Jeg ser mye på grøssere, skrekkfilmer og thrillere. Jo eklere jo bedre. Men så er det jo også filmer som grenser til det perverse og ekstreme, som mange velger å styre unna. De to filmene jeg nevner nå er jo 2 filmer som ikke alle og enhver ville sett. :niks: På en måte var det nesten litt flaut å leie dem.
Jeg så Hostel da den kom. Det er jo ikke en film man kan kalle god. :niks: Det er jo horribel film. Jeg fatter ikke at mennesker kan torturere andre mennesker på den måten. Jeg måtte også se Hostel part 2. Den var like ekkel og tragisk.
Jeg er nokså sikker på at det finnes slike syke mennesker i virkeligheten også. Der man kan kjøpe andre mennesker som er kidnappet, for så å torturere dem og drepe dem. Jeg tror ikke dette skjer kun på film. Derfor gjorde filmen inntrykk på meg. Mange mennesker forsvinner jo årlig, uten at de dukker opp igjen. Det er jo mange som tjener penger på de mest groteske måter.
Har dere sett noen filmer som er direkte ekle og grusomme, men som allikevel har gjort inntrykk?
Jeg ser ikke splatter eller horrorfilmer, men den ekleste filmen jeg har sett - ut fra min reaksjon på den, er definitivt "Requiem for a dream" - Jeg satt i store deler av filmen og vurderte enten å 1: Reise meg opp og rope "stopp filmen" eller 2: bare gå.
Ein av dei beste filmane eg har sett, men ufatteleg ubehageleg.
Sjelsvrengande.
Ein film eg ALDRI vil sjå att - nokon gong - nektar!
Fin musikk. Kjøpte plata med filmmusikken, men har høyrt halve plata ein gong - orka ikkje meir - ubehaget frå filmen vart for påtrengande.
Hostel 2 var jo bare elendig. Hostel 1 var grusom ja, jeg tror aldri jeg kan reise til Slovakia og bo på et hospits, den der sitter i altså. :skremt:
Jeg har sett en film som er enda verre, den ble nettopp forbudt i England, det sier litt. Angrer på at jeg så den, det går tydeligvis ei grense selv for meg.
Antichrist, av Von Trier, er en av de mest grusomme jeg har sett. Sinnssyk film. Jeg kan aldri se den igjen, bare åpningsscenen satte meg ut for en uke, omtrent. :(
Det er nok vanligvis sånn at ting man aldri har hørt om, heller ikke finner sted.
Det er mye sykt og rart rundt om i verden, men det foregår ikke uten spor. Men det er klart at det er jo slik disse filmene får publisitet og selger stort, i det det håpes på at noen kanskje tror på dette og blir ekstra interessert i å se filmen... (jmf. "2012"- filmen)
Det minner meg forresten veldig om satanistsakene på åttitallet der det var stor overbevisning blant folk at det foregikk rituell drap i satanistkretser, menneskeofringer, osv. Det var bare det at det aldri ble funnet noe som helst som pekte i den retningen... :knegg:
Nå er ikke dette en skrekkfilm, men den filmen som har gjort mest inntrykk på meg (som jeg kommer på i øyeblikket) er "Trafficking".
Jeg har dumpet innom den på TV 2 ganger og endt opp med å se den ferdig begge gangene.
Dette er jo ett reellt stort problem, og det gjør uendelig stort inntrykk på meg at jenter gjennomgår slik tortur som det jo er. :(
Så på en måte er jeg enig med deg Brenda. Trafficking går jo ut på å kidnappe, selge videre for så å torturere og noen ganger drepe. Om enn på en annen måte.
Jeg tror ikke det finnes noen stor business rundt dette. Da ville det jo selvsagt blitt kjent. Men at det kan skje at mennesker blir kidnappet for så å bli torturert og drept tror jeg det er en del av. :nemlig:
Ok, sånn å forstå. Jeg trodde virkelig et øyeblikk at du trodde på at det var som i filmen, men en stor industri og smarte bissnissfolk med visittkort bak det. :skremt:
Shamu; hvis du er sånn som meg så er det ikke vits å se den. Som Bauche sier så blir man ikke akkurat noe bedre menneske av det, og den er virkelig fæl.
Jeg så Den perfekte stormen og gikk rett inn i et tungt anfall med panikkangst.
Senere så jeg den en gang til og det samme skjedde. (Jeg måtte jo prøve.) Etter det ser jeg aldri mer katastrofefilmer.
