#1
shute sa for siden:
...
- Divines spør-og-lær-forum:
Spør om alt mulig du lurer på - kanskje er det noen som kan svare.
Et ord for ikke-religiøse faddere?
#2
Harriet Vane sa for siden:
Faddere. :nemlig:
Å være fadder har ikke nødvendigvis noe religiøst preg i min bok, men at man lover å stille opp litt ekstra.
#3
Ru sa for siden:
Man kan være fadder i mange sammenhenger; jeg er f.eks. sos-barnebyer-fadder. :værsågod:
#4
Tallulah sa for siden:
Min feministmor ga meg moddere i stedet for faddere.
#5
Kirsebær sa for siden:
Og jeg var fadder da jeg gikk i 4. klasse. Det hadde ikke noe religiøst over seg. Og nå har jeg en slags fadderfunksjon for nyansatte montasjemennesker :sikle:. Det har garantert ikke noe religiøst over seg. :knegg:
Velg faddere dere. :nemlig: Hvor gammel har lille Gnom rukket og blitt?
#6
Bokormen sa for siden:
Våre to har vitner, ikke faddere. Det er HEF sin variant da, ikke noe vi fant på.
#7
Ulvefar sa for siden:
HEF bruker vitner tror jeg, men det er vel mer fordi det er kjønnsnøytralt ord. Fadder er såvidt jeg vet ikke noe religiøst ord; snuppelure hadde faddere fra 6. da hun begynte i 1. klasse, og jeg hadde en fadder fra mellomfag da jeg begynte på universitetet. (Det var gjennom henne jeg møtte Acsa, så faddere har noe for seg....)
#8
Turban Smukk sa for siden:
Moddere er jo genialt!
#9
Harriet Vane sa for siden:
Jeg har vært vært full fadder på universitetet flere år på rad. En stund siden nå, men jeg husker det godt. Blå t-skjorte med Cand. Mangt på. Å, vi var gøyale i gamle dager. :latter:
#10
Pingis sa for siden:
Hvis dere går for humanistisk navnefest kan dere ha humor istedet for gudmor. :nemlig:
#11
gajamor sa for siden:
Det er gudmor og gudfar som er de religiøse betegnelsene. Fadder er religionsnøytralt (om ikke kjønnsnøytralt).
#12
Lisa sa for siden:
Jeg har vært vitne ved to anledninger. Opplever at de som velger humanistisk feiring bruker vitner i stedet for faddere (i de tilfeller jeg har vært invitert både som vitne og som gjest).
#13
shute sa for siden:
...
#14
Tallulah sa for siden:
Vi hadde ingenting vi, ved vår HEF-seremoni.
#15
Koma sa for siden:
Jeg kjenner noen som har brukt begrepet "voksenvenn"
#16
Siritk sa for siden:
Navnetante og navneonkel brukte vi. :)
#17
Ulvefar sa for siden:
Det ga meg litt feil vibber kjenner jeg... :skremt:
#18
shute sa for siden:
...
#19
Lisa sa for siden:
:knegg:
#20
Lisa sa for siden:
Vi hadde heller ingen vitner eller faddere. Ser ikke helt poenget i å kopiere "religiøse" ritualer eller tradisjoner hvis man velger et annet alternativ.
Bare et lite tips, hvis dere ønsker å ha seremoni i Rådhuset så book tidlig!
#21
Agent Scully sa for siden:
Da syns jeg modderator og fadderator gir litt mer høytidspreg ...
#22
Pingis sa for siden:
Esme og Torsk tar sikkert oppgaven. :nemlig:
#23
Tallulah sa for siden:
Ja, jeg syns det var veldig høytidelig og flott. HEF-koret er kjempeflinke, når Glitterbarnet hadde sin navnefest sang de en Knutsen & Ludvigsen-medley, og i vinter var jeg i en annen hvor de sang barnetv-jingler fra way back og frem til i dag. Det er oppe i festsalen i andre etasje, et nydelig rom.
Eneste jeg husker som vanskelig var å amme før vi gikk inn siden det ikke er noen steder å sette seg ned, og hvertfall ingen steder litt privat. Jeg endte opp med å sitte på dolokket.
#24
Salt sa for siden:
Godmor og godfar? :vetikke: :fnise:
#25
United sa for siden:
Gratulerer med barn! :)
Kanskje dere må bestemme dere for hvorfor dere skal ha faddere (om dere i tilfelle velger det ordet)? Om det er er for å utnevne utpeke noen personer som skal ha et bestemt ansvar? Eller en gest for å vise noen tillitten dere har til dem? Spleise noen inn i "omsorgsfamilien" rundt barnet? Fordi ritualet føles mer alvorlig og "ekte" ved å ha faddere? Fordi dere ønsker de skal vurderes m.h.t. omsorgsovertakelse av barnet i tilfelle dere går bort? Eller rett og slett fordi dere tenker det er fint for barn med hyggelige gavetanter, at det er noen utenfor som syns de er snusbedårende og tenker på å sende små gaver?
Godt mulig du for lengst har klarhet rundt dette. Og mulig det ikke betyr noe i din leting heller, i å finne riktig benevnelse. For meg var utnevnelse av faddere en lengsel etter å gjøre det til en stor og viktig dag, så barnet skulle vite jeg gjorde det jeg kunne for en bra start. Noe som er idiotisk, all den tid min erfaring er at de som er der (les: faddere) når ungen er nyfødt, ikke trenger være de som betyr noe for barnet i barndomsårene.
For min egen del fikk jeg vite hvem som var mine og min brors faddere som ungdom, og jeg må si jeg ble litt overrasket. Ikke at de falt gjennom, men jeg hadde ikke merket noe spesielt med dem heller. Min brors var faktisk ganske fraværende. Selv om foreldrene våre holder kontakten, hadde aldri vi barna noe spesielt bånd til dem. Det som teller for barnet er kanskje hvem som bringer kosen og tryggheten inn i barndommen? Ikke hvordan seremonien var da vi knapt var født. Men dette er en følelsesgreie, og føleleser skal man ta på alvor. Og jeg klarte ikke holde hodet klart da jeg sto i situasjonen. Det ble mer en oppgave som ble fordelt i familen. En familie som nå har en helt annen konstellasjon. Så der har jeg faktisk et råd, ikke bare babbel; ikke velg par! ;)
#26
shute sa for siden:
Vi skal forplikte vennene våre til å sitte barnevakt og stille på besteforeldreslabberas i barnehagen og slikt, selvsagt. :slesk:
De må så gjerne ta del i den hedenske delen av oppdragelsen, sånn for å gjøre det til et motstykke til kristenvarianten.