< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?
Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Stikka sa for siden:
Men hvordan kan bv gjøre noe annet enn å holde på taushetsplikten? Går de ut i media med sine fakta så vil jo ikke det tjene noen. Det er jo for barnets del de lar vær å kommentere, selv om noen foreldre fritar bv for taushetsplikten.
Ellers enig med flertallet. Det ligger mye mer bak enn det man leser i media. Det er ikke enkelt å få til omsorgsovertakelse i Norge.
Gaia sa for siden:
Ehm. Det er ikke snakk om å "tviholde" på taushetsplikten. Det er noe de er pålagt. Av myndighetene. Ved lov. Og det er faktisk straffesanksjonert å bryte taushetsplikten. Så barnevernet KAN ikke uttale seg. Og nettopp derfor hører slike saker ikke hjemme i pressen, fordi man kun får presentert den ene siden.
safran sa for siden:
Jeg er jo ikke så dum at jeg mener at barnevernet skal utbrodere saken i media. Det jeg sier er at det går an å si noe generelt slik at folk ikke får denne ensidige informasjonen fra vonbråtne foreldre, dårlige advokater og slette journalister. Ved å nekte å uttale seg overhodet, ser det ut som om de har noe å skjule, og barnevernet mister troverdighet.
Stikka sa for siden:
Hvordan skal man kunne uttale seg genrellt om en spesiell sak?
At barnevernet ikke uttaler seg synes ihvertfall ikke jeg får dem til å se ut som de skjuler noe. De har jo ikke lov til å si noe og det vet man jo.
Eia sa for siden:
Er det ikke det som er kritikkverdig ved medieoppslagene - at artiklene ikke klart nok påpeker at barnevernet ikke KAN uttale seg om saken, men bare sier: "barnevernskontoret i xxxxx vil ikke uttale seg konkret i denne saken". Hvem får hvem til å miste troverdighet?
safran sa for siden:
Det er fullt mulig å uttale seg generelt uten å avsløre noe, politiet klarer det gang på gang. Og ikke alle er like intelligente som deg, det er jo helt tydelig.
HP sa for siden:
Jeg tror barnevernet vanskelig kan uttale seg generelt om en sak uten at det møtes av konkrete spørsmål, som ikke besvares. Men en skikkelig lekse om at de ikke kan uttale seg basert på lovverk og hensyn til barna syns jeg at de kan få til på alle henvendelser fra pressen. Kanskje det da kommer på trykk til slutt.
Inagh sa for siden:
Man kan - teknisk sett som forelder - løse en barnevernansatt fra taushetsplikten ...
MEN - det er her det etiske kommer inn i bildet - som barnevernsansat bør du da likevel holde din taushetsplikt - nettopp for å beskytte klienten mot seg selv...
Her og nå kan det virke som en glimrende ide sett ut fra en fortvilet forelders synspunkt at barnevernet får komme ut og si hva de har å si om saken...
Så går det en stund - man får orden på livet sitt - livet går videre...
Hvor moro er det i etterkant for den involverte part å vite at ens private krise er blitt diskutert opp og ned i media - hvor alle detaljer er kommet ut?
Hva som kanskje syntes som en god ide når du er i krise, vil ikke være så artig å leve med i etterkant...
Så - ja - det er en fin ting at barnevernet har taushetsplikt - og tviholder på denne!
Gaia sa for siden:
Ok, dette blir litt flisespikkeri fra min side, men skitt au. Det er ikke så enkelt som at foreldrene kan løse barnevernet fra taushetsplikten. I en rekke tilfeller tilsier hensynet til barnet at opplysninger skal være undergitt taushetsplikt, selv om foreldrene har samtykket i at de gjøres kjent. Dette vil det i så fall være fylkesmann eller departement som tar stilling til.
Uansett er det en god tommelfingerregel at barnevernet holder fullstendig munn i slike saker. Da slipper man å havne i gråsonen for hva man kan og ikke kan si, samtidig som det etiske aspektet ivaretas.
nikki sa for siden:
:nemlig:
safran sa for siden:
Ja, nettopp. Og kanskje fortelle litt om hvordan BV jobber og hva de har å forholde seg til.
Jeg har aldri ment at man skulle uttale seg generelt om den enkelte sak, men generelt om BV og hvordan de jobber. Altfor mange tror jo at BV kommer og tar barna dine uten å ha skikkelige holdepunkter for det.
