Det er sikkert flere lignende tråder på forumet allerede, men jeg har fått en del kommentarer i forbindelse med tredjemanns fødsel som jeg reagerer litt på. Neida, jeg blir verken sur, sint eller opprørt, jeg simpelten forundrer meg over hva folk er i stand til å lire ut av seg. De kan titte oppi vogna, og etterfulgt av "så søt" kommer "men nå er dere ferdige, sant?" eller "dere skal vel ikke ha flere nå?", "DETTE er vel sistemann, sant?" og min favoritt "nå holder det vel?".
Er dette egentlig et tegn på at jeg og mannen er ikke særlig flinke til å lage barn, så vi bør ikke sette flere til verden, eller mener de kanskje at vi bør gi oss på topp? :gruble: Jeg synes det er litt frekt av andre å være trøtt og sliten på våre vegne og man skulle tro at i en slik situasjon finnes det langt mer hyggelige ting å si? Hvis folk lurer på om vi planlegger flere barn kan de vel spørre om nettopp det, men på en OK måte? Det er noe med tonefallet og oppgittheten i stemmen til de som sier det. Nå er ikke jeg en som tolker alt i verste mening, og jeg gir folk slækk i de aller fleste situasjoner, men jeg har fått mange slike kommentarer og føler nesten at valget om en evt. fjerdemann må forsvares. Jeg skjønner jo at tre barn virker som mange barn for noen, men da er det egen kapasitet det går på, og den er som kjent ulik fra familie til familie.
Hva tenker dere om slike kommentarer? Jeg tror ikke folk flest går inn for å være slem, men tror de selv at kommentarer av denne sorten er hyggelige?
Å få en slik kommentar etter 3 barn var drøyt synes jeg. :eek:
Veldig mange får jo 3 barn nå, og flere velger jo også å få 4 barn.
Mange barn vil jeg si er når man har 5 eller flere. (Selv om standard kanskje er 2 voksne og 2 barn. Familiepakker legges jo ofte opp etter 2 voksne og 2 barn.)
Måten kommentaren blir gitt på har selvsagt mye å si.
Man merker jo fort på tonefallet om det er spydig ment, eller humoristisk ment.
Så jeg synes ikke sike kommentarer er ok i det hele tatt så lenge det er sagt på en spydig eller frekk måte. :niks:
Jeg tror folk rett og slett ikke tenker seg om, eller tenker på egne erfaringer og tillegger disse på andre. Det er ikke spesielt gøy å få sånne kommentarer, og det er jo helt unødvendig.
Jeg får selv endel kommentarer i forhold til det at jeg har 2 gutter og folk lurer på når vi skal gå for jenta. Jeg har gitt veldig klart uttrykk for at vi ikke skal ha flere og at jeg er veldig fornøyd med de to guttene vi har. Det verste er egentlig at det er de samme folkene som maser så det er jo ikke engang av uvitenhet heller.
:knegg:
Det blir galt uansett."Stakkars unge, skal han være ENEBARN?". høres nesten daglig. Nei, han er ikke enebarn. Han har to søsken på farsiden.
Ikke bry deg. Mennesker har den evnen at de legger seg bort i det meste, selv om de strengt tatt ikke har noe med det.
Jeg tror jeg hadde vært fristet til å å svare: Sistemann? Åh nei, vi har akkurat startet. Vi ønsker oss ni.
Du har jo fått av begge kjønn nå, så da forventer de vel at dere er ferdige. Jeg derimot som fikk fem gutter, får stadig kommentarer om at vi må vel holde på til vi får jenta.:rolleyes:
Pappa presterte å si til meg, da jeg fortalte at nr fem var på vei, at vi behøvde ikke befolke hele verden alene. Og det kom fra en firebarnsfar...:knegg:
Jeg har intrykk av at folk lirer av seg det ene eller det andre uten å tenke så mye på det. Noen blir i den "for mange" kategorien mens andre blir i "for få" kategorien. Jeg tenker at de sikkert ikke mener så mye i det og humrer bare litt over det. Om man har to eller tre kan man like gjerne få komentarer på at nå er dere vel fornøyd, fått nok, eller hva har du, mens andre vil si, når kommer nr 3/4 da?
Blir det? Holder det ikke å se og kommentere underverket i vogna? Jeg synes hvert fall det er litt besynderlig å snakke om neste baby med en som nettopp har født.
