Denne skal jeg ta med seksåringen på! :hyper: Den er nok skummel for endel barn, men man kjenner jo sitt barn best og denne kommer vesla til å elske! Polar-Expressen er jo den ultimate julefilm, vi ser den hver lillejulaften mens vi spiser grøt og drikker kakao. Det er samme folkene som har laget denne filmen. Gleder meg. Den kommer allerede til helgen, men vi har lyst å se den i 3D, så da må vi vente til helgen etter.
Ja, det skal nok gå helt fint. Vi går jo bare hjem om hun blir redd, verre er det ikke. Men hun der blir aldri redd for filmer eller noe som helst, hun er lik mora der tydeligvis, hehe. Det er jo ikke akkurat en grøsser. Men nå står det ikke aldersgrense noe sted? Tenkte først det var 7 år men det er kanskje 11 og da får hun vel ikke komme inn.
Nei, det forstår jeg. Men poenget er vel at de ikke skal bli redde, og hun blir ikke redd overhodet. Jeg tror ikke noe annet enn veps kan skremme den ungen der, hun må ha mine grøssergener. Nå har hun ikke sett ordentlige grøssere da, selvsagt, men tegnefilmer som er litt voldsomme er ikke noe skummelt for henne. Eller, hun liker når det er skummelt og vil bare se mer og mer. Så hvis jeg ikke hadde hatt noe makt over henne whatsoever, hadde hun sittet og sett den ene grøsseren etter den andre, tror jeg. Litt rart, for jeg har alltid vært sånn selv men har aldri bevisst påvirket henne i den retningen. Hun har riktignok sett filmer over sin egen aldersgrense, men ikke grøssere og veldig skumle filmer. Vi så nettopp Coraline, og den syntes hun var kjedelig. :rolleyes:
Jeg tror mange filmer som er skumle for voksne ikke er så skumle for barn fordi de rett og slett ikke "skjønner" dem. Coraline har en ganske avansert måte å være skummel på, det med fantasiverdenen som er så forførende og ikke "avsløres" som ond før hovedpersonen allerede er fanget i den, og med de alminnelige, ikke-perfekte foreldrene som forsvinner, fordi hun ikke synes de er så kule som den andre moren og faren. (I tillegg til at den også har skumle scener med skremmende vesener, men slike vesener er det jo ikke alle som blir redde av.)
Det kan du ha rett i ja. Hun blir ikke skremt av spøkelser og skremmende vesener og sånt heller, jeg vet egentlig ikke om noe annet enn veps og edderkopper som virkelig skremmer henne (der er hun absolutt hysterisk). Men vi ser den hjemme når den kommer ut, og så er det jo rett og slett bare å skru av om det blir skremmende.
Heh, på dinosaur-showet i helgen ville hun helst ned og klappe dinosaurene. :knegg:
Iset: Det er vel ikke så rart om datteren din ligner på deg også på et psykologisk plan. Min eldste er også kliss lik sin mor når det kommer til hvordan hun reagerer på film og bøker.
Sant det, ungene tar jo etter oss. Godt jeg ikke er som min egen mor, som lot meg se grøssere fra før jeg kunne snakke omtrent, hehe. Jeg var vel rundt 3-4 år gammel da jeg så Poltergeist. Heldigvis for meg så ble jeg bare hekta i stedetfor redd.
Er det virkelig bare om det er "skremmende" som avgjør om dere lar barna se filmer som de er for unge til i følge anbefalingen. Jeg vil tro filmer kan påvirke negativt uten å virke det minste skremmende der og da.
Tja, jeg har ikke tenkt over det egentlig, all den tid jeg faktisk ikke setter på vanlige voksenfilmer til henne. Det går i tegnefilmer og sånt. Hun har sett Jurassic Park da, fordi hun er besatt av dinosaurer, men vi så den i fullt dagslys med lav lyd.
Det har liksom ikke vært aktuelt å sette på The Rock.
