Altså, når barna besøker andre, uten dere der? Skolevenner og sånt?
Hvor mye passer dere på? Stoler dere på vertsskapet, sender dere med mat, tør dere i det hele tatt å sende dem av gårde?
Jeg har hatt besøk av en med cøliaki i dag, og er egentlig veldig imponert over mammaen som tør...
Jeg er mer enn gjennomsnittlig orientert om cøliaki, tror jeg (takk til FP og m^2), og har vett til å sjekke innholdsfortegnelsen på ALT. Jeg vet om smørbruk og smuler, etcetc.
Lievel var det jommen meg på håret i dag, da jeg kom sent hjem, mannen ikke tenkte på at pasta = gluten og ikke sjekket besøkets sekk (der det lå trygg pasta), OG, pga. at minsten var syk og hjemme, hentet han dem tidlig på skolen så han var nesten var klar med middagen da jeg ringte for å preppe ham. Og selv om gutten sikkert hadde husket det med pastaen selv, så spørs det om han hadde fått gitt beskjed om at han skulle ha den LILLE pastasausporsjonen, den uten buljongterning og chilisaus, ikke den STORE. Nå rakk jeg det da, så det gikk jo fint. Men jeg blir jo rent nervøs! Tenk, det er pinadø gluten i Kikkoman soyasaus! :dåne:
:lettet:
Jeg syns IKKE mammaen er uansvarlig som stoler på meg, altså. :p Og de kan jo ikke la ham leve bare med medsendt mat eller ikke kunne besøke folk. Det eneste fornuftige er kanskje å ha skuldrene såpass lavt? Og så blir jo JEG veldig fort ansvarliggjort, da, merker jeg. :p
Så jeg ble nysgjerrig - hvordan håndterer dere disse tinene?
Storebror er kun allergisk mot peanøtter av spiselige ting, og dette er han veldig klar over selv.
Vi er så fikserte på peanøtter her i huset, at lillebror påsto forleden at skorpene på brødskiva var av peanøtter - og det blir man jo syk av jo mamma! Lov å prøve seg lille venn.
Men han har epipen om uhellet skulle være ute, og han spiser ingen ting han ikke vet hva er. Spør alltid når han får noe ute, om det er peanøtter i det. Flinke gutten.
Kanskje svare på det du faktisk spurte om også :flau:
Vi har ikke vært i nærheten av den problemstillingen, men jeg ville jo etterstrebet å gi barnet mat det faktisk kunne spise uten å bli syk. Ved å snakke med foreldrene, google, spørre på FP osv.
Han vet selv hva han ikke tåler og er svært påpasselig, så til nå har det gått fint om noen har trodd at noe som ikke er gluten eller eggefritt er det.
Ellers om han besøker noen som er utenom "de vanlige", så ringer jeg alltid og hører om det er noe vi skal sende med, hva de skal spise og hva_har_du.
Jeg begynner jo å få dreisen på det, da. Vi har hatt ham her en del ganger. Sist gang ble han kjempesulten, stakkars, da vi ikke hadde stort han kunne spise. :dåne: Så da tipset hun meg om knekkebrød vi kan ha stående i skapet, og det er jo genialt. Så har vi det alltid i huset. Og jeg hadde også kjøpt inn vaffelmiks, så de fikk vafler til kvelds, etter knekkebrødkveldsmaten. Det var jippi, ja. :knegg:
Ris, poteter og potetstappe er gjengangere når eldste er på besøk hos noen. Ellers tåler han jo alt rent kjøtt, noen av farseproduktene kan være problematiske da noen av dem inneholder mel (og i min sønns tilfellet, egg).
Der han er ofte har de stående både knekkebrød, kavringer og pasta. Av pålegg så er det noen typer som kan inneholde gluten, har opplevd at det kan være gluten i leverpostei og i noen kjøttpålegg som ikke er av rent kjøtt.
Da jenta mi hadde sterk og alvorlig egg og melke-allergi, sendte jeg alltid med egen matpakke\middag til de hun besøkte. Ofte sendte jeg også med allergimedisin (antihistaminer), dersom hun skulle få noe i seg.
Vi opplevde at flere ikke inviterte henne hjem fordi de var redde for allergien, og det var jo trist, men jeg forstår dem også....
Men dersom man alltid skulle vært med dem, eller latt være å la de besøke venner, så ville barna tape veldig på det.
Jeg valgte heller å sende med detaljert beskrivelse av hva de skulle gjøre hvis hun fikk i seg noe, og jeg forsikret meg selvfølgelig om at de hadde forstått hva hun reagerte på osv..jeg ble bare glad når foreldre ringte og spurte fordi de var usikre.
Min datter har Cøliaki og jeg synes jo ikke jeg kan binde henne fast hjemme pga det. Hun er innprentet ganske så godt om hva hun tåler og at hun må få voksne til å sjekke alt om hun skal spise noe. I tillegg snakker jeg med de voksne dit hun skal, om hun skal være der en stund og mat er et spørsmål. Eventuellt tilbyr jeg å sende med henne mat hun tåler - men hittil har folk vært veldig oppsatt på å ha ting hun kan spise i hus, en utrolig flott gest.
Nå for noen dager siden mens jeg var på et foreldrmøte og pappan hadde ansvaret, hadde hun sneket seg ut og dratt til en venninne uten å si fra til ham. Det ble oppstandelse når han ikke fant henne og jeg måtte dra fra møtet og i det hele tatt (ja, tafatt samboer kan man si). Vel, hun hadde vært hos ei venninne da altså - disse to snuppelurene hadde blitt sultne og snek med seg restene av dagens middag, som sto i en kjele på benken, inn på venninnas soverom og gaflet innpå... Uten å snakke med voksne, uten å sjekke om det var gluten osv... (hun er jo bare fem og hører stadig min formaning om hvor syk hun blir, men kan jo ikke selv helt huske noen konsekvenser siden jeg har klart å holde henne unna).
Enden på visa var at hun spøy som en gris, skikkelig kraftig spying, askegrå i fjeset... skikkelig, skikkelig dårlig utpå kvelden. Var ikke vanskelig å se at hun hadde spist en del makaroni...Tipper hun ikke spiser noe som ikke er sjekket igjen med det første... Stakkars.
Storesøster vet selv hva hun ikke tåler.
Hun er ikke på besøk til "fremmede" ennda, men om hun er i bursdag til noen i klassen sender jeg med kake eller kjeks til henne.
Av matvarer er hun allergisk mot melk, egg og nøtter. Om hun får i seg noe av det er det ikke noen stor fare siden hun reagerer med eksem og ikke pusteproblemer.
Allergien til storebror er jo mer som en vits i det daglige, når jeg ser hva andre må slite med!! Holder han seg unna peanøtter - som ikke er såå veldig vanskelig er det jo problemfritt. Han kan jo spise all slags mat, og vi har funnet ut at selv om det står spor av nøtter, så tåler han det. Men spor av peanøtter blir noe annet selvsagt.
Men om storebror skulle fått kompiser med spesielle matbehov, så ville jeg som sagt ha gjort det jeg kunne for at de skulle fått mat når de var her, og at den maten var trygg å spise.
Forrige gang, da lillebror skulle på besøk til noen som skulle ha søndagsmiddag bestående av ribbe stekt i smør, saus, poteter og grønnsaker, ga vi ham mat før han dro. Han kom likevel blid og fornøyd hjem og hadde fått poteter og grønnsaker til middag.
Lillebror blir så dårlig av å spise noe han ikke tåler, at han syns ikke det er verdt det. Han merker det etter kun få biter. Så han passer på selv.
Bonus er det litt verre med, men det tar vi som det kommer. Foreløpig blir han ikke bedt på besøk så ofte.
Guttungen blei invitert i bursdagsbesøk for nokre veker sidan. Mannen ringte og spurte kva ho hadde tenkt å servere. Mammaen der blei nok først litt forbausa over spørsmålet, og så rimelig tafatt då ho skjønte at det var pga allergier.
Så då mannen sa at me sendte med sjokoladekake og pølser til guttungen blei ho strålande blid og letta.
Ungane er klar over kva dei tåler og ikkje tåler. Dei er flinke til å spørre sjølv. Og dei som dei besøker er klar over dette og ringer dersom det er noko.
Her i huset er det også ofte med en venn hjem med cøliaki. Jeg har god oversikt over hva som kan spises og ikke, og har alltid glutenfrie rundstykker i fryseren. Vi holdt også på å servere wok med soyasaus en gang, og det var bare helt tilfeldig at jeg sjekket. Tenkte at det var unødvendig, men har bare gjort det til en vane når denne vennen er hos oss. Jeg ble også mildt overrasket, ja.:lettet:
Vi har ellers snakket med foreldrene til dette barnet fra begynnelsen av vedr. mat og han er også veldig oppmerksom selv på hva han tåler og ikke.
