Scene: Ulvefar står i laang lørdagshandlekø i sin lokale matbutikk. Foran står en eldre dame som prater med sin venninne kassadamen.
Venninne: Jasså, jobber du sent i dag igjen? Mangler dere folk om dagen? Kassadame: Jah, du vet, de er borte alle sammen. Alle fire i ferskvaren og to i grønnsakavdelinga. Så jeg må jobbe over hver kveld nå. V: Du verden. Er de syke alle sammen på en gang? K: Jah, syke og borte. Alle sammen vet du. V: Uff da... K: Jah, jeg var jo syk selv i forrige uke. 39.5 i feber og hostet som et uvær. Men jeg kom på jobben likevel. Har ikke samvittighet til å la jobben lide vettu!
... fade to black mens epidemiologen i Ulvefar uler i bakhodet.
Hun lagde jo jobb til seg selv kan man si.
Man er ikke oppofrende og pliktoppfyllende om man går på jobb når man er syk. Da er man egoistisk, verken mer eller mindre.
Eller hva med han min kollega møtte i en kø full av folk her om dagen. Han nøys, og hostet inn i et lommetørkle, for så å riste det samme lommetørklet før han puttet det tilbake i lommen.
Ja, fint at noen stiller opp og trosser sykdom som tydeligvis sprer seg raskt på jobben. Makan, hva hadde skjedd om alle holdt seg hjemme liksom?! :rolleyes: