Pelsen har et bur. Da han kom til oss (som voksen) var han livredd buret, bilen, vann, støvsugeren, moppen, høye lyder og masse annet. Alt er nå plukket av dyret. Han kjører bil under tvil om enn meget stresset, han hopper inn i buret om enn under kommando og meget tvilsomt. Pelsen har godt og godt dårlige erfaringer med dette buret.
Nå som vi bor på liten plass og han er en racer på å gå i sofaen eller snike seg i sengen på natten ser jeg det som en fordel om han kan sove i buret om natten. Da jeg satte buret frem i dag ble han mildt sagt redd. Så jeg fikk han til å ta godbiter nærmere og nærmere buret. La deretter noen godbiter i buret som han hentet ut i det stille. Etter tur nå kommanderte jeg han inn (med bånd på) og da gikk han fint inn. Han ble sittende der, snek seg ut men gikk fint inn på kommando. Der ble han helt til jeg løste han fra kommando og til mat som ble servert rimelig kjapt.
Jeg vil gjerne ha innspill på lure måter å få han til å like buret sitt sånn at han kanskje kan bruke det om nettene. Noen som har gode tips å komme med?
Her fungerer det å legg inn noe mannen har hatt på. En gammel t-skjorte eller noe. Det lukter trygghet tror jeg.
Ellers er det vel bare trening som skal til. Be hunden bli i buret og gi godbit etter litt og litt lengre tid av gangen.
Buret må stå framme til enhver tid, det er hvertfall nr. 1.
Du kan veldig gjerne legge et pledd e.l. over det, så det blir en liten "hule" - det liker de godt. Det bør stå inntil en vegg ("ryggdekning"), krok om mulig, og med utsikt til døra, så han ikke behøver å flytte på seg for å ha oversikten over rommet han er i.
Sørge for at matten inni ikke sklir - litt avhengig av hva slags bur du har selvsagt. Noen av dem har en plate i bunnen som er ganske glatt, og legger du teppe e.l. på dem sklir det litt rundt inni der. Det kan hundene føle som utrygt, så det er lurt å legge en tepperest med sklisikkert gummigreier under i bånn. Eller en sånn dørmatte med gummi under - et eller annet sånt (det samme er jo ekstra viktig i bur i bil). Også slenge inn noe han kan rote til seg en plass i.
Så er det bare å øve, og øve, og øve. Sitter det og kose og kose, godbit osv. Aller helst ikke "øve på å bli ved kommando" om du skjønner, men prøve å få han til å bli der ved at han vil selv. Det betyr at han også må få lov å velge å være der, eller å gå unna når han vil. Hvis det er i en "døra er åpen-situasjon".
Du må selvsagt kommandere han dit og lukke døra når du skal bort, men det blir en litt annen situasjon igjen. Hvis han blir trygg nok på buret skal du egentlig ikke trenge å lukke døra i lengden - da er det der han holder seg. Men om du føler han romsterer fælt kan døra være igjen - i lengden og med litt innsats blir han nok trygg :nemlig:
La buret stå med døra åpen til daglig. Sitt på utsiden av buret med laptopen noen kvelder og venne han til at det er kos å være der ;)
Hunden vår er rar. Hun sover i buret på dagen, da åpent, men lukker det om vi er borte.
Mens om natten sover hun i sengen. :flau: Men det er en plan om å avvenne henne i nær framtid siden det kommer baby i hus. Da blir det hundeseng på gulvet.
Noen hunder liker at det ligger et pledd oppå buret, sånn at det blir litt mer huleaktig. Men dette er veldig forskjellig tror jeg. Vår bryr seg ikke om det.
Det står fremme, de er åpent, det står rett nedenfor sengen. Han har da utsikt til utgangsdøren, han har teppet sitt inni der. Buret står mot veggen i bakkant og det står en hylle på ene kortveggen. Så de tingene er dekket om ikke annet.
Da skal jeg jammen meg sette meg på gulvet med laptopen fremover.
Teppene er ferske det er de han bruker til vanlig inne, her hjemme og de har aldri vært i bilen. Pelsen har masse pels sånn at han blir veldig varm, saueskinn og ull utgår med høye kneløft.
Har ingen gode råd. Jeg bare kom på å tenke på Pelsen da han fikk øye på bilene da du og m^2 og jeg var i skauen og han ikke ville reise i den dumme bilen igjen. Jeg hadde aldri klart å stå for den sjarmen han oppviste da han satte seg i bushen med verdens mest bestemte uttrykk altså.
