Velkommen, Gjest.

< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?

Tore på sporet?

#1

olena sa for siden:

Noen som ser på dette programmet?
..og har tenkt å se det i morgen, og kunne tenke seg å dele sine tanker med meg.

En litt spesiell sak kommer opp (fra mitt ståsted da), og vil gjerne høre hva dere tenker om dette tema - som litt mer utenforstående enn meg.

Skal ikke komme med for mange innspill akkurat nå, siden det helt sikkert vil påvirke den som ser det.

...og om ingen ser det, så skjønner jeg det også altså:jupp:


#2

Nabojenta sa for siden:

Er spørsmålet ditt om det var uetisk å videreformidle den biologiske morens ønsker om å se sønnen igjen?

Egentlig er det jo det, ettersom man som biologisk mor/far ikke har rett til å kontakte bortdopterte barn.

Men denne saken faller litt utenom systemet, synes jeg, ettersom gutten ble bortadoptert uten biologisk mors viten.


#3

Lyppa sa for siden:

Jeg synes det er greit siden foreldrene fikk forespørselen først. Gutten er jo dessuten voksen.
Jeg ville ikke synes det hadde vært greit om et barn(under 18) fikk kontakt med biologiske foreldre uten adoptivforeldrenes samtykke.


#4

Bomull sa for siden:

:nikker:


#5

Malama sa for siden:

Jeg så det.
Og jeg synes der er vanskelig.
Jeg tror det må ha vært veldig vanskelig for gutten.
Men, måten det ble gjort på var rett synes jeg, de gikk om foreldrene hans og sånn.
Og dette er jo en spesiell sak siden han ble adoptert bort uten hennes samtykke.

Men, spesielt, det er det. Og, det kom jo litt frem av innledningen også, at det ikke var en sak de tok sånn uten videre heller.

Egentlig er jeg ikke så glad i Tore på Sporet, men det sto nå på, så da så jeg det. Et tema som opptar meg, og jeg synes det var litt vanskelig å vite hva jeg skulle synes, men det så i alle fall ut som om alle var fornøyde med utfallet...


#6

Gri sa for siden:

Seier meg einig i dette. Foreldra (adoptivforeldra altså) kjenner nok sitt barn godt nok til å vere dei som kan seie om dei trur det vert det rette for deira barn med denne kontakten.


#7

Pepper Lemon sa for siden:

Jeg så ikke programmet, men jeg har lest litt om saken. Jeg synes for øvrig det er feil å gå til adoptivforeldre først når barnet er over 18 år. De har jo en egeninteresse her, og jeg synes ikke de har rett til å avgjøre noe sålenge barnet er myndig. (Nå gjorde ikke disse foreldrene noe feil altså, for all del, men prinsipielt synes jeg det er feil.)

Ellers enig med de over at det er spesielt når mor ble frastjålet sitt barn. Absolutt. Det blir jo som i en kidnappingssak. I andre situasjoner synes jeg det er ugreit å kontakte sitt bortadopterte barn. Man kan gjøre seg tilgjengelig slik at barnet lett vil finne en om det leter, men ellers må man klare seg selv og ikke bruke sitt barn til å stille sin sorg.


#8

mocci sa for siden:

Jeg tenker det samme. :nikker:


#9

olena sa for siden:

LItt sent på banen, men det ble litt oppstyr i media av dette som tok litt tid. Så da ble det lite tid til nettet.

Som de fleste sikkert har skjønt var jeg litt over middels skeptisk til programmet. Har i utg pkt ikke noe i mot programmet til Tore Strømøy.
Problemet i denne saken synes jeg er både de etiske sider ved adopsjon og at han gjør underholdning ut av en gjenforening.

Jeg må bare først få si at jeg ikke synes at gjenforening med biologiske foreldre er noe negativt. Jeg skal være den første til å støtte min sønn om han ønsker å oppsøke sitt biologiske opphav. MEN da skal det skje etter hans eget ønske. I utg pkt er det sånn at det er barnets fokus man har valgt å ta i lovgivning rundt dette med å oppsøke biologisk opphav. De biologiske opphavene mister sine rettigheter til barnet når barnet adopteres bort. Etter fylte 18 år har den adopterte rett til innsyn i sin mappe og kan kontakte sitt biologiske opphav. Men da er det på barnets premisser.

Det jeg er kritisk til i programmet er at det kommer et Tv.team og forespør, men biologisk mor allerede tilstede. Det er bra at han gikk til foreldrene først, men foreldrene står jo uansett i en vanskelig situasjon. Det blir nesten feil uansett hva de velger.
Barnet utsettes for et press, og føler nok en stor forpliktelse til å si ja når både TV og adoptivforeldrne er positive. Vanskelig å la være.

Det var jo tydelig i programmet at gutten ikke hadde noe behov og ikke hadde lengtet etter kontakt. Skal han da måtte være med - det er ikek så lett å si nei....

...og til sist. Det er ikke vanskelig å se at dette er en tragisk historie i bunn og grunn. Adopsjon skal jo ikke ha foregått uten hennes samtykke. Og det får selvfølgelig fram tårene i øynene mine også. Hun er i er forferdelig situasjon.

Puh, det ble langt. Brenner litt for dette. Det så feil signaler om adopterte barn ut i samfunnet, når slike historier får stå som et ensidig bilde av adopsjon.
TPS er visstnok en dokumentarserie, men da mener jeg at man også burde tatt med andre sider av saken. Hva sier biologisk far, hva sier adopsjonsbyrået i Korea, hva sier adopsjonsformidler i Norge mv...



#11

annemede sa for siden:

Jeg synes ikke at det er helt greit. Jeg har ikke sett programmet, men sånn prinsipielt så kan hun vel ha visst om adopsjonen og angret seg i ettertid og så si at jeg ville ikke eller visste ikke om adopsjonen. Eller er dette en umulighet?


Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.