Candy Darling sa for 15år siden:

Akkurat. Og når et lite barn får mareritt i et nytt hus der en har begått selvdrap, betviler jeg ikke det. Jeg bare tror hun får mareritt fordi hun har hørt noen snakke om det, ikke fordi det er energi i veggene. På samme måte som jeg er temmelig sikker på at en sau ikke kan fly, og hvis noen har sett det, er det en annen forklaring enn at den faktisk letter fra bakken av seg selv.

kie sa for 15år siden:

Respekt for opplevelsen er for meg det viktigste. Kanskje spesielt når det kommer til mennesker som finner mye trøst i å småprate med sine døde, enten de er på skogstur eller pusler litt rundt graven.

Selv er jeg såpass pragmatisk at jeg ser litt på nytteverdi. Å si det man ikke fikk sagt til en som nettopp er død er like greit som å skrive det brevet psykologer ofte anbefaler. Å våge å håpe på at den døde ikke har sluttet å eksistere fullstendig kan være et bedre alternativ enn en beroligende pille når sorgen tar en. Å innstille seg på at man skal leve på en måte som den døde vil like fremfor å grave seg ned i sorgen, kan være en veldig god start på å gå videre. Osv.

Esme sa for 15år siden:

Huh? Skogstur? Hvem snakker du om nå? Jeg trodde vi diskuterte på nettet jeg? Det virker som at du snakker om opplevelser RL?

Det blir jo helt rart å diskutere opplevelser fra andre, og i hvert fall at jeg og andre skeptikere her skal forsvare frekke mennesker selv om vi har til felles at vi ikke tror på spøkelser.

Mississippi sa for 15år siden:

Jeg forventer ikke at andre evt skal være åpne for det jeg måtte tro på, MEN jeg forventer at andre respekterer meg selv om jeg tror det jeg tror og ikke stempler meg som hverken dum eller mentalt ustabil.
Uansett om troen innebærer den tradisjonelle gudetroen eller om den innebærer spøkelser ...

Esme sa for 15år siden:

Det synes jeg var litt pussig faktisk. Jeg forventer faktisk ikke at religiøse og spesielt kristne skal ha respekt for mitt livssyn som ateist, all erfaring viser at det har de som oftest ikke heller. Men so what?

Mississippi sa for 15år siden:

Men du forventer at de skal ha respekt for deg? Det er det jeg mener ...

kie sa for 15år siden:

1. Jeg snakker like generelt som deg. Skogstur var et eksempel på et annet sted enn ved gravsteinen. Jeg har inntrykk av at det for noen kan være mer akseptabelt/normalt at folk snakker med sine døde ved gravsteinen og føler et nærvær der.

2. Det er ingen som har bedt deg om å forsvare noe som helst, men i en diskusjon der man f.eks. har tatt opp dette med at "troende er så hårsåre" (satt på spissen) så må det vel være greit å presisere hva man tror en del er "hårsåre" for?

Slettet bruker sa for 15år siden:

Hvordan kan jeg ha gått glipp av denne tråden? :sjokk:

Jeg vil delta, mememe er eksempel.

Da jeg var liten var det avgjørende for min oppvekst og utvikling at jeg ble i stand til å forstå, forutse og ta grep i forhold til stemningen til de voksne rundt meg. (Vokst opp med svært psykisk syk forelder.)

Dermed utviklet jeg ut fra ren overlevelse en god evne til å lese av andres sinnsstemninger. Jeg måtte skjønne tegnene og klare å ta hensyn til dem.

Da jeg ble voksen så forsvant selvsagt ikke denne egenskapen. Jeg ble en som folk med problemer liker svært godt å snakke med. Fordi jeg har en overutviklet form for empati som gjør at jeg gjerne "skjønner akkurat hva de tenker". Er jeg synsk? Nei, selvsagt er jeg ikke synsk. Enda jeg har en ok treffprosent på å skjønne meg på hva folk strir med. Spesielt innenfor de feltene jeg virkelig er god. Det handler da bare om at noen av mine sanser er ganske finstemte på å ta inn enkelte signaler lenge før de er tydelige for de som ikke har måttet utvikle den samme sansen så sterkt.

