Sukk, stønn og ekstra sukk, det er det eneste jeg hører fra bikkja for tiden. :sukk: Fordømte løpetid. :mumle: Hvofor, hvorfor - HVORFOR kjøpte vi hanhund og ikke tispe? :gaah: Hadde vi hatt tispe hadde vi hatt løpetid to ganger i året og ferdig med det. Med, hanhund i hus har jeg følelsen av at nesten hele året er en eneste lang løpetid. :gaah:
Han har fått laaaaang kveldstur, skikkelig lang kveldstur, han kommer inn, ser på maten han får servert, sukker og går å legger seg ved døra og sukker og sukker og sukker og så kommer det til slutt et aldri så lite og sammenbitt pip, før han begynner å sukke igjen. :gal:
Måtte bare skrive av meg litt hundefrustrasjon her. Tar gjerne imot all den medfølelse og sympati som jeg kan få. :D
Vi har vurderte og vurderer egentlig kastrering fortløpende. Men, vi har merket bedring det siste året. Han reagerer ikke like kraftig på alle tispene. Men, det må nok være favoritten hans som har løpetid nå. For han spiser ikke så fremt vi ikke bløter opp maten i varmt vann og han ligger med nesen helt ned i dørsprekken og snøfter og lukter, kun avbrutt av sukking, H E L E tiden. :gal:
Utfordringen er at vi har en liten hund, små hunder har en lei tendens til å bli overvektige og vår ligger helt på grensen. Slik jeg har forstått det er det normalt at de blir litt mer bedagelig og lat, og dermed også får større risiko for overvekt ved kastrering.
Vetrinæren vil i allefall at vi først skal registrere hvor store deler av året han er plaget før vi får godkjent kastrering.
Du har min fulle empati. Dette var en av grunnene til at vi valgte tispe. Hvis du velger å kastrere han er det bare å sette han på senior eller diett fôr slik at han ikke eser ut til en smettsmule.
Lukk døren til der han er, putt musikk i ørene og prøv å glemme det utrolig irriterende elementet (mr. Dog him self).
Vi kasterte hunden fordi han ulte og når vi ba han være stille, ble han aggressiv. Den gangen var det vanskelig å få kastrert hannhunder. Men en telefon til dyrlegen mens han hadde "utbrudd" avgjorde saken. Vi hadde små unger og torte ikke annet.
Jeg mener ikke at du bør gjøre det samme. Det var en stor hund.
Hundene får større brystkasse og legger på seg. Når parringlysten er borte, virker det som om matlysten overtar.
:fnise:
Skjønner frustrasjonen ja.
Du kan trøste deg med at du slipper å forholde deg til innbilte svangerskap når du har hannhund.
Vi har ei lita er her som nettop har hatt løpetid og som nå ser ut til å være på vei inn i et innbilt svangerskap, hun er ikke helt seg selv for å si det slik. ;)
Du har min sympati! Sambos tidligere hannhund ulte ustanselig når det var løpetid i nærheten..ingenting hjalp. Endte opp i å gi ham beroligende slik at de, og naboene, iallefall fikk ro på natterstid.
Angående tispe: Jeg kjenner to tisper som har løpetid langt oftere enn en/to ganger i året- her snakker vi nesten en gang i mnd. og det er ikke særlig stas det heller:niks:
:grineler:
Fantastisk levende beskrevet!
Vi kan bytte. Du kan få komme hit når våre tre tisper har løpetid.
Samtidig.
Jada, kjekt at de har samme syklus så vi slipper at hele året er en lang løpetid, men tre veldig klare tisper som tråkker fra gangdør til verandadør og tilbake igjen mens de piiiper - det kan ta knekken på hvem som helst.
Gudskelov er det bare noen uker i året. :gal:
Min hannhund fikk ikke øket matlyst når han ble kastrert, han la ikke på seg heller. :datapunkt:
Ikke ble han latere heller, :hehehe: men litt mer medgjørlig ble han.
Du skal få en symptaiklem og, det er utrolig frustrerende med den sukkingen som bare blir høyere og høyere og graver seg inn i hodet ditt. :klemme:
Jeg syns du er heldig jeg. Min hannhund ga do-haster-signalet han. Stadig vekk spratt jeg opp midt på natta for å lufte. Og fikk en hund som limte snuta til bakken - ikke andre enden. En gang ble jeg sur og sa gå og legg deg, og da viste det seg at det hadde vært smart å ta han på alvor akkurat den gangen, så da fikk jeg da vasket før frokost ihvertfall.