"Eg - eg skal ikke kjøre mere bil eg. No ska eg sitte her, lamme de trivelige guttene. Det bli stas."
Da han kom i heimen var han så redd for bilen at han angsbeit for å slippe. Han måtte bæres inn i bilen, en knurrende og glefsende pels. Så nå er han jo "glad i bilen" i forhold.
Vi har Pippi i bur om natta - lukket. Noe vi har jobbet med. Hun sover også i buret på dagtid med døra lukket. Noe som vi også har jobbet med. Endelig så går dette bra. Hun er 4 mnd.
Kan stå oppreist, snur seg og har fin plass når han ligger, det går fint. Men, han er ganske lang, og jeg skulle ønske det var litt mer klaring, så skal kjøpe en større størrelse nuh, så får dette være bilburet, det er ikke så lenge om gangen han ligger der.
Han er en vâstgøta spets på snart 9 år. Han kom til oss for 5 år siden. Gudene må vite hva han har vært utsatt for før han kom til oss. Han hadde flotte år sine første leveår men så ble han omplassert. Da kom han først til en alenemor med fem mindreårige barn, for en aktiv hund var nok ikke det av det gode. Det var såpass at han ble hentet ut derfra. Nå er han verdens gladeste hund og knusegod med folk, særlig unger er han glad i og mamman sin da.
Så bra! Heldigvis er det enkelt å få dette til med valper.
Hvis buret er åpent på toppen, så kan du legge et teppe over så det blir mer som en hule. I en periode kan du gi han maten inne i buret, mat er positive greier for en hund. I tillegg har du fått mange gode råd her. Godbitbelønning for å gå inn der er fint, men la han også oppleve å kunne gå ut igjen med en gang. Døra må ikke klappe igjen hver gang.
Han er veldig søt. Og veldig glad i unger ja. Jeg har aldri sett maken. Han krøller seg sammen med mine og er bare rett og slett lykkelig. Store gutter - det er fint det. :hjerter:
Ja, selvsagt er det enklere med valper, men aller først ville hun ikke i det hele tatt. Hun prøvde å grave seg ut med nesa. Hun fikk stygge sår, så vi måtte ha buret åpent og stenge av trappa slik at hun ikke klarte å komme seg opp, noe hun gjorde opptil flere ganger, før vi klarte å stenge av helt. Det er kun de siste 2-3 ukene vi har kalrt å få henne inn i buret uten tull. Nå går hun inn selv. Hun har endelig skjønt at det er egentlig deilig og fredelig i buret. Du har forresten fått mange gode tips så jeg trenger ikke å gjenta dem.
Så flott at det ikke tok så lang tid. Det er godt jobbet.
Jeg har ikke vært tilhenger av å ha hunden i bur innendørs men nå er det en dyd av nødvendighet gitt.
For oss så er det også en nødvendighet. Tennene klør så det er usikkert hvordan huset hadde sett ut uten bur. Dessuten så tror jeg hun trives nå. Jeg har jo tre barn i alderen 6 - 11 - 13,5 år så hun trenger et område hun kan "gjemme" seg.
Takk skal du ha!
Jeg er bare lei av at han stiger rundt om natten, spiser, prøver seg på sengen og i det hele tatt gjør litt nummer ut av at han er der.
En måte å tilnærme seg det på er jo å bruke sånne springfjær-dør-gittere så døra til et rom kan stå åpen, men hunden ikke kommer seg ut. Altså det rommet man vil skal bli dit hunden søker seg når den skal hvile. Så kan buret stå der, og etterhvert som bikkja tar poenget med at sofaen er utilgjengelig men mitt eget lune rede er akkurat her - vel, presto. (samtidig med masse øving og tilnærming og sånt)
Men det funker jo dårlig hvis senga di er rett vedsiden av da.
Denne søtnosen var forresten vettskremt for biler, men masse trening og øving og "guri så utrolig morsomt vi pleier å ha det når vi kjører bil" så ordnet det seg fint :) (og litt "vi har det ikke alltid gøy altså, av og til går det an å være kjedelig å kjøre bil også men det er greit det og")
[img]http://www.foreldreportalen.no/forum/attachment.php?attachmentid=24854&d=1256502416[/img]
Tantes storvofs lå fint i buret sitt med åpen dør kun hvis han fikk yndlingskosebamsen sin med seg. Så kanskje en kjekk leke i Pelsen sitt tilfelle?
Ellers så slenger jeg med på dette med mat/godbiter, åpen dør slik at han føler at han velger selv å være der, hule, teppe og mulighet til å følge med.