Et tankekors: De sakene hvor barn i ettertid saksøker BV dreier seg stort sett om at BV har gjort FOR LITE. Ikke for mye.
Divine sa for siden:
Litt på sidelinjen, men ...
Hva regnes egentlig som "grov omsorgssvikt"?
safran sa for siden:
Jeg antar at du ikke kjenner til alle detaljer fra saken, for BV har ingen mulighet for å ta barn ut av hjemmet uten at det ligger gode grunner bak. I de tilfellene barna blir tatt ut av hjemmet uten at hjelpetiltak er forsøkt, er der man anser at barna vil bli skadelidende dersom de forblir der de er.
Eller at foreldre nekter hjelpetiltak.
Sitron sa for siden:
Min fetter(i realiteten hans eks) har mistet omsorgen for alle sine barn. Da hun fikk sine to siste, av fem, ble det vurdert å ta de allerede fra fødsel. Det skjedde ikke, med resultat at det var to fucked up to-åringer som ble tatt fra henne. Årsak i generelle trekk; ikke kompetent omsorgsperson, ikke evner til å se behov, sette grenser, stimulere. Hennes forståelse for omsorg er å kysse og klemme på ungene, da får de det som trengs. Var flere tiltak iverksatt, mødrehjem, opplæring med enkle ting som klesvask, matlaging osv, men ingen gikk gjennom. Hun er rett og slett for "kort" til å se sine egne feil.
Line* sa for siden:
Knallbra innlegg. Mine tanker og syn på saken blir overflødig.
nam sa for siden:
:sjokk:
Det kan da ikke være nødvendig å veies så naken vel? Hvorfor ikke legge til 1-2 kg i klær?? Når mine barn blir store, så skal jeg sørge for at det er barnas eget valg om de vil kle av seg. Den helsesøstersamtalen skal jeg ta.
Er enig i at det er mange forskjellige helsesøstre der ute, så det burde være klare regler for hva de har lov til å si til barna. Vektkontroller synes jeg er viktig for å fange opp de barna som er i risiko for å få ødelagt livet sitt.
kie sa for siden:
Men tror du ikke at man lett vil kunne se det når barn øker i omfang slik?
Vekten trenger de vel aller mest for å kunne se tendenser i samfunnet og lage statistikk utav det? Man trenger vel ikke nødvendigvis vekt for å se om et barn begynner å bli så overvektig at det er fare for et ødelagt liv?
Skal man veie synes jeg i alle fall at det bør gjøres som en ren registrering i forbindelse med kontroll som alle deltar på. Uten kommentarer der og da. Opplysning om kosthold etc. bør gjøres på et annet tidspunkt og kanskje i grupper. Skolekjøkken, gruppearbeid, skrittellerkonkurranse etc. Og det bør handle om helse. Ikke vekt.
Så kan man kanskje ha litt mer "åpen dør" for de som ønsker individuell oppfølging og reklamere litt for det tilbudet.
nam sa for siden:
Det vel vanskeligere å ha et system som fanger opp de barna, om det ikke er gjennom kontroller for alle, der vekta faktisk registreres.. Klarer ikke å se for meg et annet system for det, som ville vært mere ok for barnet?
Helt enig i at kommentarer om kropp og vekt ikke bør skje i situasjonen der barna blir veid. Da er jo barna i en sårbar situasjon, og kropp er jo et følsomt tema. Det burde helt klart vært strenge regler for hvordan helsesøstrene skal gå fram om barnet er i faresonen. For om det først er kontroller for å fange det opp, så bør det være utifra at de vet hvordan de best skal hjelpe barna.
kie sa for siden:
I tillegg bør helsesøstrene være godt oppdatert i forhold til spiseforstyrrelser etc. De fleste er det, men det er jo en kjennsgjerning at det er mye kroppsrasisme også i helsevesenet og da kan kanskje økt kompetanse om årsaker bak dårlige spisevaner og inaktivitet hjelpe?
Det hjelper jo så lite å få vite at man må spise mer sånn og slik om det er dypere problemer som ligger bak overspisingen. Dessuten bør foreldrene også involveres.
I tillegg tenker jeg også litt på de som ikke legger på seg så lett. Dårlig kosthold er jo ikke bra for de heller. Kanskje mer kartlegging av livsstil og ikke fullt så mye vektfokusering kunne være noe?
Skremmern sa for siden:
Jada, som Polyanna sier, så kommer ikke bv på døra med badevekt.
Det er jo kjent at bv får mange bekymringsmeldinger, men er det ikke også et faktum at veldig mange saker blir henlagt - nettopp fordi det ikke finnes grunn til bekymring? Altså meldinger på uriktig grunnlag. Så jeg tviler egentlig ikke på at denne jentas overvekt kan ha skapt mye bekymring rundt om, og at bv kan ha mottatt mange meldinger - til tross for at foreldrene kjemper en innbitt kamp mot overvekten. Og mtp at vi tenker, vurderer og handler forskjellig, kan det hende at jentas foreldre har valgt andre "slankemetoder" enn det f.eks. bv mener er riktig.
En familie jeg vet om, pleide sin multihandicappede datter hjemme, og det var det eneste de ville. De "fikk tilbud" om diverse hjelpeapparater, blant annet en ganske stor og tung rullestol, samt avlastning på sykehus. De takket nei til noe av utstyret (pga plassmangel) og avlastningen, og enda på visa var at de (for en periode) ble fratatt den daglige omsorgen for jenta, fordi bv vurderte det dithen at de ikke var interessert i og ivareta jentas behov.
Jeg er absolutt ikke mistroisk til bv og deres arbeid. Men jeg synes ikke at overvekten skulle vært en del av bv bekymring, da det er et sårt tema man bedre kan angripe på andre måter. Jesper Juul mener man ikke bør nevne vekt, utseende eller livsstil overfor barnet overhodet, men heller gripe tak i "resten" av barnet. Forsterke de positive sidene i barnets liv som ikke omhandler vekt og mat. Er bv uenig i denne "taktikken", kan de definere foreldrene som "lite velvillige", ettersom det kanskje ikke er den veien som raskest fører til slanking.
Heiko sa for siden:
Skremmern jeg velger å ikke spekulere i hva som ligger i barnevernets begrunnelse for å sette i gang tiltak i denne spesifikke saken, heller har jeg ingen forutsetning for å vite hva foreldrene har gjort eller ikke gjort i forhold til jentas helse/overvekt.
Rent generelt mener jeg at virkelig helsefarlig overvekt kan og bør være en del av fokuset og bekymringen rundt barnet. Det er nok ikke barnevernets vurderinger alene som i så fall ligger til grunn, men spesialister som kommer med sine vurderinger (leger, psykologer og lignende). Klart dette er et sårt tema, men tro meg et barn på 11-12 år som veier 100 kg er smertelig klar over sin overvekt. Den både kjenner barnet når det prøver og henge med i fysisk lek med andre barn (og ikke klarer det) og det blir behørig påmint om hvor feit det er av barna rundt dem.
Jeg har jobbet med at par barn som var i den alderen og på den størrelsen og de hadde det jaggu ikke greit.
53 % av barnevernets innkommende bekymringsmeldiner endte med tiltak (tall fra 2005, statstisk sentralbyrå).
Jeg er glad for at så mange melder sin bekymring til barnevernet og er enda mer glad for at nesten halvparten av disse sakene var det ikke grunn til å sette i gang tiltak. Allikevel synes jeg enda flere burde melde sin bekymring til barnevernet når de observerer barn som de tror ikke får god nok omsorg i hjemmet. Dette fordi det er så mange barn som virkelig hadde trengt hjelp, men ikke får det. Vi voksne som observerer disse barna vegrer oss ofte for å ta ansvar og melde fra, det oppleves nok ubehagelig, skremmende og invaderende å melde i fra om andres livssituasjon. Mens så mange av oss vegrer oss for å påta oss den type ansvar, blir disse barna boende i en familie som ikke evner å gi dem den omsorgen de så sårt trenger.
Heiko sa for siden:
Med omsorgssvikt menes bla alvorlig mangler med den daglige omsorgen som barnet får, eller alvorlige mangler ved den personlige kontakt og trygghet som det trenger ut fra sin sin alder og utvikling. Når foreldrene ikke sørger for at et sykt, eller funksjonshemmet eller spesielt hjelpetrengende barn får dekket sitt særlige behov for behandling og opplæring.
Når barnet blir mishandlet eller utsatt for andre alvorlige overgrep i hjemmet. Psykisk mishandling, fysisk mishandling og seksuelle overgrep. Ikke nok (og riktig) mat, ikke tilstrekkelig hygiene (helseskadelig), ikke klær som er hensiktsmessig i forhold til vær og tempratur osv.
Når det er overveiende sannsynlighet for at barnets helse og utvikling kan bli alvorlig skadd fordi foreldrene er ute av stand til å ta tilstrekkelig ansvar for barnet (Veldig psykisk syke foreldre, rusmisbrukere og generell manglende forståelse for hva barn trenger).
Gjerne flere av disse tingene i kombinasjon regnes som grov omsorgssvikt.
Lykken sa for siden:
Jeg mener fedmeproblemet som hovedgrunn er helt greit, så lenge det er på bakgrunn av at foreldrene ikke har evnet å se, anerkjenne og prøve å løse problemet med rasjonelle tiltak. Hvis foreldrene ikke har evne til å gi et godt kosthold, men gir barnet f.eks junkfood og annen usunn mat til tross for at barnet lider under et stor fedmeproblem som igjen gir psykiske, fysiske og sosiale problemer, så er vel god nok grunn til omsorgsovertagelse. Det gjøres alltid en helhetsvurdering, men jeg ser ikke problemet med at dette er hovedgrunnen.
Skremmern sa for siden:
Hvis du leser innlegget mitt ordentlig, ser du at jeg også snakker generelt, men med eksempler.
Heiko sa for siden:
Tror nok ikke det alene er god nok grunn til omsorgsovertakelse, i så fall ville man ha prøvd (mange) hjelpetiltak først.
Lykken sa for siden:
Jeg skrev hovedgrunn, jeg kan tenke meg det er flere grunner. Selvfølgelig har de prøvd hjelpetiltak først, de har ikke bare løpt inn og bedt om overtagelse pga av at ungen er feit uten tiltak først.
Heiko sa for siden:
Beklager, men jeg forsto det ikke slik at du i første del snakket generelt. Du skrev "denne jentas overvekt" og da trodde jeg det var snakk om denne spesifikke saken.
Skremmern sa for siden:
Eh, ja? Jeg bruker eksempler for å få frem poenget mitt. Hvis du leser hele innlegget mitt, så har jeg et poeng om hvor forskjellig ting oppfattes til tider.
Polyanna sa for siden:
Skremmern: Jeg syns du har et veldig viktig poeng her: JEG mener at det blir gjort utrolig mange feil fra helsepersonell når det gjelder barn og overvekt. Bare dette forslaget om at veiing av barn på helsekontroller for å angripe overvektsproblematikken.... Hvordan tror de DET skal hjelpe?? Det burde vært gjort mye mer tankearbeid på HVORDAN man møter barn med overvekt. Det virker faktisk som om mange tror at hvis man bare forteller dem at de er pvervektige og må spise mindre godteri og trimme mer, så skal alt løse seg.
Barn som er oppi skolealder og overvektige vet det inderlig inderlig godt. De vet også godt at godteri gjør det verre. De har garantert dårlig samvittighet hver gang de spiser en sjokolade. Mange av dem spiser sannsynligvis i smug. Noen av dem har store problemer som ligger bak overvekten: Incest, overgrep, at ingen ser barnet. En beskjed om slanking hjelper GARANTERT ikke, og kan antagelig gjøre mye skade.
Og jeg ser poenget ditt, Skremmern: Hvis de aktuelle barnevernsfolka her er av samme skole: "Slank barnet ellers så hjelper du det ikke!!" så vil de selvsagt oppfatte foreldrene som lite samarbeidsvillige når de ikke gjør det. Ingen av oss kan selvsagt vite om det er tilfelle her. Men når man ser hvordan andre autoriteter uttaler seg om barn og overvekt så overrasker det meg ikke om disse tullingene finnes i barnevernet også...
Polyanna sa for siden:
Nå ser jeg at kie allerede har skrevet en del av dette, da...
Skremmern sa for siden:
Ja, nettopp!
Tror også at overvektige barn og voksne er fullt klar over at de er det, så badevekta blir ganske overflødig.
Norasm sa for siden:
Hvis en 12 åring veier 100 kg og det ikke foreligger dokumenter fra en lege om at det er en medisinsk årsak til dette - så er ikke det barnemishandling?
12 år og 100 kg ?? Man påfører sitt eget barn en hel rekke sykdommer og legger grunnlaget for et sant liv i helvete? GROV omsorgssvikt vil jeg kalle det.
Norasm sa for siden:
Hva med oss som var sterkt undervektige? Selv var jeg over 180 cm og veide straks over 40 kg! Skulle barnevernet tatt meg også?