Dette kombinert med et hode med sans for å holde oversikt over mange detaljer gjør at jeg noen ganger kan briljere med å se smart ut på ting som ikke skulle gått an. Og noen ganger - spesielt en - har det medført at jeg har fanget opp signaler og stemninger fra noen som sto meg nær enda de ikke var i samme rom. Det er ikke overnaturlig i det hele tatt. Det handler rett og slett om at noen har en meget god hørsel. Noen har en meget god intuisjon. Noen har et meget godt fargesyn. Noen er svært gode på humor og på å fange hva som gleder folk. Og jeg er altså svært god på å fange hva som plager folk. Jeg ville selvsagt heller vært veldig morsom, men jeg fikk ikke velge. :mumle:

Statistisk er det ikke såvidt meg bekjent noen som har vist tegn til synskhet. Derimot hender det at noen kan være ganske gode gjettere på sine felter. Tar man fra dem de parametrene de normalt leser på så forsvinner som regel talentet. For min del så har jeg via nett lagt merke til at jeg har vondt for å lese stemningen om jeg ikke klarer å fugle ut om vedkommende som skriver er en mann eller en kvinne for eksempel. (La merke til det fordi jeg trodde lenge at him var en mann på grunn av nicket. Da jeg skjønte at him er en kvinne stemte det bedre.) Denne treffgreia handler da altså ikke om noe som helst overnaturlig i det hele tatt. Det er ren avlesning av signalene man ser foran seg.

At noen tror på ett eller annet kan være en bra ting på mange måter. Om noen tror ugjenkallelig på godhet og dette påvirker dem til å dreie sitt liv og sine gjerninger i en retning som er bra for dem og andre - greit nok for meg. Om noen derimot tror at det er bare å slenge seg på rompa så kommer Gud, Allah, tillitsmannen, vaktmesteren eller åndene og fikser opp - ikke fullt så bra ting.

Og når det gjelder å kalle noen dum bare fordi de mener noe eller tror på noe - jeg kaller frp-ere dumme stadig jeg altså. Ene og alene ut fra hva de tror på.

era sa for 15år siden:

Med svært få og rent personlige justeringer signerer jeg smilefjes 100%

Esme sa for 15år siden:

Veldig ofte blir ikke et ikke-religiøst livssyn respektert for at det er et fullstendig livssyn, med moral og etikk som alle andre. Mange ganger får man reaksjoner som samsvarer mest med at man er ateist "for å være vanskelig" omtrent.

Dette er veldig klokt og riktig (og fordi jeg er enig).

Men det er et spesielt problem når det gjelder newagere i forhold til kristne for eksempel, kristne har som oftest en annen viten om at det de tror er innenfor religionen. Mange newagere er ofte ikke bevisst at enkelte av deres oppfatninger er en religiøs oppfatning men mener at det er en objektiv sannhet, og det er da det blir kræsj.

Som f.eks når de mener at man skal ta inn homeopati inn i helsevesenet. Det er ikke en uvanlig mening. Derimot mener de aller færreste kristne, også de som er med i karismatiske menigheter at man skal ta inn helbredelse i bønn inn i helsevesenet. Og da er det lettere å diskutere med kristne på det grunnlaget "Dette tror du, jeg tror ikke på det." "OK, da tror vi forskjellige ting".