Nei, men på de fleste barnefilmer er det stort sett hvor skremmende de er som er avgjørende. Når vi kommer til voksnere filmer, vil det kunne være andre ting som spiller rolle også.
Ingen av mine barn har blitt redde av film, så de har ofte fått se skumle filmer med høyere aldersgrense. Ikke på kino, da, men hjemme, og kun sammen med oss voksne og etter at vi voksne har sett den. Vi vurderer nå om yngstemann skal få se Coraline. Jeg sier nei, mannen sier ja. Han argumenterer med at det VI synes er skummelt med den filmen, er ting sjuåringen ikke vil synes er skummelt, fordi det er skummelt på et annet plan (akkurat som Skilpadda sier).
Så vidt jeg vet, har femtenåringen min kun blitt redd av én film – The Blair Witch Project. Pluss dvergen i rød regnfrakk fra Don't Look Now. Det er visstnok det skumleste han noensinne har sett.
Sjuåringen er aldri redd filmer. Han er bare redd THX-lyden, og sitter med fingrene i ørene før filmen begynner på kino, i tilfelle TXH-lyden kommer.
Coraline var ingen suksess her, den var visst drepende kjedelig ifølge seksåringen. Men hun likte knappeøynene og ville ha en slik dukke med knappeøyne.
Eh, det er vel ikke først og fremst lyden, og hvorvidt man skvetter, som er problemet med den filmen, vel. Avrevne kroppsdeler og mennesker som blir spist levende, derimot. Jeg syntes filmen var grusom, da jeg så den som 16-17-åring, og jeg husker jeg reagerte på alle småttissene (ned til 6 år) som fikk gå og se den!
At dinosaurene spiste menneskene kom ikke akkurat som en overraskelse på henne, men det kan fort bli visuelt for sterkt for barn ja, så jeg vil jo ikke anbefale foreldre å la ungene se den. Men hun taklet den helt fint og vil nå se nr. 2 og 3, men jeg avventer litt. Jeg har aldri noensinne tenkt på de filmene som grusomme, bare morsomme og herlige og eventyrlige. Jeg så den som 14-åring og elsket den. Men jeg har vel alltid tålt litt mer enn gjennomsnittet da.
Jeg fatter ikke at man kan la en seksåring se Jurassic Park. I min verden mangler man totalt gangsyn hvis man finner på noe sånt. Helt uavhengig om ungen synes det er superspennende og morsomt og ikke skummelt i det hele tatt. Det gjelder forsåvidt andre voksenfilmer også. Herlighet, vår seksåring er også besatt av dinosaurer, det er omtrent det eneste hun leker med, men jeg lar henne da ikke se en film med for høy aldersgrense der folk rives i stykker for det. :himle:
Når det gjelder Coraline så er både aldersgrensen for høy for en seksåring, i tillegg har jeg ennå ikke lest en eneste anmeldelse der det ikke var spesifisert at filmen passer best for eldre barn, og seksåringer teller vel ikke akkurat herunder. Hvorfor la henne se film som hun antakeligvis ikke enang har forutsetninger for å forstå?! Om det er skummelt eller ikke er faktisk ikke det største kriteriet for meg når jeg bestemmer hva min seksåring får se.
Det hadde vært spennende å høre hvordan du egentlig tenker om det.
Og hva er forskjellen mellom å se en film, som du mener din seksåring tåler, på kino eller å se den hjemme noen måneder senere? Annet enn at det ikke er lov å ta henne med på kino?
Jeg synes egentlig jeg allerede har skrevet her i tråden hva jeg synes. Jeg ser an ungen og vet hva min unge tåler og ikke, og hun er veldig flink til å si fra selv om noe skremmer henne. Og det går helst i barnefilmer, det mest "voksne" hun har sett uten Jurassic Park (som jeg ikke mener er grusom i det hele tatt, ikke noe mer enn dyreprogrammer på NGC) er filmer som Charlie og sjokoladefabrikken og lignende. Ja og Coraline, som både jeg og vesla syntes var en smule kjedelig. Jeg leser jo hele tiden om andre barn som blir skremt av ditt og datt og har skjønt at min jente nok er over gjennomsnittet LITE redd for det meste.
Forskjellen på kino og hjemme er jo bla. intensiteten. Nå vet jeg at vesla mi fint hadde taklet en slik film på kino, men jeg tenker jo litt på at andre kanskje reagerer at en seksåring ser den der, i tillegg til at OM hun skulle bli redd (noe jeg aldri kan tenke meg) så er det kjipt å måtte forlate kinosalen. Så da ser vi den hjemme.
Nå er det jo forskjell på meg og foreldre som er lettskremte selv da, jeg skjønner jo at om en mor synes Coraline var sjempeskummel, så er det jo ikke rart hun ikke vil vise den til ungene selv om de skulle være gamle nok. Jeg, derimot synes jo INGEN filmer er skumle whatsoever (desverre) og har ei jente som ser ut til å være helt lik meg. Men jeg viser henne jo ikke grøssere fordet.
Det er kjempeforskjell, og det er ikke bare noe Iset har funnet på: det er godt dokumentert.
Det er stor forskjell på hvor intenst man opplever film på kino og film på TV; måten man "fanges" inn av filmen på er en helt annen når man ser filmen på stort lerret, med høy lyd og i en mørk sal. Det er rett og slett to helt ulike opplevelser, og det er helt vanlig å bli mye mer skremt/imponert/rørt og hva har du på kino enn hjemme.
I tillegg har man selvsagt det aspektet at hjemme kan man pause filmen hvis det blir for intenst, snakke litt om det som skjedde også fortsette senere.
Nå ville ikke jeg vist JP til min syvåring, hverken hjemme eller borte, men hun har sett Harry Potter 1 og 2 hjemme, og ingen av de ville jeg vurdert å la henne se på kino.
Jeg tenker litt som Iset. Mine barn har som sagt aldri blitt skremt av film. Så vi har ikke valgt å sette grenser så mye ut fra skummelhet, som ut fra et helhetsbilde. Yngstemann på sju er helt opphengt i aldersgrenser, og spør og spør om han ikke kan få se "It's a wonderful life" siden den har aldersgrensen U i England. Men det får han ikke, rett og slett fordi han ikke vil forstå handlingen, og enten vil finne den kjedelig eller misforstå filmen. Han har heller ingen forutsetninger for å forstå konseptene depresjon og ensomhet, og heller ikke gudommelig inngripen, så derfor får han ikke se den, selv om filmen ikke er skummel på en flekk. Men han har sett Superman-filmene, den tredje og fjerde Indiana Jones-filmen og alle Star Wars-filmene, bare for å nevne noen. Han skjønner ikke alt der heller, men det er nok av ting i disse filmene som appellerer til han til at han får se dem.
Han har dog IKKE sett Jurassic Park, men han HAR sett Lost in Translation. :knegg: Sistnevnte fordi han så et stillbilde fra filmen hvor det var et neonskilt med Sonic på, så ergo bare MÅTTE han se den ...
Jepp, sånn har jeg det. Jeg liker film best på kino for jeg lever meg mye mer inn i det der. Og om jeg skal se en grøsser, foretrekker jeg å se den på kino for da har jeg LITT sjans til å bli skremt. Hjemme blir jeg like skremt som av barne-tv.
Jeg og seksåringen har vært på kino sikkert en halv milliard ganger. Men da pleier vi å se Pixarfilmer og sånt. Cars, Up, Happy Feet og lignende. Nå tenkte vi å se Jul i Blåfjell, den har hun veldig lyse å se.