Tror vi skal ha litt mer is i magen når ungen ikke følger vektkurven!
Til den som sa noe om veing i skolen, vel og bra dersom helsepersonellet ikke tar den jeg fikk: Spiser du ikke? Heldigvis var jeg så tøff i trynet at jeg svarte at jeg spiste for to! Tror den er uklok, noen kunne jo tro jeg var gravid 12 år gammel!
Røverdatter sa for siden:
Nå ble jeg rett og slett litt nysgjerrig. Jeg må bare spørre hva du egentlig mener her, Norasm? Det er grov omsorgssvikt hvis en tolvåring veier 100 kg, men vi skal ha is i magen om noen ikke følger vektkurven?
annemede sa for siden:
Et annet moment.
Melk er i Norge sett det som helsebringende, saliggjørende og noe man MÅ ha.
Melk inneholder mettet fett i konsentrert form. "Alle" vet at mettet fett ikke er sunt, allikevel drikker vi melk.
Om man kutter ut all melk fra kosten vil man slite med å få i seg nok fett. Hvorfor kutter man ikke ut melkedrikkingen i skolen, og heller gir barna f.eks. vann på flaske, det tror jeg ville hjulpet mange som sliter med overvekt.
Divine sa for siden:
Jeg tror nok løsningen på overveksproblematikken dessverre ikke er så enkel.
bina sa for siden:
Nåja, det er nå også en ting som de lærde strides om, da. Det er ikke sånn at man entydig mener at melk = usunt heller. Det siste jeg leste om det var faktisk at inntak av mettet fett via melkeprodukter var gunstig for forbrenningen.
Men at man kan gå over til skummet eller ekstra lett melk, det er en annen sak. Selv om man kan spørre seg hvorfor, det handler tross alt bare om 3 dl melk om dag, så det er jo marginalt. Tror det må være mye galt med den ungen som pådrar seg overvektsproblem som følge av 3 dl melk daglig.
Og som om ikke det er nok kan jo alternativet bli at barna har med seg juice eller saft på flaske i stedet.
Polyanna sa for siden:
Hvis man skal gjøre noe så grovt generaliserende som å henge ut EN matvare som "skyldig" i overvekt, så må det være brus. For det første får man noen helt sinnsvake mengder tomme kalorier i seg, uten i det hele tatt å oppnå noen metthetsfølelse. I tillegg forstyrrer det forbrenningen og sultfølelsen.
bina sa for siden:
Enig. Dessuten har jo markedsføringen av brus vært temmelig heftig også, så man ender jo med å TRO at Coca Cola gjør livet fullendt.
annemede sa for siden:
Ja men melk er i tillegg uheldig i forhold til hjerte/kar sykdommer.
Polyanna sa for siden:
Kanskje. Det er vel ikke helt avklart. Jeg syns pendelen svinger voldsomt på det der. Uansett gå det an å drikke skummet eller ekstra lett melk. Da får man masse av gevinstene, uten fettet.
annemede sa for siden:
Det er sant.
Bokormen sa for siden:
Jenta veier/veide forresten 122 kg, det er ganske mye mer enn 100 da du er 12 år.
Miss Norway sa for siden:
Dette er en trist og utrolig vanskelig sak.
Jeg er uenig med alle som mener at jentens vekt - alene - IKKE er grunnlag for BV å gripe inn. En så stor overvekt er sykelig, og ubehandlet vil dette forkorte hennes levetid med mange år. Og hun er ikke gammel nok til å kunne regulere kosten selv, så noen må gjøre det for henne.
Å behandle overvekt er DRIT vanskelig. Bare se her inne, med slanketråder og spørriser og alt - og vi velger selv hva vi spiser, når vi spiser og hvor aktive vi vil være på fritiden. Og likevel sliter mange med overvekt. Ja, det finnes medisinske årsaker til overvekt, men de fleste (men ikke alle) har stort sett bare et over/feilinntak av kalorier å skylde på.
Å behandle overvekt hos barn er EKSTREMT DRIT vanskelig. Så vanskelig at selv ekspertene strides. Ikke bare skal helseaspektet ivaretas, men også psykologisk utvikling, selvtillit, kosmetikk, trivsel... og som nevnt over så prøver man oftest å ikke slanke barn, men la dem vokse inn i vekten sin. Det blir jo umulig hos denne jenta i og med at hun veier godt over 100 kg allerede. Så hun må slankes. På en trygg, langsom, skånsom måte. Og dette krever enormt med kunnskap, og ernæringslære ER komplisert.
