Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
I BT er det en artikkel om Sykehuset i Førde som startet fødsel på feil pasient fordi de bare forholdt seg til romnummer. Det som skjedde var at det lå to kvinner på rommet, en på overtid, og en i uke 37 til observasjon for blødninger som skulle skrives ut igjen. I løpet av formiddagen ble overtidspasienten flyttet over til føderom, og det var bare hun andre igjen på rommet, og legen gav sykepleierne beskjed om å henge opp riestimulerende. De oppdaget det etter 5 minutter og fikk stoppet det, og det gikk bra.
Såh, har dere opplevd noe rot på sykehuset?
Jeg lå inne med premature rier og det kom en sykepleier til meg med medisiner legen hadde sagt jeg skulle ha. Jeg forlangte å få vite hva det var, og nektet på at jeg hadde bruk for det hun kom med. "Jammen legen har jo sagt det", var svaret jeg fikk, og da svarte jeg noe om at det måtte være en feil, for hvis ikke måtte jo legen informere meg om at jeg trengte disse medisinene og at jeg faktisk burde få vite det av noen dersom de tingene feilte meg. Det viste seg at jeg hadde fått sengen til en som het akkurat det samme som meg til fornavn og som hadde reist hjem rett før jeg ble innlagt. - Men tenk om jeg bare hadde sagt ok og tatt dem slik mange gjør.
Jeg har fått feil baby inn til meg om natten for å amme, men det var ikke akkurat noen uopprettelig feil da. :) Jeg skvatt veldig da jeg kikket ned på et helt annet babyfjes.
(jeg har faktisk opplevd å alltid bli spurt om personnummer på enten meg eller lillegutt. Den gangen jeg ikke klarte å huske det fordi jeg var så sosete trippelsjekket de at jeg var meg hvertfall)
Jeg har lært meg til alltid å dobbeltsjekke hva de gir Lillemann av medisiner når vi er på sykehus. Jeg har nemlig sittet og sett på at jeg har fortalt en lege hva Lillemann skulle ha, mens han skrev ned noe helt annet.
Ved et annet tilfelle fikk jeg utlevert en epikrise jeg ikke skjønte et plukk av, blant annet pga mange latinske ord og uttrykk. Jeg spurte legen ved utskrivingssamtalen om han kunne oversette hva som sto for meg - han leste epikrisen, og sa det ikke var rart jeg ikke hadde skjønt noe, dette var jo ikke mitt barn sin epikrise.
Akk ja - så sommel og rot har jeg vært borti, men det har blitt mindre etter at jeg ble Overvåkende Mor. :knegg:
Jeg har alltid fått armbånd, og de har dobbeltsjekket navn og personnummer.
Jeg har opplevd å stå på operasjonsstue og diskutere med kirurgen, men det var for så vidt småtterier og forståelig feil. Det var den gang Poden skulle fjerne polypp, og kirurgen insisterte på at det skulle settes inn dren også. Det som var, var at Poden hadde fått en kort-varsel-time, og kirurgen hadde skrevet ut operasjonsprogrammet dagen før. Operasjonssykepleieren, derimot, hadde full kontroll og poden kom ut med en falsk mandel mindre og intet dren. ;)
Jeg synes denne historien er litt fnise-morsom, for jeg har nemlig jobbet med arbeidsflyt og prosesser ifht. journalsystemer i hele dag. :knegg:
Jeg har ikke opplevd noe rot eller misforståelser. Det ble tatt en del blodprøver av meg og babyen da vi var på barsel og da spurte sjekket alltid bioingeniøren at fødselsnr mitt stemte.
Noe sånt har ikke skjedd meg, og jeg må si jeg syns det er litt pussig at ikke pasienten ikke ytret noen motforestillinger? Jeg hadde ihvertfall kommet til å krevd en god forklaring på hva de drev med, hva de hang opp, hvorfor det osv.
Ja, da jeg lå innlagt med pre-e i 2003, skulle jeg ha lungemodningssprøyte kl. 18, hadde jeg fått beskjed om. Klokken ble 18.30 og 19.00 før jeg ringte i bjella og spurte hvor sprøyta ble av. "Jo men den har du jo fått?" sa sykepleieren. Jeg sa at det hadde jeg aldeles ikke. Jo, det stod i journalen min, sa hun. Så den var gitt. Jeg himlet og sa at jeg husker vel for pokker om jeg har fått ei sprøyte i låret eller ikke?? Og det for bare en time siden? NEI jeg hadde ikke fått noen sprøyte! Hun ble faktisk sur og trodde meg ikke, og sa at JAVEL da skulle hun hente en ny sprøyte.
