Vi lærer vel alle noe nytt med jevne mellomrom.
Jeg har lært mye her inne allerede. :knegg:
Jeg merker jeg er redd for å skrive mye feil og jeg innrømmer glatt at jeg bruker ordboken på nett mye.
Er det ord dere nylig har lært å skrive riktig, som overrasket dere?
Jeg lærte nylig å skrive reparatør. Jeg skrev reperatør.
Har jo alltid skrevet reparere, ikke reperere, så derfor ble dette en litt pinlig innrømmelse for min del.
Jeg var også usikker lenge på om det het generellt eller generelt. Og fant ut at det heter generell og generelt.
Dessverre trodde jeg faktisk at jeg skrev feil, at det het desverre, men så oppdaget jeg her inne at det heter dessverre. Så da har jeg skrevet det riktig allikevel.
Jeg har alltid vært opptatt av rettskrivning, men var aldri kjempegod i norsk.
Setter pris på å bli rettet på om jeg skriver feil.
Grammatikk er nok det jeg har slitt mest med opp gjennom årene.
Hadde ofte orddelingsfeil også før, men dette har jeg blitt mye bedre på. :jupp:
Jeg er litt sjokkert over at rompe virkelig skrives rumpe. Men jeg kommer ikke til å bruke det. Har sjelden sett et ord som ser verre ut. RUMPE. :skremt:
Jeg vet ikke om jeg har lært noen ord, men jeg har lært meg at det skal være mellomrom mellom tall og prosenttegn, og mellom ord og ellipse. Det går framover!
:knegg: Jeg er ofte fristet til å skrive rompe, men vet at det her rumpe. Men det ser ldumt/rart ut ja.
Det heter vel runse også, men jeg vil helst skrive ronse. Men dette blir vel mere dialekt. :nikker: Ikke alle som vet hva runse er en gang. Står ikke i ordboken jeg bruker.
På østlandet vil jeg tro det blir mere normalt å si rumpe, og ikke rompe.
På sørlandet sier de jo dom, ikke dum. Føler det blir det samme som rumpe/rompe. På en måte. :D
:fnise: Huske. Huske på huskestativ, tror det er noen som sier det. Eller "disse"? Disse på dissestativ. (Usikker på om noen sier det, men mener jeg har hørt det også.)
Ble usikker nå jeg.
Her jeg bor sier vi runsestativ, og runse. Men uttaler det ronse.
Jeg slurver nok en del med rettskrivinga og skulle gjerne vært flinkere. Da jeg var ny i forumverdenen, ble jeg så satt ut av all hakkinga på rettskrivning at jeg bestemte meg for å fortsette å skrive "værre" bare på ren trass. Det ga seg imidlertid fort, og nå synes jeg det er helt fint at man forventer at folk legger litt energi i å skrive riktig. Men slurver gjør jeg likevel fortsatt. Jeg forsøker imidlertid alltid å rette opp feilene mine når jeg oppdager dem.
Jeg lurer på en ting i samme slengen.
Man kan skrive rettskriving, og rettskrivning? Man kan velge mener jeg?
Eller er det regel for når man kan bruke det ene eller det andre?
Det er skikkelig pinlig å lese gamle innlegg av meg, altså fra 2002 og to år frem. Jeg brukte aldri stor forbokstav, jeg brukte smileys som punktum, skrev ord feil og kvitterte alle innlegg med "klem fra Iset". :dåne:
Enig med deg, er i alle fall lurt å ha ordboka oppe. :nikker:
Jeg er ikke direkte redd for å skrive feil, er ikke sånn at jeg ikke tør poste, i redsel for å få kommentarer på skrivefeil. :fnise:
Men når man starter tråder som hander om rettskriving, så merker jeg at det fort blir fokusert på måten man skriver på. :knegg: Naturlig nok.
Jeg har forresten mange dobbel konsonant-feil, og det er aldeles (:stolt:) ikke fordi jeg ikke vet hvordan ting skrives. Men tastaturet er ikke følsomt nok. Jeg er ikke vant til å måtte hamre løs på tastaturet slik jeg må her. :mumle:
Du tror vel ikke at vi uttaler dum og rumpe med u-lyd?! :skratte:
Jeg tenker på noe helt annet enn barneaktiviteter når jeg leser dette, altså. :humre:
Det er nok et fåtall som sier det på den måten.