Foreldrene må ikke bare her elske sitt barn (som de helt sikkert gjør minst like mye som vi elsker våre), men også ville, kunne og klare å tilegne seg all denne vanskelige kunnskapen. PLUSS sette den ut i praksis. Dette har helt sikkert vært forsøkt, tror ikke dere også det? Selvsagt. Men det har mislyktes. Og man har bare så mye tid... hvert kg på i denne alderen må av igjen, og medfører sannsynligvis varige helseskader slik at man har ikke "råd" å sitte på gjerdet og vente på at dette går i orden. Derfor blir hun flyttet i tryggere omgivelser, slik at hun SELV også kan lære seg å spise slik hun må - helt sikkert mens man forsøker å få bedret forholdene hjemme.
Så ja, jeg synes at farlig overvekt ikke skal oppfattes annerledes enn feks om barnet hadde et rusproblem, eller feks diabetes som foreldrene neglisjerte. Det handler om varige helseskader hos et barn som ikke ennå kan ta vare på seg selv, og fortjener at voksne ressurspersoner overtar styringen og hjelper henne nå når hun så sårt trenger det.
Håper det er oppegående mennesker rundt henne som klarer å formidle dette til henne på en OK måte slik at traumet blir minst mulig for henne. Og ja, det er synd at forsvareren har valgt å gå kjøre saken i media. For det tror jeg motvirker nettopp dette.
bina sa for siden:
122 kg er mye, ja, ingen tvil om det.
Jeg er i stor grad enig med Miss Norways innlegg over her. Men en liten ting er jeg ikke uten videre enig i. Vi kan ikke si at foreldrene ikke har brydd seg eller ikke har forsøkt. Det er slett ikke sikkert at foreldrene har neglisjert problemet.
Men problemet er innfløkt, og selv om foreldrene har prøvd å hjelpe jenta (noe vi i denne saken ikke vet konkret om de har) så er det ikke garantert at de lykkes.
Kan hende havner jenta i fosterhjem eller på institusjon, og kan hende legger hun på seg enda mer og i tillegg ender med en dyp depresjon og rusmisbruk. Man kan likevel ikke hevde at fosterhjemmet, institusjonen eller barnevernet har gjort seg skyld i omsorgssvikt.
For å komme med en personlig betraktning: en venninne jeg gikk på barneskolen sammen med begynte å legge på seg. Hun var vel alltid lubben, men alle omskrev det til valpefett, kraftig benbygning og sånt. Men sånn ca i puberteten (10-11 år) begynte hun å legge seg ut. Jeg VET i akkurat hennes tilfelle at foreldrene prøvde. De tok kontakt med helsevesenet, de fikk henne på et "slankekurs", de fulgte opp så godt de kunne med sunt kosthold og innstramming av godteri.
Men en 11-12-13-åring lar seg ikke "lure". Hun brukte lommepengene til boller og godteri. Hun gikk i kjøleskapet om natta. Hun lurte seg unna fysisk aktivitet, f.eks. fant hun "påskudd" av typen "vrikket ankelen" når vi skulle på skogstur, osv. Jo mer foreldrene fokuserte - jo mer spiste hun i smug. Foreldrene skjønte ikke hvorfor hun la på seg. Men jeg, som var hennes beste venninne, og som mer enn en gang gikk i butikken eller på bakeriet og kjøpte godsaker for henne (for hun var redd for å bli oppdaget eller at noen skulle sladre til foreldrene) visste jo godt at hun spiste mer enn hun burde. Hun visste det hun også. Likevel syntes vi den gangen at foreldrene var urimelige og strenge og dumme.
12-åringer kan ikke overvåkes 24 timer i døgnet, og i det øyeblikket man lager restriksjoner vil 12-åringen ofte forsøke å sno seg unna. Så ja, jenta som veier 122 kilo trenger HJELP! Faglig hjelp, kanskje medisiner. Og kanskje til og med omsorgsovertagelse. Men man må aldri glemme at jenta er et selvstendig individ, og hun må SES og HØRES og tas vare på, hele henne, ikke bare den alt for store kroppen. Og det er ikke sikkert at foreldrene er skyld i omsorgssvikt.
annemede sa for siden:
Å legge om livsstilen varig, er vel noe av det vanskeligste man kan gjøre. Og man trenger oppfølging i mange år for å ikke falle tilbake i gamle vaner.
