Michayla sa for 17år siden:

Jeg snakker med mange på msn, ukjente og kjente.
En jeg har snakket med masse, ble plutselig borte fra msn.
Han var aldri pålogget lenger og ingen e-mailer kom heller..
Jaja, tenkte jeg.

Plutselig nå ikveld plinget han meg på msn..

Da ga han meg et lite sjokk ja.
Hvis dere husker det trippeldrapet i Sandefjord/nøtterøy?

Han var en av dem.
Han var stefaren til gutten som ble drept.

Grunnen til at han ble borte fra msn var pga at han lå kritisk skadd på sykehus..hadde jeg bare visst...
Og tiden etterpå har jo selvførgelig som han sa vært et helvete for han og samboeren.
Stakkars mennensker.
Jeg ble helt satt ut og stum der jeg satt å leste det han opplevde i detaljer..

Uff, det kom litt for nært på meg.
Enda godt det gikk bra med ham, men uff, stakkars folk.
Har helt vondt i magen.

Blondie sa for 17år siden:

Yikes! :shock:
Skjønner godt du blir satt ut... Godt at han overlevde!

Inagh sa for 17år siden:

Stakkars mann!

Canisa sa for 17år siden:

Det kan jeg godt tenke meg måtte være et sjokk! Man får et litt annet perspektiv på ting når man får dem rett inn i stua.

Shakira sa for 17år siden:

Huff. For ett sjokk.

Misteri sa for 17år siden:

Uff så ekkelt. Skjønner godt du ble satt ut ja. :(

Tinka sa for 17år siden:

Skjønner godt at det satte ting i perspektiv for deg.

De har vært igjennom mye stakkars mennesker.

malena sa for 17år siden:

Det var litt av et sjokk å få! Stakkars mann!

LilleLeo sa for 17år siden:

Gud, så grusomt!!

tinkadott sa for 17år siden:

klart vi husker!!!! Det var så innmari tragisk!!!!

Maz sa for 17år siden:

Slikt bringer "nyhetene" lenger inn i stua. Vi tenker ikke over at det er noen en "kjenner" eller kunne være det. Stakkars mennesker.

Silence sa for 17år siden:

Huff, de ha vært igjennom en del.

Er sikkert godt for han å få sette ord på det nå.

Nynne sa for 17år siden:

Skjønner at du ble satt ut. Stakkars mann!:neiognei:

livit sa for 17år siden:

Åh kjære vene. Her hadde jeg blitt satt ut også :(

Michayla sa for 17år siden:

Har fortsatt en liten klump i magen.
Vi snakket en stund, og han var den samme mannen som tøyset og tullet.
Heldigvis.
Han snakket ut, jeg hørte. Så snakket vi om helt andre dagligdagse ting som om ingenting hadde hendt han.

Jeg måtte sette meg ned å lese de linkene han sente meg, da jeg innrømmet at jeg bare hadde lest kort om tragedien da det hendte, da jeg ikke liker å lese slikt.
Men nå følte at jeg måtte sette meg litt inn i det.

Godt han er noenlunde den samme, slik jeg opplever det.
Håper virkelig de får god hjelp alle sammen.

(fytti å det blåser nå)