Da lille ikke skulle ha melk så sendte jeg med pølser hvis det skulle spises pølser, eller annet hvis det skulle være noe. Sånn at vertskapet slapp å reise lange veier for å kjøpe soyais og sånt rart. Også bare sa jeg fra.
Men det var jo en liten fisleting som ikke ga alvorlige plager. Hadde han hatt en eller annen livstruende allergi så hadde jeg vel måtte for med valium hver gang han skulle ut av stua hjemme. (Til meg selv.)
Gutten vår er bare 3 år og besøker ikke så mange på egenhånd ennå.
Når han er hos kameratene sine har han med matpakke/egen kake etc. Han har også med epipenn på kino feks, men den er kun med når de voksne har fått opplæring og jeg stoler på at de tørr sette den. Hvis ikke så er en av oss med.
Jeg stoler ikke på så veldig mange. Det er så fort gjort å gjøre feil når man ikke er drillet i dietten
Jeg pleier å være ganske nøye med å forklare ting, og har etpar venninner som etterhvert har full kontroll. Der jeg "tenker minst" er de som har allergibarn selv - de skjønner greia.
Men som polyanna sier - man kan fint stole på noen, også viser det seg at de har brukt syltetøy fra et åpnet og brukt syltetøyglass på kaka, uten å tenke over det. (barn - og voksne - dobbeltdypper ofte kniven sin i syltetøyglasset, eller dytter syltetøyskjea godt nedi brødskiva for å få av alt. Også tilbake i glasset igjen - og dermed forurenset for de som har glutenallergi). Eller smør det samme, eller noe de ikke vet inneholder gluten (men som jeg vet om - mange soyasauser og marinade, flere typer potetgull f.eks).
Jeg har fortalt om dette før her inne - men jeg og lillegutt var altså på danskeferga sammen med et vennepar som hadde barn med nøtteallergi og etpar andre allergier. Jeg og faren i den familien satt og ordnet med maten da vi plutselig møtte blikket til hverandre: vi hadde begge serveringsskjeer i én og samme matvare, der det i utgangspunktet var meningen at det var flere separate matretter til deres allergibarn og min gluten/melkefrie. Vi satt og så på hverandre intenst mens man formerlig kunne se hjernene jobbe ... også nei, vi hadde ikke forurenset noe for hverandre - dette gikk bra, det var ingen kryssallergier hos våre barn. :humre: (det visste vi jo - at de kunne spise samme maten. Det var bare så kostelig at vi begge bråstoppet så inderlig da vi plutselig satt og tok av samme matretten - så vante var vi til å ha egen mat til barna våre)
Man kan vel stole på at noen er normalt oppegående og fornuftige nok til å ta seg av barnet, men ikke på akkurat det med maten? Det er en temmelig spesifikk kompetanse, vil jeg si.
Og jeg kan med hånden på hjertet si at hadde det ikke vært for m^2s skolering så hadde denne gutten nok fått både pastasaus som inneholdt buljongterning og litt chilisaus jeg tror det er gluten i, smør med smulespor og dobbeltdyppet syltetøy.
Ikke mindre enn 2 av ungene i nabolaget har cøliaki/glutenallergi, så vi har også lært oss mye om allergi. Jeg må innrømme at de ungene mer sjelden blir invitert på middag enn de allergifrie barna.
Vi har fått tilsendt lange lister over hva ungene kan og ikke kan spise (det ene barnet har ca 4 andre allergier i tillegg), og det er jammen gluten i mye rart. Jeg er ikke så dreven at jeg klarer å lese innholdsfortegnelsen enda, men øver stadig. Vi har forresten fått beskjed om at buljong er greit.
Heldigvis har sjuåringen min veldig god greie på hva han er allergisk mot, han leser selv på f.eks. kjekspakker og tør ikke spise hvis han ikke er helt sikker på at det ikke inneholder nøtter. Men jeg sier alltid fra om allergiene, hvis han skal i bursdag eller spise hos andre som vi ikke kjenner så godt at de vet om det. Tidligere var han allergisk mot egg, da hadde vi med egen kake og sa alltid fra. Nå tåler han egg, men ikke nøtter og skalldyr. Ellers må jeg jo alltid ringe først og spørre om de har dyr, for da kan han dessverre ikke gå i bursdagen.