Jeg har aldri vært borti kristne som synes jeg er arrogant fordi om jeg ikke tror, og forlanger at jeg skal være åpen for at de har rett likevel. Dette står, etter min erfaring i motsetning til newagere, som synes at jeg skal være åpen for at deres årsaksforklaring, men som overhodet ikke er åpen for at kanskje alt de tror på ikke eksisterer. Det forlanges en enveisgreie.

rine sa for 15år siden:

Men hva er den logiske forklaringen på Anne Elisabeth Westerlund? Så langt har jeg hørt om andre saker der den synske jukset, om spøkelser og mareritt, svaner og greske guder. Hvorfor er det ingen som kan komme med en logisk forklaring på alle de savnede personene Westerlund fant?
For meg er den mest logiske forklaringen at hun faktisk er synsk, (eller hva man nå velger å kalle det) alle andre forsøk på å forklare fenomenet virker oppkonstruerte og lite troverdige.

Candy Darling sa for 15år siden:

Eller at det faktisk var politietterforskning som gjorde at de ble funnet, slik hundeføreren skrev. Men som avisen ikke syntes var god ... eh, journalistikk.

Pepper Lemon sa for 15år siden:

Er ikke den mest logiske forklaringen her at vi ikke har fått gjengitt riktig hva som skjedde? Det er jo også det politimennene som jobbet med sakene sier - at de løste savnetmysteriene ved hjelp av vitneobservasjoner.

rine sa for 15år siden:

Politimennene som ble intervjuet i BT sa noe helt annet. Den hundesaken er jo bare en av sakene. Var det forresten Westerlund? :fikk det ikke med meg: De fløy henne over til Veslandet flere ganger. Høres veldig spesielt ut å fortsette å bruke skattepenger på det, hvis også politiet mener det er humbug.

Pepper Lemon sa for 15år siden:

Jeg vet fint lite om denne saken altså, så jeg skal være forsiktig med hva jeg synser, men sånn generelt så synes jeg ikke "de brukte skattepenger på det, så da er det ikke humbug" er så slagkraftig altså. Det holder med en politisjef som selv er troende, så er man kanskje åpen for å gjøre nettopp det.

Arona sa for 15år siden:

Såpass bra sagt at det fortjener å gjentas. :riktig: Om så flere kunne leve etter det, så ville vel verden vært et bedre sted?

Mississippi sa for 15år siden:

:knegg: Da er i hvert fall vi enige.

Amelie sa for 15år siden:

[INDENT] "Opprinnelig lagt inn av Mississippi, her.
Jeg forventer ikke at andre evt skal være åpne for det jeg måtte tro på, MEN jeg forventer at andre respekterer meg selv om jeg tror det jeg tror og ikke stempler meg som hverken dum eller mentalt ustabil.
Uansett om troen innebærer den tradisjonelle gudetroen eller om den innebærer spøkelser ..."

[/INDENT]

:highfive:

Ulvefar sa for 15år siden:

Tja, det er forskjell på å respektere menneskeverd og å respektere meninger. Respekt er noe man gjør seg fortjent til, og det finnes meninger i verden jeg ikke kan eller vil respektere. For eksempel troen på at gud har sagt at homofile er Syndige. At kvinner bør være underordnet menn. At kreasjonismen er en vitenskap. At Planet X vil skape dommedag i 2012. At blodoverføring er en vedderstyggelighet for gud. Etc. Selv om det finnes ellers snille og kloke mennesker som tror på minst én av disse tingene.

Hvis noen vil argumentere for sine syn, selv de over, vil jeg alltid vise dem den respekt å gå ut fra at de er tenkende mennesker som har grunner til å ha sitt syn. Så langt jeg klarer diskutere høflig og saklig, skille sak og person og være åpen for å la meg overbevise om at den andres argumenter er bedre enn mine. Men jeg vil ikke respektere dem ved å lene meg tilbake, trekke på skuldrene og late som jeg tror de godt kan ha rett.

Det betyr ikke at jeg har noen som helst trang til å diskutere metafysikk med noen som står ved en grav og velger å trøste seg med en tanke om sjelens evige liv. Inkvisisjoner, misjoner, fataher og forvisninger er ikke sterke ateistiske tradisjoner, og jeg kommer neppe til å ta til orde for å innføre dem.