Som jeg skrev i tråden om filmer jeg har sett som andre kanskje ikke har sett, så husker jeg Sante Sangré som en film som gjorde inntrykk. Mexicansk/italiensk med mange snodige karakterer, forferdelig musikk, elefantbegravelse, psykoser og manglende kroppsdeler. Mer psykologisk enn ren splatter, og absolutt verdt å få med seg om du ikke vil ha en god opplevelse. :)
Jeg er en sart sjel, og får fortsatt vondt i hele meg når jeg tenker på Pans Labyrint. Den blir ofte feilaktig tatt for å være en barnefilm i eventyrsjangeren, og det er vel delvis rett. Det er dog ingen barnefilm, og jeg er usikker på hvilken sjanger denne passer best inn i, men den er grusom. Huff, jeg blir nesten på gråten av å tenke på den. :leppe:
Skrekkfilmer gjør sjelden inntrykk på meg, utover den tiden jeg sitter å ser på filmen. Filmer basert på virkeligheten gjør utrolig mye mer med meg. Hotel Rwanda er vel den filmen som har gått mest inn på meg. Jeg må innrømme at jeg hadde mareritt i flere uker etter at jeg så filmen. Ramla over den en sen nattetime og ble sittende og se på, uten at jeg egentlig viste hvilken film jeg satt å så, før det var for sent.
Det er en film jeg aldri kommer til å glemme, den var skikkelig creepy, og slutten var veldig nervepirrende!
Helt til siste minutt.
Filmen het April Fools eller noe sånt, og handlet om en skoleklasse som skulle på sommerferie eller noe sånt, på øya til ei rik jente i klassen sin.
Den ene etter den andre blir drept på bestialsk vis, og bare "helten" er igjen til slutt. Morderen, som er den gale søsteren til hun som eier feriestedet løper etter han med en diger kniv, og er SÅ nærme. Han braser gjennom en dør, og der sitter hele klassen og gliser, og roper Aprilsnarr!! :mad:
Jeg kunne ha knust videospilleren.
Hadde nok syntes den var ganske platt om jeg skulle sett den i dag, men da gjorde den mektig inntrykk fordi jeg aldri kommer til å glemme den faens slutten, som ødela heeele greia.
Sånn har jeg det med The Orphanage. Grusom film, som liksom skal være grøsser men som bare er tragisk og grusomt trist. :(
Var den grusom som i at barn har det vondt og dør og sånt? Jeg har litt lyst å se den filmen men orker ikke om sånne ting skjer, noe jeg mistenker sterkt.
Vi så The Orphanage for noen dager siden, og jeg synes den var veldig bra. Men trist og creepy, absolutt, sikkert særlig hvis man har barn selv. Den hadde mye til felles med Pans labyrint, ja, og densynes jeg var nydelig, selv om den også er både brutal og skummel - hvis noen har sagt eller gitt inntrykk av at det er en barnefilm, burde de fått bank!
Den filmen som har gjort mest brutalt inntrykk på meg er Henry, portrait of a serial killer. Skrekkfilmer pleier ikke å gjøre spesielt inntrykk eller å være ordentlig skremmende; det meste David Lynch har laget er mer skremmende. Og Requiem for a Dream gjorde sterkt inntrykk, ja, den tror jeg ikke jeg har lyst til å se igjen. Selv om den var bra.
Splatter og klassisk skrekk er i beste fall lett underholdning.
Men jeg håper jeg aldri mer blir fristet til å se "Trainspotting" igjen, den var grusom. God film, men fæl. Det samme kan sies om "8 mm", den fikk jeg mareritt av.
Etter Fritzl-saken og andre tilsvarende saker er det vel ikke så mye her i verden jeg ville avfeid uten videre. (Men jeg har ikke sett filmen, så det er mulig dere snakker om noe helt annet).
At det finnes syke folk som torturerer, voldtar og dreper for sin egen fornøyelses skyld er jo kjent. Noen av dem filmer det også, og noen kan sikkert finne på å selge og kjøpe slike filmer hvis de får tak i det. Men at det skal finnes folk som gjør denslags for penger, og som produserer snuff-filmer kommersielt - det er langt mer tvilsomt. Risikoen er jo enorm, og det er veldig lett, og mye tryggere, å fake denslags på film.
Ja, i Hostel var jo dette skikkelig big business, tror ikke akkurat det kunne gått så upåaktet hen i virkeligheten nei. Men samtidig hadde jeg ikke blitt veldig overrasket om noe lignende hadde blitt avslørt, folk er syke.
Jeg tror heller ikke at det som skjedde i Hostel kunne ha fortsatt lenge før det ble oppdaget. :niks: Men jeg fikk en ekkel følelse da jeg så filmen, tenk om slikt skjer i virkeligheten. Så grusomt.
Men det er mye sykt som skjer i verden. Det er helt sikkert. Og enkelte mennesker gjør jo hva som helst for å tjene seg rik.
Jeg ser fint lite skrekkfilmer. Hvis jeg skal gjøre det, må det vært noe skikkelig urealistiske greier med overnaturlige elementer siden filmer med menneskelige sadister, tortur og overgrep blir for virkelighetsnært for meg. I det virkelige liv blir mennesker torturert og mishandlet for andre menneskers fornøyelses skyld, og slikt fikser jeg ikke. Jeg så Funny Games og det holdt for meg.
Men ellers: Tja... Mikael Hanekes Funny Games (originalen, jeg har ikke sett den han lagde med med bl.a Naomi Watts) og Caché gjorde inntrykk. Den første er grusom og den andre er ubehagelig, men begge er likevel veldig gode filmer.
Flere har nevnt Requiem for a Dream og Pans Labrinth og jeg slutter meg til disse.
I tillegg gjorde Kokken, tyven, hans kone og hennes elsker et voldsomt inntrykk da jeg så den for første gang.
Ellers har jeg Irreversible stående i hyllen. Den har stått der lenge, og jeg tror den blir stående en stund til.
Running Scared,
Den var grusom.
Faktisk så ille at jeg måtte pakke julegaver mens jeg så den, for å slippe å se på hele tiden.
Den var intens og ekkel altså!
Jeg har sett litt av Hostel 2, det var før jeg visste hva filmen dreide seg om. Da han ene guttungen brått og brutalt ble skutt ble jeg bare kvalm og dårlig og slo av hele tven.
Den siste Rambo filmen likte jeg også dårlig. Den ble for virkelig syns jeg.
Er det herfra guttungen-tråden stammer, mon tro? :p
Jeg fatter ikke hvorfor det i det hele tatt lages torturfilmer, og hvordan noen kan ønske å se det. Jeg skjønner at filmsmak er forskjellig, men hvis målet er bare å se lidelse...? Eller er det en story i bunnen, som er verdt å få med seg?
Lilja4ever og Hotel Rwanda er fryktelige, sterke filmer, som jeg aldri vil se igjen, men de er likevel historier med rot i virkeligheten. Bl.a en historie man kan lære av (Hotel R.), en virkelighet som skildres som vi bør gjøre noe for å hindre (Lilja)... altså er de "verdt" å se, på en måte. Men tradisjonelle skrekk-/torturfilmer skjønner jeg egentlig ikke hvorfor finnes/lages/ses... :sparke:
Jeg tyvså "The Shining" (Ondskapens hotell) som 12-åring. Jeg var hos ei venninne og vi så på moras film uten lov. Den filmen har helt siden den tid skremt meg og samtidig gjort inntrykk.
En annen ekkel film som har gjort inntrykk på meg er "Needful things" (Noe for enhver). Psykologien i den er utrolig interessant.
Av dramafilmer som har gjort varig inntrykk er "Trainspotting" og "Lilja 4ever".
Wild at Heart er uten tvil den filmen som har skrudd hodet mitt mest; jeg kom ikke til meg selv igjen på mange dager.
Ellers fikk jeg fullstendig sjokk da jeg så The Accused på kino som 19-åring. Den kommer ikke akkurat i skrekkfilmkategorien, men jeg hadde i alle fall mareritt lenge etterpå.
Requiem for a Dream er kanskje den "ekleste" filmen jeg vet. Den er bare så dyster og trist og uten håp at man blir deprimert av hele greia. Trainspotting synes jeg også er helt vond. De to filmene orker jeg aldri å se igjen, særlig ikke sistnevnte.
Pans labyrint synes jeg var vakker og grusom jeg. Den er jo fæl, men alikevel fin.
Lilja 4ever gjorde ikke spesiellt inntrykk på meg, og jeg syntes ikke den var spesiellt bra heller. Kan være pga. settingen jeg så den i første gang, men det er ett eller annet med den filmen som gjør at jeg ikke klarer å bli involvert i det som helt opplagt er en tragisk historie.
Ikke spesifikt barn, men - det var en (altfor) troverdig skildring av hva mennesker er kabale til av grusomheter og betydningen av beskrivelsen "folkemord" fikk virkelig en mening etter denne filmen. Nei, huff - jeg grøsser bare jeg tenker på det.
Delicatessen. Så den etter flere dagers intens fyll en gang i studietida. Har ikke villet se den igjen. Hadde seriøst angst natta etter. Samme med The Ring. Var redd flere dager etterpå jeg. Forøvrig helt enig i at Lilja 4ever var en film som gjorde stort inntrykk.
Funny games (originalversjonen) som flere andre har nevnt her før. Den satt jeg igjennom til siste slutt. Forferdelig men god film.
Salo /Sodomas 120 dager så jeg 2/3 av før jeg forlot kinoen. Gammel film. Jeg var dårlig i flere uker etterpå. Anbefales ikke.
Jeg har sett veldig mye ekstrem film oppigjennom, det har alltid interessert meg. Flower of Flesh and Blood er nok kanskje en av de verste jeg har sett. Hele Guinea Pig serien er i det hele tatt guffen. Nå i det siste er vel Grotesque noe av det verste, den ble akkurat nektet klassifikasjon i England, og det skal litt til nå for tiden.
Japan og Korea har i det hele tatt lagd mye ekkel film, alt i fra "vanlige" skrekkfilmer som The Ring, The Grudge via særere ting som Oldboy til de verste torturfilmene som Grotesque.
Grotesque er det verste jeg noensinne har sett, den satte bilder i hodet mitt som jeg aldri noensinne kommer til å bli kvitt. Det krymper seg i hele meg bare jeg tenker på den, det er faktisk den eneste filmen jeg virkelig angrer på å ha sett.
Jeg regnet med at det var den du snakket om lenger opp i tråden ja. Jeg syntes ikke den var så grusom, settingen og volden var så helt over the top. Den var helt jævlig, bevares, men den gjorde ikke så inntrykk som en del annen film jeg har sett.
Jeg trodde ikke den skulle gjøre det, derfor tok jeg sjansen på å se den. Jeg tåler jo det meste og må derfor alltid gå til ytterpunkter når det gjelder grøssere, blir jo aldri skremt eller redd eller dårlig eller noe som helst. Men denne tok det for langt for min del altså. :skremt: Jeg ble nesten sinnssyk etterpå.
The Ring - totalt problemer med å få sove etterpå. I sær siden tv'en (liten minitv riktignok) sto 2 meter unna senga.
Og som FOF så gikk jeg etter ca 2/3 av filmen. Den sitter i ennå - og det er vel nesten tjue år siden jeg så den.
En annen film jeg ikke kommer til å se om igjen er American History X. Veldig bra film - og veldig viktig film, men... det var nok med en gang.
Skal vi snakke om grusomme franske filmer, så har vi jo verkene til Gaspar Noé. Alene mot alt og Irreversible. Orker ikke forklare hvorfor, for da må jeg bruke flere minutter til å tenke på dem enn jeg har lyst til.
Jeg signerer alle som nevner A Requiem for a Dream. Bare ved å skrive tittelen får jeg vondt, langt inn i sjela. Det er vel en 10 år siden jeg så den, den ene gangen....
Ellers synes jeg også at Rosemary's baby var ganske skremmende, så den da jeg var en 10 år og husker at den gjorde ganske sterkt inntrykk på meg (det er vel ikke så rart, den er ikke beregnet på 10-åringer...)
Har latt være å se A Clockwork Orange da jeg tror at dette er en sånn ekkel og grusom film, som allikevel gjør inntrykk....
A.V. Club presenterte et utvalg filmer som kunne passet her i 2007. Flere av dem er nevnt allerede, men her var «Great» et av kriteriene da, så en del av filmene som er nevnt i denne tråden er diskvalifisert i utgangspunktet:
Jeg bruker sjelden å bli skikkelig satt ut av filmer, men i dagene etter at jeg så denne, merket jeg at jeg stadig vekk "falt ut" og bare hadde grufulle bilder fra filmen inne i hodet mitt. Jeg sa til mannen min nylig at jeg skal ha storbetaling for se denne filmen igjen. Og ikke engang da vet jeg om jeg er villig til å se den.
1408 er bra, men boka (novellen) er mye bedre. Men sånn er det jo alltid. De har forandret såpass mye fra bok til film at det er helt ugjenkjennelig til tider.
Når det gjeld skrekk-filmar så er det faktisk to norske filmar som har skremt meg mest:
Villmark og Fritt vilt. Fy f*** så angst eg fekk av dei to filmane.
Requiem for a Dream og Breaking the Waves var ikkje skumle, men ga meg skikkelig klump i magen. Har rett og slett ikkje orka å sjå dei på nytt igjen seinare.
Villmark og Fritt vilt var ekle ja. Men jeg synes lyden er den verste når jeg ser slike filmer. Jeg må liksom skru litt opp også. Er jo gøy med skikkelig kinolyd, men det kan bli for mye av det gode. :knegg:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