Jeg kan vel bare ikke nekte for at jeg har en innebygd aversjon mot "foreldre vet alltid hva som er best for sine barn", uansett om det gjelder valg av kosthold eller valg av film ungen får lov å se.
Jeg forstår veldig godt at foreldre har vanskelig å si nei når unga vil se på Harry Potter eller Star Wars, eller Spiderman for den saks skyld, filmer som "alle" barn har sett og alle vet hva handler om.
Jurassic Park derimot er en gammel film, en film som antakelig ingen jevngamle har sett eller har noe forhold til, og jeg synes det vitner om dårlig fantasi om det er den filmen man drar frem for barn som liker dinosaurer. Som om det var det naturligste i verden, liksom.
Jurassic Park har også vært litt i tankene mine når det gjelder hvor gammel man må være for å se den, dette da vi nylig har vært på 'Walking with Dinosaurs'. Jeg holder meg litt mot innstillingen at selv om tema og noe av innholdet er meget appelerende for yngre dinosaur-elskere, er nok intensitetsnivå på mye av scenene inneholdende T-rex / Raptors for sterk til gutter/jenter i 6-7 års alder. Filmen ble f.eks. gitt ut i England med klassifisering 'PG' (Parental Guidance), men med følgende spesiell varsel som måtte vises på samtlige plakater osv: 'Parents are warned that this film contains sequences which may be particularly disturbing to younger children or children of a sensitive disposition.' Samtlige Jurassic Park-filmer er forøvrig klassifisert med 15-års grense her i Norge.
Dårlig fantasi har jeg i grunnen ikke, det er ikke BARE den filmen hun har sett som handler om dinosaurer nei. Hun har fått se ganske mange tegnefilmer og dokumentarer og lignende om dinoer. Nå var det nettopp dinosauruke på NRK Super, og jeg tok opp alt som kunne tas opp.
Du får bare bli sjokkert, det gjør meg selvsagt ingenting. Jeg har da lest om ting foreldre gjør her inne som JEG synes er sjokkerende og aldri kunne gjort, sånn er det bare.
Hun ser omtrent aldri noe annet enn engelskspråklige filmer, har ikke tenkt over det. Vi ser jo filmer som Charlie og Sjokoladefabrikken og slike, og dubber dem aldri.
Sitter du å leser for henne da, eller gir du blaffen i at hun ikke forstår brorparten av hva som blir sagt? Jeg regner med at en seksåring er langt ifra stø i engelsk...
Jeg gir totalt blaffen, selvsagt, jeg mangler jo gangsyn.
Eller, hun har sett engelske filmer siden hun var bitteliten og har aldri klaget, hun liker det like godt som norsk, og får selvsagt velge om det går an. Hun velger engelsk like ofte som norsk.
Jeg er lite opphengt i anbefalinger, og ser an barnet. Det er flere filmer som sjuåringen vår har sett som jeg aldri hadde vist for niesen vår på snart ni.
Vi har ikke kjøpt filmer til vår seksåring som ikke er dubbet, av den grunn. Hun gidder ikke å se filmer med engelsk tale, hun skjønner jo at hun ikke får med seg det som skjer.
Når vi ser på Animal Planet eller Nature Channel derimot... :gaah: Det blir til at jeg ikke får med meg det som skjer fordi jeg enten leser eller simultanoversetter hele tiden.
Jeg lar sønnen min se filmer på norsk de første gangene og så setter jeg på engelsk etterpå, det mukker han ikke på fordi han har fått med seg historien.
Ville du se film på et språk du ikke skjønnte mer enn noen få setninger av? Det ville aldri i verden jeg giddet. :ser for meg "film-fra-sør" festivalen uten teksting :skremt: :
Treåringen min kan fint se film på urdu også, han greier ikke å henge med handlingen uansett. Seksåringen derimot skjønner ganske godt hva hun ikke skjønner, og synes det er irriterende.