Miss Norway sa for siden:
Nei, det finnes nok tilfeller der det ikke er sånn ja. Der det rett og slett bare må eksperthjelp til kombinert med miljøendring.
him sa for siden:
Jeg er enig i at jentens vekt alene er grunn god nok for BV å gripe inn med tiltak. Jeg tviler derimot på at det er jentens vekt alene som er grunn til omsorgsovertagelsen. Og det var vel det som var utgangspunktet for diskusjonen. (Nå har jeg ikke nilest den så det er godt mulig at jeg har misset ett og annet.)
Omsorgsovertagelse er vel i de fleste tilfeller: Rus hos foreldre, psykatri hos foreldre, grunnleggende uenighet mellom foreldre og BV for hva som er best for barna. (Typisk Jehoves vitner og blodoverføring, der har jeg i alle fall hørt at det er vanlig med midlertidig omsorgsovertagelse ved medisinsk behandling.)
Ellers er jeg helt enig med deg. :)
Pia sa for siden:
Miss Norway sier det jeg mener. Veldig godt innlegg.
Jeg er faktisk overrasket over at så få her inne mener overvekten ikke er grunn nok alene. Det er jo veldig helsefarlig for denne lille jenta å veie så mye.
Skremmern sa for siden:
Grunn til hjelp - ja, til overtagelse? Nei.
Pia sa for siden:
Uten å vite noe mer om denne spesifikke saken enn det du gjør, vil jeg tro at barnevernet har prøvd det meste før de tar barnet. Jeg vet selvsagt ikke, men det forundrer meg stort om de ikke har det.
Jeg vet at det som oftest tar opptil flere år fra første bekymringsmelding til man tvangsflytter barnet.
La oss si at barnevernet her har prøvd med veiledning, oppfølging osv i et par år. La oss si at det ikke er registrert noe som helst bedring i situasjonen. Hvordan er dette da noe annerledes enn fysisk misshandling?
Det er SVÆRT store helseproblemer forbundet med så stor overvekt på et barn som ikke er ferdig utviklet enda.
Skremmern sa for siden:
Jeg svarte på dette:
Pia sa for siden:
Er ikke sikker på om jeg følger deg helt nå. Selv om jeg skriver overvekten alene så innkluderer det selvfølgelig grunnen til at hun er overvektig.
Eller misforsto jeg deg?
him sa for siden:
Enig med deg. Jeg tviler faktisk på at overvekten alene er grunnen til omsorgsovertagelse. Fedmeproblemer bør i utgangspunktet være mulig å behandle hjemme, med mindre det er spesielle faktorer til stede.
kie sa for siden:
Ja, men da sier du jo i grunnen det de andre sier også? At ikke overvekten i seg selv er grunnlag, men den manglende oppfølgingen av den? Og muligens også hva som har medført det?
Jeg er sikker på at dersom barnevernet gjennom undersøkelser og evt. tiltak så at foreldrene virkelig la seg i selen og evnet å ta seg av dette på en ordentlig måte, så ville de ha støttet opp om dette fremfor å ta barnet ut av familien.
Slik saken ser ut utenfra så virker det som om det er her omsorgssvikten ligger. Ikke i kiloene i seg selv.
Det advokaten tydeligvis prøver på er jo nettopp at folk skal tro det er antall kilo det handler om. Vel vitende om at dette med barn og overvekt er et utbredt problem og kanskje i håp om å få oppbacking av nettopp den delen av samfunnet som er berørt av dette. Og derfor tror jeg det er viktig å ha med i beregningen at kun kg alene ikke er nok for omsorgsovertakelse. Det må gjøres en jobb her og hadde foreldrene vært i stand til å gjøre den ville det jo helt klart ha vært det beste. For alt vi vet kan det jo hende at jenta blir mishandlet verbalt pga. overvekten også.
Så jeg kjøper ikke advokatens fremstilling om at de bare så vekta og gikk til omsorgsovertakelse på grunn av det tallet. Derfor sier jeg at overvekt i seg selv ikke er nok til å gå til omsorgsovertakelse. Jeg tror det har mer å gjøre med alt det rundt, som du også påpeker. Som må på plass for å redde barnets helse og som antageligvis ikke fungerer tilfredsstillende.