Jeg hadde en sånn sprinkelskål med litt vann i til storvofs, siden han er meget varm pelsdott akkurat som pelsen. Veldig godt å vite at om han ble veldig varm/tørst så hadde han muligheten.
Lykke til med Pelstrening.:hjerter: Og snuske litt på ham fra oss.
Mira sover i bur med døra igjen. Hun elsker buret sitt. Hun er 2 år nå. Vi har det i en krok og har teppe over. Det har hun gjort siden hun var valp. :)
Det vi (les: samboeren) gjorde var å ligge på feltseng ved siden av buret. Sikkert 14 dager, men da flyttet han senga lengre og lengre vekk fra hunden, helt til han hadde flyttet tilbake til senga vår. Aner ikke om det fungerer på deres hund, men det fungerte altså på vår lille vov. Lykke til!
Jamsen til tante. :hjerter:
Snuske på han fra tanta streng, Inter.
Pelsen har nå buret tilgjengelig og jeg tenker at jeg lar det stå åpent. Henter bur hos aC i morra, så da kanskje det er litt bedre i og med at det ikke har bilminner i seg. Blir spennende.
@ Magica: Denne Pelsen er jo gammel men vi gir oss ikke.
Vi fikk engang låne et flybur av en politimann.
Det var til schäfertispa vi fikk som da var 4 mnd.
Det vi fikk beskjed om var at buret egentlig var for stort til henne, da de ikke skal ha for god plass. Det gikk på tryggheten dette også.
Han vi fikk låne buret av hadde det til voksne schäfere. Føler at han hadde ganske god erfaring med hunder, da hunden hans var en politihund og det var heller ikke den første han hadde.
Uhm, altså bur skal ikke være stort når det er transportbur. Men om det skal være sovebur så gjør det jo ingenting om det er litt for stort. Det går jo ikke på sikkerheten løs om buret er for stort når det er være hjemmeburet.
Jeg tror ikke det er udelt negativt når vi snakker Pelsen altså, han er jo tross alt vant til masse plass. :knegg:
Jeg ser ham enda for meg når han banka Jamsen. :knegg:
Ja, gode gud. Den lille flisa altså, tenk å banke store Jamsen. Kanskje han må skifte navn til Killer? :knegg:
Første natt i bur unnagjort. Det var faktisk deilig å ikke ha en Pels som vekket meg hve gang jeg rørte på meg. Jeg måtte kommandere inn, han unvek men ved neste kommando gikk han. Han satt der litt med åpen dør før jeg lukket den. Så ble det litt uro som jeg tilsnakket, deretter komplett ro. Ikke en lyd, selv da jeg våknet og begynte å røre på meg var han helt rolig. O, lykke, den høygira Pelsen min totalt rolig. Han giret seg litt opp da jeg ga han kommando ut av buret etter å ha åpnet det men han kom seg fort nedpå. Alt i alt en ok første natt i bur. Nå skal han få frokosten servert i buret, så satser jeg på at buret fra aC gjør at han bare digger bur.
Øh, buret fra aC lukter selvfølgelig annen hund, siden jeg plutselig fant det igjen og ikke akkurat har vasket det. For å si det pent. Det kan muligens bli et problem?
Han sov med døren lukket. Fordi jeg ikke vil at han skal bykse ut, får han kommando når det er ok å komme ut. Jeg fikser ikke den stressingen. Han var stress slikker så til de grader når han kom og roterte bokstavelig talt rundt sin egen akse. Nå er han langt roligere.
Har hentet bur fra aC og det kan være mer interessant. Det er ikke like skummelt og han har vært inne helt på egen hånd. Nå står det buret ved sofaen og det andre ved sengen. Pelsen kan velge bur sånn når jeg er hjemme, når jeg er borte blir det buret fra aC tenker jeg.
Jeg hadde digget det om han hadde hukommelse som var litt bedre enn en gullfisk. Det skal sies at han ble liggende i bilburet, dog under kommando men til slutt la han seg ned der inne med åpen dør, da fikk han frikommandoen. Dette går veien.
:fniser:
Du aner bare ikke hva jeg gjør for å kose med Tigern. Da er det å medisinere opp med diverse i et par dager ++ så koser jeg med Tigern, og blir selvsagt tett i et par dager men det er verdt det. :hjerter:
Pelsen er i ferd med å sovne i ny hybel nå. :jippi:
Han prøvde seg på favoritt teppet foran døra, der er det fullt med pels fra en røytende hund, så jeg loste han inn i hybelen jeg. Den står tross alt sånn at han ser meg og laptopen. Nå sover han som sagt. :hjerter:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