Skrev "fint" fordi jeg ikke fant et bedre ord. :rolleyes:
Det er jo ikke noe negativt i å si rumpe, eller dum heller. :fnise: Langt ifra.
Jeg har helt klart hørt mange som uttaler rumpe med mer u enn o. Selv om det ikke er en ren u-lyd.
Jeg jobbet sammen med en dame i Oslo som kom på jobb en dag med roser i kinnene og kunne entusiastisk fortelle at i dag hadde hun jammen santen meg tatt t-banen til jobb :sjokk:, og det var slik en spesiell opplevelse at hun gledet seg til å fortelle mannen om det ved middagsbordet. Hun og hennes likesinnede hadde en utrolig jålete uttale på det meste.
Ja, det er det jeg mener, at noen er mere "jålete" når de prater.
Trenger jo ikke være negativt, er jo veldig redd for å tråkke på tærne til noen her inne.
Men i Stavanger f.eks, spesielt på ene siden av byen, finnes det en del sånne veldig flotte og fine damer som snakker veldig jålete.
Jo det er det.
Jeg har hørt et par damer, og kanskje et par menn som sier det. :nikker:
Ene naboen som jeg hadde i barndommen var fra Drammen.
De sa dum, ikke dom.
Om det var det du siktet til da.
Jeg tenkte bare at i mine ører høres det mere normalt ut.
Beklager om jeg gjorde meg misforstått. :nikker:
Det er jo langt ifra sikkert at det jeg personlig tror stemmer. :knegg: Det er heller sjelden det stemmer.
Jeg er langt unna å snakke slik som de snakker på østlandet. Så jeg har jo ikke mye peiling.
Har bare hørt hva dem fra østlandet har sagt og tatt en beslutning i mitt hodet på grunnlag av det.
Nå kom jeg på enda et ord jeg lærte meg å skrive rett for ikke så lenge siden.
I alle fall. Jeg skrev iallefall før.
Men mulig det er lov å skrive begge deler.
Rumpe? Reparatør? :eek:
[font=Comic Sans MS][/font]
Jeg oppdaget i forbindelse med skolestarten til guttungen at det skrives pennal og ikke penal. :rolleyes:
Jeg tror jeg har trodd og skrevet dessverre med en s og ble helt forfjamset da eldste hadde fått feil på det på en prøve.
Og unbrakonøkkel. Var helt sikker på at det var med m og ikke n.
Nå jobber jeg jo med språk, så her ville det vært pinlig å ha noe å bidra med, men jeg husker at det tok litt tid å venne seg til at det skal være mellomrom før ellipse (dvs. ellipse ..., ikke ellipse...).
Jeg aner ikke hvordan jeg har pleid å skrive dessverre, men ser med en gang at jeg ikke har pleid å skrive det riktig ...
Også kan vi ikke skrive i hvertfall? Må vi skrive i hvert fall? Eller er det ikke meningne vi skal bruke det i det hele tatt? I alle fall?
Jeg skriver konsekvent i hvertfall.
At noen i det hele tatt skulle ha interesse av å skrive et ord med flere aksenter enn nødvendig, er ganske underlig. Men det er vel et resultat av utbredt feilstaving over tid. Det også. :skuffet:
Jeg har skrevet desverre i alle år, og oppdaget her en dag at det skrives med to s`er. Unbrakonøkkel er også et ord jeg har både skrevet og uttalt feil.
Ok. :) Det visste jeg ikke. Jeg lærte på et annet forum at det var p.g.a. Men mulig regelen har blitt endret, eller så har jeg rett og slett lært feil.
Jeg har ikke søkt direkte på det ordet, fordi jeg lærte en annen plass at det skulle skrives p.g.a. Jeg søker derfor på ord som jeg er usikker på. :) Var jo rimelig sikker på at det het p.g.a. Men lærte noe nytt og glad er jeg for det. :)
Det er jo ofte sånn man lærer, ved å få påminnelser. De fleste av søker jo ikke opp et ord man er helt sikker på at man skriver rett. :knegg:
Unbrako. Jeg kan bare ikke få meg til å godta at det skal være n og ikke m, men dette er vel en av de tingene man bare bør akseptere.