Jeg vil tro at barnevernet:
Overvekten er dette barnets "beinbrudd".
bina sa for siden:
[quote=kie;226756Jeg vil tro at barnevernet:
Skolen, helsesøster eller andre sender en bekymringsmelding til barnevernet fordi jenta er overvektig, og de kan ikke se om foreldrene gjør noe for å løse problemet.
Barnvernet registrerer bekymringsmeldingen, og konkluderer med at SÅ kraftig overvekt MÅ være omsorgssvikt, for hvis det ikke var omsorgssvikt ville sikkert foreldrene bedt om hjelp selv.
Barnevernet vil overta omsorgen for barnet.
Det KAN også ha vært sånn, og på mange andre måter. Barnevernet er ikke ufeilbarlige.
Polyanna sa for siden:
Nei, og det er derfor det må gjennom flere instanser før det avgjøres endelig. Hvis BV har gjort ting "riktig", for eksempel som Kie skisserer, så er det grunn til omsorgsovergtagelse. Har det skjedd som du beskriver så vil vel retten dømme mot omsorgsovertagelse.
bina sa for siden:
Helt enig. Men jeg kan godt forstå at advokaten (foreldrenes advokat) går ut med saken i media. For avgjørelser i disse instansene er ofte nokså lukkede affærer. Jeg skjønner godt at han vil fremme diskusjonen.
kie sa for siden:
Som Polyanna sier så er det ikke barnevernet som avgjør dette alene.
kie sa for siden:
Klart han vil. Han representerer en side av en sak og ønsker et visst utfall.
Jeg er dog veldig skeptisk til om dette er å ivareta barnet på en god måte.
bina sa for siden:
Ja, det kan du si. Det er jeg også skeptisk til. Men i grunnen så representerer han foreldrene, og ikke barnet. Og barnevernets advokater representerer barnevernet. Barnevernet skal i prinsippet ivareta barnets beste, men når foreldrene da mener at barnevernets beslutning ikke er til barnets beste, da blir det jo en kamp mellom to parter som begge mener at de ivaretar barnets beste.
I enkelte situasjoner syns jeg det kan være hensiktsmessig å la offentligheten få innsyn i slike saker.
safran sa for siden:
Til det siste der: Det hadde jo vært en fordel om man kunne få fullt innsyn i saken, og det får man ikke med mindre foreldrene gir barnevernet adgang til å offentliggjøre alt. Og det skjer svært sjeldent.
bina sa for siden:
Og selv om foreldrene gjør det, så vil barnevernet mest sannsynlig ikke frigi saken likevel.
Esme sa for siden:
Er ikke helt enig i det altså. For det første så er det jo ikke offentligheten som har myndighet til å bestemme.
For det andre kan jeg heller ikke se for meg at det gagner barnet at offentligheten vet alt om saken, men heller at det kan gjøre ting verre for henne.
bina sa for siden:
Jo men tenk deg at du som advokat da for eksempel sitter på en sak hvor du føler deg helt sikker på at her har barnevern og fylkesnemnd gjensidig dekket over for hverandre, og at du er overbevist om at saken har blitt som den har fordi saksbehandleren i barnevernet er i slekt med naboen til foreldrene som du representerer, og at de har en konflikt... Hvis du føler deg sikker på at her foregår det ting hvor den ene dekker over for den andre - ville du ikke da valgt å gå til pressen og fått kastet lys over saken, slik at det kunne komme andre synspunkter inn i bildet? Ellers er jo kanskje saken opp og avgjort i praksis lenge før den kommer til retten.
safran sa for siden:
Nei, det kan hende de vurderer det slik at enkelte ting burde unnlates offentlighet fordi det er til barnets beste. Men dersom barnevernet blir løst fra taushetsplikten fra partene i saken, kan viktige moment komme på bordet.
Esme sa for siden:
Jo, jeg ser jo akkurat det argumentet der. Men jeg tror det er, i de aller aller fleste tilfeller, ikke sånn det er.
Men jeg kan alt for lite om hvem som har myndighet i slike saker. Er fylkesnemden øverste instans? Eller kan foreldrene og advokat blir hørt i en høyere innstans uten at offentligheten får vite hver eneste pinlige detalj?
kie sa for siden:
Jeg skjønner hva du mener, bina. Men jeg tror man heller er nødt til å forbedre systemet fremfor å lufte alt i media. At sakkyndige skal oppnevnes av en uavhengig instans og at deres vurderinger skal gjennomgå lik kontroll som det man gjør i straffesaker er en ting jeg tror ville ha vært positivt.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.