Nå vet jeg i hvilket miljø du har ferdes (og der sitter de teite kommentarene løst :knegg:) og jeg fikk tilsvarende bemerkninger da vi fikk lillesøster. Jeg tror folk forsøker å være morsom og jeg tror mange slenger på en (teit) kommentar kun for å si noe og fordi "det er sånn som alle sier".
Da lillesøster var 4 dager var jeg på trilletur og møtte naboen. Naboen kikket ned i vognen, skrøt av viduneret og kom til slutt med et "Men nå er dere vel ferdige?" Jeg var heldigvis kjapp i kjeften og svarte kjekt at "Vi får se hvordan det går. Jeg lå på enerom på hotellet og mannen lå der sammen med meg og en vet jo aldri hva en helg på hotell kan resultere i. :blunke:"
Jeg tror mange strør om seg med flåsete kommentarer i mange forskjellige sammenhenger, uten å tenke på at det enten bare blir for dumt, eller faktisk kan være sårende. Jeg tror at det mange ganger bunner ut i manglende evne til å holde kjeft når de ikke har noe fornuftig å si.
Det er jeg enig med deg i. Jeg kan ikke huske at jeg noengang har sagt noe sånt til noen som nettopp har født. Om jeg lurer på om vedkommende har tenkt på å få flere barn, så spør jeg om det, ikke kommer med sånne typer kommentarer. Jeg ville jo uansett ventet en god stund før et sånt spørsmål kommer, og jeg skulle kjent vedkommende godt om jeg stilte et slikt spørsmål.
Tror ikke alle tenker seg godt nok om før de svarer.
En familie jeg kjenner som har 6 barn har opplevd å få mange frekke kommentarer.
Folk har sagt med håp i stemmen: Nå skal dere vel ikke ha flere? Nå er de vel nok eller stopp?
Jeg sitter ofte og underer meg over hva folk kan bry seg om.
Hvordan det kan plage så mange at noen velger å få flere barn enn gjennomsnittet. :knegg:
Er vel viktigere å tenke på seg selv og sine, slutte å bry seg om alt og alle.
Men nå er de vel bare sånn vi mennesker her.
Jeg er langt ifra perfekt og har sikkert sagt mange teite ting opp gjennom årene.
Altså, om du er så ego at du får flere eller færre enn to barn så får du bare ta dommen fra samfunnet med stil mener jeg. Det er tross alt ikke oss med to barn som har valgt frivillig å være sosiale avvikere og drive på med alternative metoder på alt mulig fra vaksinasjon til valg av bil og antall barn man skal ha. Det er deg. Du har selv lagt hodet på blokken ved denne kreativiteten du på liv og død skal ha krav på, dermed får du bare godta at folk reagerer.
Tre barn er vel ikke akkurat sjokkerende mange, men jeg (som egentlig syns en er mye) kan bli litt sånn :eek: av at folk får tre barn. Men jeg sier det jo ikke til dem.
Jeg tror folk flest er rå på å åpne kjeften og bare la det som ligger først rulle ut uten å tenke over hva det er, og om det strengt tatt trenger å få komme ut i dagslys.
Mett og jeg har et vennepar som akkurat fikk nummer fire, og da hun fortalte meg at hun var gravid unnskyldte hun det nesten. Jeg ble bare kjempeglad på deres vegne, men hun følte nok at mange synes at fire barn er "for mange barn". Tull sier jeg. Folk bør få de barna de vil ha, kan få og ta vare på. Det er vel ikke min fordømte sak vel?
Jeg skulle tatt en 007, den var genial! Eller så kunne jeg gått i detalj om sexlivet, samt metodene vi bruker for å effektivt sette en fjedermann til verden. Tenk da, bare ni måneder og én dag mellom. :rørt:
Jeg tror rett og slett at folk sier mye bare for å si noe, uten å tenke gjennom hvordan det kan oppfattes. Jeg tror veldig mange kun ser ting fra eget ståsted, og dersom man da syns det er slitsomt med to barn går man automatisk ut fra at det er slik for andre også. Skremmern - mange er rett og slett tanketomme. Sårri tu sei. Hadde de bare hatt vett til å holde kjeft.
Jeg tror også at folk kommer med slike komentarer uten å tenke seg om.
Selv er jeg "bare" tobarnsmamma. Trenger bare å tenke på å sjekke opp en gutt før folk kommer med komentarene!
"Pass på så du ikke blir gravid igjenn nå da!"
"Du trenger vell ikke flere barn nå?!" "Du er vell ferdig med babylaginga du?"
Jeg forteller dem at jeg skal ha flere barn, men selvfølgelig ikke ennda!
Siden jeg er så ung ennda har jeg goood tid, så kanskje om 10 år? Eller om 10 mnd, hvem vet? ;)
Jeg har 2 gutter, og folk spør meg stadig når 3. mann kommer. Jeg er ferdig med å få flere, så jeg sier som sant er. Likevel sier de at nummer 3 kommer, jeg må bare vente å se. :dåne: Til og med sjefen min lurer på når 3. mann kommer. :knegg: Men jeg er ferdig med babyer, helt ferdig!
Folk sier mye rart. De verste her var svigers. :oppgitt: Det holdt mer enn nok med 2 i følge de. Minstepropellen "gir" de bort til venner som ikke har barnebarn enda. Da får de nemlig både gutt og jente i et!
Først: Har du fått pudding nummer tre, Skremmeren? føler ikke med, eller regner med at slikt skrives i bloggen kanskje
Pappa'n din mener vel at 4 var grensa da vettu.
Jeg er jo gift med en som mener at 2 er det "riktige" antallet i og med at verden er overbefolket :knegg: - Jeg synes man skal produsere så mange unger man har tid, energi og økonomi til å oppdra.
Hos oss varierer kommentarene mellom at nå har vi vel nok, vi skal vel ikke ha flere?, eller vi må prøve en gang til for å få ei jente, eller det blir vel upraktisk hvis vi får flere nå, eller vi kan da ikke la minsten vokse opp alene, han må jo også få seg et tett søsken... og er det ikke slitsomt med en til nå som dere var vant til å ha to store. Jupp. Jeg tror rett og slett det er noe folk føler de må si noe om hvis man avviker fra to unger med 2-3 års mellomrom.
Om man får ingen, 1, 2, 4 eller 7 så er det vel opp til hver enkelt? Folk opplever jo det å ha barn totalt forskjellig.
Eneste gangene jeg har gjort meg opp tanker (altså INNI hodet) er når jeg har jobbet i barnehage, og hatt å gjøre med familier som kanskje, ut i fra deres forutsetninger i livet, ikke burde ha hatt 4-5 unger. :sukk:
Gratulerer med barn nummer tre! :blomst: Vi har faktisk fått kommentarer av motsatt fortegn. "Dere stopper vel ikke ennå?" og slike ting. Litt morsomt, siden vi faktisk er ferdige. :knegg:
Jeg hadde ikke blitt lei meg/forundret/sint/oppgitt over slike kommentarer. Tolker det som en eller annen frase folk sier når de ikke helt vet hva de skal si. :vetikke: Omtrent det samme som å snakke om været. Om noen "bare" har ett barn, spør de etter nestemann, har man bare gutter, spør de når jenta kommer (tro meg!) og har man flere enn to, spør man om det ikke snart er nok. Hvor nødvendig det er å si slike ting, er jo en annen sak. Heldigvis er jeg selv flink til å komme på mer oppegående ting å si når jeg hilser på en ny baby: Hvis han er søt, sier jeg at han er søt, er han stygg, kommenterer jeg lua, eller haka. :knegg:
Med tre gutter har jeg fått min dose sånne spørsmål og komentarer ja.
Parerer som regel med det litt underfunding svaret.
Nja, vi har nå 7 seters bil vi da...
Alle våre nærmeste vet at vi nok ikke har gitt oss ;)
Da jeg fikk nr. 4 som er eneste gutt i flokken haglet det med kommentarer som; ja, nå er du vel ferdig - nå har du jo fått gutten! Som om det var derfor jeg fikk fire barn... :rolleyes:
Det rare er vel i grunn at folk alltid må si det de tenker. Av en bekjent som har barn med 1,5 års mellomrom mellom sine, fikk jeg spørsmål om det ikke var litt stor aldersforskjell på mine to. (3 år og noen mmd.) En annen som har fem år mellom sine barn, mente at jeg fikk barn altfor tett...:himle:
Det jeg forundrer meg mest over er at de ikke skjønner selv at kommentarene er dumme. Tror de virkelig at det er hyggelig å få høre fra andre at nå er det nok? Jeg har kommet med et par dumme spørsmål til ufrivillig barnløse, som når de planlegger barn og sånt, men jeg ville aldri ordlagt meg i gaten "nå må dere virkelig lage noen barn snart". Det er en forskjell der, synes jeg, selv om det selvfølgelig kan oppleves sårt for den som sliter uavhengig av hvordan spørsmålet blir stilt. Jeg har ikke såre tær ifm dette, for dette er vår bisniss, men jeg føler som sagt at jeg nærmest må forsvare valget vårt om å holde muligheten åpen for en evt. sistemann. Stilles spørsmålet slik som i hovedinnlegget får jeg nesten bare lyst å si jada, klart vi er ferdige.
