Ja storesøster hun kommer allerede hjem med ark som mamma og pappa ikke forstår. :D
"Tell alle lydene" står det på norskarket, og det harmonerer verken med stavelser eller antall bokstaver. De skal sette ring rundt riktig antall lyder under f.eks. bildet av ei mus, og alternativene er 2, 3 og 4. :confused:
Minste bærende enhet av lyder man hører når man sier noe. Hvor langt ned kan man bryte alle lydene som tilsammen blir et ord eller en setning? De fleste bokstaver tilsvarer en lyd, men langt fra alle. Man hører ikke to lyder i dobbel konsonant, og heller ikke i diftonger. Eirik begynner ikke på e-lyd, men på ei-lyd. Ng er også én lyd.
Ja vi endte opp med det. De har ikke lært alle bokstavene, så å telle dem ville vært umulig for de fleste på det nivået de er selv. Kan ikke se at vi voksne skal telle dem for dem, selv om vi skal støtte dem i arbeidet. Så din løsning var nok den vi mistenkte, og sånn ble det også da. Vi får se om vi fikk det helt riktig da.
Dette har ikke guttungen hatt noe om ennå, men du verden så beleilig denne tråden kom, for da vet jeg hva han kommer til å prate om etterhvert. :humre:
Dessuten, Storebror liker å skrive lange og vanskelige ord for tiden, og mange av dem har jo "skjulte" bokstaver i seg - f.eks. skrev han "symasin" her en dag, og da plundret jeg litt med å forklare hvorfor det skulle være en k inne i ordet.
Lillemann har en stum d på slutten av navnet sitt, vi har kalt den "pynte-d" - så jeg endte opp med å kalle k'en i "maskin" en pynte-k. Nå kan jeg i stedet forklare at det er en lyd - sk.
Storesøster og mormor har også pyntebokstaver. Det er verre med lillebror som har en C som sies K. Men den tid den sorg. Noe bare er sånn. C skal de vel lære til sist uansett. ;)
Takk for nyttig tråd. Jeg synes det er vanskelig. Mazungen kom hjemm forleden med egen bok, men ord som "såmeful" og "blåms" og konstanterte at hun viste iallefall viste at det var en å-lyd i de ordene. At blomst manglet en t så hun selv, men å fortelle at det skulle være o ikke å var vanskelig. Heldigvis hadde jeg besøk av en pedagog og fikk et hint om at skriveglede er viktig og at det ikke enn så lenge skal de få prøv seg.
Å ikke rette er veldig vanskelig, men jeg tror jeg skjønner det og prøver veldig hardt.
Så flott at Mazungen har knekt koden mellom lyd og bokstaver, og kastet seg over skrivingen. Dette er helt vesentlig for prosessen videre. For meg hadde det falt veldig lett å ikke rette i startfasen av en slik utvikling, og heller frydet meg over dette store steget. Det er ikke viktig at det er rett, men at forholdet mellom lyd og bokstav blir knyttet. En del vil de selv se etter hvert som de får mer erfaring og leser selv, og så veileder man på skrivemåte når de får mer øvelse og trygghet i dette. :jupp:
Jeg tror nok jeg hadde rettet om jeg ikke hadde vært "mammaforumist" og fått med meg litt der. Etter ditt innlegg nå, Dronningen skjønte jeg plutselig at de er nesten mer grunn til å være stolt av "Såmeful" enn "Sommerfugl", fordet siste ville vært kopiert. Boken hun laget (les et sammenbrettet ark) er arkivert i en minneboks sammen andre viktige ting.
Den lyden er vrien, Inagh, for den kan skrives både sk, skj og sj. Ikke lett å vite for en liten tass.
Jeg ville mye heller kalt en stum d en stum d enn en pynte-d. Morsomt ord, men de fleste tar fort det der med at bokstaven er stum. Det er viktig at de vet at den ser stum og ikke bare til pynt. Det er ikke dermed sagt at de vet når det skal være en stum bokstav, men de ser det veldig fort når de leser. Mange bokstaver kan være stumme.
Bokstaven o kan ha to lyder, nemlig [o] og [å]. Bare si det som det er til ungene. At det er en litt luren bokstav, for det er å-lyd i sopp, men den skrives likevel med o. Dette lærer også ungene på skolen.
De fleste unger er racere på lyder. Mye bedre enn foreldrene, faktisk.
Mus var bare en av oppgavene. Mus harmonerer jo da med bokstaver og lyder. Ved Kjelke ville det vel da blitt 5, men 6 bokstaver. Har man ikke tenkt på lyder på den måten før (noe jeg ikke har da jeg ikke startet som allmennlærer), så kan man bli litt usikker. Tidligere dette året har de nemlig kun sett på stavelser, og de har ikke lært mer enn 2-3 bokstaver, og dette var da litt nytt. Vi så det jo i forhold til hva barnet selv skulle være i stand til med litt hjelp. Mus ville jo hatt 1 før, når vi telte stavelser.
Vi hadde det sikkert da vi hadde begynneropplæring i norsk, men jeg husker det ikke derfra jeg heller. Er nok jobben som har lært meg det ja. Men du gikk i realfagsklassen eller? Kanskje de ikke hadde begynneropplæring i norsk?
Nei vi gikk vel det samme. Musikk/heimkunnskap type folk. Jeg tror ikke vi hadde om verken stavelser eller lyder. Heller ikke hadde jeg praksis i førsteklasse, og kom da ikke borti det der. Det blir jo mer detaljert didaktisk, og mye har vel også skjedd siden 96-97.
Jeg begynner å forstå hjertesukket til min finske kollektivkamerat fra noen år tilbake: "finsk er et mye mer logsik språk enn norsk. Dere sier en ting og skriver noe helt annet. :sukk:"
Jeg hadde rettet på lillemann, men det er fordi han selv er bevisst på at å-lyden kan skrives på forskjellige måter og stadig spør om dette. Dermed er han åpen for å bli rettet på det. Storebror hadde det ikke fallt inn å rette da han var på samme alder. Jeg ville forresten ikke ha rettet uten at vi lagde en undrestund ut av det. Hvorfor er det sånn at sommerfugl skrives med o og ikke å.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.