Derimot er en av de tingene jeg tror på å snakke sammen. Diskutere. Og hvis det skal være en samtale og ikke to paralelle monologer så må begge parter vise vilje til å ta inn over seg den andres argumenter og kunne la seg overbevise. Det er derfor jeg irriteres når noen i stedet for å argumentere sin sak legger armene i kors og i praksis sier: "Hvis du ikke later som du tror man kan kommunisere telepatisk med marsvin så respekterer du meg ikke som menneske! :snurt:" Eller, mer generellt: "Samme hva du sier er ikke dine meninger verdt å tenke over hvis de ikke stemmer med det jeg vil tro på".

Ja, jeg innrømmer at jeg har en forkjærlighet for mennesker som kan vri hodet sitt rundt konseptet at alt kan ikke være sant på en gang. Særlig de som også er så åpne at de faktisk kan skifte mening på grunnlag av argumenter, ikke autoriteter eller indre ønsker. Men samme hvor uenig jeg måtte være vet jeg at intet menneske kan reduseres til den tanken det målbærer i øyeblikket. Samme hvor bløtkokt jeg måtte synes den er kan mennesket være verdt å like for andre grunner. Om ikke annet kan det vise at jeg tar feil, om det prøver godt.

PS: Jeg er ellers uenig i at jeg har noen "trang til å plukke ting fra hverandre". Tvert i mot er jeg stadig på jakt etter å forstå verden bedre som helhet, og det innebærer at jeg må skjalte ut noen selvmotsigelser. Det er begrenset hvor mange forfedreånder, engler, aliens, energier, bønnesvar, dødsplaneter, telepati, synskhet, fjernhealing som kan være sant på en gang uten at verden antakelig ville sett ganske anderledes ut....

Milfrid sa for 15år siden:

.... men det skal jo ikke mer til enn at den politimannen som styrte pengesekken trodde på det? Altså, om jeg var politisjef og trodde at folk kan være synske, så ville jeg kanskje prioritere å bruke penger på det? Det er jo i seg selv ikke noe bevis på at noen er synsk at de blir brukt?

Jeg for min del har hatt et par sånne "kan ikke egentlig forklare det"-opplevelser, uten at jeg tror jeg har overnaturlige krefter av den grunn. Begge handler om "sanndrømthet". Den ene gangen har jeg vitne, for da fortalte jeg om drømmen, og så var personen til stede da en situasjon som var snodig lik drømmen min skjedde. Dvs, historien rundt det var helt forskjellig, men det var et par detaljer som var skremmende like - to tikrone-sedler (lenge siden :knegg:) i en flypostkonvolutt. Selv skriver jeg det på kontoen for tilfeldigheter.

Den andre gangen har jeg ikke vitner, men det var like snodig. Det var da Prinsesse Diana døde. Jeg våknet opp om morgene og hadde drømt at hun var død. Ikke noe om hvordan det skjedde, bare at hun var død. Og det søkk i meg da jeg så det på nyhetene senere den dagen. Men igjen, jeg tror bare det var tilfeldigheter. Jeg har drømt om mange som har dødd senere, uten at de har gjort det i virkeligheten ;)

Ellers er jeg vel agnostiker, ikke ateist, når det gjelder overnaturlige fenomen på samme måte som jeg er mht. religion. Jeg tror ikke, men jeg føler ikke for å misjonere mine holdninger til dem som tror. Jeg sier meningene mine, begrunnet, hvis jeg blir spurt, men latterliggjør ikke deres (med mindre de latterliggjør mine da :barnslig:.

Selv om jeg ikke tror at folk kan snakke med døde, se inn i framtiden, tilbake i fortiden, helberede ved bønn osv, så er jeg åpen for at jeg kan ta feil. Hvis noen slenger harde facts i bordet, så er jeg med, jeg :nemlig: Men er jo litt :skeptisk: med tanke på at det er det faktisk ingen som har gjort enda.