Jeg tenker vel mitt om de aller fleste kommentarer og flirer heftig av hvilke vrange svar jeg kan klare å smelle tilbake. Min favoritt er de som påpeker til meg at de kun vil ha to barn fordi "man jo skal ta vare på dem også". Og det betyr? :gruble:
Forresten, min favoritt var svigermors svar da vi fortalte at vi ventet nummer tre: "Hvorfor det? Dere har jo allerede en gutt og ei jente?"
Folk sier de rareste ting, jeg har sluttet å bli såret og velger heller å more meg på deres bekostning.
Folk sier så mye rart. Som Blondie har jeg også fått beskjed om at vi må jo være ferdige nå siden vi har en av hver. Et familiemedlem presterte også å si at vi skulle være glade vi hadde to friske fine barn....som om vi ikke er det hvis vi prøver på en til?
Jeg har fått høre slike kommentarer mange ganger.
Som svar på om jeg kulle befolke verden alene svarte jeg at jeg gjør så godt jeg kan.
For mange er det tankeløshet, og ting de sier bare for å ha noe å si. Andre er virkelig usmaklig opptatt av hvor mange barn andre bør få.
Folk har mange underlige kommentarer til det meste. Jeg har sikkert en del jeg også. Jeg tror mange bare plumper ut med ting helt automatisk i gitte situasjoner. Men akkurat det der med barn og sånn har jeg lært meg til å ikke kommentere så mye.
Jeg har fått dosen min med kommentarer jeg som velger å bare få ett barn. Jeg tar meg ikke nær av det eller noe, men jeg også undrer noen ganger over hva folk ønsker å oppå når de argumenterer i mot meg når jeg sier at jeg ikke skal ha flere.
En ting er når vi prater om saken og opplyser hverandre om hva vi mener og vektlegger i forhold til familieliv osv, men det er jo de som argumenterer helt tydelig for å få meg til å skifte mening. :knegg: "Jo, jeg tror jammen meg jeg skal ha et barn til fordi naboen kom med et slik knakende godt argument til hvorfor jeg burde det. :nemlig:"
Kan det være et forsøk på å være morsom, tro? :gruble: Både moren min og bestemoren min har sagt det i sammenheng med noen som har fått tre barn, og det har ikke virket så surmaget som det egentlig høres ut.
Jeg tenker at jeg har blitt rundere i kantene etterhvert. Dessuten tenker jeg at jeg sikkert har sagt noe jeg ikke burde, bare for å få beundre et lite nyfødt vidunder, jeg også.
Jeg pleier å mobbe gode venninner som har to barn når de klager over at barna sutrer og sånn: "Nå må du gi deg, det var du som ville ha alle disse ungene!" :knegg:
Tre er ikke mange. Fire er fremdeles normalt. Fem begynner vel å hjelpe, etter norsk standard? Jeg er oppvokst i en by med mange Smiths Venner-familier og synes ikke man kan si man har mange barn før man har passert tolv stk.
Jeg kommenterer i vilden sky når det gjelder barn, men jeg liker å tro at det jeg sier er hyggelig. "Så nydelig han er", "gratulerer så mye, hva skal han hete", "å, for en fin jente" ... Jeg føler ikke at jeg må velge ordene med omhu eller liste meg rundt på tåhev, jeg utviser ganske enkelt normal folkeskikk.
Jeg kommer gjerne folk i forkjøpet jeg da og.
Når de spør hvor mange barn jeg har og tilsvarende, så sier jeg at jeg har 3 gutter og at det stopper der for jeg skal ikke befolke verden alene.
Da stopper det liksom opp for de fleste.............
Først: Gratulerer med nr. 3, jeg har ikke fått med meg at du har skiftet fra ruger til nybakt.
Jeg har fått slike kommentarer allerede etter to barn, men kan ikke huske å ha spurt noen om det selv da jeg ser på det som en privatsak hvor mange barn man vil ha. Og når man har fått ett eller flere skjønne barn, burde kommentaren egentlig være: "Dere burde få flere". :knegg:
Jeg tror kanskje mange som slenger slike kommentarer gjør det i et forsøk på å være morsom? Det kan i alle fall virke slik.
Hvis de ikke prøver å være morsomme er jo mange rett og slett stygge!
Jeg synes forøvrig ikke noe om slike kommentarer, det er ingen som bør bry seg med hvor mange eller få barn andre har! Feie for egen dør kan de! :sur: :kjepphest:
Jeg ble egentlig ganske overrasket over alle kommentarene, for jeg hadde neppe reagert på et par utspill. Og jeg kan heller ikke si at jeg møtte på en stim ( :knegg: ), for det er snakk om en god mix av venner, bekjente, familie og jobbkolleger. Tror til og med en som jobber i en eller annen butikk jeg en gang har handlet i, klarte å si noe lignende også. Jeg burde kanskje bli rørt over all omsorgen.
Ja, det er utrolig mye rart folk får seg til å si.
Vi har 3 barn (to gutter og til slutt en jente) og da jeg var gravid med jenta (før vi visste kjønnet) så lurte mange på hva vi skulle gjøre om det kom enda en gutt. Og noen var sikker på at vi kun skulle ha nr. 3 for å prøve på "jenta". Noen spurte til og med om vi skulle prøve å få jente senere om det viste seg at det var en gutt vi ventet.
Folk sier mye rart, og jeg er rimelig hardhudet blitt etter hvert. Min 'favoritt' er "du har ikke lyst til å forsøke å få en egen også?" Gjerne etterfulgt av en "jeg kjenner noen som ble gravide etter de hadde adoptert"-historie. Jeg tror det er godt ment, men det føles ikke godt.
:snill:
Jeg pleier å svare at neida, gravid blir jeg nok ikke, man kan hindre sånn ved å bruke prevensjon.
Etter å ha prøvd i 13/14 år for å få barn er vi nå gravid med tvillinger. Hva tror dere husverten klarte å lire ut av seg nettopp? Jo: "Ja det holder vel med de to, dere er jo ikke noen ungsauer lengre. " Jeg fikk intenst lyst til å si at vi tenker å prøve videre på minst 3 til!
Og for ikke å snakke om alle de som får et skuffet uttrykk i fjeset når vi forteller at det er to gutter inni magen. Det er som om det kun er bra nok hvis en får en av hver når en venter tvillinger. :mad: hormonbombe
Det er vel ikke noe å bli lei seg for, MissS? Det er jo en kjennsgjerning at mange har mer enn nok med 1-2 barn og at mange ikke burde hatt barn i det hele tatt? (Noe tallene fra barnevernet sier noe om.) Det gjelder jo (heldigvis) ikke alle.
Når det kommer til det å snakke om ting rundt det å bli gravfid, hvor mange barn man ønsker seg, om man tenker å få barn, og slike ting, så føler jeg at jeg går på tå og velger oirdene med omhu. Eventuelt lar vær å spørre/snakke om det jeg ønsker å snakke om.
Etter jeg begynte å være på forum ser jeg at folk er så utrolig såre på så mange ting som ikke faller meg inn at kan være vanskelig/sårt/irriterende, så selv om jeg føler at jeg har min dose folkeskikk, føler jeg at graviditeter og babyprat er vanskelig. Jeg føler at jeg tramper noen på tærne uansett.
Hvis dere ikke klarer å ta dere av barna deres håper jeg jo noen legger merke til det.
Gjør ikke du?
Jeg er så lei av Dumme Folk som hele tiden skal si akkurat det de tenker eller kanskje bare komme med Fraser av typen "fint vær", "skal hun være enebarn?", "skal dere ikke ha en til snart?", "det må ikke bli for stor avstand", "barna må ikke komme for tett", "skal dere befolke verden alene?" osv. Folk later til å ha så inderlig behov for å Ha Noe Å Si, og mene noe om alskens saker og ting.
Heldige dere, Skremmern! Håper jeg også snart kan joine trebarnsmorklubben.
Jeg tror bare at folk lirer av seg kommentarer uten å legge så mye i det, men det betyr jo ikke at man ikke kan reagere på det... Vi brukte jo litt lang tid på første og eneste, og det var ikke fritt for spørsmål om det ikke kom noen små snart... Siden har det gått i om når nummer to kommer, og h*n kommer jo som kjent aldri.
Kanskje jeg kan låne din, så havner vi på normalen begge to??