Jeg er allergisk mot penicillin og det står cave på det i journalen min, men likevel holdt de på å gi meg akkurat dette under hastesnittet med eldste. (Skulle ha antibiotika pga GBS). Var bare flaks at jeg forsikret meg om at det ikke var penicillin i den posen anestesisykepleieren skulle til å gi meg på ks-bordet.
Nja, det verste jeg har opplevd personlig er at de rotet vekk journalen min med fødebrevet da jeg fikk Lærlingen. De turte ikke si det førs site dagen, da hadde jeg begynt å lure på hvorfor de så rare ut i fjeset når jeg henviste til brevet. (Det sto en del viktig der.)
Mormoren min døde av hjertestans på grunn av feildosering av medisin etter etlårhalsbrudd. De hadde antakelig lest feil i journalen.
Ja, det har jeg også opplevd faktisk. (Bare at hun ikke ble sur og jeg ikke himlet og sånn, men hun insisterte flere ganger på at jeg skulle ha fått den, og så gikk hun for å sjekke, og kom tilbake med en sprøyte og en unnskyldning.
Problemet var at det faktisk STOD i journalen min at den var gitt, så hun som skulle gi den har skrevet inn at den var gitt før hun skulle gi den, og så har hun glemt det ut. Egentlig skal de vel ikke skrive det før det faktisk er gjort, men.
Min svigerinne lå på enerom på Ahus etter et nær døden-keisersnitt, og fikk mer og mer vondt etterhvert som smertestillende sluttet å virke. Avtalt tid for påfyll kom og gikk, men ingen kom, og hun nådde ikke opp til alarmsnora. Helt omtåket fikk hun etterhvert karret til seg veska, fant mobilen og ringte gubben. Han måtte så ringe sentralbordet og informere dem om at pasienten på rom sånn og sånn hadde store smerter og ikke fikk varslet. Da ble det en smule fart i sakene.
Jeg har en legejournal hvor det står at jeg har et barn jeg ikke har, men den blunderen ligger hos fastlegekontoret og ikke sykehuset. Sier sykehuset, i hvert fall.
Utover det har jeg ikke vært borti noen voldsomme skummelheter. Ungen rev riktignok av seg navnebåndet hun fikk på sykehuset omtrent to timer etter at hun var født, men hun var jo sammen med oss hele tiden anyway.
Jeg har blitt tatt blod av pga av navn. Det viste seg at det var ei anna ei med neste samme navn. Hun spurte om personnr. etter! hun hadde tatt. Og jeg var da så oppstukket at de måtte begynne å stikke i beina.
Ikke greit.
For øvrig har jeg blitt forvekslet med en medpasient som hadde samme etternavn. Men den eneste konsekvensen var at min søster, som skulle besøke meg, gikk forvirret rundt i sykehus-parken og var forbløffet over at jeg plutselig var frisk nok til å gå tur ute
noe jeg altså ikke var, jeg lå pent og lidende plassert i senga mi mens denne fremmede kvinnen med mitt etternavn var på frifot i hagen :lol:
Jeg var innlagt på sykehuset i 1995, skulle fjerne en cyste på eggstokken, de holdt på å medisinere meg og jeg begynte å bli litt sløv da sykepleieren sa : Nå svir vi bare litt av begge egglederene dine og så er det ingen vei tilbake. Husker panikken min, men klarte å si at jeg skulle da bare fjerne en cyste og ikke sterilisere meg, og sykepleieren svarte at jeg selvsagt ikke skulle få en vare jeg ikke hadde bestilt, det var det siste jeg hørte før jeg sovnet.
Hadde bare 1 barn den tiden, strevde med å bli gravid, og husker godt den panikken jeg følte en kort stund før jeg sovnet.