Det er gluten i flere typer buljong, så det er verdt å sjekke pakken :nemlig:
På noen står det bare "stivelse" - de styrer hvertfall jeg klar av når det ikke er spesifisert hva stivelsen er, men noen inneholder vel hvertfall hvetemel såvidt jeg har sett.
Ikke all buljong er greit. :skuffet: Men Toro sin vanlige kjøttbuljong, samt enkelte av hønse- og grønnsaksbuljongene, er glutenfrie.
Når man skal lese varedeklarasjoner: ha med ncfs liste over glutenholdige ingredisener (den er ikke så lang, og er alfabetisert). Det er umulig å holde oversikten i hodet. Nå har jeg lært meg det meste, men er jeg i tvil, sjekker jeg lista. (Jeg la link til den i en annen tråd om dette for litt siden).
Jeg har i alle år synes det var mye viktigere å føle seg trygg,- og dermed sende med mat, enn å regne med at vertskapet skal klare å passe på at barnet mitt ikke får i seg noe det ikke tåler. Det kan bli for stort ansvar, og jeg forstår godt de som kvier seg.
Jeg har valgt å stole på vertskapet. Mine blir ikke så dårlige at det er farlig om de får i seg noe de ikke tåler. De får magesmerter og diare, men ingen livsfarlige reaksjoner.
Når ungene skal i bursdag ringer jeg alltid for å spørre hva som skal serveres. Jeg forteller hvilke alternativer det går an å lage og hvordan de kan gjøre det for å unngå melk. De fleste tar hensyn og er veldig takknemlige for at jeg ringer.
Nå er min bare 2 men har allerede vert i en del bursdager. Jeg snakker alltid med de på forhånd, selv om det er familie. Bare mamma jeg stoler på at har melkefrie alternativer, da hun har hatt flere melkealergikere selv i hus.
Ofte sender jeg med mat, eller gir tips til hva som er melkefritt. Om han får i seg melk så er det ikke verdens undergang, men han sliter nok med søvnen fra før av om ikke det og skal plage han.
Det som ofte forbauser meg er at enkelte i familien som godt vet han ikke tåler melk ikke gidder å lage alternativer. Er ikke noe prblem for meg å ta med, men jeg vet at jeg garantert hadde laget noe som kunne spises av alle gjestene i selskapet. Spesielt når det er nær familie. Selv om han bare er 2 og ikke spise så alt for mye. Det er så forferdelig å gå i barnebursdag der det står store kakebord full av kaker og 2åringen ikke kan spise NOE av de de andre får. Er ikke så lett å fortelle en 2åring det.
Vi har et sett med besteforeldre vi som baker 3 kaker til vi skal komme på besøk, og ikke gidder å lage en eneste kake til han som har allergi. Det blir satt frem kjeks, også får han være fornøyd liksom. Gang på gang blir minsten skuffet over at det ikke er kake han kan spise, og vi kommenterer det hver gang - tilbyr lette oppskrifter osv, men det hjelper ikke.
Fyn fan, for å si det mildt. Uforståelig faktisk. Sånn oppførsel hadde ført til boikott her i gården. :mad:
Den kan jeg se, og at det til hverdags er greit å ordne selv, men familie - som nevnt ovenfor - og da SPESIELT besteforeldre, nei at de ikke bryr seg om å inkludere alle, nei det er ganske uspiselig.
Isolde: Slik er min familie og. Innmari gøy å bl invitert i besøk og så er det ingenting som mine tre kan ete. Det er så masse kav har eg fått beskjed om. Har lært etterkvart, så me har som regel noko i bakhånd sjølv. Og då er jo det gale, for ein tar jo ikkje med seg mat i besøk :sukk:
Ja, det er mulig. Men foreløpig så har ikke det vært noe problem for oss. De han besøker, uten at vi selv er tilstede er barna til min søster, barna til mitt søskenbarn, barn av svært nære venninner. De vet alle mye om dette her, og er de usikre så ringer de. De eneste andre stedene han har væørt uten oss er hos mine foreldre og svigers.
