Forestill deg følgende scenario: En bil kjører frem til et lyskryss og stopper fordi lyset skifter til rødt. Man kan da si dette på to måter; bilen venter på rødt (den står der og venter fordi det er rødt lys) eller den venter på grønt (den venter på at lyset skal skifte til grønt). Hva er egentlig forskjellen sånn analysemessig? Jeg får altså ikke til å forklare det. :sukk:
Du kan jo stå og vente på Solsiden, men du venter på en venninne. Første innstiktet sier meg at grønt er riktig, men samtidig så bruker man jo preposisjonen på her om man venter på et sted.
Her sier man vel bare at bilen står og venter foran et lys som lyser rødt. Hvem vet om den har tenkt å kjøre på gult? Eller om han har tenkt å kjøre ever?
Da innebærer det vel at han har tenkt å kjøre straks det den venter på oppnås, dvs det blir grønt? Intensjon?
:knegg: Hakke peiling, altså, men det var en morsom problemstilling som jeg aldri i livet hadde tenkt på eksisterte en gang.
Enig med Pelen- han venter på stedet fordi det er rødt. Altså venter han FORDi det er rødt lys.
Men han venter på grønt, underforstått , GRØNT LYS: Er det ikke slik at adjektivet kan overta som substantiv, og at subastantivet er der underfostått, lizzåm? :blond:
Vente er vel ikke et transitivt verb? Jeg tenker at det ene er et stedsadverbial (hvor venter han) og det andre er noe annet (hva/hvem venter han på) eller noe sånt. Guuuuri det er lenge siden jeg tok forprøvene!
Vente kan enten være intransitivt (ikke ha objekt), og i så fall kombineres det med et stedsadverbial (vente [adv på rødt]), men det kan også tolkes som det jeg vil kalle kompleks transitivt, dvs. at det kombineres med et preposisjonsobjekt, vente [prep.obj på grønt], evt. kan på i dette siste tilfellet tolkes som en del av verbet. :)
Faktisk vil jeg hevde at det ikke finnes et 100% entydig svar på dette siste (aka "fasit"), og ulike bøker vil hevde enten det ene eller det andre av de mulighetene jeg skisserte. :)
(klønete forsøk på språkvitenskapelig forklaring av meget forenklet modell).
Det blir enklere hvis man ser på preposisjonen som en del av verbet, synes jeg, Nera. :) Hvis man venter på at noe skal skje eller noen skal komme, så er "på"-en logisk tett knyttet til verbet, men hvis man befinner seg et sted, som tilfeldigvis kan angis med et "på"-uttrykk, mens man venter, så har ikke "på"-en noe som helst med verbet å gjøre.
En test man kan utføre, er å se om det er mulig å flytte preposisjon+leddet som kommer etter samlet til første plass i setningen (topikalisering/tematisering). Kan man gjøre dette, former preposisjonen og substantivfrasen som følger den en enhet, men hvis dette ikke er mulig, kan det (bl. a.) indikere at preposisjonen er tettere knyttet til verbet.
Vi ventet på trikken=> på trikken ventet vi (på trikken angir et sted)
Vi ventet på resultatene=>??på resultatene ventet vi (i hvertfall mer klønete).
Edit: Tingen er selvsagt at vente på X er strukturelt tvetydig, dvs. kan få to ulike strukturer, med hver sin tolkning. Ergo finnes det ikke ett riktig svar på spørsmålet. :)
Poenget her er ikke så mye hva som er "rett" og "galt", men at det faktisk finnes to tolkningsmuligheter i det gitte tilfellet, og som hver er assosiert med en unik syntaktisk struktur.
Jeg synes selv at "ventar for" høres litt pussig ut selv i min nynorsknære dialekt, men det kan variere fra person til person.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.