Jeg heller til dem som sier at noen bare har hjerner som er ekstremt flinke til å pusle sammen små biter, lodde steminger osv. Litt sånn David Copperfiled-aktige illusjonister.

Mht Snåsamannen og helberedelse så tror jeg rett og slett at mennesker kan uttrette mye ved å tro og ville ting sterkt nok. Placebo-effekten er jo bevist, for å si det sånn. Ganske mange som tror de får blotrykksenkende medisin får senket blodtrykk av placebopiller, feks.

bina sa for 15år siden:

Ulvefar: jeg forstår argumentasjonen din.

Men det er en gang sånn at mange mennesker i mange situasjoner vil handle basert på følelser i stedet for ut fra rasjonelle argumenter. Følelser er en viktig del av det å være menneske.

Og det er dette aspektet du ser ut til å glemme, når du ender opp i en endeløs argumentasjon, som er rasjonell og vitenskapelig begrunnet. Rasjonelt sett vil jeg si at det er meningsløst å gi bort avskårne blomster, for blomstene dør og blir stygge i løpet av noen dager. Følelsesmessig vil jeg likevel gi bort blomster av og til, og følelsesmessig vil jeg bli glad hvis noen gir meg blomster. Fornuften tilsier at det selvsagt hadde vært smartere med en potteplante, helst en som i tillegg gir noe nyttig. For eksempel gressløk, som kan spises. Men...

Religion, tro, åndelighet, sjette sans, healing, tankeoverføring, skjebne, vardøger, gjenferd, hjemsøkte hus - du kan argumentere til du blir blå i ansiktet. Det har gått en serie på TV, husker ikke hvilken kanal, som heter "Haunted homes" (tror jeg). Der går de inn med et team, hvorav en er synsk, en er nysgjerrig, og en er skeptisk. Til tross for at skeptikeren aldri finner noe som helst, ingen beviser på verken temperatursvingninger, stråling, bevegelser, eller noe som helst, så tror folk at det var noe der likevel.

Argumentet kan gjerne være: "Jeg vet det er lite sannsynlig, men..."

Dette er jo for så vidt også grunnen til at folk tipper Lotto. Det er lite sannsnlig, men...

Med barna mine har jeg innsett at rasjonell argumentasjon bare nytter frem til et visst punkt. Jeg kan forklare at det ikke finnes spøkelser. Og barnet kan si "Jeg vet det, men jeg er redd for det likevel". Når jeg ser på "Haunted homes" og lignende programmer, så ser jeg akkurat det samme. "Jeg vet det ikke finnes, men jeg er redd likevel".

Og hvem er det som ender med å yte faktisk hjelp til de som er redde? Jeg tror det er sjelden at du kan argumentere folk til å føle seg trygge. De som får dem til å føle seg trygge er de som sier: "Ja, jeg tror på deg. Jeg ser det du ser. Og jeg kan si noe på latin, lukke øynene og drive spøkelsene gjennom portalen til den andre siden. Slapp av, jeg har gjort dette mange ganger før."

Du vil aldri greie å argumentere rasjonelt i mot religion eller åndelige ideer. Du forventer at man skal lytte til hverandres argumenter, men man snakker forbi hverandre, når den ene snakker vitenskap og den andre snakker tro. Hvordan kan en følelse være feil?

Nå sporer jeg av, men jeg har en venninne som var igjennom en traumatisk skilsmisse. Hun var så glad i mannen, men han behandlet henne dårlig. Alle rundt henne prøvde å få henne til å forstå hvor dårlig hun ble behandlet. At hun fortjente bedre, at mannen var en drittsekk, at han ikke var glad i henne. Men hun TRODDE på kjærligheten. Hun trodde på mannen. Vi rundt henne skjønte ikke hvordan hun ikke kunne se for en drittsekk han var. Og vi argumenterte, og argumenterte. Og hun gikk i forsvar, og forsvarte drittsekken. Jo mer vi argumenterte og forsøkte å få henne til å forstå at hun tok feil og mannen var en drittsekk, jo mer forsvarte hun ham og klamret seg til ekteskapet. Dette er også følelser. Du kan ikke argumentere i mot følelser. Du kan ikke slå vitenskapelige bevis i bordet, og få et menneske til å føle annerledes. Følelsene kommer innenfra.

Sitron sa for 15år siden:

Sa den pedofile ...

Ulvefar sa for 15år siden:

bina: Godt sagt, og jeg er enig i alt sammen.

(Bortsett fra at "en følelse ikke kan være feil". Enten mener du "faktafeil" og i så fall er det åpenbart ikke riktig. Eller så mener du "en feil reaksjon", noe som i beste fall er en sannhet med modifikasjoner da det er fullt mulig å være skrekkslagen for noe som ikke er noe å være redd for, eller bli lei seg fordi man misforsto en velment handling. Eller så mener du "moralsk feil", og i så fall will I beg to differ, det er mange følelser som fører til onde handlinger. )

Jeg har da ingen tro på at jeg med rasjonelle argumenter skal overbevise alle om at det ikke finnes spøkelser. Hei, det er jeg som maser om empiri her, jeg har observert dét!

Men det betyr ikke at jeg ikke mener det er verdt å prøve. I det minste kan man balansere og være en motvekt mot autoriteten til eksorsister og synske. Folk må gjerne grøsse litt godt av den mumlende kallen som driver ut ånder fra kjelleren og tro det var ham heller enn rørleggeren som fikk lydene til å bli borte. Men jeg ønsker meg ikke tilbake til et samfunn hvor de rasjonelle stemmene er tause og åndemanerene har makten. Fra innelukkede menigheter i Sverige til heksejegere i Zambia, madrasaer i Afghanistan og UFO-sekter i USA er det lite som tyder på at samfunnet blir bedre når troen får styre alene.

Forresten, du later også til å tro at det er en slags motsetning mellom følelser og fornuft. Men det er egentlig to sider av samme sak. Vi har en evolusjonshistorie som antakelig forklarer en del om hvorfor vi er disponert til å tro, føle og tenke som vi gjør. Det er, bokstavelig talt, en del logikk i galskapen og omvendt. Jeg skal skrive mer om det et annet sted.

Siw sa for 15år siden:

Man kan sikkert diskutere til man blir blå ,men en ting står jeg for at man skal respektere at andre tror og andre ikke. Bina : Hvordan kan en følelse være feil?
Sitron svarte : Sa den pedofile ...

Den var en tåpelig Sammenligning !!
Jeg har mange ganger at følsen av noe kommer til å skje og hva som kommer til å skje.
Det stemmer hver gang! En gang gikk jeg med sommerfugler i magen i flere uker.
Noe kom til å skje og det gjorde det,traff samboeren min som jeg har holdt sammen med i over 11 år.Han kom fra en annen kant av landet så jeg ante ikke hvem han var.

Vi får nok vite med sikkerhet den dagen vi ikke er mer, om det er sant og virkelig at den andre siden finns eller ikke. ;)

Fluke sa for 15år siden:

Joda, følelser kan sikkert ikke være feil, men hva man velger å gjøre som følge av følelsene kan være kjempefeil! Å ta beslutninger på grunnlag av følelser kan i verste fall være katastrofalt. Jeg har valgt livsledsager mye basert på følelser, men selv om jeg føler en dragning mot å hoppe hver gang jeg er på besøk hos mormor i 11 etasje bør jeg ikke forfølge den følelsen.

