Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Sammen med flere passasjerer venter en mor på at lokaltoget skal ankomme stasjonen. I et uoppmerksomt øyeblikk slipper moren taket på barnevognen, med sitt seks måneder gamle barn i, som begynner å trille mot kanten på perrongen. Moren løper etter å forsøker å gripe fatt i barnevognen, men rekker det ikke. Barnevognen med ungen ruller utfor kanten og lander på togskinnenene. Ett sekund etterpå kommer toget dundrende inn på stasjonen og kjører over barnevognen.
Togføreren ser hva som skjer og drar inn nødbremsen, men for sent. Toget skyver barnvognen 40 meter framover, mens moren står hjelpeløs og ser hva som skjer. Utrolig nok fikk barnet bare lettere skader, melder den australske nettavisen ABC Sydney.
Å herregud for et mareritt.... utrolig at det gikk bra.
Jeg glemmer ikke en ulykke her i Norge for en del år siden. Har tenkt på det mange ganger. En far gikk med sin sykkel langs kaien. På sykkelen satt barnet hans i en stol. Så mistet han grepet på sykkelen og barnet og sykkelen vippet over kanten og datt i vannet. Barnet druknet. Hvordan kan man leve med noe sånt i ettertid? Det må være helt forferdelig.
Jeg tar mye t-bane med sønnen i barnevogn og har dette som en ekstra frykt, så jeg triller aldri vognen mot sporet uten å ha sikkerhetsstropp rundt håndleddet, og når jeg setter fra meg vognen (med bremsen på) så setter jeg alltid vognen parallellt med sporet sånn at om formodning vognen skulle begynne å trille så triller den langs sporet og ikke mot det.
Jeg skjønner ikke dette med å slippe barnevognen jeg? Så nettopp en nyhet med en far som var ute med elskerinnen sin og barna i vogn som klarte å slippe vognen for å kysse elskerinnen, og så trillet vognen ut i sjøen, og det ene barnet døde. Jeg mener: Man slipper jo bare ikke en barnevogn slik? (Ikke fikk det lovmessige følger for ham heller, jeg synes han burde dømmes for uaktsomt drap. Det er jo det som skjer når man er uheldig og kjører ned noen. )
Det er mulig. Men personlig ville jeg alltid satt på bremsen og sjekket at den faktisk sto i ro først før jeg rettet oppmerksomheten min en annen vei. (Spesielt om jeg sto på toppen av en bakke, rett i nærheten av vann, traffikert vei, ved siden av togspor osv. Men jeg skjønner at folk kan være så stresset at de ikke er tilstdde og også muligens avslappet og eller distrahert at de ikke tenker. Men det skal liksom ikke skje. Man slipper ikke rattet bare litt fordi man tror det skal gå greit fordi man kjører jo på en vei som går rett frem likevel til sammenligning.
Fy søren, stakkars mammaen. Hun må ha hatt det helt fryktelig før det ble klart at barnet hadde klart seg. Og skjelven kommer hun garantert til å være i lange stunder fremover.
Det ser ut som om hun bare slapp tak i vogna for å dra opp buksa, og det kunne nok skjedd de fleste. Det hele skjedde jo på et bittelite øyeblikk.
(Etter ALLE ulykker er det ALLTID noe man kunne gjort annerledes for å forhindre at det skulle skje. Men vi mennesker klarer nok ikke å være 100% fokusert i absolutt alt vi gjør til enhver tid, og av og til skal det veldig, veldig lite til.)
Endel av de nyere vogntypene med hjul som snur seg i alle retninger, kan fort trille unna på det en skulle tro var flatt underlag. De kan begynne å sakte skli bort i en helt uventet retning. Når vi leser at noen "slipper barnevognen", så er det lett å se for seg en liten bakke forran de som slapp vognen. Men det trenger det ikke å være.
Rart er det ikke er forhøyninger som forhindrer at slikt kan skje på jernbaner og t-baner.
Primrose: Min vogn har en sånn stropp man kan tre rundt håndleddet.
Jeg blir liksom ikke så ofte sjokkert syns jeg, men da jeg så dette på nyheten ble jeg bokstavelig talt sittende med haka nedpå tredje knapphølet. Jeg må si som flere andre her: Jeg hadde aldri blitt den samme igjen! Tanken har faktisk slått meg noen ganger mens jeg har venta på banen, men jeg har egentlig avfeid meg selv med at det der, det skjer jo ikke... Huff. Dette kommer nok til å sitte i en stund, og det er vel like greit.
Jeg ble mer satt ut av de historiene om druknede barn i denne tråden. Sånt hjemsøker meg i flere dager, jeg blir helt ødelagt. TENK å leve med det der etterpå. Uhell kan skje alle, men det hjelper jo ikke på samvittigheten til vedkommende uansett. Fy fader ...
jeg synes at hele verden bør lære av denne utrolige historien og kreve flere opplysningsskilt på jernbanestasjoner! toget er tross alt hardt, tungt, er laget av metall, går på metallskinner og kan drepe et helt voksent menneske... for å ikke å snakke om en unge på 6 måneder! at det virkelig går an... mer plastikk i form av opplysningsskilt, sier jeg bare!
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
-Trevor-R.jpg)