Jeg er forsåvidt enig. Samtidig vet jeg at jeg har stått på "feil" side noen ganger også, overfor en nybakt mor, eller enda verre - en gravid - og hele kroppsspråket hennes sier "si noe da!". Forventningsfullt blikk, åpenbart fokus på sin egen gravide mage eller sitt barn i vogna. Verker etter å vise fram. Og så forventningen om reaksjon. "Si noe!" Men noe. Kommenter. Og sier man da "fint vær i dag" eller "har du sett at jeg har kjøpt meg hund?", så blir det fort galt det også, for de ønsket oppmerksomhet rundt familieforøkelsen.
Jeg har med folk jeg kjenner godt (veldig godt) noen ganger kommentert "ja, når kommer nestemann, da?", gjerne noen timer etter fødsel. :knegg: Da er det åpenbart for alle parter at dette er en spøk.
Men hva sier man, når man møter en nybakt firebarnsmor på gata, og hun vil ha en reaksjon? Etter at man har sagt "gratulerer" og "så koselig" - så står hun der fortsatt, og vil at man skal si noe. Spør man "hvordan går det med amminga", så har man tråkka i salaten. Spør man om nattesøvn, enda verre. Spør man om "er han snill", så kan det medføre 150 innlegg på ett eller annet internettforum.
Så hva skal man si? "Så pene sokker han har?"
Dette er faktisk noe jeg lurer på. Jeg føler meg noen ganger lett beklemt i situasjoner hvor jeg møter en nybakt mor eller høygravid. For jeg aner ikke hva jeg kan si, uten at de blir fornærmet av en eller annen grunn.
En barnehagepappa sa til meg på lørdag "ja, dere driver vel og planlegger nr 3". Jeg brukte en del sekunder på å skjønne at han ikke trodde at jeg var gravid allerede, og da var jeg i grunnen så lettet at jeg svarte villig vekk om at vi ikke skulle ha flere.
Nei, nei! :sjokk: Tenk hvis hun har puttet på ham strømpebukse og føler seg som en dårlig mor fordi du mener det er sokkevær.
Det er helt åpenbart fryktelig lett å tråkke i salaten, men det er da lov å bruke normal folkeskikk likevel. Slitte fraser som "prøver dere på et fotballag?" eller "dere trenger ikke befolke verden alene" på den ene siden og "enebarn blir ufordragelige" og "dere må ikke ha for stor avstand mellom barna, det er ikke bra" er jo åpenbart fullstendig malplassert. Hvorfor skal noen mene noe om noe så personlig? Jeg for min del pleier å svare at jeg gjerne skulle hatt ti barn, da blir de opptatt med å himle med øynene istedet.
Man kan jo svare at "vi skulle gjern hatt flere, men nå som mannen er impotent så er det mye vanskeligere å få det til". Og se desperat ut. Kanskje med en tåre.
Eller "jeg ville gjerne ha flere, men nå som mannen venter seg med den andre dama si så vil han at jeg venter litt med vårt neste. Ett sted må han ha nattesøvnen i fred han også" og forståelsesfull latter.
Eller "Jeg synes det er så mange stygge unger. Jeg vil vente til vi er garantert å få en pen en."
Hvis man har flere enn to:
Jeg vet - jeg skulle gjerne sluppet å få denne her. Ikke er han pen heller. (Bør ikke praktiseres etter at det er minste fare for at barnet har fått språk).
Vel... kommer an på hvem man sier det til. Jeg hadde en kollega en gang, som var av det rappkjeftede slaget. Inntil hun møtte sin overmann...
Det var noen andre som spurte denne, som hadde ett barn, om hun skulle ha en til snart. Hun ble ikke direkte irritert, men svarte kjapt tilbake at mannen ikke "fikk den opp", så derfor tok det tid. Hvorpå den mannlige kollegaen kjapt kommenterte: "Kom og bli med meg ut på bakrommet, du, så skal vi vel sette barn på deg!"
Kan vel si det sånn at hun ble målløs... Inntil hun brøt ut i latter sammen med alle de andre. :D
Jeg syns ikke det er vanskelig på en flekk å kommentere på babyer. :babygæren:
ÅÅÅÅÅÅHH!
Å, så søt!
Jeg syns da han er prikk lik faren!
Så bitteliten!!! Hjelp, man glemmer hvor små de er?!
Hvordan har DU det da, kommer du deg til hektene, eller? (her kan man jo se an bittelitt. Ikke spør om det ser ut til at svaret er krampegråt, og dere står i kantina på jobben)
Fin vogn!
Åh, masse hår!!
Og så helt rosakledd, da!
Should I go on?
Internettinnleggene etter de samtalene går kanskje mer i "Hjelp - jeg traff en dame som jeg tror vil kidnappe babyen min!!"
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