Lykken sa for 15år siden:

Eller konsekvent gå ut i veien uten å se deg for eller på rødt lys, fordi du tror og føler at Gud uansett passer på deg, og hvis det skjer noe så er det sikkert Guds mening uansett. ;)

Kate sa for 15år siden:

Jeg tror på energier som kan henge igjen etter mennesker/handlinger som kom før oss. Arbeidsplassen min ligger i et stort gammelt bygg fra 1800 tallet, som engang i tiden var et "pleiehjem". Jeg tenker ofte på historien bygget har. Hvor mye som har foregått der, og jeg er ikke i tvil om at det sitter i veggene.
Jeg er sikker på at jeg ikke er alene der, når jeg fysisk er alene. Jeg har ikke sett noe, men jeg føler og hører. Det er ingen vonde energier, men energier som er veldig nære og tilstede. Det er som om noen puster deg i nakken.
I den ene delen av bygget kjenner jeg ingenting.

Amelie sa for 15år siden:

Men er det noen av dere som har tatt sterk avstand fra og ledd av f.eks healing, homeopatmedisin, liv etter døden e.l. - som har endret oppfattelsen?

Ulvefar sa for 15år siden:

Slettet bruker sa for 15år siden:

Først - Ulvefar - du fortjener en million grønne prikker for innleggene i denne tråden. :hjerter:

Nja.
Jeg har vært ekstremt skeptisk til all trylling og ting som ikke kan ugjenkallelig vitenskapelig bevises. Men i ren desperasjon tok jeg babyen min til homeopat da han led av kronisk mellomørebetennelse. Han hadde da vært til utredning hos en ØNH-lege som sa at han skulle holdes på antibiotika til han var to år og kunne få dren. Det ville ødelagt helsen hans - så jeg var desperat nok til å prøve alt. Homeopat, snåsamann, you name it.

Og han ble faktisk helt frisk. Homeopaten prøvde ut et par midler og sa at om han reagerer tydelig, også med å bli sykere - så er det butikk. På middel nummer to som ikke virket sa hun at hun trodde hun hadde styring nå. Og ga meg det tredje middelet. Da ble han fort syk, fikk feber og hadde en kjip natt. Neste morgen var han fin igjen, og det kom ut en hvit tyggisaktig klump av øret hans. Siden var han ikke mer plaget med ørebetennelse. (Da hadde han før dette hatt ellve antibiotikakurer, ofte med bare noen får dagers mellomrom.)

Da jeg fortalte det til fastlegen sa han at det var teit at ikke ØNH fant den greia. Det het ett-eller-annet-hematom. Men da var ihvertfall ungen bra.

Men om jeg tror på healing? Eller på at homeopater eller akupunktører kan noe i nærheten av å få folk til å fly?

Nei.

Amelie sa for 15år siden:

Det er også interessant. Hvor lå dine tidligere overbevisninger?

Amelie sa for 15år siden:

Få folk til å fly? :gruble:

Slettet bruker sa for 15år siden:

Ja, eller trylle dem friske av kreft eller få håret til å gro hippielangt på hårløse menn, eller sånne greier. Tror ikke de kan kurere forkjølelse engang jeg faktisk.

Mississippi sa for 15år siden:

Er kjerringråd i samme gate ...? :undrer:

Slettet bruker sa for 15år siden:

Kommer litt an på. Jeg kan godt høre på et kjerringråd om hvordan man skal fjerne flekker på en bukse. Er ikke fullt så interessert i kjerringråd for å kurere kreft kjenner jeg.

bina sa for 15år siden:

Følelser og handlinger er helt forskjellige ting. Følelsen - jeg kan vinne i Lotto - den er ikke feil. Men handlingen - jeg bruker alle pengene mine på Lotto, for jeg tror jeg vil vinne - den er feil.

Jeg tror at vi alle tar MASSE beslutninger basert på følelser. Men at vi i tillegg til følelsene oftest kvalitetssikrer litt med "sunn fornuft" eller vitenskap eller noe vi har lært av mamma.

Ett banalt eksempel: hvorfor gir vi godteri til unger som kommer på døra på Halloween? Fakta er at barna ikke har godt av godteri. Og at vi har en overvekts-epidemi på gang, og at tannhelsen svekkes av mye godteri. Likevel gir vi ungene godteri. Det finnes ikke ETT fornuftig argument for å gjøre det. Dette er en følelsesmessig basert beslutning, hvor vi i tillegg til følelsene tar med i regnestykket at "det er nå bare en gang i blant".

