Jeg er så freidig at jeg lager en vinskole-tråd, og satser på at noen lærere vil komme og undervise. Vet at det er mange vin-drikkere her, og flere av dem har faktisk kunnskap om vin!
Jeg ønsker å lære og har noen spørsmål.
Kjøpte i tax-free'n en fransk rødvin som har en del informasjon på etiketten som jeg ikke helt forstår.
Jeg tror vinen heter Chateau Magnol. Under står det Haut-Médoc.
Det er en Bourdeaux-vin og det står 2002 på den.
På etiketten bak står det at den er 50% Merlot og 50% Cabernet Sauvignon. Dette har jeg fått med meg er druetyper, men er ikke Cabernet og Sauvignon to forskjellige druetyper også?
Noen som vet å forklare meg litt av dette? Det hadde vært morro å visst litt mer.
Har lyst til å samle noen venner og ha vin-smake-kvelder etterhvert, men vi bør jo ha litt kunnskap først før vi setter i gang.
Cabernet Sauvignon er en rødvinsdrue og er ved siden av Merlot den vanligste i Bordeaux. Den kalles ofte bare Cabernet. Det lages også hvitvin i Bordeaux, og da er hoveddruen Sauvignon Blanc.
Som den vin-novisen jeg er, hiver jeg meg inn i denne tråden med et spørsmål.
Hvordan vet man hvor lenge en flaske vin er holdbar? Vi drikker ikke så ofte vin, men har stadig stående en del flasker som vi har fått i gave, mannen får gjennom jobben osv. Det er vel ingen holdbarhetsdato, mener jeg? Må man bare åpne og smake? :blond: Og hvordan vet man om vinen er ment for lagring i en periode, eller om den kan drikkes med en gang? :undrer:
Mange spørsmål på en gang. Eneste måten å vite om en vin er holdbar på er å åpne flasken, men det finnes en del generelle regler;
Dagens viner er i all hovedsak tilpasset det moderne samfunn hvor ingen gidder å vente på at vinenene skal bli drikkeklare. De aller fleste viner er derfor drikkeklare når de slippes. Noen av disse kan lagres i noen år, mens andre igjen bør drikkes relativt raskt. Hvilken vin som kan lagres og hvilken som bør drikkes er en relativt kompleks materie og er avhengig av drue, produksjonsteknikk og årgang, men veldig forenklet kan man si at jo billigere vinen er, desto fortere bør den drikkes opp. Uten å bli altfor teknisk er årsakene til dette lavere avkastning, bedre drueseleksjon og bruk av eikefat hos de dyrere vinene. Dette er med på å oppkonsentrere blant annet garvesyre som fungerer som et konserveringsmiddel for vinen. Garvesyre smaker beskt, men brytes ned over tid. Viner med mye garvesyre må derfor ligge lenge før garvesyren er blitt såpass avslepen at den er behagelig å drikke. Dette blir kanskje veldig generelt, men det finnes så mange stilretninger at det er vanskelig å være mer spesifik. Barolo er f.eks. en av de mest lagringsdyktige vinene som finnes, og det finnes produsenter som lager baroloer som bør lagres i minst 10-15 år. Som et motstykke til disse finnes det produsenter som lager baroloer som kan drikkes når slippes på markedet etter 4 år, men som ikke tåler mer enn noen få års lagring til før de begynner å bli dårligere.
Vin blir uansett, i motsetning til melk, ikke blir dårlig i løpet av kort tid. En vin som ikke er ment for lagring, men som har blitt liggende altfor lenge vil ikke ha noe fruktighet igjen, og være lite tiltalende. De fleste vil nok beskrive en slik vin som kjedelig, og ikke død. I de tilfellene hvor vinen smaker vondt, skyldes dette som oftest en flaskefeil (dårlig kork) og ikke at den er lagret for lenge.
For hvitviner er det sukkeret som fungerer som konserveringsmiddel, og dessertviner har derfor et langt større lagringspotensial enn de tørre
.jpg)