Ikke enig i at det er genialt for språkinnlæring når man ikke har forberedt barnet på hva filmen dreier seg om eller ser den sammen og simultanoversetter fra tid til annen. Jeg snakker dessuten om litt mer avansert film enn Peppa Gris. :knegg:
Å sette barnet foran en film på Urdu og bare trykke Play-knappen vil nok ikke gi barna noe økt språkforståelse på noen måte.
Men altså, så lenge hun ikke klager og hun selv velger å se det på engelsk, skal jeg da pushe norsk på henne bare fordi? Hver gang vi er på kino blir det norsk tale, men jeg laster ned ganske mye og finner det da kun på engelsk, og det har aldri noensinne vært noe problem?
I kveld så vi Bee Movie på engelsk (nedlastet), hun storkoste seg. Vi laget kino i stua og delte en stor bolle med popcorn. Kjempekjekt. Jeg spurte henne faktisk (tenkte på denne tråden) om hun syntes det var ok å se den på engelsk og hun sa ja, det var da helt greit? Hun spurte litt innimellom, som hun gjør av og til, men ellers virket det som hun forstod det meste av handlingen uansett.
Jeg vet ikke om jeg ville kalt det et problem, men ja, jeg synes det er merkelig at et så stort barn ikke bryr seg at det ikke forstår det meste som blir sagt.
Og å la ungen se en "avansert" film over aldersgrensen (Coraline er nå virkelig ikke enkelt i språket heller) på et fremmedspråk de ikke behersker virker rett og slett rart. Jeg kan bare ikke tro at ungen får noe særlig ut av det i det hele tatt.
Neivel. Vi koser oss nå uansett med filmene vi, samme hva du synes. Hun elsker film og koser seg ihjel. Prater mye om filmene gjør hun også etterpå, så det er virkelig ikke noe problem. Heldigvis.
Forresten, da jeg var liten så jeg og venninnene mine nesten bare på Sky Channel, der alt var på engelsk. Jeg vokste opp med det og kan ikke huske det var noe som helst problem. Jeg kunne engelsk ganske tidlig og tror all denne dubbingen i dag ikke bare er positiv.
Er det noe jeg omtrent ikke takler, så er det dubbing. :skremt: Min seksåring har sett filmer på engelsk så lenge hun har interessert seg for tv (annet enn barnetv og norske filmer), og har aldri hatt noen issues med det. Tvert imot er hun veldig stø i engelsk til å være seksåring, til stor glede for en engelskspråklig gutt i klassen. Hun ber meg ofte om å prate engelsk til henne, slik at hun kan gjøre det samme til meg. Og hun er spør om det er ord hun ikke forstår helt, men som regel forstår hun en god del ut i fra sammenhengen. Hun har nok forstått mer engelsk enn vi har trodd, for vi ble ganske sjokkerte da hun (på besøk hos venner) plutselig slenger ut "Daddy, I'm hungry. I want to go home. Now, please. Tell mummy, and let's go!" :knegg:
Herlig. :knegg: Det var sånn jeg også var som liten, og jeg er helt sikker på at det var FORDI jeg kun så udubbet barne-tv. Det samme med vennene mine. Vi snakket engelsk til hverandre da vi "lekte" barne-tv, bla. Fun Factory. Og min seksåring interesserer seg veldig for engelsk nå, og suger til seg språket i filmene.
Ja, men du snakker jo ikke bare spesifikt om disse filmene? Vi ser Biler, Biefilmen og alle slike også på engelsk, og jeg mener det er bare positivt for språklæringen. Og ja, hun forstår handlingen uansett.
Jeg mener at kombinasjonen av å la barn se filmer som de egentlig er for små til å se, i et språk som de ikke en gang forstår, er uheldig.
Å la barn se filmer som de er i målgruppen for å kunne se, på et språk de ikke forstår, er neppe skadelig, men jeg innbiller meg at det kan være kjedelig for ungen? De får nok med seg handlingen men mister jo det meste av språklige poenger.