All sympati herfra altså.
Vi har både hanhund og tispe, og vel, vi har vel tatt smartere avgjørelser før i historien. :snill:
Vi har en tispe som har løpetid to ganger i året og er villig som fy, og frustrert over at hannhunden som før var svært villig og pistrete og hylete, men han ble kastrert for noen år siden og gir beng i hennes behov nå.
Han stiller opp de dagene hun er høyløpsk da, men er lett å avlede. Nå blir det jo ikke valper av det heller så vi er ganske avslappet og nyter litt mer ro og fred enn det var før. Så vi har ikke sett store endringen på ham annet enn at han nå spiser maten sin selv om vi har en gal tispe i hus.
Forøvrig har vår tispe ca 4 ukers piping, hyling, redebygging og stjeling av sokker/bamser som hun vasker til de er noen våte klumper man ikke helt skjønner opprinnelsen til ca 2 mnd etter hver løpetid. Sjarmerende og søtt de første to timene, men ikke fullt så sjarmerende når man våkner av hyling fra vaskerommet om natten. Vet ikke helt hva jeg foretrekker jeg.
Hadde min mor vært på FP (:dåne:) så hadde hun sendt deg bøtter med sympati.
De har hannhund, og for noen uker siden inviterte de med seg 2 vennepar på hyttetur. Det de ikke visste var at de tilsammen hadde med 4 tisper. Med løpetid.
Hannhunden holdt et svare leven hele natta. Det var null søvn på min mor som egentlig sover lett, og det endte med at hun gikk og satt seg i gjestehusets badstue for resten av natta.
Huff da.. Skikkelig frustrerende.
Er det noen i umiddelbar nærhet med løpetid? Eller reagerer han veldig lett om det bare finnes en innen mils omkrets? :knegg:
Har klart å plukke vekk mye sånn sutring fra hannhunden vår. Han får ikke lov å ligge foran døra og får tilsnakk om han sutrer for mye.
Jeg føler med deg. :klem:
Vi har ikke hannhund, bare tispe. To hus bortenfor oss er det en hannhund - og jeg hører han bli svært så grann og lys i målet når vår har løpetid. Heldig for oss så hører vi ikke så mye mer til han - og det er hund i nesten hvert et hus i nabolaget, så det er vel løpetid hoe en eller annen i nærheten hele tiden.
Vår hadde innbilt svangerskap en gang - og vekka meg midt på natten fordi 'babyen' - plastballen - var borte. Jeg er glad vi har hatt bare den ene - og for at vi har tispe.
Et alternativ til kastrering kan være hormonsprøyte. Hunden vår var alldeles gal, før han fikk hormonsprøyte første gang. Han har et så godt gemytt at vi ikke ville frata han eller oss muligheten for at han kunne bli far.
Han har super virkning av sprøyta. Før han fikk den var det uling, piping, stresse frem og tilbake mellom senga si og gangdøra. Døra har han klort i filler. Han kunne plutselig hyle på nettene, så jeg hoppet høyt i senga. For ikke å snakke om de magedragene han tok når han snuste der tispene hadde vært, når vi gikk tur. Æsj!
Ellers sier jeg tusen millioner takk for all sympati. Nettopp hva jeg trengte: :hjerter: Og når jeg leser om all ulingen som foregår/har foregått så skjønner jeg jo at jeg er rimelig heldig med at vår holder seg til sukking. :humre:
:nemlig:
Før hunden min fikk første hormonsprøyte, var jeg bunn fortvilet fordi jeg trodde han hadde en alvorlig grad av adferdsforstyrrelse. Jeg trodde helt ærlig at vi ikke kunne ha han. Han var veldressert, tillitsfull og snill, så jeg fikk det ikke til å stemme.
Da jeg kom hjem fra veterinæren (bikkja hadde fått hormonsprøyte) så ringte jeg mannen og gråt nesten av glede da jeg fortalte at det ikke var noe galt med han bortsett fra at han var jæ***g kåt. Plutselig fikk bikkja allverdens sympati fra mannen og hele den mannlige delen av slekt og vennekrets. :knegg:
