Jeg var ute og kjørte bil idag, og på et strekke med 80-sone la jeg merke til to jenter på 6-7 år som lekte i grøfta. De gjemte seg i grøfta og skvatt fram og "skremte" bilførerene når det kom en bil, og lo godt.
Det gikk såpass fort forbi at jeg egentlig ikke oppfattet hva de dreiv med før jeg var kommet et stykke. Men jeg snudde jeg :sparke:
Stoppet ved jentene og forklarte at det de drev med kunne være veldig farlig, både fordi det kunne hende sjåførene ikke så dem om de kom for fort på, og fordi noen kunne bli veldig skremt og noe kunne skje. Og sa at jeg kom til å kjøre forbi etterpå, så da kom jeg til å se om de fortsatt holdt på (en hvit løgn).
Sant det var greit?
Jeg aner ikke hvem ungene var, men hadde jeg kjørt forbi igjen og de fortsatt holdt på hadde jeg fulgt dem hjem altså. Sånt er jo livsfarlig - både for barna og for evt. sjåfører som får støkken.
Absolutt greit. Jeg hadde satt veldig pris på om noen hadde sagt fra om det gjaldt mitt barn. Både pga at de kan forårsake ulykker og fordi de selv kan være i fare.
Selvsagt var det riktig.
Jeg var ute for noe lignende selv en gang. Da hadde jeg desverre ingen mulighet til å snu og snakke til barna, så jeg ringte faktisk politiet og informere om hva som foregikk, sånn at de evt kunne kjøre ut å sjekke det.
Ja, selvfølgelig greit, nesten en plikt at noen pratet til dem.
Jeg skjønner forøvrig ikke den vegringen noen har for at andre skal prate til ungene deres.
Jupp, jeg er nabolagets skrekk, oppdrar unger støtt og stadig her. Og det er bare et par uker siden jeg stod og brølte til 4 jenter i 7-8-årsalderen fordi de hoppet ut i veien på samme måte. Jeg kunne nok kanskje ha brølt litt mindre, men jeg vet at i den svingen de holdt på kjører det ofte biler i langt over 80, og det siste jeg vil oppleve er å komme kjørende der etter at noen har kjørt ned unger. Og om min egen snuppe en vakker dag skulle finne på å komme på en sånn ide og glemt hva hun har lært hjemmefra håper jeg da virkelig at hun hadde blitt tilsnakket eller brølt til på samme måte.
Ja, klart det. Og jeg håper folk har vett til å si fra til min Lillemor eller Knert dersom de bedriver potensielt farlige aktiviteter. Men det skal de selvsagt aldri :banker hysterisk i bordet:
Hadde det vært mine barn som drev på slik, så hadde jeg satt veldig stor pris på at noen snakket til ungene, og jeg ville satt stor pris på om noen også informerte meg om hva de drev med. Foreldrene får neppe høre det fra ungene selv...
Jeg har for øvrig irettesatt og dratt en hvit løgn til litt eldre barn. Da noen drittunger med ferskt sertifikat suste forbi meg i full fart like ved en skolegård (et område der mange barn ferdes), og jeg ble stående i en støvsky etter bilen, surnet jeg. Jeg trampet etter bilen, ba dem skjerpe seg og dro fram den hvite løgnen min da de bare humret av meg. Med en alvorlig ansikt og nesten-tårer-i-øynene-ansikt sa jeg "snakk med noen som har mistet sitt barn på grunn av slik idiotisk kjøring, så tenker jeg dere ser annerledes på det". Og jeg skal love dere at guttene i bilen straks ble litt mer ydmyke og alvorlige. De så skikkelig skyldtynget ut der de satt, faktisk, og jeg smilte hele veien hjem. :kry:
Dersom det var mitt barn så håper jeg da at noen hadde sagt fra til barna. Dette er en farlig lek. Om mitt barn gjør noe dumt så håper jeg virkelig noen voksne sier ifra. Gro Harlem Brundtland sa mye rart, men den om nabokona var det beste hun sa, tror jeg :tenker: Du er ei flott nabokone ;)
Ja, det kunne jeg også ha gjort. Jeg har ingen problemer med å "snakke til" andres barn. Jeg har heller ingen problemer med at ande gjør det samme til mine barn. Så lenge det er med gode hensikter ser jeg ikke hva som er galt med det:)
Kjempe fint gjort. Jeg gjør slike ting selv støtt og stadig. Barn finner på så mye rart og trenger råd og veiledning i hverdagen. Jeg syntes nesten vi er pliktet til å si i fra slike situasjoner som kan være farlige.