Ulvefar sa for 15år siden:

Urtemedisin har naturligvis en hel del reelle effekter bare man skiller skitt og kanel, og healeren lærte meg noen veldig praktiske konsentrasjonsøvelser og anvendelig kunnskap (slappe av for å varme opp hendene -funker også for å ikke kjenne egne smerteimpulser så godt hvis noe gjør vondt - hvordan kjennes en betent sene ut gjennom huden, hvordan gi god massasje, osv).

Slettet bruker sa for 15år siden:

Håkkei - hvor var det man meldte seg for flørt sa du? Var det i denne tråden?

Seriøst - jeg trenger å vite det der med å få varme hender hvis det har noe for seg. Jeg har iskalde lanker 365 dager i året.

Lykken sa for 15år siden:

Det siste der om å gi god massasje er særdeles viktig. Veldig viktig.

Slettet bruker sa for 15år siden:

Jeg kjenner at jeg er veldig interessert i at flest mulig skal få til det der. Dere kan få øve på meg. :generøs:

Ta den med å få varme hender først takk.

Amelie sa for 15år siden:

Ulvefar: Spennende. :p Har du drevet med urtemedisin! Hva slags mennesker hjalp du og hva var mest effektivt?

Massasje er gull. Det skulle vært mer av det, f.eks i barnehager og andre institusjoner. På arbeidsplassen. I hjemmet...

Det mange som fnyser av aromaterapi (det er jo alternativ behandling, himmel), at de eteriske oljenes effekt er bare innbilning. F.eks Lavendel - skal virke beroligende. Ulv ler vel ikke av dette? (forøvrig vet de fleste av oss at massasje virker både beroligende og gir positiv energi)

Pelen sa for 15år siden:

Vi har hatt noen rare ting som har skjedd i huset vårt i Oslo. En del ting som kan forklares, en radio og senere et stereoanlegg kan plutselig slå seg på, tunge skritt kan høres, en hund kan plutselig bjeffe hysterisk inn mot stuen (et område i stuen han aldri fikk lov å gå inn i og noe som aldri skjedde hverken før eller etter) samtidig som jeg hører lyder fra som om et skap vi hadde med magnetlås åpnet og lukket seg (når jeg var på kjøkkenet), den ene sønnen til mannen min sa at det var en mann som stod ved sengen hans på natten samtidig med at mannen hadde følt noe ulystig den natten, etc. etc.; det kan være naturlige årsaker til det. Men jeg kan ikke skjønne hvordan en glasskupell i taket på badet kan tas ned og legges i vasken (som er 2 meter unna) når vi er på jobb - like hel. Jeg kan ikke heller skjønne hvorfor et vindu stod åpent når vi kom hjem en dag på senvinteren. Det vinduet var alltid lukket på vinterhalvåret og spesielt mannen min sjekker slike ting om ikke daglig, så i hvert fall noen ganger i uken. Det var spesielt urolig når noen flyttet ut av huset (vi hadde i perioder noen som bodde i hybelen).

Det sluttet etter at min massasjedame (her kommer massasjen inn igjen ;) ) kom hjem til oss, hun mente hun hadde evner til å ordne opp slike ting og jeg var villig til å gjøre det meste med tanke på at jeg var gravid og at jeg ikke hadde lyst til at mitt barn skulle vokse opp med dette og en eventuell redsel. Jeg var ikke spesielt redd selv (mer enn år hunden bjeffet hysterisk og jeg var alene hjemme, det var ikke gøy), det var bare slik det var.

Jeg vet ikke hva det var, om vi innbilte oss osv. Egentlig så bryr jeg meg ikke så mye heller, nå er det i hvert fall slutt på rare ting som skjer i huset og det er godt.

Jeg må nok slette det her med tiden, ellers får vi vel aldri solgt huset om vi flytter. ;)