Kanskje noen skulle sendt en mail til IKEA og bedt de slutte med vranglære av det norske folk. :nemlig:
Nei, jeg kan vel ikke akkurat si at jeg har lært noen ord som jeg tidligere skrev feil, eller som har overrasket meg. Jeg lærer jo nye ord nå og da, men da snakker vi nye ord som jeg ikke har lært meg å skrive feil. :knegg:
I skriftlig språk har jeg generelt lite feil. Men muntlig har jeg en del ord jeg bruker feil. Enten uttaler feil, eller bruker feil ord på feil sted. Dette er for det meste en dialekt-ting, derfor gjentas ikke de samme feilene skriftlig. Det er tale-språket mitt som er merkelig noen ganger.
Forresten, når jeg tenker meg om, så har jeg en skriftlig greie jeg sliter litt med. Noe så banalt som bøying av sterke verb. I et annet innlegg nå nettopp skulle jeg bøye "å lønne" (i betydningen lønne seg), og jeg ble sterkt i tvil om det heter "har lønt seg" eller "har lønnet seg". (Jeg sjekket selvsagt ikke, og skrev "lønt", men vet ikke egentlig om det var riktig). Jeg vet ikke alltid om verb er sterke eller svake, og i muntlig språk har jeg veldig mange verb som bøyes svakt som skriftlig bøyes sterkt. Dette er nok årsaken til at jeg ofte blir i tvil.
Ett eksempel jeg kom på hvor jeg muntlig bøyer svakt, er fortelle. Jeg sier "fortelle, forteller, fortelte, fortelt" (med trykk på "-telt", ikke FOR-telt som til campingvogn). :)
Og så sier jeg "å hive, hiver, hivde, har hivd". :o Dette er ord jeg vet skal ha sterk bøyning, men jeg blir av og til "tatt" på svak bøyning av verb jeg ikke visste om var sterke eller svake.
"Å lønne" var et sånt ord, som jeg ikke visste om var svakt eller sterkt, ei heller om jeg bøyde det riktig. Da har jeg altså lært noe i dag også. :)
Prøver også å skrive riktig, og setter pris på å bli spikket om jeg skriver feil. Dessverre har jeg skrevet feil ja tror jeg :flau: Sikkert andre ord også, men i hvert fall dette. Man lærer så lenge man lever.
Dessuten ble jeg paff for en 6-7 år siden da jeg innså at jeg hadde skrevet nysgjerrig feil siden jeg lærte å skrive. Jeg trodde at nysgjerrig skulle skrives "nyskjerrig".
Jeg skrev og nyskjerrig helt frem til jeg begynte å henge på SG i 2006. Vi lærte det på skolen, jeg må ha hatt en utrolig dårlig norsklærer, for jeg har hatt flere slike ord.
Jeg bryr meg ikke om å bli spikket på. Jeg ser fort om andre skriver feil, og ønsker helst å skrive rett, men legger ikke sjela mi i ethvert innlegg jeg skriver på nett. For å si det slik, så korrekturleser jeg ikke innleggene mine før jeg poster dem. Derfor er det støtt og stadig slurvefeil. Noen overraskelser har jeg fått, men kan ikke huske hva det var.
Hovedsakelig og allikevel.
Jeg trodde det var hovedsaklig og alikevel.
Og så ser jeg at jeg ikke ante det der med mellomrom før ellipse når et helt eller flere ord blir utelatt, eller når man bruker det til å uttrykke ettertanke, og der har jeg syndet helt for jæ... mye. :knegg:
Tja, fikk en fin en påpekt her om dagen... At det het skjededel og ikke kjededel (nedentil... :flau: )
Er generelt opptatt av rettskrivning, og sjekker gjerne opp om det er noe jeg er usikker på.. men det skal sies at jeg nok inneimellom faktisk ikke tenker over det og.
Kommer ALDRI til å bli god på å plasser -og/-å på rett plass, der sliter jeg skikkelig, og har ikke noe problem med å innrømme det ;)
Takk for oppklaring. Da har jeg skrevet feil i alle år. :rolleyes: Men fremover skal jeg gjøre det riktig. Målet er null skrivefeil og grammatikkfeil såklart. :nemlig:
Som mange har påpekt, skal det altså være mellomrom før ellipser. Dermed skal det vel også logisk sett være mellomrom før sirkler, men hva med f.eks. kvadrater?
Ellers skrev jeg "på avveier" uten r i mange år, men det går bedre nå.
.jpg)
