrasker meg ikke at det fortsetter videre opp i alder. Fenomenet foreldre som kretser rundt barna sine til langt opp i universitetsalder har også fått sitt eget navn: Helikopterforeldre. "De roterer overvåkende over sine barn for kjapt å kunne lande når det er behov for nødhjelp."

Harriet Vane sa for 15år siden:

Jeg har ikke lappen og jeg har gått og syklet med barn bestandig. Nesten hver morgen går jeg 2, 7 km. Det er ikke akkurat en kraftanstrengelse. det er bare sunt. Den dagen jeg lar et manglende bilsete hindre meg i gå den turen håper jeg noen kakker meg hardt i bakhodet.

Jeg har forresten inntrykk av at gutta i Kongo er litt sånn curlingbarn. De tar ikke alvorlig at de har fått dødsstraff en gang, de regner helt tydelig med at det kommer til å bli ordnet opp for dem og at de kan håne kongolesisk rett og oppføre seg helt tullete uten at det skal få konsekvenser. :deer: I det hele tatt er mange nordmenn i utlandet som forventer at UD skal fikse alt når de har tabbet seg ut. Og ekstremsportere? Dont get me started. :deer:

Billa sa for 15år siden:

Ingen av mine to får kjærlighet-på-pinne av meg. Etter en episode hvor en venninnes datter nær ble kvalt fordi hun fikk den ned i halsen (faren fikk såvidt tak i pinnen og dro den opp), har jeg helt angst for at noe sånt skal skje med mine også :hysterisk:

Ellers kjenner jeg ikke noen som er fullstendig irrasjonelle i sin oppdragelse, men jeg tenker jo mitt når jeg ser store barn med flyte-element-baderdrakt inne i et badeland, eller når jeg observerer at servicnivået fra foreldre synes å ta helt av.

rine sa for 15år siden:

Mim: 6 km da? :knegg: Poenget var ikke at man ikke gadd å gå, altså. Det er ikke mange år siden vi fikk bil. :erfaren gå-mamma: Poenget var at det noen ser på som kjempeviktig, lar andre passere en sjelden gang. Det være seg slurvete bilsikring, hoppe i sofaen med kjærlighet (der får jeg litt hetta), eller ake på akebrett uten hjelm.

Jeg skjønte forresten ikke argumenene mot drops? Var det forbudt fordi det var usunt, eller fordi de kan settes fast i halsen. :undrer:

Filifjonka sa for 15år siden:

Men Skilpadda, du kjenner jo meg?

Skilpadda sa for 15år siden:

Men det var før jeg visste at du var sånn. :sjokk:

Filifjonka sa for 15år siden:

Hun kjenner meg ikke lenger. :leppe: Jeg visste jeg ikke skulle fortalt det med hjelmen.

Katinka sa for 15år siden:

Kommer an på hva man legger i ordet.
Jeg skulle ønske at jeg klarte å la være å si til snuppa at hun skal passe seg for bilene hver eneste gang hun går til skolen (svaret hennes kommer så kjapt at jeg skjønner det kommer på autopilot), eller skal ut og ake i bakken utenfor huset som i mine øyne er dritskummel fordi det er i en sving og bilen ser jo ikke ungene før de er akkurat der - i svingen.

Hvis det er overbeskyttende, så er svaret ja, sånn er jeg.

Gammel bruker sa for 15år siden:

Hm? Noen spesielle du tenker på, kanskje? :skeptisk:

Harriet Vane sa for 15år siden:

Filifjonka sa for 15år siden:

Mener du at Pida ikke slipper sønnen ut alene ennå, altså? :himle:

Gammel bruker sa for 15år siden:

Pft! Jeg lar da Pida-mannen "passe" han, nå og da. :snurt:

Polyanna sa for 15år siden:

Pssjt, alle nybakte har lov til å være hysteriske, overbeskyttende maniacs. Det er heeeeelt normalt. :nemlig:

Hasselnøtt sa for 15år siden:

For meg er det forskjell på å overbeskytte og å overtilrettelegge. Overbeskytte går på sikkerhet i alt for stor grad ("du får ikke gå alene til skolen før du er 10 pga mye traffikk på skoleveien"), mens å tilrettelegge i alt for stor grad går på bekvemmelighet for både voksen og barn.

Jeg prøver å ikke overbeskytte, og biter ofte i meg ordene "vær forsiktig ..." ... :flau: Jeg tror ikke jeg tilrettelegger så mye av den grunn.

Filifjonka sa for 15år siden:

Den skoleveien vi har egner seg sant å si ikke for barn noe særlig under 10. Helt seriøst. Sønnen min går i andre klasse, og det er helt uaktuelt å slippe ham alene ut på den veien på en god stund ennå. Det er ikke overbeskyttelse.

Brutus_ sa for 15år siden:

De fleste foreldre i vesten i dag overbeskytter barna sine.

Hasselnøtt sa for 15år siden:

Det var tatt ut av luften som et eksempel på beskyttelse som går på sikkerhet vs bekvemmelighet. Jeg tenkte ikke at det var noen fasit eller grense, bare for å markere forskjellen.

Filifjonka sa for 15år siden:

Jeg har ikke skrevet noe innlegg om skoleveien tror jeg, jeg svarte bare på det du skrev. Det fins dessverre skoleveier med tungtrafikk, sprenging og graving, ikke fortau, tett tett trafikk, ikke gangfelt der de må krysse for å komme til skolen. Tror ikke det er så mange som med lett hjerte sender en sjuåring alene på en sånn vei. Jeg har vært med og jobbet med dette i mange år i FAU, uten at det har skjedd så veldig mye.

Hasselnøtt sa for 15år siden:

Jeg har endret innlegget mitt, jeg fikk inntrykk av at du henviste til noe annet. Som sagt, mitt poeng var ikke å definere noen grense, men å komme med et eksempel som skiller de to retningene jeg nevnte.