Saken kan nok bli en helt annen når han begynner på skolen. :nemlig:
Det er vel litt forskjellig fra barn til barn hvor mye de tåler også da. Nøtteallergi kan jo være veldig voldsomt og livstruende selv i små mengder, mens andre får kløe i halsen og ører. Melkeallergi (kumelksproteinallergi) er en additiv greie, dvs doseavhengig. De aller fleste med sånn type allergi tåler å få i seg spor og små mengder, feks bruk av kniv som har vært i smør og sånn er ikke noe problem.
Jeg ble direkte sur da et barn vi hadde på besøk kom og fortalte at hun ikke tålte hvete. Oops - hele middagsplanleggingen ble gjort om og jeg laget et glutenfritt måltid, hvilket ikke var lett siden vi ikke har noen cøliakere i omgangskretsen og jeg hadde begrenset med passende matvarer. Men det gikk.
Så kommer mor for å hente og så viser det seg at nei, snuppa hadde ikke cøliaki altså, men mor var veldig bevisst på kosthold og sånn og ville ikke at ungen skulle ha i seg mye karbohydrater - spesielt raske - så derfor hadde hun sagt til ungen at hun skulle holde seg unna hvete. :snill:
Jeg skjønner veldig, veldig godt at man blir skuffet over slik usmakelig oppførsel - de burde skamme seg.
Men nå vet dere jo hvordan de er - så i stedet for å bli overrasket for n'te gang, og skuffet, så tror jeg det vil lønne seg for dere å bare sette i gang med baking når dere kommer dit, selv. Eller kjøpe type Almondy osv. Om de bor 50 mil unna er dere vel ikke der bare for en ettermiddag? Man får jo bare gjøre det beste av en lusen situasjon selv, at folk plutselig forandrer seg er jo ikke såå sannsynlig. :been-there-done-that:
Vi gjør jo det (det er ikke lett å kjøpe kaker som han kan spise, så de må bakes). Det som skjer er jo at de skal ha middag, så kaffe med en gang vi kommer. Da rekker ikke vi å begynne å lage noen kake. Vi har noen ganger nektet dem å sette frem kaker før minsten er blitt lagt, hvis det er ting han ikke kan spise. Det har vært løsningen noen ganger. Men jeg innrømmer at dette syns jeg er utrolig unødvendig av oppegående, relativt unge besteforeldre.
Lillegutt har også et sånt sett besteforeldre, men jeg tror og håper det bare er ubetenksomhet.
Vi sto alle i kø for å kjøpe is på en fornøyelsespark f.eks. Så sier de - bare gå og kjør noe imens, dere, vi ordner dette - siden køen var veldig lang. Jeg fortalte hva lillegutt måte ha fra menyen for å unngå melkeallergi og cøliaki, og vi gikk avgårde.
Så kommer de med 4 is av ymse typer, alle med fløteis og kjeks. De prøvde å gi en av dem til lillegutt, men kom på at de nok hadde glemt hans is da jeg sa han ikke kunne spise den. (4 is, 5 personer - vanskelig regnestykke det der).
Så presterte de å sette seg ned med isene sine og høyt og flere gangern spørre alle oss andre om vi ville smake, for så det ikke godt ut? Lillegutt var sånn "jatakk" han selvsagt, men :gaah:
Jeg gikk til en sånn ismann som stod og solgte is fra en isboks, uten kø, og fikk en saftis til han istedet. Men det hindret jo ikke svigers i fortsette å fortelle hvor god isen var, om vi andre var sikre på at vi ikke skulle smake, osv.
:gaah:
Og dusinvis av andre lignende tilfeller. (Lillegutt - vil du ha litt sånn som jeg har? Det er KJEMPEGODT? (jeg: nei, det kan han ikke spise. de/hun: ånei. - også ikke noe alternativ i hus eller i nærheten. Kjeks i bilen f.eks - kjempesnilt. (lillegutt hadde banan da men dog - hun kunne jo latt være å gjøre et nummer ut av det så hadde det vært helt greit)
De sees bare 1 gang i året da, så det er sånn sett et lite problem.
Så kjipt med så ubetenksomme folk i nærmeste familie. :klemme:
Håper virkelig ikke vi får en allergiker neste gang. Jeg har laktoseintoleranse og må stadig vekk dobbeltsjekke når jeg er hos svigers. Lager mat med melk jeg tåler og så glipper det helt med fløte på slutten.
Jeg synes det er litt kjipt og være på besøk for jeg føler meg så masete.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