Da jeg var på ultralyd med barn nr 3 så fant de bare 1 fødselsjournal i papirene mine, det skulle ha vært 2 der, så de lette gjennom mappen flere ganger uten resultat. var noen andre ting som de fortalte som jeg ikke viste også, men tenkte ikke noe mer over det før det 3 dager senere kommer en kjørelapp fra sykehuset i posten, der det står at jeg har fått feil kjørelapp, den jeg hadde fått på sykehuset var ei som har ene fornavnet og etternavnet mitt, men hun hadde 2 navn til. hun hadde bursdag en dag før meg, men var 10 år eldre enn meg. Vel da skjønte jeg at det var hennes journal de hadde foran seg da de ikke fant papirene fra andre fødsel, og det var kanskje ikke så rart at jeg ikke hadde hørt noe om en del av det de fortalte også.
Jeg har kranglet med røntgenfolk om hviket ben de skulle ta bilde av. Av typen; "legg det venste benet sånn".
Jeg; "Men det er det høyre som er skadet!"
Røntgendame "Det står venste her - legen har skrevet det"
Jeg. "Jeg vet da (insert antakelig passende forsterkende ord) hvilket bein som er skadet!"
Jeg har aldri opplevd noe selv, men har fått servert noen skrekkeksempler av bekjente. Ei venninne av min mor ble hofteoperert, og fikk en fot som var 2 cm lenger enn den andre. Årsaken var at på operasjonsprogrammet den dagen, var det en mann før henne, men det skjedde et eller annet med han slik at hun ble tatt først. Så kirurgen har antakelig operert etter hans røntgenbilder.
Ei av lærerne på spl.utdanninga fortalte også om en episode, hvor kirurgen hadde snudd røntgenbildet feil vei. Det ble ikke godkjent som avvik, for det var jo slik som kunne skje :snill:
Da eldstesønnen vår var fire uker gammel ble han lagt inn på sykehus fordi han hadde en RS-virus infeksjon. For å gjøre en relativt lang historie kort skulle de sette ham på Bricanyldrypp og skylle veneflonen med saltvann før dryppet ble satt. Istedet for å gjøre det tok sykepleieren feil flaske og ga ham Racemisk adrenalin intravenøst. Det skal kun gis som inhalasjon, og lillegutt ble akutt veldig, veldig dårlig. Han ble overført til Rikshospitalet og lå på respirator i tilsammen tre uker.
Det er et under at han overlevde og at han i dag er så godt som helt frisk - han har en lungeskade etter det som skjedde, noe som har gitt ham infeksjonsutløst astma - ellers har han ingen problemer. Jeg derimot, har hatt mye trøbbel med å stole på helsepersonell etter dette - jeg ber alltid HS dobbeltsjekke innholdet i sprøyten når ungene skal ha vaksiner, f.eks. Ikke så greit :sukk:
Svigerbestefar havnet på sykehus på sitt siste, og der overså de det faktum at han hadde diabetes. Han lå et par dager uten insulin før noen oppdaget det.
Jeg hadde en kjip opplevelse på Ullevål: Min far hadde fått et ganske alvorlig slag i løpet av natten og hadde ligget på overvåkningen. På vei defra til en sengepost, ble vi plassert i en korridor mens vi ventet på å få et rom. Da legevisitten kom, tok legen på seg en snakke-til-små-barn-tone og spurte min far, som i løpet av de siste timene hadde blitt lammet i den ene siden av kroppen og var temmelig redd: "Føler du deg noe bedre i dag, da, herr xxx?" Han ble en smule beskjemmet da jeg kunne opplyse om at han akkurat var innlagt.
Etter ks med nr 2, lå jeg nesten hele den første natta uten smertestillende. Det var IKKE godt. Pleieren som hadde rommet mitt kom med jevne mellomrom inn på rommet mitt og kjefta på meg for at jeg ikke var oppe og gikk, for at jeg klaget over vondt og for at jeg insisterte på å få smertestillende. Det var nemlig HELT unødvendig, og jeg kunne bare holde munn og slutte å spørre. Jeg kom nemlig ikke til å få noe uansett, jeg var bare ei pingle (hun var skikkelig ufin og frekk).
Dama kom innom kvelden etter og unnskyldte seg. Hun hadde tatt feil av dagene, og trodde jeg lå der på 4. døgnet, ikke at jeg hadde hatt ks 2 timer før hun kom på vakt....