Å se veldig enkle filmer eller korte tegneserier a la Peppa eller Teletubbies, er nok noe helt annet.
Dattera mi er forresten tospråkelig, og mer enn gjennomsnittlig opptatt av andre språk, det er ikke slik at jeg prøver å skjerme henne for engelsk på generelt grunnlag altså. :knegg:
Men hvis det hadde vært kjedelig å se feks. Biler og lignende på engelsk, hadde hun vel neppe blitt "besatt" av filmene og villet se dem igjen og igjen og elsket det? Hun hadde jo klart og tydelig sagt fra om hun kjedet seg (tro meg, DET hadde hun :knegg:), og da hadde jeg spurt om hun heller ville se det på norsk. Det har jeg da også, og ofte velger hun engelsk.
Nå har hun jo sett Biler sikkert 500 ganger og går rundt og siterer replikkene (på engelsk) og sier bilene ved sine engelske navn, så helt fjernt kan hun ikke synes det er. :p
Men jeg er selvsagt enig i at dersom ungene ikke vil se det på engelsk og kjeder seg fordi de ikke får med seg alt da, så skal man jo ikke akkurat tvinge dem til å se det på engelsk. Da skifter man over til norsk, det gjør jeg. Men som regel trenger jeg altså ikke det.
Men hvilke filmer som er egnet for barn er da veldig induviduelt. Noen er engstelige, andre liker action. Noen greier å følge en historie, andre mister fokus etter noen minutter. Det som er "snilt nok" for et barn på 5/8/13 blir barnslig og kjedelig for andre. Derfor synes jeg det blir veldig rart da en del bruker sitt eget barn som en fasit her. Femåringen min greide fint å lese teksten på en film hun, det betyr ikke at jeg tror alle femåringer er der enda.
Jepp, det er stor forskjell på barn. Selv om min jente ikke blir skremt av filmer og fint takler det meste, betyr ikke det at jeg hadde vist feks. Coraline til andre barn, jeg har da respekt for at andre vil følge aldersgrenser og at ikke alle barn er som mitt eget.
Selvsagt er det individuelt. Men ikke ubegrenset, etter min mening. Jeg synes ikke noens seksåringer burde se hverken Jurassic Park, Poltergeist eller James Bond, for den saks skyld.
Ja, den der serien fenger virkelig små barn altså, minsten har likt den fra han var en neve stor. Hver gang han hører introen nå, løper han bort til tven og står klistret, jeg må fysisk ta ham opp og sette ham i sofaen, for han blir helt hypnotisert. Herlighet. :knegg: Og så skjønner han godt hva det heter, for om jeg roper "nå begynner Drømmehagen" kommer han også løpende, med DET gliset.
Jeg viste seksåringen traileren her en dag, og hun ble helt :hyper:, selv av spøkelsene. Det var vel faktisk de som lokket mest, hun elsker sånt. Nå maser hun hull i hodet på meg om å få se den på kino, men jeg har sagt hun er for liten til å komme inn. Men er hun det? I følge med en voksen? De har den nemlig i 3D der og jeg har hørt denne absolutt bør sees i 3D (eldste elsker 3D). Det verste som kan skje er at hun (ved et mirakel) skulle bli redd, da går vi jo bare hjem.
Sjuåringen min har sett den. Avlasterne hans spurte oss om han kunne se den sammen med dem, og etter litt tenkepause sa vi ja, fordi vi vet at han ikke er lettskremt. Han elsket den, og vil gjerne se den igjen. Men jeg er litt ambivalent til å ha brutt reglene på denne måten.
Fikk han komme inn på kino på denne? Tipper eldste også vil elske den og se den igjen og igjen, dette er akkurat hennes type film. Hun elsker Polarexpressen og ser den fillete hver jul, men har sagt rett ut at hun skulle ønske det var mer spøkelser og sånt i den. dåne Lik mora, eller?
